Åpne hovedmenyen


Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015
Arkiv fra 2016
Arkiv fra 2017
Arkiv fra 2018
Arkiv fra 2019



Vi burde kanskje slutte å lenke til hjemmesider for film i wikidataRediger

Jeg foreslår at vi slutter å legge inn lenker til eventuelle offentlige hjemmesider til filmer på wikidata. Det later til at disse lenkene ofte har begrenset levetid. Jeg fjerner slike døde lenker på omtrent hver fjerde filmartikkel som benytter {{Offisielt nettsted}}. Eerfaringsmessig har en slik lenke ofte bare en levetid på 3-4 år. Vi har jo uansett en rekke andre lenker, blant annet gjennom malen {{filmlenker}}. Vi burde i allefall gjøre noen endringer siden andelen lenkeråte er så stor på off. nettsted. Kanskje en auto-delete funksjon hadde vært på sin plass (etter en 2-3 år), eller noe via Wayback. Vi er nå i fermed med å gå inn i sommerferie-modus, men vi kan tenke litt på det og så kanskje gjøre noen i løpet av høsten.--Ezzex (diskusjon) 27. jun. 2019 kl. 14:02 (CEST)

At noen nettsteder har kort levetid er nok en god grunn for å legge dem på Wikidata og så hente dem tilbake via {{Offisielle lenker}}, for ved å legge dem på Wikidata er langt fler involvert i vedlikehold av lenkene. — Jeblad 27. jun. 2019 kl. 14:57 (CEST)
Signerer Jeblad i dette. Når nettstedet til slutt forsvinner (+ squattes) er det 1 person som trengs for å hjelpe alle wpene. Arkiv-url kan også legges inn i wd, men jeg vet ikke om det er implementert i off.lenker-malen. Hvis ikke, så er det jo «bare» å modifisere den. Å slutte å legge inn hjemmesider på filmer bare fordi sider kanskje/svært ofte forsvinner mener jeg er feil retning å ta. Kanskje det er mulig å tvinge igjennom en arkivering når nettsted legges inn på wp?  – Desoda [D] [B] 27. jun. 2019 kl. 16:54 (CEST)
Jeg ser logikken i det, men jeg støter alikevel på forbausende mange filmartikler med off nettside fra wikidata hvor lenken er død.--Ezzex (diskusjon) 27. jun. 2019 kl. 21:59 (CEST)
Kanskje fordi du er den personen som er mest aktiv på disse artiklene, og dermed kan hjelpe mange andre språk? — Jeblad 27. jun. 2019 kl. 22:11 (CEST)
Tja. Ofte er det også slik at lenken omdirigeres til filmens filmselskap. Da sletter jeg. Artikelen gjelder filmen, ikke produksjonsselskapet. Hjemmesiden var kanskje bare original i den tid filmen gikk på kino. Flere steder har jeg også oppdaget at andre har overtatt domenet. Av en eller anne grunn er det ofte firma fra Japan/Kina/Korea.--Ezzex (diskusjon) 27. jun. 2019 kl. 22:24 (CEST)
@Ezzex: From WD perspective there is an interest in flagging data "deprecated" rather than removing entirely. When WD is a database, not only interwiki links, it is also interesting to be able to search for historic data. The "official site" seems like a relevant property to retain, but perhaps not "one per language" if local marketing. For movies ImDB-ID is often used. If Imdb have the link, I'm not sure the idea is to add it (manually) in WD too. Actually haven't seen any use of internetArchive against WD linkrot. In general a date is also needed and that's rarely added in this case (but could be fetched from edit history). Jagulin (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 16:17 (CEST)
@Jagulin: Ok, instead og deleting I shall try to use Wayback to find an old version of that page from now on.--Ezzex (diskusjon) 3. jul. 2019 kl. 01:55 (CEST)
@Ezzex: Thanks, I'm not an authority, just happened to note that particular aspect of the discussion. I had a new look at archiving, and there are features to use. The offisielt nettsted (P856) has formaterings-URL hos en tredjepart (P3303), so it could be "automatically" redirected in theory. It also support qualifiers tidspunkt (P585) (rather besøksdato (P813) should be used if not a noteworthy time itself) as a flag for when active or startdato (P580)/sluttdato (P582). Rather than replacing or marking depreciated, I think adding qualifier arkiv-URL (P1065) and arkiveringsdato (P2960) should be used and an infobox programmed to show the official url but link the archive. Not sure of the bot status, but I'd hope that setting the initial dates lead to automation. Here's a discussion to the same. Jagulin (diskusjon) 4. jul. 2019 kl. 06:44 (CEST)
I understand only half of this. Why not use the latest version provided by wayback machine. Why do things so difficult??--Ezzex (diskusjon) 4. jul. 2019 kl. 12:44 (CEST)
In case your questions were not rhetorical, here's my try for an answer: WD seems to want exactness and completeness, which makes things complicated, at least to begin with. Wayback Machine doesn't read the content and the latest version is perhaps not what you wanted, as you mentioned an address may be re-used for something else. That's the reason to have a specific timetamp to aim for. Hopefully the archive has a relevant snapshot around that time. The archive URL was never the official URL, so it should not be the main URL of offisielt nettsted (P856) if it can be avoided. Jagulin (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 10:09 (CEST)
I will never contribute to lead readers to a wold goose chase: A link that doesn't like right.--Ezzex (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 15:05 (CEST)

merge Suppleant into VararepresentantRediger

I'm suggesting to merge Suppleant into Vararepresentant, both Wikidata objects linked are a bit "lonely" and I don't see how they are conceptually different. Do you agree or am I missing a subtle difference? Most links probably come from persons actually being the special case, Vararepresentant (Stortinget), but I believe the "general" item should be kept separate. It looks like it could be enough for a quick merge to move the first statement and the category from Suppleant, but if someone Norwegian is willing to do a better job, that would be great! -- Jagulin (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 18:33 (CEST)

If you merge Suppleant into Vararepresentant, it should perhaps be linked to sv:Ersättare rather than sv:Suppleant? Or should even the two Swedish articles be merged? Forresten, hvis du vil skrive svensk på norsk wikipedia er det helt ok, så godt som alle nordmenn kan lese svensk. -- 3. jul. 2019 kl. 01:38 (CEST)
I added references to sources showing that these are synonyms, see also Skandinavisk ordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1994. ISBN 9119355327. . Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jul. 2019 kl. 10:37 (CEST)
@Erik den yngre: My interpretation is that you agree to the suggestion, even though you edited rather than merged. I do consider to the merge sv:Ersättare and sv:Suppleant (they essentially say the same thing). The "problem" is that there is a slight historical difference that might be interesting to keep separated in WD. Unfortunately Vararepresentant is now linked to Ersättare in WD, so my idea of taking it slow didn't work.
  1. successor: officially replaces when the seat is formally vacant. Does not join when only temporary absence. Maybe "arvtagare" would be used in Swedish.
  2. substitute (incl. successor): takes the seat when empty, also for absence. Is not otherwise part of the board. "Ersättare" in the strict sense.
  3. deputy (incl. successor): Substitute when needed, but may be attending and supporting also when the seat is full. Though has no vote in that case. "Suppleant" would normally have this meaning.
  4. vice: A deputy that also has their own place/vote. This is not to fill the numbers, but to cover for an important role when needed. See varaordfører and Statsministerens stedfortreder (Sverige).
Did we agree on Vararepresentant being "deputy" specifically (I'm looking for the general case, not the Stortinget variant)? Having the "stedfortreder" as a synonym is because of #4 misleading. Was that specifically in the reference given (was only accessible within Norway) or can it be dropped?
PS. I write in English because I came from Wikidata and links this discussion there for reference. Jagulin (diskusjon) 4. jul. 2019 kl. 09:51 (CEST)
AFAIK "deputy" is a second in command or an official with derived authority. "Vararepresentant" is however a substitute, a person that steps in if the usual delegate are unable to attend. In the case of Stortinget there is a long list of such "substitute delegates" for each constituency (substitute members of parliament). --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jul. 2019 kl. 10:00 (CEST)
This is the wrong place to discuss Swedish Wikipedias interpretation, this is Norwegian Bokmål Wikipedia. There is a difference in use of the terms in Norwegian, as Stortinget used (and still use as of 2018 [1]) “suppleant”. I would say it probably went slightly out of use due to political reasons. A note on page 8 of Haffner, Vilhelm (1906). Stortinget.  directly relates them.[2]
The term “suppleant” is used for “stedfortreder” and “vararepresentant”,[3][4] which means “suppleant” has a larger meaning than just “vararepresentant”. In addition there are “møterett” or “nærværsrett” (“right to attend”) which a “suppleant” usually have, but a “vararepresentant” do not have.
I'm not sure I would vote for a merge, I'll probably not. — Jeblad 4. jul. 2019 kl. 13:26 (CEST)
I do not think Suppleant should be mergen into Vararepresentant. The same problem is also arising here 'The "problem" is that there is a slight historical difference that might be interesting to keep separated in WD. Please also be aware that there is a Norwegian discussion page on wikidata. Mvh Pmt (diskusjon) 4. jul. 2019 kl. 16:29 (CEST)

──────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────── Several things should not be meged here, but it is possible that we should take care of some of the words in Wiktionary and delete or redirect the article. It is possible we lack an article which can list the various "stand-ins".
- w:sv:Ersättare means stedfortreder in Norwegian and I have removed the Wikidatalink to vararepresentant. They should not ble linked.
- w:sv: Ställföreträdare looks like being about the same thing as vikar in Norwegian, but vikar is linked to w:de:Arbeitnehmerüberlassung and w:sv:Vikariat.
- w:sv: Ställföreträdare is linked to w:de: Stellvertreter which looks like something different from the Swedish article and resembles stedfortreder. It contains explanations which means stedfortreder, but I have to read it closer to see if it is not also connected to Fullmakt and/or Vikar. It should be checked on Swedish WP if w:sv:Ersättare should be linked to w:de: Stellvertreter.
- Stedfortreder can be translated to English «deputy», «lieutenant» or «substitute» and means a w:en:Stand-in. But Stand-in is occupied by film stand-ins. w:en:Substitute is not an article in English and w:en:substitutes is a redirect.
- If the Swedish WP can rewrite their article w:sv:Ersättare it is possible that we can have an interwiki-twin for stedfortreder which can basically be a list of the various kinds of w:en:locums (w:sv:Locum tenens) we have with short explanations. In the process the interwikilinks should be checked and I suspect several should be un-linked. The Swedish interwikies did not look allright.
- A list of words meaning stedfortreder or w:sv:Ersättare could be the recipient of redirects from words like suppleant and vararepresentant which really is not more than words. They should not be merged with each other though. The list could also link to artikles like vikar and vararepresentant (Stortinget) which we should have.
- If possible a good English substitute for stedfortreder should be found as well. w:en:Substitute does not seem to be useful although it does link to w:en:Substitute teacher it is a disambiguation page. Looking at the various links I have found I suspect there is many more and that this is an interwiki-linking-mess. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 7. jul. 2019 kl. 18:36 (CEST)

Stedfortreder and the English «deputy» is not the same. — Jeblad 7. jul. 2019 kl. 18:43 (CEST)
Recommend use of dictionary ISBN 8200047350 page 395 and ISBN 8257301353 page 1033. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 7. jul. 2019 kl. 19:07 (CEST)
The form «deputized» is somewhat common, but to refer to someone as a «deputy» in this context is not common in my opinion. I would specify somewhat more and say «deputy representative», but that to is slightly weird.[1] Compare deputy 1 person who is given work, authority, etc (eg during sb's absence): I'm acting as deputy till the headmaster returns. 2 person who is immediately below the head of a business, school, etc: the Director General and his deputy [attrib] the deputy headmistress. 3 (in some countries, eg France) member of a legislative assembly.[2] which would be a «suppleant». The last book from Dyveldis post is Stedfortreder deputy, substitute; stille en ~ provide a substitute; være ~ for en (også) deputize for sby[3]. The entry from the first book can't be found at open sites. Another book says «vara», «vararepresentant», and «stedfortreder» is the same as «deputy»,[4] but this could be due to the context. — Jeblad 8. jul. 2019 kl. 14:06 (CEST)
As an example of how such a overview of different words which can mean stedfortreder can be made Jagulin can take a look at this section: Vedtekt#Andre_ord_som_betyr_vedtekt. This is also a place where the Swedish and Danish twins might benefit from some revision and interwikis should be checked. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 7. jul. 2019 kl. 19:07 (CEST)

──────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────── It was not my intention to discuss svWp or WD here, I'm sorry if I made the topic unclear. My intention was to understand the 3 noWp articles I mentioned in the initial post, referring to WD only as a way to look for underlying statements that were not currently covered in the articles. That understanding could in turn could be used as clarification in WD discussion, but I didn't mean to mess with interwiki here. Just a quick mention... @Dyveldi: "w:sv:Ersättare means stedfortreder" is probably too much of a generalization. vikar says "mostly about lærervikarer" which explains the link to sv:vikariat, also supported by ferievikar. w:sv:Ställföreträdare is currently about a title (IMHO similar to w:de:Stellvertreter). It's not used for lærervikarer in Swedish, but maybe "Vikar" has a more specific use as well, not only as a derivation from etymology?

@Jeblad: Thanks for picking up on the actual question. For use in Stortinget there is a separate article and I think it makes sense that it covers all aspects of that use, e.g. slight nuances specific to that use and reasons for dropping "suppleant". What you said about "møterett" makes me think that, in the general non-Stortinget use, vararepresentant matches #3 in my list above and suppleant is #4 (don't worry about the "deputy" tag I chose to use, focus on the description). Can you also confirm that the "successor" role is indeed implied, a vararepr. and a suppl. would automatically "inherit" the seat in case the original person leaves permanently? Or would they continue to be "stand-in guests"? From your dictionary link[5] I interpret "suppleant" as "special type of stedfortreder (stand-in) that is similar to vararepresentant", which doesn't add any differentiation to vararepresentant. Isn't vararepr. also stedfortreder when present? Maybe I don't see the exact meaning of stedfortreder in this case. "lærervikarer" is a type of "stedfortreder", but wouldn't be called "suppleant" I guess?

@Pmt: You refer to the historic difference to keep WD items separated. Is it purely historical, so that today (outside Stortinget) the two terms are now used interchangeably? Does the historic use merit having the Wp articles separate too? Sometimes there are several articles about different aspects of a particular word, sometimes several words are covered in one article even if they are not having the exact same meaning. As of now this is up to each Wp, which IMHO makes better articles, but as noted it makes interwiki very difficult. If you want, you can bring this up inte Norwegian space at WD too. Talking about concept nuances in a third language is tricky. If not to be merged, I propose for anyone that feels like it, you update the 3 articles with text to make them clearly separated. This helps future decisions. I'll now leave it to the community and possibly look back later to see what happened. Jagulin (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 09:52 (CEST)

The words Suppleant and Vararepresentant are not interchangable and should not be merged. They have different usages. None of them represent special cases but are words which in most cases can ble replaced with the word stedfortreder although they are a kind of stedfortreder we would not usually replace these words with the word stedfortreder. We would generally chose a word more typical of the field in which the stedfortreder have replaced someone. It will be the context which decides which word we will chose if someone is stedfortreder (replacement) for someone else. All of the words substitute, deputy or vice might be translated to stedfortreder although we would often choose a term specialized to the field in which someone can be a replacement for someone else. Successor would mostly be translated as etterfølger and is not a stedfortreder although it can be translated to avløser. Avløser can mean both stedfortreder and etterfølger depending on the context. ツDyveldi☯ prat ✉ post 9. jul. 2019 kl. 20:14 (CEST)
Looking back it seems as if nothing happened. With the conclusion that vararepresentant article should remain, it was unfortunate that Dyveldi had it decoupled in WD. Instead I undo the recent merge of Vararepresentant (Q12009014). It has been a virtually empty object since 2013 but that's another topic.
@Dyveldi: Wiktionary describes words, but I think Wp should describe the "things" those words label. It may be useful to focus the article on the most relevant or specific use of the label and mention other use as secondary. When you say "(Suppleant and Vararepresentant) are a kind of stedfortreder" I think we agree precisely: You could replace every use of "suppleant" with "stedfortreder" (and loose the specific nuance) but not the other way around. I also propose that it's not possible to replace every use of "suppleant" with "vararepresentant". If there is some overlap, it's not "suppleant" is a kind of "vararepresentant". To make that clear, may I suggest that Suppleant is changed to:
Suppleant er en person som fungerer som stedfortreder[5] (ved forfall eller fravær) for en som er valgt til et bestemt verv. In some contexts, the word is instead used as a synonym for vararepresentant eller varamedlem[5]. Vararepresentanter til Stortinget ble på 1800-tallet kalt suppleanter.[6][7]
It's merely a suggestion to build from, but do you agree on this and that it clarifies the concept of suppleant a lot? Now note that it says forfall eller fravær which is why I mention the concept of successor here - I'm assuming "forfall" is any kind of "permanent absence". First let me ask about the use of "eller" here. Is it usually "and" (so that suppleant is expected to go in whatever happens) or does the "eller" mean "some suppleants are expected to take over at permanent absence, but others are not"? Also: Is a suppleant in the event of permanent absence automatically "upgraded" to the full mandate or will it remain "stand-in" until a new election has been arranged? The way suppleant is used in Swedish, I'd say "and" and "upgrade" is the rule (possibly with exceptions that would not be relevant to mention in an encyclopedia).
Now compare what vararepresentant says, what makes the main concepts different? Would it also be fair to say something like: "Suppleant velges normalt gjennom det samme valg som de faste medlemmene."? How about: what you said before: In addition there are “møterett” or “nærværsrett” (“right to attend”) which a “suppleant” usually have, but a “vararepresentant” do not have. Jagulin (diskusjon) 17. jul. 2019 kl. 06:43 (CEST)
This[5] reference says that suppleant in Danish and Swedish may be translated to vararepresentant in Norwegian. The reference does not say anything about the usage of the word suppleant in Norwegian. This really is a "one-word" dictionary with a one-word explanation.
- Forfall and fravær is not the same thing. Forfall is used when you have a reason to be absent, usually accepted reason, and in legal language it means you are exempted from appearing in a court meeting. Fravær just means that you are absent. If you are dead you will be supplanted but we will not use fraværende or forfall about the absence. I you are fraværende or have forfall it is implied that you may come to the next meeting and does not imply that you are succeded.
- Sorry this assumption "Suppleant velges normalt gjennom det samme valg som de faste medlemmene."? How about: what you said before: In addition there are “møterett” or “nærværsrett” (“right to attend”) which a “suppleant” usually have, but a “vararepresentant” do not have. is wrong and is trying to make rules where there are none. Calling words synonyms implies that they mean more or less the same thing. We are here talking about words that are different although their meaning is related.
- Suppleant is a rather old fashioned word in Norwegian and to use it today you'd have to have some special reason. Suppleant means «avløysar, innbytar; vararepresentant» [[[|444574|,0,|suppleant|]]]. «Innbytter» is used for example in football when a player goes off the field and is being replaced by another player who was waiting on the bench. «Avløser» may mean a person who replaces the farmer when the farmer goes on holiday and needs someone to milk the cattle, i.e. a stand-in. A vararepresentant will de facto be an avløser or innbytter but the words are used differently.
- Successor is not stedfortreder because they are replacing someone permanently. The Pope is God's «stedfortreder» on Earth, but he has not supplanted God. A vararepresentant can in some cases succed someone who leaves permanently, but this would happen if the person they replaces is dead or permanently absent for other reasons and it would depend on the rules in connection with being vararepresentant. Some organisations can require a new election of both the representative and the vara if someone leaves permanently.
- Since you are Swedish I really think the best place to start rewriting articles about these words are in Swedish WP. Please note meaning of the German Word «Stellvertreter» in the best German dictionary: [[6]] and «STÄLL-FÖRETRÄDARE» in Svenska Akademiens ordbok [[7]] as well as «ERSÄTTARE» [[8]]. This [[9]] is a very good source for Danish words. It seems to me that stedfortreder/stedfortræder/STÄLL-FÖRETRÄDARE/Stellvertreter is the word which connects all the different words we have mentioned here. When the Swedish articles are revised and expanded to better cover the words it will be much easier to see what we can do in Norwegian and what should be connected to what. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. jul. 2019 kl. 21:36 (CEST)
It might be of interest that the word «suppleant» still is in practical use in Norway, for example (perhaps the only one) in the statutes of the oldest oratorio choir of the land, Cæciliaforeningen, established 1879. The word was introduced in 1910 as a part of the great reform of statutes you might have heard of. I you have not, nobody will hold that against you! A suppleant of the board, usually attend the board meetings, but have no right to vote, unless a board member is absent. A suppleant is elected for one year, as a member of the board is elected for two years. This is the statues as they were in 1910 and still are i 2019. Isn't nice to know that something never changes? [8] --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jul. 2019 kl. 11:36 (CEST) (former suppleant).


  1. ^ Frønsdal, Harald (1988). Møte- og konferanseterminologi. Oslo: Bedriftsøkonomens forlag. s. 30. ISBN 8270374849. 
  2. ^ Oxford Advanced Learners Dictionary. s. 323. ISBN 9780194311410. 
  3. ^ Kirkeby, Willy A. (1979). Norsk-engelsk ordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 1033. ISBN 8257301353. 
  4. ^ Barker, Mike (1998). Norsk-engelsk, engelsk-norsk ordbok for tillitsvalgte =. [Oslo]: Arbeidernes opplysningsforbund. s. 160. ISBN 8272732203. 
  5. ^ a b c Skandinavisk ordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1994. ISBN 9119355327. 
  6. ^ Haffner, Vilhelm (1906). Stortinget: 1906-1909. Kristiania: Cammermeyer. 
  7. ^ Eliassen, Kjell A. (1987). Stortingsrepresentanter og statsråder 1945-1985: kodebok med dokumentasjon og eksempler på informasjon. Bergen. ISBN 8271700855. 
  8. ^ Norges eldste oratoriekor, p. 51.

Ursula von der LeyenRediger

Ursula von der Leyen blir kanskje president i Europakommisjonen. Jeg har alltid fulgt en regel der det som jeg tror kalles adelig predikat ikke skal med, med mindre også fornavnet tas med. Vi skulle altså på norsk si enten Ursula von der Leyen eller bare Leyen. En av hennes forgjengere heter for eksempel Karl-Theodor Maria Nikolaus Johann Jacob Philipp Franz Joseph Sylvester Freiherr von und zu Guttenberg, men vi omtaler ham kun som Guttenberg. Vi skriver også Beethoven og ikke van Beethoven, med mindre fornavnet er med.

Til sammenlikning heter Østerrikes president Alexander Van der Bellen, men da er predikatet «van» forfremmet til et egennavn og skrives med stor bokstav.

Norsk presse beskriver den tyske forsvarsministeren som en relativt ukjent person. Hun omtales nå som von der Leyen. Det samme gjør vi og det er kanskje som følge av pressens omtale. Hvorfor pressen skriver det slik vet jeg ikke, men kanskje skyldes det at predikatet «von» etterfølges av en bestemt artikkel («der»), og at tysk presse også gjør det. Ursula er selv ikke adelig, men har overtatt navnet som inngiftet i en adelsfamilie. Det er ikke sikkert pressen har tenkt på det, men det gir en grunn til å bruke hele rekka av ord, von der Leyen. Men burde da ikke Von skrives med stor bokstav? Et tilsvarende tilfelle er for Charles de Gaulle; han omtaler vi glatt som de Gaulle, og ikke Gaulle.

Er pressens skrivemåte åpenbart en feil som vi ikke skal følge, eller skaper den et mønster som vi bør følge? Et spennende språklig fenomen i utvikling. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jul. 2019 kl. 15:06 (CEST)

Hvordan selv skriver navnet er viktig hensyn, men også norske konvensjoner. Språkrådet gir litt veiledning her og her. Men på Facebook skriver Språkrådet:
«Skriveregler av Finn-Erik Vinje har svaret (s. 131, 9. utg.): Slektsnavn som begynner med af, de, van, la, le, ter og andre særskrevne navneprefikser, kan alfabetiseres på to måter: enten etter prefikset eller etter selve hovedordet. Begge oppføringsmåter forekommer; i telefonkatalogen er slike navn ordnet etter hovedordet med mindre navnebæreren har ønsket noe annet. I bibliografier og andre oppslagsverk alfabetiseres slike navn normalt etter hovedordet, altså slik: Jung, Gustav ter Men når prefikset skrives med stor forbokstav, ordnes slike navn oftest etter prefikset: De Bellis, Helen; Van der Hagen, Grete.»
Mitt utgangspunkt er å bare bruke "hovednavnet" dersom fornavnet ikke er med, unntatt når det er innarbeidet som «de Gaulle». Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jul. 2019 kl. 19:05 (CEST)
Og en ting er hvordan de alfabetiseres, men spørsmålet er hvordan deres etternavn skrives i løpende tekst. Vi ville neppe skrive at Lippe var blant de beste på 400 meter i sin klasse, men at von der Lippe var best. På norsk er samtlige tre ord blitt et etternavn. Kanskje er von der Leyen også blitt det, på samme måte som de Gaulle. Men da skyldes kanskje det en tilfeldighet, og ingen regel? --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jul. 2019 kl. 22:34 (CEST)
I mitt hode bør skrivemåten i løpende tekst ta utgangspunkt i hvordan navnet alfabetiseres. Selv har jeg forresten skrevet konsekvent Ribbentrop uten «von» i løpende tekst, noe som tilsynelatende er innarbeidet. For andre personer (de Gaulle, von der Lippe) synes den alternative skrivemåten å være etablert som konvensjon. Det er ikke helt lett å få øye på noen fast regel. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jul. 2019 kl. 22:16 (CEST)
I Tyskland og Østerrike ble ved adelstitler avskaffet i 1918, såvidt jeg vet, men det gjøres fortsatt noen mer eller mindre offisielle unntak. Tidligere «adelsprefikser» som von ble vel simpelthen konvertert til del av efternavnet. Hva angår Ribbentrop, mener jeg å huske at han på en eller annen måte hadde jukset seg til «von», og at de andre nazi-pampene pleide å mobbe ham for det) og endel andre påtatt aristokratisk krimskrams.) Men ihvertfall tysk presse benytter konsekvent formen von der Leyen, og for mine ører og øyne virker det mest naturlig. Det ville muligens stilt seg anderledes om hun bare het von Leyen. 9. jul. 2019 kl. 00:01 (CEST)Asav (diskusjon)
Jeg traff en gang en von Hanno og vedkommende var en av de norske von Hannoene. Vedkommende het von Hanno til etternavn i folkeregisteret kunne hn fortelle og jeg har tiltro til at det stemte. I Norge er ikke doble etternavn uten bindestrek særlig vanlige og med mindre man hadde et fra før navneloven av 1923 ble vedtatt var det ikke tillatt. I dag har vi fått flyttende inn spanske doble etternavn av typen Gabriel Garcia Marquez, men de kan ikke nylages i Norge. Så vidt jeg vet så plasserer Deichman ham på M av praktiske årsaker slik at folk finner frem, men Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon har vært flinke og plassert ham på G. Vi har etterhvert fått litt romsligere bestemmelser for bindestreks-etternavn.
- Strengt tatt burde vi ha etternavn riktig, dvs slik de blir/ble skrevet i Folkeregisteret (eller tilsvarende, dvs slik det står i passet til personen), men vi har ikke tilgang til Folkeregisteret (og om noen har det på jobb blir har de ikke tjenestelig behov for å slå opp for å skrive på Wikipedia). Vi har heller ikke tilgang til passet til personen. Etter at jeg begynte å lete etter von Hanno registrerte jeg at en rekke såkalt pålitelige oppslagsverk hadde alfabetisert von Hanno på Hanno. Det har jeg som sagt grunn til å tro at er feil, men derfra til å dokumentere hva som faktisk er etternavn og hva som er for-/mellomnavn er det jo ikke særlig enkelt å komme. Veldig mange kilder skiller ikke og mange steder står alle navnene i "riktig" rekkefølge uten at det går an å se hva som faktisk er etternavnet, og så har noen kilder antagelig også bomma, og det blir vanskelig. Jeg kan i alle fall ikke påstå at de fleste von Hannoene heter von Hanno til etternavn på grunnlag av en muntlig opplysning jeg fester lit til. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. jul. 2019 kl. 20:45 (CEST)

Forandring av befolkningsparameter i infoboks landRediger

Jeg prøvde å sette inn det nyeste tallet i infoboksparameteren «befolkning» i artikkelen om Japan, men ser at befolkningstall blir hentet automatisk fra hhv. {{Linfo/bef}}, {{Linfo/bef/oppdatert}} og {{Linfo/bef/kilde}}. Noen som vet hvordan man forandrer det der, slik at riktig tall vises? Mvh., Mycomp (diskusjon) 11. jul. 2019 kl. 08:23 (CEST)

Du kan endre parameteren på Mal:Linfo/befdb. - Premeditated (diskusjon) 11. jul. 2019 kl. 09:53 (CEST)
Tusen takk skal du ha! Mycomp (diskusjon) 11. jul. 2019 kl. 15:06 (CEST)

One-trick pony på OsteopatiRediger

Artikkelen om Osteopati har en bidragsyter som kun deltar der. Jeg har lagt inn litt i ingressen og artikkelen om behandlingens manglende effekt, vi får se hvordan det utvikler seg. Ulf Larsen (diskusjon) 11. jul. 2019 kl. 14:54 (CEST)

Jeg har kikket på endel stikkprøver av kildematerialet som er brukt som referanser, og det er stort sett ikke dekning for påstandene om vitenskapelig belegg for at osteopati har positiv effekt. Enten omtaler disse kildene manuell behandling generelt, eller de konkluderer med at osteopati i beste fall er jevngod med annen manuell behandling og/eller placebo. Her er et typisk eksempel. En god del påstander av denne art bør enten merkes med {{Ikke i angitt kilde}} eller fjernes helt. Asav (diskusjon) 11. jul. 2019 kl. 19:46 (CEST)
Er det så mange problemer at artikkelen bør merkes POV? Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jul. 2019 kl. 21:16 (CEST)
Til opplysning: En person med samme navn som den ensporede bidragsyteren oppgir å være (bl.a.) markedsansvarlig i Norsk Osteopatforbund. Forbundets strategiske mål er at «[o]steopati skal bli kjent og autorisert i Norge.» -- 11. jul. 2019 kl. 22:06 (CEST)
@Ulflarsen, Asav: hvis stikkprøvene viser at de referansene man har kontrollert ikke har dekning for påstandene, så vil jeg heller anbefale at vi nullstiller hele bidraget fra Spesial:Bidrag/Matias_Fjeld. Det vil ta urimelig lang tid å ettergå 80 referanser når det samtidig er avklart at bidragsyteren har en partsinteresse i dette. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 13:18 (CEST)
Høres rimelig ut å nullstille, men foreslår at vi overfører ingress slik den står nå. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 20:47 (CEST)
Jeg har beskåret materialet ganske (kanskje for) radikalt, slik at det gjenstående er rimelig godt dokumentert. Om noen vil ta seg bryet, er det nok noe stoff å hente og komprimere fra det jeg har fjernet, siden noe av det synes å ha tilforlatelig kildebelegg, enda påstandene virket noe for omfattende. Asav (diskusjon) 15. jul. 2019 kl. 16:06 (CEST)

Oslo-wikipedianer med kamera (eller smarttelefon) søkes!Rediger

Bilde av relieffet

Er det noen av oslofolket som kan ta en tur til Slemdalsveien 5 på Majorstua/-en og ta et bilde? Politihøgskolen (Lund + Slaatto Arkitekter) ble tatt i bruk i 1979. Arne E. Holm skal ha laget et «utvendig forgylt relieff» på bygningen i 1980. Jeg har forsøkt å finne et bilde som viser hva og hvor. Det eneste jeg ser, er et nokså beskjedent sirkulært ... et eller annet. Noen som føler seg kallet? Haros? Andre? Det er altså relieffet, og plassering på bygningen, jeg er interessert i. Kjersti L. (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 12:09 (CEST)

Har du noen ide om omtrent hvor. Så slipper jeg ta en tur dit for bare å gå og studere politistasjonen med lupe :-) Jeg kan ikke se noe på google maps streetview som forteller meg hva det kan være eller hvor det kan være. Haros (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 12:28 (CEST)
@Kjersti Lie: Nå ser jeg at det ikke var politistasjonen, så en tur dit for å snoke ville vært bomtur. (Utenfor bomringen tom.) Men jeg ser noe som kan være det det dreier seg om på bildet vi har i vår artikkel, så skal se om jeg ikke kan ta en tur dit i godværet med kamera på ryggen. Haros (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 13:01 (CEST)
Så bra, Haros! Tror du det kan være den bittelille "kransen" på bildet i artikkelen vår? Jeg vet ikke. Kjersti L. (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 13:30 (CEST)
@Kjersti Lie: Ja. Se her. Haros (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 13:51 (CEST)
Nesten samme bilde, men noe bedre oppløsning fra Dagsavisen viser en kunstnerisk versjon av riksvåpenet. Stemmer det med beskrivelsen av Holms relieff? TorSch (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 15:35 (CEST)
Ja, det er nok dette. Haros har vært der på "fotosafari" i dag, så det havner vel på Commons, etterhvert. Ikke rart Holm selv omtaler bare tre av utsmykningene/relieffene (Herøya kirke, Rikstrygdeverk-gitteret og Felleskjøpets kantine i Trondheim). De andre er adskillig større og flottere! Bilder kommer i artikkelen om ham, etterhvert! Kjersti L. (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 15:40 (CEST)
Bekreftes her: Norvin, Kjell (1993). Kunst i statens hus. Labyrinth Press. s. 38–39. ISBN 8273930238. . Hilsen GAD (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 16:11 (CEST)
Så flott! Det er vanskelig å se størrelsen på Haros' bilde. I Norvins bok ser det jo mektig ut! Flott kilde for meg. Det står mer jeg har nytte av i denne boken. Jeg lurer på om de har flyttet det, eller om det finnes et stort og et lite emblem? Takk, GAD. Kjersti L. (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 16:31 (CEST)
Bare vær oppmerksom på at utsmykningen er dekket av opphavsrett og selv om vi i Norge har såkalt «Freedom of panorama», så kan man fort ramle ned på feil side av lovverket om intensjonen med bildet er å vise relieffet. TommyG 12. jul. 2019 kl. 18:55 (CEST)
Takk for påminnelse, TommyG. Jeg er klar over det, og har kontakt med rettighetshaver, så det skulle ikke være noe problem. Kjersti L. (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 19:59 (CEST)
@Kjersti Lie: På spørsmålet om dette har vært flyttet, kan det være verd å se på kartet til kultursøk. Legg merke til at det bygget relieffet er på nå ikke er med blant de delene som er med i kulturminnet, men rett bak der det er nå er bygget fra 79, hvor det åpenbart har stått. Nå står det nærmere musikkhøyskolen på det bygget som åpenbart er bygget senere enn 79. Haros (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 23:02 (CEST)
Javisst! Du, assa! Takk! Kjersti L. (diskusjon) 13. jul. 2019 kl. 14:55 (CEST)

Se på denne tråden! Den er virkelig et eksempel på Wikipedia og wikipedianere på sitt beste! For en gjeng! Innsatsen ble kronet med Haros' flotte bilde av Arne E. Holms relieff! Takk, alle! Kjersti L. (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 20:53 (CEST)


Hei! Er det noen som er gode på russisk her? Jeg renger oversettelse med dette:

Статья 127.5. При Президенте СССР действует Президентский Совет СССР, задачей которого является выработка мер по реализации основных направлений внутренней и внешней политики СССР, обеспечению безопасности страны.

Члены Президентского Совета СССР назначаются Президентом СССР. Председатель Совета Министров СССР входит в состав Президентского Совета СССР по должности.

В заседаниях Президентского Совета СССР вправе участвовать Председатель Верховного Совета СССР.

Статья 127.6. Президент СССР проводит совместные заседания Совета Федерации и Президентского Совета СССР для рассмотрения наиболее важных вопросов внутренней и внешней политики страны.

På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 20:07 (CEST)

Det er flere åpent tilgjengelige oversettelsesmotorer på nettet, nedenfor er kun noen få av dem. w:Yandex Translate brukes (stort sett) av «innholdsoversettelse». Når språkene er nærstående brukes helst w:Apertium av innholdsoversettelse, den gjør grunn oversettelse (shallow translation) men da må språkene være nokså like. Oversettelser til engelsk blir ofte bedre enn til norsk, da det finnes et større datagrunnlag.
Merk at fordi vi bruker Yandex Translate i Spesial:Innholdsoversettelse så er denne blitt vesentlig bedre, og tildels bedre enn konkurrentene. Det kan være verd et forsøk å oversette Президентский совет СССР (oversett)! — Jeblad 13. jul. 2019 kl. 14:42 (CEST)
Yandex Translate

Article 127.5. Under the President of the USSR there is the Presidential Council of the USSR, whose task is to develop measures to implement the main directions of internal and foreign policy of the USSR, to ensure the security of the country.
Members of the Presidential Council are appointed by the President of the USSR. The Chairman of the Council of Ministers of the USSR included in the composition of the Presidential Council of the USSR of the post.
The Chairman of the Supreme Soviet of the USSR has the right to participate in the meetings of the Presidential Council.
Article 127.6. The President of the USSR holds joint meetings of the Federation Council and the Presidential Council of the USSR to consider the most important issues of domestic and foreign policy.

Bing Translate

Article 127.5. Under the President of the USSR, the Presidential Council of the USSR operates, whose task is to develop measures to implement the main areas of the internal and foreign policy of the USSR, to ensure the security of the country.
Members of the Presidential Council of the USSR are appointed by the President of the USSR. The Chairman of the Council of Ministers of the USSR is a member of the Presidential Council of the USSR in office.
The President of the Supreme Council of the USSR has the right to participate in the meetings of the Presidential Council of the USSR.
Article 127.6. The President of the USSR holds joint meetings of the Federation Council and the Presidential Council of the USSR to consider the most important issues of the country's domestic and foreign policy.

Google Translate

Article 127.5. Under the President of the USSR, the Presidential Council of the USSR operates, the task of which is to work out measures to implement the basic directions of the internal and external policies of the USSR and ensure the security of the country.
Members of the Presidential Council of the USSR are appointed by the President of the USSR. The Chairman of the USSR Council of Ministers is ex officio member of the Presidential Council of the USSR.
The Chairman of the Supreme Soviet of the USSR is entitled to participate in meetings of the Presidential Council of the USSR.
Article 127.6. The President of the USSR holds joint meetings of the Council of the Federation and the Presidential Council of the USSR to consider the most important issues of domestic and foreign policy of the country.

Tusen takk skal du ha!!!!!! Mvh.--Larviking (diskusjon) 13. jul. 2019 kl. 16:35 (CEST)

«I dag» - Første kvinne i olympiske lekerRediger

  • Artikkelen om Olympiske leker har bilde av «Charlotte Cooper fra Storbritannia, den første kvinnelige olympiske mester, under OL i Paris i 1900».
  • Artikkelen om Sommer-OL 1900 forteller at «Margaret Abbott, som vant golfturneringen for kvinner, døde i 1955 uten at hun visste at hun var tidenes første kvinnelige olympiske mester».

Ergo må det være helt feil, det som hevdes i forsidens «I dag»-spalte, at «Kvinner deltok for første gang i de moderne olympiske leker i 1908». Og de to øvrige påstandene bør etterprøves. TorSch (diskusjon) 13. jul. 2019 kl. 04:51 (CEST)

Joida, kvinnene var med i 1900. Kvinnenes tenningsturnering fant sted 6. til 11. juli. Cooper var altså først. Kvinnenes golfkonkurranse fant sted 3. oktober. Mvh. --Larviking (diskusjon) 13. jul. 2019 kl. 14:29 (CEST)

Ser ut til at det er en konkurrent til de som er nevnt ovenfor: Hélène de Pourtalès (Sveits) var den første kvinne som vant olympisk gullmedalje (i slutten av mai 1900), da som del av et blandet mannskap i seiling. Charlotte Cooper (Storbritannia) kan vel da ha vært første individuelle kvinnelige gullmedaljevinner (tennis, 11. juni 1900). Vennlig hilsen – Ordensherre (diskusjon) 15. jul. 2019 kl. 17:24 (CEST)

Nynorsk Wikipedia har no 149 125 artiklarRediger

Ikke idag, ikke denne uka, kanskje ikke engang denne måneden, men snart nærmer lillebror nynorsk-pedia seg et nytt, lite jubileum. Vi får trekke lodd om hvem som i passende tid baker en kake .... TorSch (diskusjon) 13. jul. 2019 kl. 05:07 (CEST)

Om jeg husker rett så er nnwiki allerede større enn gamle papir-SNL. Det betyr ikke at de har alle artiklene til gamle papir-SNL, det har heller ikke nbwiki. — Jeblad 13. jul. 2019 kl. 15:01 (CEST)

Til gjengjeld har ikke nn-wiki oppdatert sin nn:Mal:Nb-artiklar siden 2016; den viser stadig bare «over 450 000 artiklar». Det ser ut som om en administrator må til for å oppdatere denne telleren/malen. TorSch (diskusjon) 13. jul. 2019 kl. 15:19 (CEST)

(Ser at telleren er oppdatert!) TorSch (diskusjon) 19. jul. 2019 kl. 17:50 (CEST)


Det er nå et stort etterslep i patruljering, 500 bare den siste uken. Dersom alle mange gjør litt er dette fort gjort og det er lov å gjøre i ferien bare man har et apparat for hånden. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jul. 2019 kl. 11:06 (CEST)

Forsvarets mediearkivRediger

Hvordan kan jeg bruke bilder fra Forsvarets mediearkiv til å krydre artikler med? Dvs hvilken ret[tighet skal jeg laste de opp med på Commons?

Forsvarets mediearkiv Dette usignerte innlegget ble skrevet av Znuddel (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Du kan ikke. På siden står det - «Forsvarets bilder og videoer skal ikke brukes i kommersiell eller politisk sammenheng». Det alene er tilstrekkelig til at du ikke kan laste det opp på Commons. Dessverre. Haros (diskusjon) 14. jul. 2019 kl. 22:29 (CEST)

Angående navn på russiske fotballspillereRediger

Denne lå på brukerdiskusjonsside for, legger det her slik at andre ser meldingen: «Hei! Kan dere rette navnene på russiske spillere fra VM i USA i 1994. Artiklene bør ha rette navn i stedet for engelsk språklige. Jurij Nikiforov, Dmitrij Radtsjenko. Det er viktig at utenlandske navn skrives riktig slik at det ikke skaper forvirring.» --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jul. 2019 kl. 00:38 (CEST)

Annet navn der skrivemåten er uklar: Sergei Aleinikov. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2019 kl. 22:35 (CEST)

Fikset. Mvh Geanixx (diskusjon) 20. jul. 2019 kl. 10:48 (CEST)


Hei, kan noen hjelpe meg med å oversette dette til norsk? På forhånd takk!

«En febrero de 1945, fue nombrado Presidente de la República. La efervescencia eleccionaria de los años cuarenta llevó a un grupo de diputados a oponerse a la presidencia de Ricardo Adolfo de la Guardia, en vista de su negativa a convocar a una Asamblea Nacional Constituyente o a escoger los Designados al Poder Ejecutivo ( vicepresidentes como se conoce hoy en día).»

Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 18. jul. 2019 kl. 19:52 (CEST)

Oversettelser til engelsk
Yandex Translate

In February 1945, he was appointed president of the Republic. The electoral effervescence of the 1940s led a group of Deputies to oppose the presidency of Ricardo Adolfo de la Guardia, in view of his refusal to convene a National Constituent Assembly or to choose those appointed to the Executive Branch ( vice-presidents as is known today).

Bing Translate

In February 1945, he was appointed President of the Republic. The electration effervescence of the 1940s led a group of deputies to oppose the presidency of Ricardo Adolfo de la Guardia, in view of his refusal to convene a National Constituent Assembly or to elect the Designated to the Executive Branch ( vice presidents as it is known today).

Google Translate

In February 1945, he was named President of the Republic. The electoral effervescence of the 1940s led a group of deputies to oppose the presidency of Ricardo Adolfo de la Guardia, in view of their refusal to call a National Constituent Assembly or to elect the Appointees to the Executive Power (vice-presidents as it is known today). in day).

Oversettelser til norsk
Yandex Translate

I februar 1945 ble han utnevnt til president for Republikken. Den electoral livslysten av 1940-tallet og ledet en gruppe av Varamedlemmer til å motsette seg presidentskap av Ricardo Adolfo de la Guardia, i lys av at han nektet å innkalle en nasjonalforsamlingen eller for å velge de som er utnevnt til Executive Branch ( vice-president som er kjent i dag).

Bing Translate

I februar 1945 ble han utnevnt til president i republikken. Den electration effervescence av 1940-tallet ledet en gruppe varamedlemmer til å motsette seg formannskapet av Ricardo Adolfo de La Guardia, i lys av hans nektet å innkalle til en nasjonal konstituerende forsamling eller å velge utpekt til Executive Branch ( som det er kjent i dag).

Google Translate

I februar 1945 ble han utnevnt til republikkens president. Valvebruken av førtiårene førte til en gruppe varamedlemmer for å motsette seg presidentskapet til Ricardo Adolfo de la Guardia, med tanke på at de nektet å ringe en nasjonal konstituerende forsamling eller å velge utnevnt til styrken (visepresidentene som det er kjent i dag). på dagen).

Automatiske oversettelser til engelsk er av bedre kvalitet enn tilsvarende norske. — Jeblad 18. jul. 2019 kl. 20:50 (CEST)
Takk skal du ha. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 19. jul. 2019 kl. 17:31 (CEST)


Jeg vil tro det er mange som ikke kjenner til verktøyet Scholia som i praksis er en samling standardiserte spørringer mot Wikidata med fokus på forskning. F.eks. kan man gjøre oppslag på en forsker og få opp mye nyttig informasjon (eksempel: Anne-Lise Børresen-Dale). Vær imidlertid oppmerksom på at verktøyet er prisgitt datakvaliteten i Wikidata, og vitenskapelige studier der det er benyttet kortnavn på forfatter i stedet for det korrekte Wikidata-elementet for forfatter, vil ikke bli hensyntatt. For norske forskere er imidlertid prosessen med å konvertere fra kortnavn til forfatter kommet ganskelangt (foregår bl.a. vha. Author Disambiguator), og det er da et prinsipielt spørsmål om vi bør lenke til Scholia fra biografiene til forskerne. En teknisk utfordring med dette er at URL'en er knyttet til elementnummeret (f.eks. https://tools.wmflabs.org/scholia/author/Q11958220), og jeg vet ikke om det er mulig å få til en mal der denne hentes automatisk slik at man f.eks. kun trenger å skrive {{scholia}} for å få med lenke. ---- cavernia -- (diskusjon) 18. jul. 2019 kl. 22:36 (CEST)

Dette ser spennende ut, og det bør definitivt være mulig å lage en slik mal/modul om vi ønsker det. Haros (diskusjon) 19. jul. 2019 kl. 18:21 (CEST)
Veldig spennende, en slik mal mener jeg vi bør ha. Mvh Pmt (diskusjon) 19. jul. 2019 kl. 18:35 (CEST)
Jeg har laget en liten test på det. Legg for å teste inn {{Bruker:Haros/Scholia|id=Q11958220}} for å få

Anne-Lise Børresen-Dale i scholia her, eller {{Bruker:Haros/Scholia}} for å få Wikipedia:Torget i scholia som er den lokale artikkelen. Id er med tanke på at dette potensielt kan ha som interesse i lister med flere personer, også uten at det nødvendigvis finnes artikken på no-wiki. Det må selvfølgelig pakkes litt bedre inn, det er fx. ikke sikkert at id er riktig parameternavn. (Forstår ikke hvorfor formateringen blir rar her.) Haros (diskusjon) 20. jul. 2019 kl. 01:05 (CEST)

Ble sittende med noe annet, men har lagt inn en mal {{scholia author}} i Anne-Lise Børresen-Dale#Eksterne lenker. Dette er en mal som bruker Modul:Wikibase signature. Det er ikke nødvendig å bruke denne løsningen. — Jeblad 20. jul. 2019 kl. 02:33 (CEST)

Bruk av {{kolonner}} uten at elementene brekkesRediger

{{kolonner}} er en kjekk mal, men hadde vært enda bedre om det var mulig å bruke {{nowrap}} eller lignende på listeelementene. Har noen forslag til hvordan hindre linjeskift og heller øke kolonnebredden? --Pirker (diskusjon) 20. jul. 2019 kl. 13:08 (CEST)

Det er uenighet blant de som lager nettlesere om hvordan dette skal implementeres. Se blant annet Quirksmode: breaks. (break-before, break-after, break-inside)
Du spør om word wrap i kolonner, det er litt annerledes. Det er mulig å lage en tilsvarende mal som bruker kolonnebredde, men det utløser en del andre problemer. Kolonnene vil for eksempel bli like brede som det bredeste elementet. — Jeblad 20. jul. 2019 kl. 21:24 (CEST)


  • kolonnetekst1 som er ganske lang
  • kolonnetekst2
  • kolonnetekst3 denne er litt lang den også
  • kolonnetekst4
  • kolonnetekst5
  • kolonnetekst6
  • kolonnetekst7
  • kolonnetekst8
  • kolonnetekst9
  • kolonnetekst10
  • kolonnetekst11
  • kolonnetekst12
  • kolonnetekst13
  • kolonnetekst14
  • kolonnetekst15
  • kolonnetekst16
  • kolonnetekst17 denne er litt lang den også
  • kolonnetekst18
  • kolonnetekst19
  • kolonnetekst20

Feil i infoboksRediger

Hei, på Catch-22 så er det en Lua-feilmelding i infoboksen, "Lua-feil: bad argument #1 to 'gsub' (string expected, got nil).». Infoboksen som er i bruk har ikke vært endret siden april, så formodentlig er det noe lengre ned i treet som har problemer. Er det noen som vet de har vært inne og fiklet på noe som kan være relatert eller klarer å grave seg fram til kilden til feilmeldingen? TommyG 20. jul. 2019 kl. 15:13 (CEST)

@Jeblad: kanskje det er relatert til endringene du har gjort i Modul:Wikibase signature? TommyG 20. jul. 2019 kl. 15:15 (CEST)
Rettet. Det var et ekstra (og unødvendig) malkall som ikke ble riktig etter noen endringer jeg gjorde. Det var et forsøk på å hente tittel (P1476) (?), men kallet gjorde at norsk etikett ble hentet. Fordi P1476 ble lenka så ble det feil. — Jeblad 20. jul. 2019 kl. 16:50 (CEST)

Ordlyd i Aserbajdsjans grunnlov.Rediger

Artikkel 103:

«The First Vice-President and Vice-Presidents of the Republic of Azerbaijan are appointed and dismissed by the President of the Republic of Azerbaijan.

Artikkel 105:

«II. If the First Vice-President of the Republic of Azerbaijan serving as Acting President of the Republic of Azerbaijan resigns or becomes entirely incapable of exercising his powers during the said term due to poor health, the Vice-President of the Republic of Azerbaijan receives the status of First Vice-President in a sequence prescribed by the President of the Republic of Azerbaijan and shall carry out the powers of the President.»

Når en skal sitere ordlyden i en grunnlov, må man være veldig presis. Legg merke til at i Artikkel 103 står det at Aserbajdsjan har flere visepresidenter. I artikkel 105 refereres det kun til én visepresident, men «in a sequence prescribed by the President» tyder jo på at et dreier seg om flere visepresidenter. «Sequence» betyr jo rekkefølge. Hvis jeg har forstått det rett, er det presidenten som fastsetter den interne rekkefølgen mellom visepresidentene. Burde jeg ikke referere til visepresidenter i flertall? Ja, at statusen som Første-visepresident overføres til visepresidentene i en rekkefølge som er fastsatt av presidenten.

Og så var det dette. To forskjellige engelske ord (application, presentation) som beskriver det samme, men hva? «Immunity of the Vice-President of the Republic of Azerbaijan might be stopped only by the President of the Azerbaijan Republic, based on application of Prosecutor-General of the Republic of Azerbaijan.» Engelskspråklig Wikipedia: «Immunity of the Vice-President of the Republic of Azerbaijan may be terminated only by the President of the Republic of Azerbaijan upon the presentation of the Prosecutor General of Azerbaijan». Er det «redegjørelse» eller «henstilling»?

Takk for innspill! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 20. jul. 2019 kl. 15:13 (CEST)

LUA-feil i Infoboks bokRediger

Kan en malsnekker kikke på Opp og ut. Rød LUA-feilmelding...Kimsaka (diskusjon) 20. jul. 2019 kl. 15:17 (CEST)

Se to tråder over. TommyG 20. jul. 2019 kl. 15:18 (CEST)
Rettet. Det var et ekstra (og unødvendig) malkall som ikke ble riktig etter noen endringer jeg gjorde. — Jeblad 20. jul. 2019 kl. 16:49 (CEST)
Flott! Takk! Den var rask! Kimsaka (diskusjon) 20. jul. 2019 kl. 16:54 (CEST)