Stein Erik Johansen

Stein Erik Johansen (født 16. juni 1954 i Trondheim) er en norsk professor emeritus ved NTNU, sosialantropolog, økonom og filosof.

Stein Erik Johansen
Født		16. juni 1954 (69 år) Trondheim
Beskjeftigelse		Antropolog, filosof
Nasjonalitet		Norge
Stein Erik Johansen på Commons

Stein Johansen avla magistergraden i filosofi ved UiB i 1985 med sosialantropologi og økonomiske teoriers historie som de to støttefag (også grunnfag i sosiologi). I 1991 ble Johansen kreert til dr. philos. ved Universitetet i Bergen med den økonomiske avhandlingen Begrepet om arbeidstidsinnholdet: en teoretisk konstruksjon. Et revisjonistisk bidrag til en formrefleksiv kapitalteori. Johansen ble rekruttert av Jan Brøgger til Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Trondheim (senere NTNU) i perioden 1985-1990; i 1985-7 som vitenskapelig assistent i Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF), og i 1988-90 som NAVF-stipendiat. Fra 1991 til 1992 arbeidet Johansen som førsteamanuensis i sosiologi / universitetsbibliotekar ved Universitetet i Oslo. Siden 1992 har Johansen vært fast ansatt som førsteamanuensis i sosialantropologi ved Universitetet i Trondheim. Han ble professor i sosialantropologi i 2016. Johansen mottok i 2008 utmerkelsen Santilli-Galilei Laureate fra Santilli-Galieli Association/Academy ”in honour of contributions to natural philosophy”.

Johansens doktoravhandling presenterte fundamentet av en ny type økonomisk teori fra en grunnleggende revisjon av kapitalteorien til den sene Marx. Teorien er liksom Marx’ teori begreps- og kapitallogisk, samt andre-ordens for så vidt som mønstre av arbeidstids-strømmer danner basis for analysen av prisstrømmer. Imidlertid anvender ikke Johansen hegelianske logikkfigurer, og teorien konstrueres fra et brudd med den ’objektivistiske’ oppfatning av arbeidstidsinnholdet (’verdistørrelsen’) som kjennetegnet både Marx og hans kritikere. Avhandlingen med tilknyttede arbeider dannet bakgrunn for Johansens beskjeftigelse med økonomisk antropologi (pre-kapitalistisk økonomi, gaveøkonomi og informasjonsøkonomi), liksom senere også hans studier i kompleksitetsteori og Arthurs økonomiske teori. Johansens økonomiske forskning dannet også et bakteppe for hans beskjeftigelse med nyere kulturteknologi til mer direkte innretting mot menneskesinnet, blant annet tematisert i boken Quo vadis, sapiens…Preludium til en subjektorientert kulturteori fra 1987.

På midten av 1980-tallet utførte Johansens et feltarbeid blant motkulturell senpunk-ungdom i Trondheim. Dette ledet til monografien 24 timers mennesker som analyserte denne subkulturen i en kulturell sammenheng. Boken argumenterte for at motkulturen, i likhet med noen andre subkulturer i den moderne kulturs randsoner, kunne forstås som en paradoksal sammenstilling av Gemeinschaft og Gesellschaft.

I boken Grunnriss av en differensiell epistemologi fra 1991 presenterte Johansen en teori om filosofiens kjernespørsmål, herunder kausalitetskomplekset, fra en analyse av de bestemmelser som er innbygd i det kvalitative begrepet om informasjon. Teorien utarbeider en filosofisk differensiell informatikk og logikk, og fremstiller en ikke-binær, differensiell ontologi med særlig fokus på epistemologi. Teorien ble utviklet som en revisjon av Gregory Batesons epistemologi (som stod sentralt i Batesons antropologi), og med den umiddelbare motivasjon å oppklare den generelle relasjon mellom struktur og prosess. Mens Batesons epistemologi skiller fundamentalt mellom verden av mekaniske krefter og verden av informasjon, impliserer ikke Johansens teori noen fundamental utgrensning av virkelighetsdomener. Denne filosofiske teorien utgjør bakgrunn for Johansens arbeid med kognitiv antropologi, herunder metafor- og paradoksteori.

Teorien dannet også et grunnlag for Johansens senere beskjeftigelse med virtuell virkelighet, VR-teknologi og kyberkultur. Teorien har visse likhetstrekk med David Bohms ontologi som lå til grunn for Bohms kvantemekanikk og generelle fysikk. Bohms teorier om mening, kommunikasjon, kultur og kunst bidro til å influere Johansens antropologiske tilnærming til temaer som myte, ritual, kreativitet og kunnskapsutvikling. Også kompleksitetsteori har øvet innflytelse på Johansens arbeid med kunnskapsantropologi, liksom på hans tenkning om kulturelle mønsterdannelser mer generelt, således ved å utvikle en memteoretisk plattform og anvende nettverks-typologien fra Fontanas kompleksitets-informatikk for å analysere en særpreget kultur i Karibia.

Johansens primære antropologiske forskningsfelt er den globale kunnskapsøkologien innen paradigmatisk utfordrende segmenter av naturvitenskapenes forskningsfront, med henhørende grensesnitt over mot konvensjonell naturvitenskap, teknologi, finans, media, politikk, miljø og religion, med hovedvekt på de nye hadronvitenskapene. Elementer fra slike nyere naturvitenskapelige utviklinger har på sin side øvet innflytelse på Johansens antropologiske tenkning, så som Ruggero Maria Santillis hypermekanikk, Nikolai Kozyrev mekanisk årsaks, eller Teori om Tid, Illerts studier i hadronbiologi, Müllers teori om global skalering og Rowlands’ ’universal rewrite system’ for ”the pattern which connects” (Bateson).

Bibliografi

• 1983 Hinsides pengetenkningen. Grunntrekk i en alternativ økonomi. Ariadne forlag 1/1983: 73-142.
• 1986 Marx og varenes sammenlignbarhet – en idehistorisk belyst kritikk. Ariadne 3/1986: 101-31.
• 1987 Quo vadis, sapiens. Preludium til en subjektorientert kulturteori. Trondheim Occasional Papers in Social Anthropology. Universitetet i Trondheim. (324 s.)
• 1987 Sannhet og sosial virkelighet. Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Trondheim. (44 s.)
• 1988 24 timers mennesker. Om livet hinsides arbeidet blant motkulturell ungdom i Trondhjem. Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Trondheim. (480 s.)
• 1991 Begrepet om arbeidstidsinnholdet: en teoretisk konstruksjon. Et revisjonistisk bidrag til funderingen av en formreflektert kapitalteori. Bergen: Ariadne. (620 s.) 1993 Andre utgave. Bergen: Ariadne. (635 s.)
• 1991 Grunnriss av en differensiell epistemologi. Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Trondheim. (296 s.) 2008. Andre utgave. Abstrakt: Oslo.
• 1994 (red.) Velkommen til den virtuelle virkelighet. Nedtegnelser fra et tverrfaglig seminar ved Universitetet i Trondheim. Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Trondheim. (251 s.)
• 1995 The Future of Museums in the Era of Virtual Reality: Extension, Transformation, or Collapse? Yearbook of the International Association of Transport Museums 22: 37-49.
• 1998 Læring og adapsjon i bedriftsnettverk. Produktivitet 2005/Arena Bedriftsutvikling: Et levende næringsliv, 48-59. Trondheim: NTNU. (11 s.)
• 2003 "Hvilket århundre er dette?". Skisse av paradoksalitetens ethos, Sint Eustatius, Nederlandske Antiller. Sosialantropologisk institutt, NTNU: Identitetsdannelse, identitetsforhandling og identitetsuttrykk, 158-87. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag.
• 2005 (red.) Anthropology and Ontology. Trondheim Occasional Papers in Social Anthropology. Trondheim: NTNU. (170 s.)
• 2006 Initiation of ‘Hadronic Philosophy’. The Philosophy Underlying Hadronic Mechanics and Chemistry. Hadronic Journal 29, 2/2006:111-35.
• 2007 Judging and Explaining Extraordinary Phenomena and the Global Science Ecology from Superior Natural Science and a Syntropic Anthropology of Science. Society for Scientific Exploration: The 7th European SSE Meeting August 17-19, 2007, Røros, Norway. Proceedings, 43-92.
• 2008 Basic considerations about Kozyrev’s theory of Time from recent advances in specialist biology, mathematical physics and philosophical informatics. Lavrenty S. Shikhobalov (ed.): Time and Stars: The centenary of N.A. Kozyrev (russisk og engelsk), 652-703. St. Petersburg: Nestor-History.

Eksterne lenker

• (no) Publikasjoner av Stein Erik Johansen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
• (no) Publikasjoner av Stein Erik Johansen i BIBSYS
• Time for a new theory of knowledge Artikkel i Gemini
• Referat fra Saga-konferansen i regi av British Computer Society
• Stein Erik Johansens CV