Wikipedia

Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Oktober 2010

< Wikipedia:Kandidatsider‎ | Vedtatte

← September 2010 | Oktober 2010 | November 2010 →

Oktober 2010 rediger

Pythagoras’ læresetning rediger

KjellG har gjort en kjempejobb med denne fine artikkelen. Den har allerede stått en stund, og bare redselen for at den skal skjule mer enn skrivefeil har forhindret meg fra å nominere den for lengst. Matematikkutdannede Johannes_Kaasa har tatt en liten mattesjekk og går god for matematikken. Selv har jeg etter fattig evne forsøkt å forstå så mange som mulig av bevisene, og ellers sammenlignet med artiklene den er oversatt fra. Siterer forfatteren KjellG: «Det meste står jeg selv inne for. Innholdet ellers er oversatt fra engelsk og tysk. Noen rødlenker burde vel vært fjernet. Ellers en kommentar: Phytagoras er trolig den formelen som flest skoleelever både lærer, husker og som kan brukes i det praktiske liv, f.eks. når vinklene på grunnmuren eller garasjen skal settes ut. Artikkelen har ellers et jevnt godt besøk og ligger som ca nr 3600 på no:.» Så langt jeg kan vurdere er det tre matematikkfaglige rødlenker som burde vært «blånert» for at de formelle kravene til UA er dekt, de resterende, obskure greske filosofer og papyrusruller med kileskrift på, får komme med tid og stunder. Kaitil 22. sep 2010 kl. 08:22 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For Kaitil 22. sep 2010 kl. 08:22 (CEST)
  2.   For --Kooper 22. sep 2010 kl. 09:34 (CEST)
  3.   For --Ranværing 22. sep 2010 kl. 12:46 (CEST)

Utmerket rediger

  1.   For Kaitil 22. sep 2010 kl. 08:22 (CEST)
  2.   For --Kooper 22. sep 2010 kl. 09:34 (CEST)
  3.   For --Ranværing 22. sep 2010 kl. 12:46 (CEST)
  4.   For MHaugen 22. sep 2010 kl. 15:23 (CEST) Hinsides min forstand, så jeg kan ikke vurdere realinnholdet. Men overbevisende formatert og utført.
  5.   For – Cocu (d) 22. sep 2010 kl. 22:48 (CEST)
  6.   For - Bjoertvedt 25. sep 2010 kl. 09:53 (CEST), som dristet seg til en lyrisk oversettelse av verset til Adelbert von Chamisso, nesten helt nederst.

Kommentarer rediger

Litteraturlisten har bøker på engelsk og tysk, er det ikke noe tilgjengelig på norsk? mvh - Ulf Larsen 22. sep 2010 kl. 21:16 (CEST)

Betimelig spørsmål. Læresetningen inngår selvfølgelig i en rekke lærebøker, men jeg har problmere med å finne noe særlig ut over det. KjellG 22. sep 2010 kl. 22:47 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 7. okt 2010 kl. 08:05 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Fotball for kvinner rediger

Bruker:Andreas Kolle gjør en kjempejobb med kvinnefotball, og denne hovedartikkelen er både velinformert og kunnskapsrik. Jeg har gitt ham noen små råd i de siste par dagene, men skal ikke ta fra ham noe ære av den grunn. Jeg er iogforseg fremdeles usikker på noen småting slik som objektiviteten i vurderingen av medienes dekning av kvinnefotball, men mener at artikkelen alt i alt er på et så høyt stadium at nye forbedringsforslag og innspill like gjerne kan komme gjennom kandidatprosessen. MHaugen 21. sep 2010 kl. 12:58 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 21. sep 2010 kl. 12:58 (CEST)
  2.   For Vidariv 21. sep 2010 kl. 18:55 (CEST)
  3.   For Ranværing 22. sep 2010 kl. 19:39 (CEST)
  4.   For --Finn Bjørklid 25. sep 2010 kl. 00:24 (CEST)
  5.   For Haakon K 29. sep 2010 kl. 01:33 (CEST)
  1.   Nøytral Egentlig synes jeg dette er en kjempeartikkel. Svært informativ og god. Jeg mener den er litt for argumenterende i stil, dvs at den virker som et debattinnlegg for fotball for kvinner. Også dette liker jeg egentlig veldig godt med den sånn rent personlig, men jeg mener det bør tones ned i en AA/UA på Wikipedia. Jeg vil ikke stemme for den her, men heller ikke mot... Se ellers kommentar nedenfor. 3s 22. sep 2010 kl. 22:34 (CEST)

Utmerket rediger

  1.   For MHaugen 21. sep 2010 kl. 12:58 (CEST)
  2.   For Vidariv 21. sep 2010 kl. 18:55 (CEST) Artikkelen gir et solid inntrykk med henblikk på språk, henvisninger, illustrasjoner og sportens historie.
  3.   For Ranværing 22. sep 2010 kl. 19:39 (CEST)
  4.   For --Finn Bjørklid 25. sep 2010 kl. 00:24 (CEST) - viktig artikkel for Wikipedia, og gir et solid inntrykk
  5.   For Haakon K 29. sep 2010 kl. 01:33 (CEST)
  1.   Nøytral - Se over. 3s 22. sep 2010 kl. 22:34 (CEST)

Kommentarer rediger

Kanskje artikkelen burde flyttes til Kvinnefotball? Jeg synes det er et bedre artikkelnavn. --Wikijens 21. sep 2010 kl. 17:28 (CEST)

Det er et minefelt. Mange føler at kvinnefotball er som å omtale det som en annen sport enn fotball. All den tid man ikke sier herrefotballkamper, bør man ikke si kvinnefotballkamper, er tanken. Fotball for kvinner er derfor valgt for å unngå denne problemstillingen. PS: Kvinnefotball peker nå til Fotball for kvinner. Andreas Kolle 21. sep 2010 kl. 20:15 (CEST)
Riktig og klokt navnevalg. Artikkelen har litt språklig behov, det går mest på småord som er litt ymse brukt. Se mine to siste redigeringer for eksempler. Noen bør gå igjennom mere, etter ingressen. Innholdsmessig derimot er dette ekstremt bra! Et høydepunkt av en sportsartikkel. Mvh, Bjoertvedt 22. sep 2010 kl. 01:38 (CEST)
  1. Jeg synes landsammenligningen i begynnelsen er litt søkt, særlig uten noen videre forklaring? Hvorfor er det pussig at Kypros ikke har landslag? De har jo nesten ikke folk nok til et landslag... Hvorfor er det så pussig at Jordan har landslag? Jeg sier ikke at slike opplysninger ikke kan være med, men at det kanskje kan forklares hvorfor landene er plukket ut, om ikke det er åpenbare grunner til at disse er plukket ut. Det samme gjelder med Pakistan Kvinnefotball i dag. Hvorfor venter man ikke å finne fotballinteresse der? De er da tross alt en gammel britisk koloni, og britene spredte da sportene sine der de var. Se bare på cricket og slikt.
  2. «Det ble spilt 448 kamper i 134 land, » - Hvilke kamper er dette snakk om? Landskamper? Profesjonelle kamper?
  3. Avsnittene om deking av kvinnefotball blir litt drøftende. Nesten litt anklagende mot media.
  4. Hva har egentlig Roar Flåthen sagt? Jeg forstår ikke helt hva som er ment der.
  5. Denne setningen gir ingen mening:« Enda canadierne aldri viste seg, spilte to av dem en five-a-sidekamp»
  6. Hva menes med :«Riktignok tapte de mot dem ved Stamford Bridge, men de vant flere enn de tapte, og fikk seg en stor tilhengerskare.»
  7. Hva menes med: "følge FIFA-rankingen for september 2010, rangerer Algerie og Marokko høyt og Egypt, Mali, Senegal, Tunisia, Eritrea og Egypt er noe bak, mens Sudan, Libya, Niger, Mauretania, Somalia, Djibouti og Tsjad ikke har."? Hva er det de ikke har?
  8. Forklaringen på FIFA-rankingen virker litt som en slags bortforklaring på at Norge har hatt noen dårlige plasseringer (eller dårlige og dårlige... Drillos hadde jublet for en 10. plass...)
  9. Avsnittene Annerkjennelse og Media fremstår som drøftende og polimiserende. Særlig gjelder dette det første av disse avsnittene. Utsagn som "Dette har imidlertid ikke hindret flere mannlige fotballsupportere å bruke det ukritisk." hører hjemme i blogger, ikke i UA.
  10. Generelt er det en del uklarheter med når man bruker lag, når man bruker klubb og når man bruker land. Jeg har prøvd å rydde det jeg så, men det er kanskje mer.
  11. Generelt preges artikkelen i litt for stor grad av et inntrykk av at den vil forsvare kvinnefotball og "jobbe for den". Den virker litt som et "kampskrift" for kvinnefotball, noe som er dumt, da artikkelen er svært god og informativ, men lider noe under dette. 3s 22. sep 2010 kl. 22:29 (CEST)
Svært gode innvendinger jeg setter stor pris på. Jeg har gått gjennom punktene dine og forandret de jeg har sett det hensiktsmessig å forandre på.
  1. Albania og Kypros har mer enn nok spillere til å ha et landslag. Men i stedet for å trekke inn alle elementer, bestemte jeg meg for å slette de to. Jeg bestemte meg også mer eller mindre for å forandre litt på dette med muslimske land og heller gjøre et nummer av at de nylig har dukket opp (det siste året) i stedet for at man ikke hadde forventet seg det. Pakistan er for øvrig ikke et fotballand av rang. Pakistan har et dårlig herrelandslag, men er veldig opptatt av cricket. Slik er de den britiske versjonen av Venezuela, der baseball er mye viktigere enn fotball.
  2. Klønete språk av meg. Jeg har forandret det, og håper det er mer leselig.
  3. Det er fullt mulig at du har rett, men jeg skulle gjerne sett et eksempel.
  4. Klønete språk av meg. Jeg har forandret det, og håper det er mer leselig.
  5. Klønete språk av meg. Jeg har forandret det, og håper det er mer leselig.
  6. Klønete språk av meg. Jeg har forandret det, og håper det er mer leselig.
  7. Klønete språk av meg. Jeg har forandret det, og håper det er mer leselig.
  8. Problemet med FIFA-rankingen er høyst reelt, og det er flere som lider under dette. Flere gode land får minuspoeng om kampene ikke er overbevisende nok (Norge - Makedonia 14-0, 0 poeng), og det gjør at det faktisk lønner seg å ikke spille i flere tilfeller. Men dette hører kanskje ikke hjemme her, så jeg har fjernet den.
  9. Jeg fjernet setningen, men hadde satt pris på om andre tok seg av resten. Jeg er litt for inne i det for å kunne kutte.
  10. Det har jeg gått over. Jeg bruker klubb om hele organisasjonen og lag om topplaget i fotball for kvinner. Imidlertid kaller flere av de gode klubbene, som Røa og Kolbotn, seg for lag. Men på denne måten er det i hvert fall konsekvent.
  11. Her har du muligens rett, men for meg blir det å beskrive fotball for kvinner uten å ta med den stemoderlige behandlingen den har fått litt det samme som å forklare Afghanistan ved å bare se på geologien, altså fattig og lett absurd. Om jeg går over streken er det svært uheldig. Men jeg kan ikke se meg selv utenfra, er jeg redd. Andreas Kolle 23. sep 2010 kl. 00:15 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 7. okt 2010 kl. 08:05 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Charlie Chaplin rediger

Artikkelen ble i juli/august utvidet fra ca 16K tegn til ca 80K tegn, av FinnB. Det er muligens ikke en feilfri artikkel, verken mht til disposisjon, rødlenker eller det som jeg i et ertelystent øyeblikk kalte «Finn-setninger», men det er et solid, omfattende og innsiktsfullt arbeid, slik som vi kan være stolte av. Her er det ingen tvil om AA-stjerne; og hva tror dere om UA? MHaugen 14. sep 2010 kl. 18:39 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 14. sep 2010 kl. 18:39 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 15. sep 2010 kl. 00:32 (CEST)
  3.   For Ranværing 15. sep 2010 kl. 22:07 (CEST)
  4.   For Andreas Kolle 28. sep 2010 kl. 07:54 (CEST)
  5.   For --PaulVIF 28. sep 2010 kl. 09:52 (CEST)
  6.   For Anne-Sophie Ofrim 29. sep 2010 kl. 12:26 (CEST)

Utmerket rediger

  1.   For MHaugen 14. sep 2010 kl. 18:39 (CEST)
  2.   Nøytral - ikke mye igjen før utmerket, litt språk + rødlenker. Bjoertvedt 15. sep 2010 kl. 00:32 (CEST)
  3.   For Ranværing 15. sep 2010 kl. 22:07 (CEST)
  4.   For Andreas Kolle 28. sep 2010 kl. 07:54 (CEST)
  5.   Nøytral mangler fortsatt litt PaulVIF 28. sep 2010 kl. 09:52 (CEST)
  6.   For Anne-Sophie Ofrim 29. sep 2010 kl. 12:26 (CEST)
  7.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 5. okt 2010 kl. 17:49 (CEST)
  8.   For Mye godt arbeid av Finn Bjørklid, PaulVIF og Ulf Larsen Vidariv 5. okt 2010 kl. 18:43 (CEST)

Kommentarer rediger

Stiller meg nøytral, men etter å ha lest innledningen, mistenker jeg at artikkelen bærer litt preg av å være oversatt: «... var en engelsk komiker, skuespiller og filmregissør i stumfilmens tid som ble en av de aller mest kjente filmstjerner i verden før slutten av den første verdenskrig.» Litt unaturlig norsk. --Bep 14. sep 2010 kl. 19:26 (CEST)

Ser at innledningen har blitt skjerpet nå. Tror kanskje at "å stykke opp de lange setningene" fra engelsk kan være en god læreregel. --Bep 15. sep 2010 kl. 00:53 (CEST)
Vel, det var en omfattende artikkel å skrive, og jeg beklager hvis ikke alle setningene er like gode. Jeg tror den er omfattende og dekkende nok til at den fyller kravet til anbefalt, men den har mange røde lenker, og altfor mange til at jeg vil makte og ork til å dekke dem alle. --Finn Bjørklid 15. sep 2010 kl. 01:17 (CEST)
Jeg beklager hvis min kommentar om «Finn-setninger» ble tatt ille opp. Min erfaring er at du, Finn, har en forrykende arbeidskapasitet og brede kunnskaper og interesser. Dette har vist seg verdifullt for oss mange ganger. Da er det lett å bære over med at det trengs noe språkvask før artiklene er shipshape. Mvh MHaugen 15. sep 2010 kl. 02:31 (CEST)
Jeg forventer på ingen måte null rødlenker til Utmerket. Bare de viktigste rødlenkene, ville jeg si. Navn på store filmstudier og større filmstjerner, men ikke på alt mulig rusk og rask. Kanskje ukas konkurranse: "Rødlenkene i Chaplinartikkelen" ? Stp på, Finn! Mvh, Bjoertvedt 15. sep 2010 kl. 02:45 (CEST)

Jeg mener at som et minimum må vi blålenke de filmene hans som er nevnt. Jeg ser i alle fall tre filmer , bl.a de meget kjente Kid og Diktatoren. Dessuten bør de to (?) filmstudioene blålenke. Jeg lurer også på hvorfor morens navn er lenket men ikke farens, dersom de begge var "skuespillere". De øvrige rødlenkene er ikke jeg opptatt av, men de 6-8 lenkene som er nevnt her synes jeg er nødvendige for UA. Mvh, Bjoertvedt 20. sep 2010 kl. 08:13 (CEST)

Enig med Bjoertvedt, de mest sentrale filmene bør lenkes. Jeg har flikket litt på språket, innimellom jobb og alt annet (fin avkobling/pause når man holder på med kompliserte skriveoppgaver ...) og har prøvd å forbedre språk og kronologi enkelte steder. Har litt problemer med avsnittet McCarthy-tiden, da det her ser ut som at McCarthy-tiden var under andre verdenskrig og umiddelbart etter, men denne var et produkt av paranoiaen ved innledningen av den kalde krigen fra ca 1948/49 og framover på 1950-tallet. Når begynte egentlig Hoover å føre arkiv og bli opptatt av Chaplin? 1942? Eller før? Fint om Finn eller andre ser litt mer på dette avsnittet. --PaulVIF 22. sep 2010 kl. 09:39 (CEST)
Jeg la inn en viderekobling på Moderne tider, da Modern Times (film) allerede lå der. Jeg har også skrevet om Diktatoren, men det er for det meste oversettelser. Det får imidlertid duge hittil.Andreas Kolle 24. sep 2010 kl. 12:04 (CEST)

Jeg synes den forsatt trenger litt språklig bearbeidelse her og der. Jeg ser at noe av problemet er at det engelskspråklige artikkelen heller ikke er helt god, språklig, og er heller ikke vurdert til anbefalt. Vår artikkeln ville tjent på å frigjøre seg mer fra den engelskspråklige. Jeg har ikke helt tid til å jobbe med dette nå, men her er det fritt fram for alle. Synes egentlig ikke røde lenker er et motargument, men i dette tilfeller ville disse underartiklene fortalt mye som er viktig for denne artiklene. Her er det uansett en viktig jobb å gjøre, uavhengig av denne prosessen.--PaulVIF 28. sep 2010 kl. 09:52 (CEST)

Har fjernet en del gjentakelser, foretatt (en del) korrektur, prøvd å justere kronologi men synes fortsatt den trenger en grundig gjennomlesning av nye øyne. Jeg synes det må være det aller beste vi får til før vi deler ut «utmerket»-status. Fortsett henger noe av det tekstmessige i luften, ref min kommentar ovenfor om McCarthy-tiden. FBIs opptatthet av ham var i gang før McCarthy-tiden, kanskje overskriften bør endres? Og fortsatt er det en del gjentakelser, men jeg er usikker hvor dette bør samles. PaulVIF 29. sep 2010 kl. 14:25 (CEST)
Har begynt gjennomlesning og skal forsøke å dekke noen røde lenker, endel sentrale underliggende artikler, som Mack Sennett, bør skrives. mvh - Ulf Larsen 2. okt 2010 kl. 19:02 (CEST)

Jeg synes denne artikkelen har litt i overkant mange bilder, og at «bildemuren» til høyre gjør det litt vanskelig å fordøye teksten. Mulig det bare er jeg som ser det slik. --Eisfbnore 2. okt 2010 kl. 19:11 (CEST)

Denne setningen:

"Chaplin utviklet også sitt eget aksjeselskap som inkluderte ingénuen [31] ved navn Edna Purviance og de komiske skurkene Leo White og Bud Jamison."

-tror jeg kan forbedres, begrepet ingénuen er såpass lite kjent at vi bør bruke noe annet, eller omformulere setningen, har forsøkt uten hell, om noen annen kan se på det er det fint. mvh - Ulf Larsen 3. okt 2010 kl. 16:28 (CEST)

Denne setningen:

"Til tross for at Chaplin bodde fast i USA fra 1914 og hadde store triumfer og enorm suksess, opprettholdte han alltid en nøytral nasjonalistisk posisjon."

-har jeg merket trenger referanse, men i tillegg har jeg problemer med å forstå hva som menes. Chaplin støttet salg av krigsobligasjoner under første verdenskrig og hans film Diktatoren må vel være noe av en krigserklæring mot diktaturene, mens USA fremdeles var nøytralt - altså ikke særlig nøytralt. Kanskje den rett og slett bør strykes? Ulf Larsen 3. okt 2010 kl. 20:29 (CEST)

Under musikk så er denne lenken død:

  • Charles Chaplin, «Eternally»

-og under Annet så går lenken under til magasinets forside, ikke til selve artikkelen:

  • The TIME 100: Charlie Chaplin

Skal dekke noen røde lenker før jeg gir meg. mvh - Ulf Larsen 5. okt 2010 kl. 17:47 (CEST)

Har prøvd å gjøre noe med det noe problematiske avsnittet McCarthy-tiden. Har ingen prestisje på dette, så bare kna det videre. Men det var ikke helt godt slik det sto, særlig ordet nasjonalistisk var problematisk, videre var avsnittet uklart, ref kommentar ovenfor. --PaulVIF 6. okt 2010 kl. 10:20 (CEST)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 7. okt 2010 kl. 08:06 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Bjørnstjerne Bjørnson rediger

Bred og omfattende og grundig om «verdens største dikter i forhold til folketallet». Fin innsats fra Bruker:Gommo (som vi fra før vet at er en varm venn av klassikerne) og fra flere andre. MHaugen 5. okt 2010 kl. 10:54 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 5. okt 2010 kl. 10:54 (CEST)
  2.   For Erik F 5. okt 2010 kl. 20:40 (CEST). Viktig og god artikkel om en viktig personlighet.
  3.   For Vidariv 8. okt 2010 kl. 12:17 (CEST)
  4.   For Ranværing 8. okt 2010 kl. 18:06 (CEST)
  5.   For Bør holde til anbefalt med god margin. Flott innsats av Bruker:Gommo. PaulVIF 10. okt 2010 kl. 09:21 (CEST)
  6.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 12. okt 2010 kl. 23:19 (CEST)

Kommentarer rediger

Veldig mye bra her og flott at vi får den løftet i Bjørnsonåret, men ingressen synes jeg mangler endel, det er såvidt jeg raskt kan se ikke noe om Bjørnsons samfunnsvirke, folketaler og politisk aktivist og det er vel en så vesentlig side av han at det bør nevnes i en slik oversikt. mvh - Ulf Larsen 5. okt 2010 kl. 23:48 (CEST)

Enig med Ulfs kommentar. Ingressen er noe lang, samtidig som den ikke inneholder det som Ulf nevner. Utfordringen med å skriv om Bjørnson er hans brede virke. det må artikkelen avspeile. PaulVIF 7. okt 2010 kl. 11:26 (CEST)
Jeg kan ikke se at det som etterlyses ikke er berørt i ingressen. Bjørnson er omtalt som samfunnsaktivist, og under oppsummeringen av de mange genrer han utfoldet seg i, er også talene nevnt. Senere blir dette utdypet. Også Beyersitatet understreker Bjørnson som dikterpolitiker og samfunnsmenneske.
Nasjonalsangen: Kan finne en referanse, f.eks. i boka om «Ja, vi elsker» av Kydland, Ystad og Jørgensen. Saken er at det ikke finnes noe offisielt vedtak om at Bjørnsons sang skulle være den offisielle nasjonalsangen. Men folk tok den til seg på en slik måte at den bare måtte bli det. Den såkalte 'kronede nasjonalsang', var Bjerregårds «Sønner av Norge». Det står forresten en egen artikkel om nasjonalsangen på Wikipedia.
Kan godt utdype dette med at han forlot teatret.
Om Bjørnsons betydning i samtid og ettertid: Dette er et konkluderende avsnitt, og hviler på det som er skrevet tidligere.
Det er ellers dessverre et faktum at Bjørnson er blitt utsatt for uheldig myteskaping. Det har ført til at han er blitt mindre lest i senere år. Når folk nå begynner å lese ham, ser de hvem han er. Men de må nok legge vekk noen fordommer. En teatergruppe fra Kongsvinger framførte En fallitt i Ibsenmuseet nylig. Flott tiltak. Forestillingen er spilt mange ganger i Kongsvinger-traktene, og publikum strømmer til. Bjørnson visste mye om scenekunst, og skapte gode og levende replikker. Når en amatøreteatergruppe kan skape godt teater av Bjørnsons stykke, hva kan ikke da f.eks. Nationaltheatret gjøre?

Ellers takk for korrektur.Gommo 8. okt 2010 kl. 12:13 (CEST)

Jeg er ikke ansvarlig for ordet «forløyet», men det ser av sammenhengen ut til å skrive seg fra Francis Bull. Kan nok settes i anførsel. Prøver det.Gommo 8. okt 2010 kl. 17:17 (CEST)
I siste nummef av Bokvennen sies det f.eks. noe om Bjørnons aktualitet. Kan kanskje sitere noe derfra. Gommo Det står også en del om det på nettstede Bjørnson2010. 9. okt 2010 kl. 14:35 (CEST)

Problematiske ord/setninger:

  • Fra ingressen, og nasjonalsangen: «Folket selv har gitt sangen denne posisjonen.» Hva betyr det? Hvordan har folket gjort det? Burde det ikke heller stå at sangen er folkekjær? Det skulle det være god dekning for; slik det står trengs det referanse.
  • Ordet «sjelesott», under avsnittet Bjørnsons renessansedrama er vel ikke hverdagskost og bør enten forklares eller presiseres.
  • Plutselig må han forlate Christiania Theater. Hva skjedde. Hva sier dette om Bjørnson? Hva han umulig å samarbeide med? Det henger litt i luften.
  • Ordet «forløyet» i avsnittet Turnévirksomhet, medgang og motgang litt vanskelig og uheldig. det er ikke markert at det er et sitat, i så fall er det greit, men bør settes i anførselstegn.
  • Ordet «betagelse» i avsnittet På høyden som dramatiker er vel også noe gammelmodig.
  • Setningen «Det er dem som mener at han også burde hatt en fredspris» må referansebelegges. Hvem? Det er mange som har alle slags oppfatninger om hvem som burde for fredsprisen, uten at det fortjener å blir nevnt ...
  • Avsnittet Stilfornyer og 'sanger' er litt essayaktig og avis/tidsskriftartikkelpreg, med spørsmål til leseren.
  • Videre bør Bjørnsons aktualitet i dag drøftes. Dette kan legges inn i avsnittet Bjørnson i samtid og ettertid. I dette avsnittet står det relatert til det dagsaktuelle at mange av de sakene han var opptatt av, fortsatt er aktuelle. Men er Bjørnsons tilnærming til disse fortsatt aktuelle? Han oppføres sjelden/aldri og det blir også hevdet at hans bøker ikke leses i særlig grad lenger. Om dette finnes det sikkert både bibliotektsdata og data fra bokhandlere. Hvorfor er det slik? Er det formen/tilnærmingen? Dette har vært diskutert i forbindelse med Bjørnsonåret, så det går sikkert an å få referansebelagte uttalelser/vurderinger om dette i artikkelen. --PaulVIF 7. okt 2010 kl. 13:21 (CEST)

I infoboksen står det nevnt forfattere som har blitt influert av Bjørnson, men kun norske er nevnt, mener å ha lest at Hemingway er en av de som står i gjeld til Bjørnson, men fant ikke noe på det - om noen kan vise til utenlandske forfattere så er det bra. mvh - Ulf Larsen 12. okt 2010 kl. 18:41 (CEST)

Avsnittet «Folkekjær lyriker» kommer umiddelbart etter ingressen, så kommer barndom/ungdom, virker uheldig og avsnittet om Bjørnson som folkejær lyriker bør flyttes lenger ned. mvh - Ulf Larsen 12. okt 2010 kl. 18:58 (CEST)

Jeg undres om Synnøve Solbakken har fått en noe for fremtredende omtale, i forhold til Arne? På det finske litteraturnettstedet kirjasto.sci.fi så nevnes knapt førstnevnte, mens Arne gis bred omtale. mvh - Ulf Larsen 12. okt 2010 kl. 21:42 (CEST)

Synnøve Solbakken var selve gjennombruddsverket. Også Arne fortjener bred omtale. Den har da også fått en egen artikkel. En glad gut er en lysere bok, men med gripende partier. Den når ikke minst høyt som barneskildring. Gommo 13. okt 2010 kl. 10:06 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 13. okt 2010 kl. 13:39 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Fremskrittspartiets landsmøte 1994 rediger

Jeg kom før i år over en:1994 Progress Party national convention, og har en stund tenkt på å oversette den til norsk. Jeg la samtidig til litt basert på Hagens selvbiografi og en uautorisert biografi om Hagen, og har også gjort enkelte mindre grep i organiseringen og utvalget av sitater. Jeg er imponert over arbeidet en:User:Geschichte har gjort, og mener at dette holder til AA-status. Når det gjelder UA synes jeg ikke artikkelen er helt der, da vi gjerne kunne hatt mer om den ideologiske striden i partiet i forkant, og langt mer om den langsiktige virkingen på Frp og norsk politikk.

Jeg har også lest igjennom alle de oppgitte referansene, og kontrollert at artikkelinnholdet er i samsvar med de refererte artiklene. --Kjetil_r 6. okt 2010 kl. 00:30 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For Kjetil_r 6. okt 2010 kl. 00:30 (CEST)
  2.   For Ser veldig bra ut, saken er presentert på en balansert og saklig måte. Jon Harald Søby 6. okt 2010 kl. 00:42 (CEST)
  3.   For MHaugen 6. okt 2010 kl. 06:31 (CEST) Savner bare et vignettbilde.
  4.   For Relevant og grundig artikkel. Ooo86 6. okt 2010 kl. 12:29 (CEST)
  5.   For, ser veldig bra ut. Laaknor 6. okt 2010 kl. 13:23 (CEST)
  6.   For 3s 7. okt 2010 kl. 00:10 (CEST)
  7.   For Erik F 7. okt 2010 kl. 10:53 (CEST). Svært imponerende om et partilandsmøte. Kanskje partiet kan stille med noen bilder?
  8.   For Veldig bra jobbet. Vennlig hilsen Jarle Vines 7. okt 2010 kl. 22:43 (CEST)
  9.   For Ranværing 7. okt 2010 kl. 22:46 (CEST)
  10.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 10. okt 2010 kl. 19:04 (CEST)
  11.   For Artikkelen har et visst forbedringspotensiale, men en anbefalt artikkel trenger samtidig ikke være perfekt.Ezzex 10. okt 2010 kl. 19:11 (CEST)


  1.   Imot Weasel words må fjernes. — Jeblad 9. okt 2010 kl. 23:16 (CEST)

Kommentarer rediger

Jeg er ikke veldig fornøyd med innledningen, og håper flere kan hjelpe til med denne. --Kjetil_r 6. okt 2010 kl. 00:30 (CEST)

Jeg håper jeg får lest skikkelig igjennom artikkelen i løpet av morradagen... Foreløpig: Innledningen burde inneholde mer harde fakta (Hva ble faktisk vedtatt på landsmøtet, hvem ble valgt) og litt mindre om bakgrunn og etterspill. Finn Rindahl 6. okt 2010 kl. 01:27 (CEST)

I avsnittet Nominasjonsmøtene står det: «I helgen 4.–6. februar ble det avholdt årsmøter i elleve fylkeslag, og i tillegg til Hagens eget partilag i Oslo holdt Buskerud, Finnmark, Telemark, Vest-Agder, Hordaland, Nordland, Østfold, Troms, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal nominasjonsmøtene sine». Jeg er i tvil om de forskjellige fylkeslagene bør lenkes opp; det er ikke lenker til hverken fylkeslagene eller deres årsmøter, men generelt til fylkene.
Jeg synes også at listen over referanser ser bedre ut med to spalter enn med tre (col width 39/40 heller enn col width 30) da alt for mange av referanselinjene er litt for lange for 30 (fysisk sett fire linjer lengre oversikt ved col width 30). - TorSch 6. okt 2010 kl. 10:55 (CEST)

Helt enig i det med to spalter. Jeg har også endret lenkene til å gå til Nord-Trøndelag Fremskrittsparti osv. De fleste av disse er røde, men fylkeslag av partier er kanskje artikkelverdige i seg selv slik at de dukker opp på et eller annet tidspunkt? Mvh. --Kjetil_r 6. okt 2010 kl. 12:00 (CEST)

For å gjenta meg selv; jeg har litt vanskelig for å se at dette er noen leksikonartikkel. Både språk og innhold er problematisk. — Jeblad 6. okt 2010 kl. 12:17 (CEST)

Jeg kom ikke lenger enn til ingressen. Dette er ikke spesielt leksikalt: «Hagen åpnet også for å droppe partiets programfestede skattelettelser, noe som opprørte mange av liberalistene i partiet.» mvh 155.55.60.110 6. okt 2010 kl. 13:11 (CEST)
Det er ikke gehalten, men ordbruken som "opprører meg". Jeg liker ikke "å bli tatt på senga" når jeg leser et leksikon. Men jeg burde kanskje "åpnet for å droppe" denne kommentaren. 155.55.60.110 6. okt 2010 kl. 14:15 (CEST)
Burde muligens sagt mer om hva som er problematisk, men hovedsakelig går det på bruk av weasel words, ord med underforstått betydning som brukes for å formidle meninger og tolkinger. Det er såvidt menge av dem at mitt inntrykk er at artikkelen ikke er objektiv og ikke har objektiv kunnskapsformidling som mål. Det betyr ikke at artikkelen ikke kan gjøres objektiv, men jobben med å fjerne alle tolkinger er nokså stor. I tillegg bærer artikkelen preg av å være mer induktiv analyse enn deduktiv analyse. Såvidt jeg kan se så mener enkelte av bidragsyterne at så ikke er tilfelle, men jeg deler ikke den oppfatningen. — Jeblad 6. okt 2010 kl. 20:38 (CEST)
Du er nødt til å gi eksempler på hva du mener med «weasel words», Jeblad. Vi kan ikke gjette hva du tenker på. MHaugen 10. okt 2010 kl. 01:05 (CEST)

@MHaugen: Enig i at det hadde vært bra med et vignettbilde. Nå er det neppe mulig å skaffe fritt lisensierte bilder fra selve landsmøtet, men jeg har akkurat skrevet til en på Flickr som hadde et fint bilde av Bolkesjø Hotell med omgivelser. Håper han kan omlisensiere bildet sitt slik at vi kan bruke det. Mvh. --Kjetil_r 6. okt 2010 kl. 12:59 (CEST)

Syns dette ser veldig bra ut, dog syns jeg det er litt merkelig å ha en anbefalt artikkel om en liten del av et partis historie, når vi har så dårlige artikler om partiene (og det har ikke vært noe fremdrift på å opprette stilmanual for politiske partier). Laaknor 6. okt 2010 kl. 13:23 (CEST)

Godt poeng, også her er enwp bedre enn oss, som har GA-artikler om både SV og FrP. --Eisfbnore 7. okt 2010 kl. 00:14 (CEST)

Til Jeblad: Om en søker på «Dolkesjø» så får en over 1700 treff på Google, det er derfor liten tvil om at dette er leksikalsk interessant for oss. Når det gjelder formen så er det gjenstand for debatt, både på artikkelens vanlige diskusjonsside og her under fremming til anbefalt, det fordrer imidlertid at man kommer med konkrete innsigelser. At skrive at: «Både språk og innhold er problematisk» er å være så lite konkret som det vel er mulig. Ulf Larsen 6. okt 2010 kl. 14:47 (CEST)

@Ulf Larsen Det første treffet som kom opp var faktisk veldig interessant, tror du det kan passe seg som kilde i artikkelen? --Eisfbnore 6. okt 2010 kl. 19:47 (CEST)
Om det ikke allerede er i artikkelen så kan det sikkert innpasses. mvh - Ulf Larsen 10. okt 2010 kl. 13:08 (CEST)

Denne setningen i innledningen: «På 1980-tallet hadde Frp programfestet liberalismen som ideologisk forankring. Inn på 1990-tallet gikk imidlertid Carl I. Hagen noe bort fra denne linjen, og uttalte seg blant annet for en strengere innvandringspolitikk og mot norsk EU-medlemskap». Hagen var vel tilhenger av EU i forkant av EU-avstemningen i 1994? Og var det ikke etter partiets dårlige lokalvalg i 1991 at Hagen tok til orde for en strengere innvandringpolitikk. Jeg ville har formulert det slik: «På 1980-tallet hadde Frp programfestet liberalismen som ideologisk forankring, men etter 1991 tok Hagen til ordet for en strengere innvandringspolitikk».Ezzex 6. okt 2010 kl. 15:23 (CEST)

Det med EU: Du har nok rett i at det var misvisende slik det stod. Hagen endret imidlertid mening om EU mange ganger i perioden 1990–1994. Han uttalte i 1990 at han var for EF-medlemskap, og året etter vedtok også partiet at de var for. Rundt årsskiftet 1992–1993 lanserte Hagen imidlertid slagordet «Vi bør si ja til EF, men nei til union», og i april 1993 ble også dette offisielt vedtatt i partiet. FpU kjørte også knallhardt til fordel for Ja-siden på denne tiden (blant annet med en plakat hvor de sammenlignet Anne Enger Lahnstein med Arne Myrdal), noe Hagen ikke ville, for å unngå å støte Nei-velgere. Høsten 1992 tok også Fridtjof Frank Gundersen en omkamp om EØS-avtalen (med Hagens velsignelse) på tross av at partiet hadde vedtatt at de var for, noe som førte til en del strid i organisasjonen. For å oppsummere: Det blir ikke riktig slik det stod om at «Hagen var mot norsk EU-medlemskap», så jeg endret det til at han «sådde tvil om partiets linje i EØS- og EU-spørsmålet». Det må man vel kunne si basert på den noe vinglete linjen? Mvh. --Kjetil_r 7. okt 2010 kl. 23:38 (CEST)
Angående innvandring: Dette gikk jo litt i perioder. Allerede sommeren 1987 gikk Hagen hardt ut mot asylsøkere, og i september samme år kom jo «Mustafa-brevet». I 1991 var innvandring i liten grad på dagsordenen, men før 1993-valget kjørte Hagen igjen hardt på innvandring i TV-debattene. Jeg er imidlertid ikke sikker på om dette var noe som kom allerede etter 1991-valget. Men er ikke i alle tilfeller formuleringen «inn på 1990-tallet» en slags helgardering, uansett om dette begynte i 1991 eller 1993? Mvh. --Kjetil_r 7. okt 2010 kl. 23:52 (CEST)
Jeg har lest gjennom artikkelen og synes ikke den forklarer de politiske motsetningene på en forståelig måte. Begrepene «tradisjonalister», «populister» og «liberalister» defineres ikke. Hva var de uenige om? Var dette temmelig fastlåste grupper i partiet, eller var det noen utvikling over tid? Når blei denne begrepsbruken vanlig? Hvor mye av uenighetene var ideologiske og hvor mye var pragmatiske (skaffe velgere)? Det kan argumenteres for at svar på dette ikke hører hjemme i en artikkel om et enkelt landsmøte, men jeg kan ikke se at vi har dette dekt i andre artikler, og ettersom uenighetene mellom gruppene var hovedsaken på Bolkesjø, bør vi få vite mer om det politiske.
Jeg synes også striden om partiets (evt. manglende) EU-standpunkt kunne trenge noe fyldigere omtale.
To ting til sist: Artikkelens tittel «... landsmøte 1994» tilsier vel at det nevnes noe mer om andre landsmøtesaker. Og jeg gjetter på at verken Frp eller FpU hadde ledere/nestledere på denne tida. Hilsen GAD 7. okt 2010 kl. 12:50 (CEST)
Jeg begynner nederst: Er poenget med det du skriver om «leder/nestleder» at dette het «formann/nestformann» på den tiden? Det er forsåvidt riktig, men det føles pussig å skrive «nestformann Ellen Wibe». Jeg har inntrykk at det de senere år er vanlig å heller skrive «nestleder» i omtale av vervet hennes, selv om denne tittelen formelt ikke var i bruk den gang. Jeg ser vel egentlig ikke helt problemet med å bruke «(nest)leder» i artikkelen, da en viss grad av moderne begrepsbruk i en historieartikkel i mine øyne er kurant.
Andre landsmøtesaker: Så vidt jeg kan se i de to Hagen-biografiene druknet alle andre saker på landsmøtet i skittkasting og krangling allerede etter første debatt (om EU). Hagen skriver: «Det var noen som [fra talerstolen] prøvde seg med å snakke om kriminalitet, eldreomsorg og andre viktige spørsmål, men det ble ganske så tamt. Kampen om om partiets sjel eller fremtid, hvis det fantes noen, var det eneste som betydde noe».
EU: Forsåvidt enig. Skal se hva jeg kan gjøre. (Se også første svar til Ezzex ovenfor.)
De tre fløyene: Har lest endel i de to Hagen-biografiene om dette nå, men ingen av dem er veldig direkte eller kortfattede i å beskrive hva motsetningene gikk ut på. Søk i avisarkiver gir heller ingen artikler som forklarer dette veldig godt. Det er imidlertid nok av avisartikler fra like etter valget i 1991 og utover vinteren var helt klare på at det var to eller tre distinkte fløyer i partiet. Jeg er litt motvillig mot å begynne å skrive mer om dette uten klare kilder å basere meg på, da det fort kan tippe over i originalforskning eller mine personlige synspunkter. Jeg er imidlertid i prinsippet fullt ut enig i at dette gjerne bør beskrives bedre. Mvh. --Kjetil_r 8. okt 2010 kl. 00:24 (CEST)
Ang leder/formann. Jeg synes et leksikon i historiske artikler bør bruke de betegnelsene som var faktisk brukt, enten det gjelder navn på steder, institusjoner eller verv. For Frp gjelder i tillegg at partiet lenge vel hadde det som en identitetsmarkør å benytte en vervbetegnelse som ellers virka arkaisk, jf at Siv Jensen først blei valgt til formann. Et alternativ er naturligvis å bruke leder, men forklare valget i ei note (eller omvendt). Uansett bør det være konsekvent gjennom artikkelen.
Ang andre landsmøtesaker. Ja, jeg antar det er vanskelig å finne dokumentasjon på mer prosaiske saker som budsjett, beretning, vedtekter og uttalelser. Kanskje står det noe i partipressa fra den tida. Det ville gjort artikkelen bedre om noe av dette omtales, men det er ikke viktig. Men det sitatet du har fra Hagen, kan jo benyttes som ei forklaring på manglende omtale.
Så om de politiske uenighetene. Jeg må vedgå at for meg blir artikkelen nokså uinteressant om det ikke kan hostes opp noe mer om dette. (Men jeg skjønner problemet med kilder.) Mi erindring om stridighetene går på at liberalistene hadde ei strengt ideologisk tilnærming. De (noen av dem?) endte derfor opp på standpunkter som fri innvandring og avkriminalisering av narkotika, og dette butta sterkt mot de mer tradisjonelle holdningene i partiet. Jeg skal ikke garantere at dette var tydelig på Dolkesjø, men om så burde det være mulig å finne noen aviskommentarer og avisinnlegg. Hilsen GAD 8. okt 2010 kl. 10:57 (CEST)
Har nå skrevet et avsnitt om partiets EU-standpunkt. Synes det hjalp i å forklare den senere striden. Jeg har også endret «(nest)leder» til «(nest)formann», og skal fortsette letingen etter mer stoff om de ideologiske stridighetene. Mvh. --Kjetil_r 9. okt 2010 kl. 22:45 (CEST)

Denne setningen: «Den eneste saken som holdt liberalister, konservative og populister i partiet sammen var skattepolitikken ...», ville jeg ha erstattet med setningen Skattepolitikken holdt liberalister, konservative og populister i partiet sammen. Det var nok flere saker hvis man leter. Ranværing 7. okt 2010 kl. 22:27 (CEST)

Enig, har endret setningen slik du foreslo. Mvh --Kjetil_r 7. okt 2010 kl. 23:55 (CEST)

Har lest gjennom og synes det ser bra ut, det er imidlertid endel overlenking, en del av personene er internlenket en rekke ganger, fint om hovedbidragsyter rydder litt i det. mvh - Ulf Larsen 10. okt 2010 kl. 13:08 (CEST)

Men det er da bevisst at personer er lenket flere ganger. Om man lenker til John Alvheim i avsnitt to er det vel ingenting i veien for å lenke på nytt i avsnitt ni? Det er i mine øyne bare irriterende å måtte lete seg oppover igjen i artikkelen igjen for å finne lenken til Alvheim om han ikke er lenket når han omtales i avsnitt ni. Mvh. --Kjetil_r 10. okt 2010 kl. 14:15 (CEST)
Jeg har ikke gjort noe med det og vil heller ikke gjøre noe nummer av det, men jeg mener det både er feil mht hva vi har praktisert ellers og ikke minst hva jeg antar leserne forventer - men det er min synsing, har ingen harde data på at andre forvirres/forstyrres av en rekke interne lenker til samme artikkel. Men som sagt, ingen stor sak. Skal bare foreta en ekstra gjennomlesning for «weasel words» og så er jeg klar for å stemme for anbefalt, med mitt sedvanlige forbehold. mvh - Ulf Larsen 10. okt 2010 kl. 14:28 (CEST)
Fra Wikipedia:Stilmanual#Bruk_av_krysslenking:
Et ord lenkes vanligvis bare én gang. Unntak kan være for lange artikler; hvis et ord er lenket i begynnelsen av artikkelen kan det og lenkes dersom det er nevnt på slutten.
Så det er vel sånn ikke «forbudt» å lenke personer flere ganger i forskjellige deler av artikkelen. Ellers takk for fin gjennomlesning. Mvh. --Kjetil_r 11. okt 2010 kl. 00:51 (CEST)

Legger over innlegg fra diskusjonssiden som er feilpostet der av Jeblad, bidrar muligens til å forklare hans motstemme:

Artikkelen fremstår noe merkelig. Den har et nokså høyt innhold av weasel words, men de slår ikke entydig i en retning. Derimot virker det som de gjennomgående brukes for å eskalere påstander og hendelser. Istedenfor å formidle et nokså ordinært landsmøte i et politisk parti så blir alle ståsteder eskalert i alle retninger slik at landsmøtet (og partiet) fremstår som mer turbulent enn det som er realitetene. Fremskrittspartiet er på mange måter en sirkusartist i norsk politisk landskap, med hyppige politiske skifter i alle mulige (og umulige) retninger, men denne artikkelen får partiet til ikke bare å fremstå som en sirkusartist i trapeskunst, men som en klovn. Tilsvarende artikler kan skrives om nokså mange av landsmøtene til samtlige av partiene på Tinget og man kan lure på hva som er motivasjonen til å ta for seg nettopp dette partiet og dette landsmøtet. La meg presisere at jeg aldri har stemt på Fremskrittspartiet, jeg synes de er litt for mye trapesartist til at jeg føler meg komfortabel med dem, men jeg har store betenkeligheter med denne artikkelen. — Jeblad 10. okt 2010 kl. 01:31 (CEST)

Jeg har i utgangspunktet ikke funnet noe særlig av den typen problematisk språkbruk som antydes, men har for sikkerhets skyld gått gjennom artikkelen én gang til, og endret en del fraser som andre kanskje kan oppfatte annerledes enn meg. Ulf og andre har også tatt en gjennomgang der en del formuleringer har blitt byttet ut, så jeg vurderer dette til å være ok nå. Mvh. --Kjetil_r 14. okt 2010 kl. 00:16 (CEST)
Noe om liberalistenes politikk kan finnes i et portrettintervju med Grønntun i Aftenposten 16.4.94. Se også en kommentar i Bergens Tidende 8.1.94 og en NTB-artikkel 3.1.94. Det er ikke mye, men det burde i alle fall være mulig å få ut et par setninger om de politiske forskjellene mellom partigrupperingene. Hilsen GAD 14. okt 2010 kl. 08:01 (CEST)

Det forekommer nå og da at kandidatvurderinger avsluttes mens det fremdeles gjenstår   Imot-stemmer. Det kan være ulike grunner til dét, av og til gjelder det bidragsytere som bare er innom periodevis, og ikke er til stede for å fange opp endringer i artikkelen i løpet av vurderingsperioden. Framgangsmåten for kandidatvurderinger sier ingen ting om at alle motstemmer skal være fjernet, men sier derimot at «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.». I denne artikkelens tilfelle er innvendingen dels imøtegått og dels innfridd, samtidig som den, til tross for oppfordringer, ikke inneholder konkretiseringer.

Den som vil se presedens for min vurdering her, kan f.eks. se på kandidatvurderingene for kullkraftverk, borg, Hamsun, periodesystemet, og Salme 48 – foruten flere avgjørelser i mai 2010. Det er derfor, IMO, innenfor våre ordinære prosedyrer at jeg i beste mening avslutter slik:

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 14. okt 2010 kl. 08:26 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Englands historie rediger

Denne har ligget en stund, og det er FinnB som har gjort jobben. Artikkelen er grundig og bred, med tilstrekkelig referanser. Vi har lagt lista høyt for oss selv når det gjelder historieartikler, og forventer både statshistorie, sosialhistorie og økonomisk historie. I denne artikkelen er det mest statshistorie, og derfor foreslår jeg den bare til AA. Den vil være bli en fin AA nr 500, dersom de 2 øvrige kandidatene som er til vurdering nå passerer nåløyet. Mvh MHaugen 12. okt 2010 kl. 11:53 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 12. okt 2010 kl. 11:53 (CEST)
  2.   For med god margin, men ref kommentarene. PaulVIF 13. okt 2010 kl. 16:26 (CEST)
  3.   For Ranværing 13. okt 2010 kl. 18:42 (CEST)
  4.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 17. okt 2010 kl. 00:23 (CEST)
  1.   Imot - jeg er redd store deler av den eldste historien ikke er riktig. Engelskspråklig Wikipedia er her ingen god kilde. Se foreløpige endringer, jeg skal prøve å få gjort mere i løpet av kort tid. Bjoertvedt 17. okt 2010 kl. 21:36 (CEST) -   Nøytral - det er vanskelig å bedømme artikkelen uten en grundigere gjennomgang. Bjoertvedt 17. okt 2010 kl. 23:24 (CEST).

Kommentarer rediger

Dette ser som vanlig veldig bra ut, når Finn har holdt på. Jeg har ikke nå tid til å gi artikkelen den oppmerksomheten den fortjener, men vil benytte anledningen til å spørre om ikke betegnelsen (og artikkelnavnet) Den ærefulle revolusjonen/Den ærerike revolusjon burde settes i anførselstegn, subsidiært endres/flyttes til 1688-revolusjonen, som også artikkelen selv er inne på er et bedre navn. Jeg spør fordi jeg ser at de andre språkene bruker det retoriske navnet Glorious Revolution eller avarter av det. Motforestillinger? PaulVIF 12. okt 2010 kl. 12:07 (CEST)

Kommentarer fra Finnrind
  1. I ingressen opplyses at «Det som i dag er England innenfor Storbritannia, var befolket av neandertalere for 230 000 år siden.» Dette er eneste sted i artikkelen hvor dette er nevnt - opplysninger bør ikke bare forekomme i ingressen. Videre, var det bare den delen som i dag er England som var befolket av neandertalere? Finn Rindahl 12. okt 2010 kl. 18:53 (CEST)
  2. Hele avsnittet «Vikingene og framveksten av Wessex» (overskrift nettopp endret av meg fra «Utfordringen fra...») er problematisk - det er tildels springende i disposisjonen og gir ikke en samlet framstilling av viking/norrøn ekspansjon. Setningen «Før det hadde Northumbria utviklet seg til Bernicia, vikingdømmet Mercia hadde delt seg langs midten og East Anglia hadde opphørt å eksistere som et angelsaksisk herredømme.» er svært upresis og tildels direkte feil - Northumbria hadde (som det korrekt står ellers i artikkelen) utviklet seg fra Bernicia og Deira. Dette avsnittet må fikses, mulig jeg kan bidra men da må jeg finne fram noen kilder først. Finn Rindahl 12. okt 2010 kl. 21:24 (CEST)
For å være litt fleipete er det vel det samme hvilken Finn som renskriver dette avsnittet. :-) --Finn Bjørklid 14. okt 2010 kl. 23:38 (CEST)
Finn II har allerede omformulert det avsnittet ved hjelp av en artikkel av Clare Downham, om det ble så mye klarere får andre bedømme... Finn Rindahl 14. okt 2010 kl. 23:42 (CEST)
Så bra ut. Egentlig burde vi vel ha skrevet en utfyllende artikkel om vikingtidens England og Irland. Det er jo kommet mye litteratur på dette området de siste årene. Selv har jeg fire-fem stående i bokhylla. Engelsk historikere har i stor grad endret mening om denne epoken de siste tiårene.
Flere kommentarer fra PaulVIF
  1. Det virker litt tilfeldig hvilke artikler som løftes fram og merkes utdypende. Så lenge de virkelig er det, bør vi vel være litt «rause» med å gjøre dette?
  2. Jeg misliker omtalen av de ulike herskerperiodene som «regimet til» (gjennomgående i artikkelen). Det virker som om styresettet ble endret under den enkelte kongen. Det var vel eneveldig monarki under hele bunten, selv om det ble preget av personene. Men regimeskiftet var det vel ikke. Foreslår «styret til».
  3. Uttrykket «tributtbetalende vasall av Den hellige stol» gir oss sikkert noen assosiasjoner om hva dette var, men er ikke noe godt uttrykk.
  4. «danne kongedømmet Storbritannia», det offisielle navnet er vel «Det forente kongerike», noe walisere og skotter nok setter pris på at vi ikke glemmer. Kan vi si «danne Det forenede kongerike Storbritannia»? (men dette er ikke noen artikkel om Storbritannia...)
  5. Tilsvarende burde vel avrundingen i avsnittet «Fra 1700-tallet til moderne tid» også gjenspeiles i ingressen? Dette er et litt politisk følsomt tema i enkelte kretser i Storbritannia i dag, hvor mye er de en enhet, og hvor mye er de en union av fire likestilte stater. Eller er det siste bare et triks for å få med flere lag i idrettsturneringer ...
  6. «Rosekrigen», skal vel være «Rosekrigene»?
  7. Trenger litt språkvask, men bør få synspunkter på kommentarene før jeg begynner med det. PaulVIF 13. okt 2010 kl. 16:26 (CEST)
Til punkt 4: Dette med «forent» kom vel inn i det formelle navnet da Kongedømmet Storbritannia ble forent med Kongedømmet Irland i 1801. I en 1700-tallskontekst er «kongedømmet Storbritannia» riktig. Mvh. --Kjetil_r 14. okt 2010 kl. 19:05 (CEST)

Ser at Churchills verk History of the English-Speaking Peoples er satt opp i litteraturdelen, verket står ikke nevnt i tilsvarende artikkel på enwiki og er vel ikke heller anerkjent, ref. Clement Attlees forslag til alternativt navn på det, «Things in history that interested me». Foreslår at det sløyfes fra listen. mvh - Ulf Larsen 14. okt 2010 kl. 20:50 (CEST)

Svar fra Finn B:
Punkt 1: Jo, det kan nok være litt tilfeldig. Mens jeg leste litt nedover slo det meg at Rosekrigene burde ha vært oppført som utdypende, både for at det relevant og for at vi faktisk har en utdypende artikkel.
Punkt 2: «regimet til» - absolutt et poeng som jeg ser nå, og antagelig preget av at en engelsk artikkel har vært utgangspunktet. Jeg ser pinlig nok at også «katastrofe» og «katastrofalt» benyttes mer ofte enn godt er. Det var sikkert ille nok på den tid det skjedde, men «ulykke» og tilsvarende ord kan og bør benyttes. Vær fri til å endre slikt.
Punkt 5: Formelt omhørte Englands historie i 1707, som det står i artikkelen, men det synes å hendig å runde av med noen avsnitt for å føre artikkelen fram til våre tid.
Ulf og Churchill: Jeg husker ikke helt om det var meg eller noen andre som føyde på denne. Churchill fikk riktignok en svensk pris som forfatter... men personlig har jeg ingen tung formening. Kan godt sløyfes. --Finn Bjørklid 14. okt 2010 kl. 23:38 (CEST)
Da har jeg slettet Churchills bok fra litteraturlisten, Finns kommentar over - « Churchill fikk riktignok en svensk pris som forfatter» er vel imidlertid en av de beste understatement jeg har hørt på lenge - lo rått når jeg leste det, selv om han unektelig gjorde seg morsom på min bekostning... :-) Det fortjener å bli en klassiker fra Wikipedia på bokmål/riksmål, syns jeg! mvh - Ulf Larsen 15. okt 2010 kl. 11:44 (CEST)
Har endret litt iht disse kommentarene. --PaulVIF 15. okt 2010 kl. 17:17 (CEST)

Denne setningen under Forhistorie: «England var befolket av neandertalere for 230 000 år siden ...». Jeg ville ha formulert det slik: «England var befolket av heidelbergmennesket for 500 000 år siden og av neandertalere for 230 000 år siden. I East Anglia er det funnet bevis for at en menneskeart var tilstede for 700 000 år siden.» Ranværing 15. okt 2010 kl. 13:58 (CEST)

Denne setningen:

«Siden ble på East Anglia erobret i 869 og Mercia ble underlagt vikingene i 873.»

-synes ufullstendig, fint om hovedbidragsyter kan se på den. mvh - Ulf Larsen 16. okt 2010 kl. 14:09 (CEST)

Det var en annen Finn som hadde knotet til den formuleringen, nå endret [1] - forhååpentligvis mer forståelig? Finn Rindahl 16. okt 2010 kl. 16:32 (CEST)

Avsluttende kommentar: Meget bra artikkel om et viktig emne, det kunne kanskje vært noe mer om økonomi og vanlige mennesker og noe mindre kom konger, men samtidig er det vel ikke lett å grave frem stoff om slikt fra de eldste tider - så for meg virker den mer enn bra nok for anbefalt. mvh - Ulf Larsen 17. okt 2010 kl. 10:23 (CEST)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 20. okt 2010 kl. 00:18 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over Danmarks dronninger rediger

Fin, ryddig, velredigert liste. Mye av arbeidet er gjort av Bruker:Orf3us og Bruker:Anne-Sophie Ofrim, og vi takker og roser dem. MHaugen 12. okt 2010 kl. 22:26 (CEST)

God Liste rediger

  1.   For MHaugen 12. okt 2010 kl. 22:26 (CEST)
  2.   For Listens tema er godt dekket. Ooo86 12. okt 2010 kl. 22:36 (CEST)
  3.   For Ser bra ut. Haakon K 13. okt 2010 kl. 01:15 (CEST)
  4.   For Ranværing 13. okt 2010 kl. 18:47 (CEST)
  5.   For - Bjoertvedt 15. okt 2010 kl. 00:43 (CEST)
  6.   For - Bjørn som tegner 17. okt 2010 kl. 12:00 (CEST)
  7.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 17. okt 2010 kl. 20:43 (CEST)
  1.   Imot Bra liste, men så lenge sortering er aktiv og ikke fungerer (årstall og datoer) kan jeg dessverre ikke stemme for. Mvh Prillen 13. okt 2010 kl. 11:44 (CEST)
    Motstemme trukket da sortering er fjernet fra artiklen. Synes det ser bra ut og den har en grei innledning. Men jeg vet for lite om emnet til å stemme for. Mvh Prillen 14. okt 2010 kl. 09:52 (CEST)

Kommentarer rediger

Enig med Prillen i at sortering som ikke fungerer ikke er bra. Kan vi ikke like gjerne fjerne sorteringen? Jeg er ikke helt nytten av sortering når listen består av flere mindre tabeller der personene allerede er sortert kronologisk. Mvh. --Kjetil_r 13. okt 2010 kl. 11:51 (CEST)

Beklager at jeg har gjort en feil med koden for tabellen slik at den ikke fungerer skikkelig, jeg var ikke klar over det. Godt forslag å ta bort sorteringen. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 13. okt 2010 kl. 15:31 (CEST)

Denne setningen:

«Dronning Sofia spilte en avgjørende rolle i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905.»

-ser jeg ikke poenget med å ha med her, hun var jo svensk-norsk dronning, ikke dansk. Greit nok at hun bidro til å avverge krig, men det var altså mellom Sverige og Norge, så jeg synes setningen bør sløyfes. mvh - Ulf Larsen 17. okt 2010 kl. 10:59 (CEST)

Om Thyra Dannebod er det angitt at hun muligens døde i 935, men ved å sjekke artikkelen om hennne så synes det eneste sikre å være at hun døde før 958, bør omskrives tilsvarende om hovedbidragsyter er enig i det. mvh - Ulf Larsen 17. okt 2010 kl. 11:07 (CEST)

Til Ulf: Der har jeg blandet sammen, ja. Skal ta bort setningen om Sofia. Når det gjelder Tyra Danebod kan jeg godt sette inn før 958 som det står i artikkelen om henne. Husker ikke nå hvor jeg har 935 fra, mulig det står i Heibergs el.Thuesens bok, men jeg har dem ikke hjemme nå. Ellers; tusen takk for gjennomlesing, du er en knupp. ;-) Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 17. okt 2010 kl. 11:15 (CEST)

Når det gjelder de første dronningene så avviker denne listen noe fra tilsvarende på engelskspråklig Wikipedia, det kan selvfølgelig bety at vår liste har et bedre underlag, men interessant å høre hva hovedbidragsyter har å si om det. Hvis det er vesentlige ulikheter så kan det jo f.eks nevnes med fotnoter. mvh - Ulf Larsen 17. okt 2010 kl. 11:24 (CEST)

Jeg mener jeg har det fra Heiberg. Jeg skal låne boken igjen og se på det. Svar kommer i løpet av et par dager. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 17. okt 2010 kl. 12:20 (CEST)
Til Ulf Nå har jeg vært og hentet Heibergs bok igjen. ;-) Heiberg opererer med en dronning før Tyra; han har med Asfrid som var gift med Gnupa[1] og sannsynligvis mor til Sigtryg.[2] Hvis du ser på listen Danske sagnkonger så står han der. Grunnen til at jeg ikke har tatt med Asfrid, er at kongerekken tradisjonelt starter med Gorm den gamle[3][4] og det er det vi også har benyttet i Liste over Danmarks monarker. Jeg synes derfor at det er naturlig at listen over dronningene starter med samme personer. Jeg kan sette inn noen ord om det først i tabellen, kanskje? Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 20. okt 2010 kl. 16:27 (CEST)

Referanser rediger

  1. ^ Gnupa hos Danmarkshistorien
  2. ^ Heiberg s.15
  3. ^ Kongerekken hos Danmarkshistorien.dk
  4. ^ Kongerekken hos Kongehuset.dk


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 20. okt 2010 kl. 00:17 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

M2 (Københavns metro) rediger

En ryddig, veldisponert og greit kildebelagt artikkel fra T-baneprosjektet, for det meste skrevet av Sigurd/Eisfbnore. Artikkelen omfatter både rute, samfunn og historie. Helt åpenbar AA. MHaugen 14. okt 2010 kl. 06:54 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 14. okt 2010 kl. 06:54 (CEST)
  2.   For Ranværing 14. okt 2010 kl. 20:07 (CEST)
  3.   For Ooo86 15. okt 2010 kl. 11:49 (CEST)
  4.   For Haakon K 16. okt 2010 kl. 01:45 (CEST) Bra artikkel.

Kommentarer rediger

Jeg setter stor pris på hjelp til bilde(disponering) i artikkelen. --Eisfbnore 15. okt 2010 kl. 09:41 (CEST)

Enig i nominasjonsbegrunnelsen. Kan noen av de eksterne lenkene fra Københavns metro (hovedartikkelen) også være relevante å ta med her? Ooo86 15. okt 2010 kl. 11:49 (CEST)
Jeg er enig med Morten i at dette er: «En ryddig, veldisponert og greit kildebelagt artikkel.» Det bør imidlertid foretas en god del justeringer før den blir anbefalt, noe jeg håper den blir.
Interne lenker
Her nevner jeg bare ingressen og det avsnittet som heter Historie; det blir for mye å skrive opp ellers.
Ingressen
  • Tårnby og Københavns Lufthavn, Kastrup er omdirigeringslenker og bør rettes.
Uenig; omdirigeringer er til for å brukes.
  • Kastrup – lenken går til en pekerside
lenket til Kastrup (Amager).
Historie
  • S-tog lenket to ganger: S-togslinje og S-togstrafikk
Det er i orden; ikke i nærheten av overlenking med bare to lenker.
  • Københavns kommune lenket to ganger
Ditto.
  • Dato uten punktum etter tall: 28 november
Korrigert.
Ditto.
  • Metro Service – omdirigeringslenke
Uenig, se min kommentar til punkt 1.
  • Dronning Margrethe II – omdirigeringslenke
Ditto.
  • Metroselskabet I/S – omdirigeringslenke
Ditto.
  • Amagerbaneselskapet – lenken peker til Amagerbanen
Avlenket.
Skjult tekst
Det ligger en del skjult tekst i artikkelen og dette bør ut. Jeg fjernet skjult tekst, men dette ble tatt bort og det ble bl.annet henvist til Wikipedia:Artikkelsamarbeid/M2 (metro).) Oppfordrer derfor de som er med på det artikkelsamarbeidet om å bli enige og få skjult tekst bort.
Jeg synes som sagt artikkelen er god og kommer til å stemme for når de nevnte punktene er rettet. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 16. okt 2010 kl. 14:39 (CEST)
Jeg er enig m Anne Sophie når det gjelder den skjulte teksten. Enten er artikkelen ferdig, og da er den skjulte teksten overflødig, eller så er artikkelen uferdig, og da må den gjøres ferdig før vi kan ferdigstille denne kandidatprosessen. Mvh MHaugen 16. okt 2010 kl. 22:29 (CEST)
Grunnen til at jeg la igjen noen kommentarer i teksten (som det heter, ikke skjult), var fordi jeg ville at noen andre skulle vurdere fra et annet ståsted enn mitt eget om det var vært å ta med innholdet i kommentarene, som f.eks preposisjoner som "i" eller forslag til bedre oversettelser. Det endelige målet var selvfølgelige å få vekk <!-- -->, men dessverre ble det bare fjernet uten vurdering av innholdet. Jeg har derfor manuelt gått inn og vurdert kommentarene selv, siden ingen andre gjorde det. --Eisfbnore 18. okt 2010 kl. 12:16 (CEST)
Men det er da ikke noe problem at noen av lenkene går til omdirigeringssider, det er derfor vi har omdirigeringer. Haakon K 17. okt 2010 kl. 01:37 (CEST)
Lenkene bør vel så vidt mulig gå direkte og ikke bevisst via omdirigeringer. Lenketeksten kan jo være en annen enn navnet på atikkelen det lenkes til, så det bør ikke være noe noen problemer med det. Mvh Ooo86 17. okt 2010 kl. 09:36 (CEST)
Det er ikke noen problemer med det, men jeg syns heller ikke at det skal være et krav for AA-status. Haakon K 19. okt 2010 kl. 00:53 (CEST)
I mine øyne er pipelenking verre enn omdirigeringer, da sistnevnte gir en slags «forklaring» på hvorfor man er kommet på den siden man er (i form av en blålenke på toppen av artikkelen), mens pipelenker kan være direkte forvirrende dersom lenketeksten er forskjellig fra siden det lenkes til. For en stund siden fersket Haakon meg i å legge pipelenker til tannkrem og heis bak avisartikler vi ikke hadde, noe som ble ganske forvirrende. Med andre ord er det problemer med det [pipelenking]. --Eisfbnore 19. okt 2010 kl. 13:34 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 21. okt 2010 kl. 14:33 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Jóannes Patursson rediger

En bred, veldokumentert og solid biografi om en av de ledende folketalerne og politikerne på Færøyene i første halvdel av 1900-tallet. Selvfølgelig med ErikF som hovedforfatter. Artikkelen har et foreløpig uferdig avsnitt, men det faller vel på plass i løpet av et par dager. Hvis jeg ellers skulle påpeke noen mangel ved artikkelen, så er det at «ettermæle»-avsnittet er litt for tynt; artikkelen haddet vunnet på å finne sitater fra mer generelle historieverk, som setter Patursson og hans innsats inn i et bredere bilde. MHaugen 12. okt 2010 kl. 22:10 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 12. okt 2010 kl. 22:10 (CEST)
  2.   For Ooo86 12. okt 2010 kl. 22:29 (CEST)
  3.   For Ranværing 13. okt 2010 kl. 18:48 (CEST)
  4.   For --Eisfbnore 14. okt 2010 kl. 22:14 (CEST) Skulle gjerne ha stemt for UA også jeg!  
  5.   For Anne-Sophie Ofrim 15. okt 2010 kl. 08:33 (CEST)
  6.   For --Finn Bjørklid 15. okt 2010 kl. 12:46 (CEST)
  7.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 20. okt 2010 kl. 15:43 (CEST)
  8.   For Haakon K 21. okt 2010 kl. 07:42 (CEST)

Kommentarer rediger

Mange sider av Patursson er omtalt. Som AA ser dette grundig nok ut, for meg. Fyldig liste med litteratur/ref. Bra for artikkelen at en del relevante frie bilder er funnet. Ytterligere utvidelser av av de to avsnittene MH nevner vil klart styrke artikkelen. Det slår meg at også Patursson og hans periode er blant de uferdige delene i artikkelen Færøyenes historie. Ooo86 12. okt 2010 kl. 22:29 (CEST)

Avsnittet «Språklig likestilling i 1938» inneholder ikke annet enn en «Se også»-lenke, og denne er rød. Er det meninga at det skal stå noe her, eller har avsnittet kommet med ved et uhell? Haakon K 13. okt 2010 kl. 01:12 (CEST)

Det er det manglende avsnittet som det siktes til. Det kommer ikke til å være noe langt avsnitt, og kommer til å være på plass innen et par dager. Erik F 13. okt 2010 kl. 08:23 (CEST)

Slutten av denne setningen:

«Han foreslo i sin bok Færøsk Politik fra 1903 at Lagtinget skulle få større innflytelse på færøyske forhold, et syn som vant gehør hos blant andre den danske justisministeren Peter Adler Alberti fra Venstrereformpartiet, men blant et mindretall i det færøyske folket»

-synes uklar, er det ment at kun et mindretall i befolkningen støttet hans forslag? Bør formuleres bedre. mvh - 17. okt 2010 kl. 21:42 (CEST)~

Mot slutten av artikkelen er det i overkant generelt stoff om Færøyene, greit nok - men så vidt jeg kan se er det mer enn hva som behøves for å belyse Paturssons liv, f.eks i avsnittene Fólkaflokkurins stiftelse og Andre verdenskrig 1940–1945, synes begge bør skjæres ned og konsentreres om hva som kan bygge opp under artikkelens hovedperson. mvh - Ulf Larsen 17. okt 2010 kl. 21:55 (CEST)

Et mindretall i befolkningen støttet hans forslag, det stemmer. Kan prøve å omformulere. Jeg mener det bør være såpass med generell historie for at en i utgangspunktet uinnvidd leser skal kunne henge med og forstå de historiske linjene. Hvis det imidlertid skulle være et utbredt ønske at dette kortes ned, er det selvsagt mulig å få gjort. Jeg oppholder meg på Færøyene (med base i Tórshavn) fra i dag (mandag) til fredag, og kommer nok til å dra innom Paturssons nærmiljø i Kirkjubøur, blant annet med henblikk på å få tatt noen flere bilder derfra. Erik F 18. okt 2010 kl. 17:52 (CEST)
Om du ikke har fått innspill fra andre på dette så la det stå, det er ingen stor sak for meg og muligens bør det være med, jeg har da også valgt å stemme for artikkelen til anbefalt. mvh - Ulf Larsen 20. okt 2010 kl. 15:45 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 21. okt 2010 kl. 14:33 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over kvinnelandslag i fotball rediger

Bruker:Andreas Kolle fikk nylig velfortjent ros for artikkelen Fotball for kvinner, og han har skrevet flere fotballartikler, blant annet om alle kvinnelandslagene. Jeg er imponert! Lista er ryddig satt opp, og de underliggende artiklene er gjennomarbeidet og gode. Noen kan muligens feste seg ved at denne lista bryter med en av reglene våre for gode lister: de skal ikke ha røde lenker. Akkurat for denne lista utgjør de røde lenkene et eksplisitt poeng: Madagaskars kvinnelandslag i fotball finnes ikke, derfor er lenka rød. Men selv lag som ikke finnes er dokumentert med fotnoter som fastslår at de ikke finnes, og i noen tilfeller endog med utfyllende detaljer. Vi kan godt ta en diskusjon om hvordan slik ikkeeksistens best kan synliggjøres i ei slik liste, men vi bør ikke la det ta fokus vekk fra alt det gode wikiarbeidet som ligger bak lista og artiklene; det er ærlig verdt ei stjerne! MHaugen 14. okt 2010 kl. 18:19 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 14. okt 2010 kl. 18:19 (CEST)
  2.   For --Kjetil_r 14. okt 2010 kl. 18:57 (CEST)
  3.   For --Ranværing 14. okt 2010 kl. 20:11 (CEST)
  4.   For Haakon K 16. okt 2010 kl. 11:28 (CEST)
  5.   For Ooo86 20. okt 2010 kl. 18:11 (CEST)

Kommentarer rediger

  • Denne setningen: «Copa Libertadores reflekterer sterien, og Brasil og Argentina dominerer også der». Her synes jeg det er uklart hva som menes. Jeg mistenker at det er skrivefeil for «serien», men synes selv da at setningen er uklar.
  • «To av herrelandslagene hadde per september 2010 0 poeng, mens det dårligste kvinnelandslaget hadde 912 poeng» – hva viser poeng til i denne sammenhengen? Hvilken rangering? Mvh. --Kjetil_r 14. okt 2010 kl. 18:48 (CEST)

Det er åpenbart mye godt og systematisk arbeid som ligger til grunn for listen. Jeg er personlig mer glad tabeller med systematisert informasjon (navn på hovedtrener, hjemmearena, dato for første kamp, spiller med flest landskamper / flest mål igjennom tidene, internasjonale meritter osv) i slike lister, men jeg skal ikke la personlige preferanser komme i veien for anerkjennelse av Andreas' gode arbeid. Hilsen --Kjetil_r 14. okt 2010 kl. 18:57 (CEST)

Jeg tror den første setningen du har problemer med betyr at jeg skal være forsiktig med å redigere på jobb. Jeg mente faktisk styrkeforholdet på landslagsnivå, og det er rettet. Den andre setningen viser til FIFAs verdensranking, og jeg la inn lenke til rankingen for begge kjønn. Preferansen din, vel, jeg forstår deg godt, men det er av og til svært vanskelig, på grensen til umulig, å finne ut hvem som er trener, hvor de spiller (om de har en fast hjemmebane, Norge har for eksempel ikke det), hvilken kamp som var deres første og hvilke spillere som har flest landskamper. For flere land er det sistnevnte faktisk meningsløst, fordi antall landskamper den mest meritterte spilleren har er så lavt at i løpet av to måneder kan det ha vært byttet om flere ganger. Ettersom 32 av landslagene ikke har en artikkel på engelsk eller tysk, kan jeg heller ikke regne med hjelp. En gang spurte jeg NFF om hvem som var den faktiske treneren til Etiopias kvinnelandslag i fotball, og den som svarte ble overrasket over at de i det hele tatt hadde et... PS: For å komme kritikere i forkjøpet , har jeg planer om å skrive en artikkel om de Ny-Caledonia, Vanuatu og Cookøyene. Andreas Kolle 14. okt 2010 kl. 21:08 (CEST)

Men hvorfor er de røde lenkene på de ikke-eksisterende landslaga der i det hele tatt? Vi pleier ikke å lenke til ting som ikke eksisterer. Røde lenker fins nettopp for å be om at artikkelen skal opprettes, men i dette tilfellet skal de jo ikke opprettes. Fjern heller lenkene eller bruk {{ikkerød}}. Haakon K 16. okt 2010 kl. 11:28 (CEST)

De røde lenkene på de ikke-eksisterende landslagene, de ikke fullt godkjente landslagene og de inaktive landslagene er der fordi det har vært en utvikling som peker i retning av at det blir stadig flere landslag og økt aktivitet blant de eksisterende, og dermed stadig flere som beveger seg oppover fra ikke-godkjente til provisorisk godkjente til godkjente (altså fra rød til blå). Det er derfor hensiktsmessig å ha med landene både fordi de er potensielle landslag, fordi noen av dem blir godkjente snart fordi de mangler nok kamper (Barbados er et eksempel), men snart får antallet og også fordi land uten kvinnelandslag er relevant i forhold til det faktum at FIFA har visse krav til bistand til landslag, og et av dem er at de har et fungerende kvinnelandslag. Dessuten er målet mitt at stadig flere av de lagene som nå er røde blir blå såfremt de noengang har hatt et kvinnelandslag. Jeg har for eksempel skrevet om Øst-Tyskland, enda de bare hadde én kamp. Men om det er generell konsensus at lenkene skal være {{ikkerød}}e, fikser jeg det. Men da må jeg først få en innføring i dette. Andreas Kolle 16. okt 2010 kl. 11:46 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 22. okt 2010 kl. 10:45 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

H.C. Andersen-prisen rediger

Egentlig har jeg noen andre prosjekter gående, men denne uka tok jeg en raptus i denne verdens kanskje viktigste barnelitteraturpris, og sørget for at no:wp er den første som har alle biografiene på plass. Et par av disse biografiene er vi foreløpig alene om, og mange andre språk (f.eks. sv:wp) har gjennomgående kortere artikler enn disse. Noen av de artiklene som fantes før jeg begynte er litt kortere enn godt er (Erich Kästner og Christine Nöstlinger, bl.a.), og jeg skal forsøke å løfte disse litt de kommende dagene. Ellers? Jeg er åpent for innspill til forbedringer av liste og artikler. Mvh MHaugen 23. okt 2010 kl. 15:30 (CEST)

God liste rediger

  1.   For MHaugen 23. okt 2010 kl. 15:30 (CEST)
  2.   For Listen er fin og blå med greit med bilder. Alle artiklene jeg har tittet på ser også greie ut. 3s 23. okt 2010 kl. 20:31 (CEST)
  3.   For Ryddig og fin liste. Har også sett på en del av underartiklene og det ser også bra ut. Pluss fra meg for navigasjonsmalen nederst; jeg liker sånne. Anne-Sophie Ofrim 23. okt 2010 kl. 21:56 (CEST)
  4.   For - Bjoertvedt 23. okt 2010 kl. 23:09 (CEST) - en kjempefin artikkel!
  5.   For - Ranværing 25. okt 2010 kl. 14:53 (CEST)
  6.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 26. okt 2010 kl. 22:18 (CEST)
  7.   For Haakon K 27. okt 2010 kl. 05:40 (CEST)

Kommentarer rediger

Finnes det flere bilder av vinnere? Mvh Bjoertvedt 24. okt 2010 kl. 08:57 (CEST)

Jeg har søkt gjennom Commons etter alle navnene, og lagt til to nye portretter i lista, og brukt noen andre relevante bilder i seks av artiklene. Takk for innspillet. Mvh MHaugen 24. okt 2010 kl. 10:36 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 30. okt 2010 kl. 18:41 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Oktober_2010&oldid=20419194»