Wikipedia

Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/September 2010

< Wikipedia:Kandidatsider‎ | Vedtatte

← August 2010 | September 2010 | Oktober 2010 →

September 2010 rediger

Mayiske språk rediger

Det er et par år siden jeg begynte å oversette denne artikkelen, og nå syntes jeg det var på tide å gjøre den ferdig. Dette er en av de større språkfamiliene i Amerika, og vel en av de få som folk flest har hørt om fra det området. Alle de mayiske språka har også fått sin egen artikkel. Haakon K 17. aug 2010 kl. 23:33 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For Haakon K 17. aug 2010 kl. 23:33 (CEST)
  2.   For Jon Harald Søby 18. aug 2010 kl. 11:55 (CEST)
  3.   For Ranværing 18. aug 2010 kl. 18:45 (CEST)
  4.   For – Cocu (d) 18. aug 2010 kl. 23:27 (CEST)
  5.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 20. aug 2010 kl. 22:05 (CEST)

Utmerka rediger

  1.   For Haakon K 17. aug 2010 kl. 23:33 (CEST)
  2.   For Super artikkel, uten tvil utmerkingsverdig. Jon Harald Søby 18. aug 2010 kl. 11:55 (CEST)
  3.   For Ranværing 18. aug 2010 kl. 18:45 (CEST)
  4.   For – Cocu (d) 18. aug 2010 kl. 23:27 (CEST)
  5.   For MHaugen 20. aug 2010 kl. 06:48 (CEST)
  6.   For Kaitil 26. aug 2010 kl. 22:00 (CEST)

Kommentarer rediger

Sitat fra artikkelen: «Mayahieroglyfer ... blei brukt aller mest under mayasivilisasjonens klassiske periode (sa. 250–900 evt.)»

I pyramiden Las Pinturas i San Bartolo i Guatemala er det foretatt karbondateringer av pyramidekonstruksjonen, som har datert veggmalerier til 300-200 f.Kr. Det er blant annet omtalt i denne artikkelen i Sciencexpress: Early Maya Writing at San Bartolo, Guatemala.

Dette kunne være verd å nevne i ingressen. Frem til nå har arkeologer bare funnet keramikk, steinmonumenter og skulpturer fra den førklassiske perioden. Dette nye funnet viser at mayahieroglyffene er 800-900 år eldre enn forskere hittil trodde. Ranværing 19. aug 2010 kl. 13:18 (CEST)

Jeg tok meg den frihet å tilføye dette, og nevne funnet i en fotnote. Og erstattet formuleringen «aller mest brukt» med «best dokumentert». Jeg tror ikke dette vil utløse bruduljer. I hvert fall kan ikke artikkelen i Science tolkes som original research, selv om den tvinger oss til å omskrive den alment vedtatte kronologien i mange oppslagsverker. Ranværing 19. aug 2010 kl. 14:33 (CEST)
Interessant, fint at du tilføyde det. Haakon K 20. aug 2010 kl. 00:37 (CEST)

Dette er noe jeg vet svært lite om, så selv med mitt standard forbehold har jeg nøyd meg med å stemme for anbefalt. La til et bilde av et manuskript, om det finnes passende bilder så bør det gjerne legges til flere. Det er tydeligvis en feil på siden slik den står nå, kommer en feilmelding i rødt nederst. mvh - Ulf Larsen 20. aug 2010 kl. 22:07 (CEST)

Liker egentlig ikke å vurdere artikler om et tema jeg vet så lite om som dette, men rent overflatisk bedømt ser dette riktig bra ut med en fin disposisjon og godt språk, om enn med mange (nødvendige) faguttrykk. Så etter en kjapp kontroll-lesing mot den tyske artikkelen som ser ut til å være uavhengig av den engelske, samt, må jeg innrømme, ut fra Håkon K's kred på fagområdet, går jeg for UA. Kaitil 26. aug 2010 kl. 22:13 (CEST)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 1. sep 2010 kl. 16:56 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over norske fjorder rediger

Det ble for et par år siden gjort et omfattende og solid stykke arbeid med å skrive artikler om samtlige små og store fjorder og fjordarmer i Norge, så denne kandidaten har ligget nesten-klar lenge. Flere bidro til skrivearbeiedet med artiklerne, og av uvitenhet tør jeg ikke å trekke fram noen enkelt. Lista her er i seg selv nøktern og saklig, med grei oversikt og godt oppsett (Noen peker på at det er et problem at Trondheimsfjorden strekker seg over to fylker, jeg har forsøkt å løse det ved krysshenvisninger), uten å briljere. Med andre ord: jevn og solid leksikonhåndverk, nettopp den type lengde- og bredde-innsats som Gode Lister-Stjerna kan brukes til å påskjønne! Mvh MHaugen 16. jul 2010 kl. 16:27 (CEST)

God Liste rediger

For rediger

  1.   For MHaugen 16. jul 2010 kl. 16:27 (CEST)
  2.   For - et veldig bra arbeid bak denne. Bjoertvedt 19. jul 2010 kl. 14:16 (CEST)
  3.   For, og regner med at kilder til fjordlengder kommer på plass. - Mr. Hill 20. jul 2010 kl. 01:27 (CEST)
  4.   For - Jeg er imponert. En viktig artikkel om Norge; fjorder er i mange land et symbol på Norge. - Ranværing 20. jul 2010 kl. 15:07 (CEST)
  5.   For Veldig bra. --PaulVIF 12. aug 2010 kl. 13:01 (CEST)
  6.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 13. aug 2010 kl. 19:31 (CEST)
  7.   For – Cocu (d) 18. aug 2010 kl. 23:30 (CEST)
  8.   For – Anne-Sophie Ofrim 21. aug 2010 kl. 10:46 (CEST)
  9.   For, men hvorfor er ikke nominasjonen avsluttet enda? Det er jo bred enighet om at dette er en god liste. --Eisfbnore 23. aug 2010 kl. 16:26 (CEST)

Mot rediger

#  Imot - lag en innledende eller avsluttende tabell med de 30-40 lengste hovedfjordenne, for oversikten skyld så man slipper å lete etter de største. Enten geografisk, eller etter lengde. Bjoertvedt 16. jul 2010 kl. 17:44 (CEST)

Kommentarer rediger

Svar til Bjoertvedt: jeg har nå føyd til avsnittet Liste over norske fjorder#De lengste fjordene, med de 20 lengste fjordene. Jeg er ikke helt tilfreds med at de to kildene jeg brukte var innebyrdes uenige, så kanskje vi må vende oss til kartverket? Hva som er Hovedfjordene skal vel i utgangspunktet framkomme av oppsettet med trinnvis innrykk for fjordarmer og armer av armer!? Mvh MHaugen 16. jul 2010 kl. 19:58 (CEST)

Hvor kommer egentlig de oppgitte lengdene fra, er de også fra SNL/NAF Veibok slik som de 20 lengste i egen tabell? Jeg synes kilden til lengdene må komme klarere frem. Hilsen --Kjetil_r 16. jul 2010 kl. 20:59 (CEST)

Jeg er enig i at kildegrunnlaget er litt vagt, og har sendt en henvendelse pr mail til kartverket. MHaugen 17. jul 2010 kl. 08:53 (CEST)

På nynorsk står det ein del stoff som kunne vore lagt inn i denne artikkelen også. Kjenner nokon kallet? Har ikkje tid sjølv på nokre dagar. Mvh 3s 17. jul 2010 kl. 00:15 (CEST)

Innspill:

De lengste fjordene: Hvorfor er det hensiktsmessig med De lengste fjordene i denne lange artikkelen? Jeg mener den listen bør skilles ut som egen artikkel / støtteartikkel. De dypeste og bredeste kan jo også være av interesse. Ingress kan utvides med litt statistikk, og kanskje bør vi ha to setninger i listen for hvert av fylkene om den lengste, bredeste og dypeste?
Sognefjorden: I ingressen er Sognefjorden 204. I listen under er den 205, mens i vår artikkel, Fjord, er den 203.. Skal vi bli enige om at ca 204 meter er korrekt, slik vi sier i artikkelen Sognefjorden?
de bratteste fjordene: Er dette en språklig korrekt beskrivelse av vestlandsfjordene som er omgitt av bratte fjell som stuper i fjorden?
Antall fjorder: Ca 1 190 navngitte fjorder. Hvor mange har vi på listen? Det bør nok stå i ingress.

- Mr. Hill 17. jul 2010 kl. 01:18 (CEST)

Jeg tok utfordringen fra 3s. Håper det er en forbedring. Jeg avventer innspill på mine spørsmål over før jeg evt. legger til statistikk. - Mr. Hill 17. jul 2010 kl. 03:01 (CEST)
De bredeste fjordene blir vanskelig, en veldig bred fjord er vel en bukt. Og dessuten - gjennomsnittsbredde eller største bredde? Med lengde blir det i alle fall ingen uklarhet eller tvil om verdien. Bjoertvedt 19. jul 2010 kl. 17:23 (CEST)
Du har selvsgt helt rett. Dypde derimot finner vi vel i den samme NAF-boken som M Haugen brukte.. - Mr. Hill 20. jul 2010 kl. 01:30 (CEST)

Litt pirk og noen spørsmål:

  • Det bør forklares hvorfor Vestfjorden, oppgitt til 200–230 km, ikke står på lista over de lengste fjordene.
  • Det må presiseres at fjordene på Svalbard ikke er tatt med blant de lengste. (Eller de må tas med.)
  • Geologisk spørsmål: Ingressen sier noe generelt om fjordenes tilblivelse. Artikkelen fjord forteller at noen norske fjorder ikke er fjorder i henhold til internasjonale definisjoner og at andre er «falske fjorder». Er det likevel slik at alle de opplista fjordene er skapt slik ingressen sier?
  • Er det riktig å si at fjordene er «sentrale symbol ... ved Norges geografi»? Omformuleres?
  • Det som står om romantikernes oppdagelse av fjordene bør vel ha en referanse.
  • Var det fjordene eller «fjordenes verdi som nasjonalsymbol» som blei beskrevet av Danby? Og hvor kommer egentlig keiseren inn i bildet?
  • Dersom det norske landskapet er «unikt», så finnes det vel ikke liknende andre steder?
  • Ettersom kartet også viser innsjøene Tyrifjorden og Randsfjorden, bør kanskje denne navngivinga omtales.
  • Det er en del fjorder på lista som jeg har vanskelig for å skjønne at er fjorder i henhold til vanlig språkbruk, f.eks Trænfjorden og Hortafjorden, som virker mer som havstykker, og Ramsøyfjorden som er et sund mellom to øyer. Eller?

Hilsen GAD 20. jul 2010 kl. 08:52 (CEST)

Når det gjelder Vestfjorden så står følgende i artikkelens ingress: «Vestfjorden er et havområde mellom Lofoten og Salten i Nordland. I streng, geologisk forstand er ikke Vestfjorden noen fjord.» - følgelig bør den heller ikke nevnes i en oversikt over norske fjorder. mvh - Ulf Larsen 22. jul 2010 kl. 09:13 (CEST)

Storfjorden på Sunnmøre står listet som Norges 9. lengste fjord med sine 86 km. I artikkelen om fjorden rangerer den på 5. plass med 110 km; denne lengden er også oppført i listeartikkelen under den fylkesvise oversikten. For flere andre fjorder er det også avvik i de oppgitte lengder. Dette må gjennomgås og korrigeres. - 4ing 25. jul 2010 kl. 22:19 (CEST)

Som sagt ovenfor: jeg venter på et svar fra Kartverket mht autoritative fjordlengder. Jeg tør ikke gjette om det tar 2 eller 12 dager, men trøsten er i det minste at da får vi en liste som er mer pålitelig enn SNL og/eller Veiboka. :-) Mvh MHaugen 26. jul 2010 kl. 14:42 (CEST)

Meget bra, og artikkelen er helt på topp i søk på Google om man bruker norske fjorder. Noe mer bilder av fjorder nordpå hadde vært fint, samme å få dekket de få røde lenkene + å få lagt inn et par eksterne lenker, men ikke noe av det stopper artikkelen fra å få stjerne. mvh - Ulf Larsen 13. aug 2010 kl. 19:33 (CEST)

Jeg har lagt til en lenke som bør være av interesse, har også sett på denne lenken, fjordnorway.com men det virker som det er en ren markedsføring av fjordlandskapet på Vestlandet og neppe særlig leksikalsk interessant. mvh - Ulf Larsen 21. aug 2010 kl. 09:27 (CEST)

Jeg har i dag vært i kontakt med rette vedkommende i Kartverket, og håper at vi kan vente oss en begrunnet, kompetent svar derfra, med beregningskriteriene synliggjort. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å vente med å avslutte denne kandidatvurderingen til dette var på plass, men som Eisfbnore sa tidligere i dag: enigheten er jo uansett bred. Kanskje vi like gjerne kan si at denne er grei og «stjerneklar» som den er, og at den evt blir enda bedre senere!? Mvh MHaugen 23. aug 2010 kl. 21:43 (CEST)

Kriteriene sier: «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.» Her er vel enda litt å gjøre. Hilsen GAD 23. aug 2010 kl. 22:52 (CEST)
Godt, da tenker vi likt! Dette kandidaturet er litt spesielt siden lista er noen år gammel, og det ikke er noen hovedbidragsyter til stede for å fange opp og følge opp innvendinger. Jeg skal forsøke å følge opp noen flere av punktene dine, GAD; og hvis du selv ser noe som enkelt kan forbedres eller tas ut, så hadde det vært kjekt med kyndig hjelp. Mvh MHaugen 23. aug 2010 kl. 23:15 (CEST)

Det store problemet med denne lista er nok – som flere antyder – definisjonen av «fjordens lengde». Dette gjør at det er til dels svært store avvik mellom lista og enkeltartiklene, noe som naturligvis svekker listas truverdighet. Jeg tok en rask sjekk på de tjue lengste og fant avvik i lengde og/eller plassering på femten av dem. Hva som er rett, er ikke godt å si. Om vi ikke finner ut av dette, bør det i alle fall problematiseres i lista. Under her står lengde fra lista foran skråstreken og fra artikkelen bak (tilsvarende for plassering i parentes):

Merk også at Varangerfjorden, Hardangerfjorden, Porsangerfjorden og kanskje flere andre står med ulik lengde i hovedlista og lista over lengste fjorder. Hilsen GAD 24. aug 2010 kl. 07:38 (CEST)

Et annet spørsmål jeg ikke har fått svar på (og dette er ikke retorikk, men reell undring), er definisjonen på «fjord». Sagt på en annen måte: Hvordan er denne lista laga? Har en tatt norgeskartet og sett på alt langs kysten som heter noe med eller ser ut som en fjord? Og samsvarer dette i så fall med definisjonen av fjord i artikkelen om dette begrepet? Veit vi ikke, så bør det kanskje nevnes at ordet er noe uklart. Interne lenker er en stor styrke for Wikipedia, men også ei svøpe for den som liker konsistens. GAD 24. aug 2010 kl. 07:46 (CEST)
Nå har jeg justert lengde for de 20 lengste, både i enkeltartiklene, hovedlista og i lengstelista, med utgangspunkt i et notat fra kartverket som jeg har fått tilsendt, og som vil bli sendt til OTRS; wikipedias arkiv for innkommende mail. Underveis er jeg blitt mer og mer overbevist om at fjordlengder slett ikke er noen eksakt vitenskap. Mvh MHaugen 30. aug 2010 kl. 22:56 (CEST)

Mange av spørsmålene som GAD tok opp er forsøkt besvart, både når det gjelder referanser til «fjordenes kulturhistorie», fjordlengder, og avgrensing av «ekte fjorder» kontra havområder, kanaler og bukter. Det gjenstår en viss åpen tvetydighet som skyldes misforholdet mellom geologifaget og allmennspråket. Alt i alt tror jeg vi kan konkludere med at det er innenfor marginene, og at dette er en av de listene som ikke bør framheves for sin presisjon i faglig terminologi, men for det store arbeidet som ligger bak de listede artiklene. Mvh MHaugen 1. sep 2010 kl. 17:03 (CEST)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 1. sep 2010 kl. 17:03 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Slaget om Storbritannia rediger

Et forestående 70-årsjubileum, og en høyst representativ artikkel, som Bruker:Ulflarsen har oversatt fra engelsk og utvidet. MHaugen 28. aug 2010 kl. 10:29 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 28. aug 2010 kl. 10:29 (CEST)
  2.   For - Bjoertvedt 28. aug 2010 kl. 21:38 (CEST).
  3.   For Helge Høifødt 28. aug 2010 kl. 22:40 (CEST)
  4.   For --Kjetil_r 29. aug 2010 kl. 00:50 (CEST)
  5.   For Paalso 29. aug 2010 kl. 11:24 (CEST)
  6.   For Ranværing 29. aug 2010 kl. 21:12 (CEST)
  7.   For --Finn Bjørklid 30. aug 2010 kl. 10:40 (CEST)
  8.   For– Anne-Sophie Ofrim 30. aug 2010 kl. 10:47 (CEST)
  9.   For– --PaulVIF 30. aug 2010 kl. 15:03 (CEST)
  10.   For – Cocu (d) 30. aug 2010 kl. 18:08 (CEST)
  11.   For – Ordensherre 30. aug 2010 kl. 18:26 (CEST)
  12.   For Kaitil 30. aug 2010 kl. 18:41 (CEST)
  13.   For 3s 1. sep 2010 kl. 23:47 (CEST)
  14.   For – Har korrekturlest hele artikkelen, og den er godt nok skrevet for AA-nivå. Sandip90 3. sep 2010 kl. 16:46 (CEST)
  15.   For– Tbjornstad 3. sep 2010 kl. 20:12 (CEST)
  16.   For, --Petter Bøckman 4. sep 2010 kl. 08:28 (CEST)

Kommentarer rediger

Artikkelen er i hovedsak oversatt fra engelskspråklig Wikipedia, men jeg har kortet den inn en god del og utvidet noen partier, så jeg mener den bør kunne fylle våre krav til anbefalt. Jeg kommer også til å skrive flere av underartiklene i dagene som kommer. For informasjon er tilsvarende artikkel hos Store norske leksikon vesentlig kortere, uten bilder og ser slik ut. mvh - Ulf Larsen 28. aug 2010 kl. 16:05 (CEST)

Har lagt inn Polen og New Zealand som parter i konflikten, da begge land tilhørte de allierte og hadde flere flyvere i aksjon enn Canada som sto der allerede. Har ikke tatt med Tjekkoslovakia da de formelt ikke ble med på alliert side før sent i 1941, selv om de hadde nesten 100 flyvere med og selv om flyveren med flest nedskytinger var derfra. Formelt burde også Australia, Belgia osv listes, men de bidro med betydelig færre flyvere. Ulf Larsen 28. aug 2010 kl. 21:36 (CEST)

Har gått over en del språk og pirk her og der. Bjoertvedt 28. aug 2010 kl. 21:38 (CEST)

Velskrevet og interessant artikkel, og veldig bra oversettelse! Praktisk talt ingen steder der meningen er uklar for en førstegangsleser, og det er godt gjort. Noen små spørsmål:

  • finnes norsk forskning om den betydningen krigshandlinger i Norge og langs vår kyst hadde for britenes stridsevne, jf. referanser til engelskspråklige kilder – det er jo alltid stas å bruke norske kilder
  • ”det eneste av fremdeles flyvedyktige som deltok i slaget” i et par bildetekster: er det eneste gjenlevende eksemplar av flytypen som menes?
  • under Jagerformasjoner står at ”Ved å utnytte et svingemønster hvor flyene relativt endret posisjon kunne en Schwarm raskt endre kurs” – kan vi som ikke kan noe om flyving få det inn med litt mer teskje?
  • under Bombefly står det om nattbombing av fabrikker, havner m.m. – kan det sies hvor de lå / hvilke land?
  • ”Retrieved” og datoformat i litteraturlisten kan fornorskes? Helge Høifødt 28. aug 2010 kl. 22:40 (CEST)
Takk for veldig hyggelig tilbakemelding! Jeg kjenner ikke til noen norsk forskning om at den tyske marinens tap var viktig mht mulig invasjon av Storbritannia. Har forsøkt å presisere billedtekstene så det fremgår klarere at det er siste flyvedyktige eksemplar, som deltok i slaget. Når det gjelder svingemønster så tror jeg det bør inn en illustrasjon der, Tamelanders bok har en ganske bra, men mulig jeg kan klare å lage noe selv, skal forsøke det - ellers er det ikke enkelt å se det for seg, samme med de tyske taktiske formasjonene. Har presisert mål, var Tyskland og Beneluxlandene og Frankrike. Jeg skal ta en ny runde og rydde/oversette i litteraturlisten, ser at det fremdeles er noe jobb igjen der. mvh - Ulf Larsen 28. aug 2010 kl. 23:02 (CEST)
Hvis du kunne scannet (eller tatt et bilde med digitalkamera av) den aktuelle siden i Tamelanders bok og sendt til meg kunne jeg sikkert ha gjort et forsøk på å lage en tilsvarende illustrasjon jeg også. Mvh. --Kjetil_r 28. aug 2010 kl. 23:11 (CEST)
Helge: Jeg har nå laget en figur (File:Kette-Schwarm.png) og lagt den inn i artikkelen. Hjelper den med å forklare poenget med en Schwarm? Mvh. --Kjetil_r 2. sep 2010 kl. 23:32 (CEST)

Jeg synes dette var bra, og artikkelen er helt klart klar for AA-status. Men bare en generell kommentar til artikler som oversettes: Man drar ofte med seg en innviklet engelsk setningsoppbygning over til norsk når man oversetter setning for setning, og faller også lett i en slags «anglisisme-felle» der man bruker tvilsomme engelske låneord heller enn god norsk. Jeg vil anbefale folk å heller lese et helt avsnitt, så gruble litt over innholdet, for dernest å formulere innholdet med egne ord på norsk. Slik får man også tenkt igjennom den logiske strukturen i hvordan artikkelen bygges opp. Dette er ment som gode råd til fremtidige oversettelsesprosjekter. Hilsen --Kjetil_r 29. aug 2010 kl. 00:50 (CEST)

Er absolutt enig med Kjetil r mht oversettelse og det er noe jeg forsøker å følge selv. Et problem med den engelske teksten her var imidlertid at den er vesentlig lengre og «løsere», dvs en mengde i og for seg interessante detaljer, som dog ikke har så mye å tilføre det store bildet som en artikkel om et slag er. Jeg har derfor brukt ganske mye tid på å forsøke å få ut det essensielle fra den engelskspråklige artikkelen og i den prosessen har det nok tidvis blitt oversettelse av setning for setning. mvh - Ulf Larsen 29. aug 2010 kl. 09:33 (CEST)

Et par-tre språkmerknader i kategorien småpirk: Det veksles mellom formene "flyg-" og "flyv-" i forskjellige sammensetninger (eksempel: "jagerflygere", men "flyvertrening"). Artikkelen har formen "gav", men "anga". Det bør vel da være "angav"? En enkelt forekomst av "fram" er sikkert en forglemmelse? Fint om hovedbidragsyters foretrukne form kunne gjennomføres konsekvent. Samme gjelder "enmotors"/"en-motors"/"én-motors" og "tomotors"/"to-motors". Vennlig hilsen, Ordensherre 29. aug 2010 kl. 11:42 (CEST)

Takk for bra tilbakemelding, skal ta en runde med å rydde i det Ordensherre har nevnt over. mvh - Ulf Larsen 29. aug 2010 kl. 16:44 (CEST)
Hva er korrekt, tomotors, eller to-motors? mvh - Ulf Larsen 29. aug 2010 kl. 18:29 (CEST)
Norsk ordbok sier «tomotors». Ordensherre 29. aug 2010 kl. 18:53 (CEST)
Den er god, da går vi for det. Ulf Larsen 29. aug 2010 kl. 18:56 (CEST)

Navn på flytyper er i deler av teksten blitt merket med kursiv, som Spitfire, dette er imidlertid ikke gjennomført. Er dette ønskelig? Jeg synes det er i overkant og kan hverken se av det har noe grunnlag i vår stilmanual eller at det er hensiktsmessig. Jeg har merket enheter med kursiv, f.eks Luftflotte 5, men jeg synes det er mer hensiktsmessig, i og med at disse betegnelsene ikke er så godt kjent. Noen oppfatninger om dette? Hvis jeg ikke hører noen klar melding for å beholde denne merkingen, så tar jeg det bort i løpet av de nærmeste dagene. mvh - Ulf Larsen 29. aug 2010 kl. 19:05 (CEST)

Har nå lest grundigere gjennom artikkelen og har noen flere kommentarer:

  • Språklig konsekvens: Artikkelen har "luften"/"lufta", "stod"/"sto", "ga" men ikke "gav". Fint om det her ble gjennomført en form og en stil konsekvent.
  • Kan det være verdt å nevne hva slaget er kjent som på engelsk og tysk i ingressen? For eksempel der navnets opphav forklares?
  • Er det helt riktig å si at slaget fant sted (utelukkende) i britisk luftrom? Artikkelen viser til at britene angrep mål i tyskkontrollerte havner ved Kanalen, samt tysk oljeindustri, kommunikasjoner og styrkekonsentrasjoner og at RAF bombet Berlin i gjengjeldelsesangrep.
  • "Det har blitt reist noe kritikk mot avgjørelsen om å beholde disse flyene" - av hvem? Trenger referanse.
  • "Flertallet av historikere anser at..." - trenger referanse.
  • Er kriger, slag og operasjoner egennavn? Det benyttes i artikkelen liten forbokstav i "andre verdenskrig" og "den spanske borgerkrigen", stor forbokstav i "Slaget om Storbritannia", og både stor og liten forbokstav i "operasjon Sjøløve". Finnes det skriveregler for dette?
  • Brukes "på tross av" riktig i artikkelen eller skal det være "til tross for"? Se hva Riksmålsforbundet sier.
  • Billedteksten "Kartskisse med områdeinndeling, baser og britisk radardekning" kunne vært mer utfyllende forklart hva kartet viser, den blir litt knapp.
  • "Den 15. august fløy Luftwaffe totalt 1 800" - fly? tokt?

Litt smått og noe større her, fint om hovedbidragsyter vil se på det. Vennlig hilsen, Ordensherre 29. aug 2010 kl. 19:08 (CEST)

Til info så var det jeg som markerte flytypene (egennavn) i kursiv, men bare første gang de nevnes. Tanken bak var at leseren lettere skulle oppfatte hver betegnelse som et flynavn, men ikke plages med kursiv nedover hele artikkelen. Jeg fant ikke gode retningslinjer på dette feltet. Mvh, Bjoertvedt 29. aug 2010 kl. 23:29 (CEST)

Det har kommet noen innlegg på artikkelens vanlige diskusjonsside, jeg har oppfordret til å poste eventuelle kommentarer og endringsforslag her. Når det gjelder konklusjonen om britisk seier i ingressen så er den basert på boken om slaget av professor Overy og selv om jeg etter beste evne har forsøkt å belegge hva jeg har skrevet i gode kilder, så kan min tolkning av det være feil og det kan selvfølgelig finnes andre autoriteter innen feltet som mener noe annet.

Til Ordensherre: Jeg har endret lufta til luften og gav til ga, er imdlertid usikker på hva som blir konsekvent mht stod/sto, for meg virker det siste mest naturlig, og endrer til det om det ikke er noen motforestillinger. Har lagt til engelsk og tysk navn på slaget. Har omskrevet ingressen noe, etter tilsvarende på engelskspråklig Wikipedia og tror det imøtekommer punktet om slagets geografiske område. Skal se på referanse for de to påstandene. Usikker på om kriger osv er egennavn. Skal se på på tross av/til tross for. Har utvidet billedtekst og lagt til tokt. Nok en gang takk for meget konstruktiv tilbakemelding.

Da har jeg dekket alt, tror jeg, «Flertallet av historikere anser» var imidlertid den vanskeligste. Jeg har opprinnelig oversatt det fra den engelske versjonen av artikkelen og jeg bela det nå med et sitat fra professor Richard J. Evans. Jeg tror det blir vanskelig å finne noe bedre, om det er for tynt så kan det eventuelt taes ut, samtidig syns jeg det vil være uheldig da det så langt jeg kan se faktisk er konsensus i dag blant historikere på at Luftwaffe ikke kunne vunnet slaget - og det er jo interessant i og med at det rett etter ble fremstilt som en close call. Jeg skal ellers skrive noe mer om det i myteseksjonen sist i artikkelen. mvh - Ulf Larsen 30. aug 2010 kl. 11:28 (CEST)

Til Bjoertvedt: Jeg er usikker på om det fungerer for leserne mht å bruke kursiv for å vise navn flytype, men lar det stå inntil videre og avventer andre kommentarer. Generelt synes jeg vi bør forsøke å følge stilmanualen tettest mulig, og om det er vesentlige områder den ikke dekker så bør eventuelle nye varianter av stilbruk legges inn i den. mvh - Ulf Larsen 30. aug 2010 kl. 10:21 (CEST)

Fint at Ulf Larsen følger opp kommentarene. Et nytt spørsmål: Infoboksen har med tall for sivile døde og skadede på britisk side. Finnes det tall for dette for tysk side? Ordensherre 30. aug 2010 kl. 18:06 (CEST)

Flott artikkel, lite å sette fingeren på! Men her er ihvertfall en språklig unøyaktighet: Flertallet av historikere anser at Luftwaffe ikke hadde mulighet til å ødelegge RAF, noe som var essensielt for at en eventuell tysk invasjon skulle lykkes. Jeg forsøkte: ... å ødelegge RAF, og dermed forble et essensielt hinder for at en eventuell tysk invasjon skulle lykkes ikke fjernet. Men det ble for tungt, og jeg har ikke tid til å file på dette, så jeg oppfordrer Ulf Larsen til å finne en bedre formulering. Kaitil 30. aug 2010 kl. 18:50 (CEST)

Til Ordensherre: Har ikke sett noe absolutt tall, men har lest at et titalls mennesker ble drept i Berlin, skal forsøke å finne mer om det, sannsynligvis også noe sivile tap i forbindelse med bombing av kanalhavnene fra Bomber Command og Coastal Command.
Til Kaitil, takk for hyggelig kommentar, skal se om jeg får formulert det bedre. mvh - Ulf Larsen 30. aug 2010 kl. 21:35 (CEST)
En enorm jobb er gjort her, Ulf! Har gått gjennom mer språk. Har satt inn nedkjempe RAF i stedet for ødeøegge.... Mvh, Bjoertvedt 1. sep 2010 kl. 01:01 (CEST)
Hei, takk for hyggelig tilbakemelding og bidrag med gjennomlesning, det bidrar utvilsomt til å få løftet artikkelen, når en har holdt på med stoffet en stund så blir det lett å se seg blind på det, da hjelper det om det leses med «friske øyne». mvh - Ulf Larsen 1. sep 2010 kl. 06:32 (CEST)

Underskriver på komplimentene angående hovedbidragsyters arbeid med artikkelen. Flott innsats! En siste kommentar fra min side: For et lite utvalg personer benytter artikkelen britisk sosial etikette ved å bruke formelle tiltaleformer, spesifikt Lord og Sir. Andre personer behandles ikke på samme måte, selv om det selvsagt finnes en høflighetsform som kunne vært benyttet for alle omtalte personer, tyske så vel som britiske, og også personer fra andre land (Joseph P. Kennedy ville for eksempel kunne tiltales Hans Eksellense, siden han var ambassadør). Selv er jeg av den oppfatning at vi i et leksikon ikke bør bruke om- og tiltaleformer som Lord og Sir i løpende tekst i artiklene (men at biografiartiklene heller kan ha med en forklaring av hvordan og hvorfor personer ble om- eller tiltalt på en bestemt måte). Et leksikon bør forklare etikette og protokoll, ikke praktisere den. Vennlig hilsen, Ordensherre 1. sep 2010 kl. 16:28 (CEST)

Takk for hyggelig kommentar! Enig med Ordensherre og skal gå over artikkelen og gjerne det så innholdet blir konsekvent. mvh - Ulf Larsen 1. sep 2010 kl. 18:23 (CEST)

Artikkelen er finfin, men jeg kunne ha ønsket meg flere refeanser i teksten. Særlig er det noen sitater som burde vært referansebelagt. Mvh 3s 1. sep 2010 kl. 23:47 (CEST)

Hei, takk for hyggelig tilbakemelding! Skal se på referanser, men merk det gjerne også med TR om det er noe du ønsker referanser på, så skal jeg etter beste evne forsøke å ordne det, har jo et par bøker om det nå. mvh - Ulf Larsen 2. sep 2010 kl. 16:34 (CEST)

Har sett litt på om slag osv er egennavn, sjekket Korrekturavdelingens artikkel om emnet og Store norske leksikon, SNL skriver for eksempel slaget om Atlanterhavet og «vinterkrigen» i artikkelen om annen verdenskrig. Samtidig er det interessant at de uthever større enheter med kursiv, tilsvarende hva jeg har gjort med britiske og tyske enheter over (11 Group, Luftflotte 5). mvh - Ulf Larsen 3. sep 2010 kl. 17:00 (CEST)

Små forbokstav i uttrykk som «slaget om Storbritannia», «slaget om Narvik» osv. skal være korrekt. Det er ikke snakk om egennavn i slike tilfeller, men to eller flere substantiver som danner et «uttrykk» (om jeg får kalle det det!). Det samme er situasjonen for «angrepet på Pearl Harbor» eller «invasjonen av Norge», man bruker ikke stor forbokstav i disse. Finnes det derimot et særegent navn på slaget (eller krigen) på et annet språk, brukes selvfølgelig capital letter. Dette gjelder også for ord som f.eks. Krimkrigen (med egennavn i første del). Alt dette sier jeg uten å ha vært innom noen sider om rettskriving (så ta det med en klype salt :)). Mvh Sandip90 3. sep 2010 kl. 18:54 (CEST)
Jeg har forstått det på samme måte som Sandip90: Små bokstaver for kriger og slag, med mindre vi har et egennavn i sammenstillingen. Derimot oppfatter jeg operasjonsnavn som egennavn, med stor forbokstav, slik at vi må skrive Operasjon Barbarossa. Synspunkter på det? Vennlig hilsen, Ordensherre 3. sep 2010 kl. 19:05 (CEST)
Polakker og newzealandere

Har lagt inn Polen og New Zealand som parter i konflikten, da begge land tilhørte de allierte og hadde flere flyvere i aksjon enn Canada som sto der allerede. Har ikke tatt med Tjekkoslovakia da de formelt ikke ble med på alliert side før sent i 1941, selv om de hadde nesten 100 flyvere med og selv om flyveren med flest nedskytinger var derfra. Formelt burde også Australia, Belgia osv listes, men de bidro med betydelig færre flyvere. Ulf Larsen 28. aug 2010 kl. 21:36 (CEST)

Jeg synes det er en dårlig ide. På aksemaktenes side står Tyskland og Italia, og både Luftwaffe og Regia Aeronautica deltok som selvstendige enheter (italienske piloter fly ikke under Luftwaffe). Det var også en canadisk skvadron som fløy under under canadisk flagg. Polakker og newzealendere fløy derimot ikke som selvstendige enheter, men deltog som piloter under RAFs komndo. --Petter Bøckman 4. sep 2010 kl. 09:08 (CEST)
Det er nok riktig som du sier, at newzealendere ikke fløy i selvstendige enheter, men det var jo en egen polsk skvadron, hva med å fjerne New Zealand og la Polen stå? mvh - Ulf Larsen 4. sep 2010 kl. 10:47 (CEST)
Polakkene fløy som No 302 og 303 Squ RAF, tilsvarende som tsjekkerne i No 312 Squ RAF og amerikanerne i No. 70 (Eagle) Squ RAF. Canadiere fløy derimot som No 1 Squ RCAF og var en egen enhet med canadiske offiserer. Grunnen til at man ofte forveksler den canadiske skvadronen med "utlendingsskvadronene" i RAF var at RCAF og RAF benyttet de de samme merkene. Egne canadiske rundeller med lønneblad kom først etter krigen. Forskellen på aksemaktenes side var lettere å se ettersom italienerne ikke bare hadde enge merker, men også andre flytyper enn Luftwaffe. Å hevde at Polen fløy under slaget blir som å si at Norge deltok med selvstendig flyvåpen under D-dagen i 1944, fordi norske flyvere var organisert i No 331 og 332 Squ RAF.
Hva md å heller omforme lenkene i infoboksene til å vise til de forskjellige landenes luftvåpen (RAF, RCAF, Luftwaffe og Regia Aeronautica)? Da er det ingen tvil om hva som skal stå der.
Den er god, vi bør ta ut de to landene og jeg skal gjøre det. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2010 kl. 12:53 (CEST)
Italienere

Det italienke luftforsvaret Regia Aeronautica deltok i slaget, dette er ikke nevnt. Det gjorde riktignok ingen storslagen innsats (de kom sent med, hadde bombefly med liten last, og lite egnede jagere, Fiat C.R.42 Falco og Fiat G.50 Freccia), men de bør nevnes utover en litt mystisk oppøring i infoboksen. --Petter Bøckman 4. sep 2010 kl. 08:28 (CEST)

Skal se om jeg får lagt inn noe som står i forhold til deres innsats. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2010 kl. 10:48 (CEST)
Jeg skal se om jeg finner noen gode kilder.--Petter Bøckman 4. sep 2010 kl. 12:00 (CEST)

Deltakelsen var jo så marginal, bokstavelig talt en fotnote... Il Duce var litt sur og lei for at britene bombet mål i Italia, og ville hjelpe Hitler litt. Så han sendte 40 bombefly, Fiat BR.20 Cicogna og 54 jagere, Fiat CR.42 Falco, som tyskerne parkerte i Belgia. Helt i begynnelsen av november fløy 24 av bomberne et tokt mot sørkysten av England, og den 11. prøvde 10 av bomberne med førti av Falco'ne å angripe et mål i Harwich. Disse toktene endte med noen helt horrible tapstall (leiter etter ref på akkurat det, så det i går men nå finner jeg det næggu ikke igjen), så da de prøvde på nytt den 17. med 10 bombefly fikk de med seg et par tyske skvadroner som barnevakt uten at det hjalp noe særlig. Den 23. deltok noen av Falcoene i et jagerangrep i nærheten av Kent, samtidig som noen av bombeflyene var med på et tysk bombetokt. Og dett var dett (ref:The rise and fall of the German Air Force 1933-1945(Air Ministry, 1948, St.Martin's Press, s. 92-93) slutt på ref)... Kikket i infoboksen og så at en sluttdato var 31. okt., med fotnoteforbehold om at noen tyskere mente de holdt på til mai -41, men likevel... holder dette, da? De var jo med, bevares, men i Slaget om Storbritannia? Paaln 6. sep 2010 kl. 22:01 (CEST) PS: I artikkelen står det nevnt et fly, Fiat G.50 Freccia, i artikkelen om dette flyet står det: «men det kjennes i dag ingen dokumentasjon som kan bekrefte at de deltok aktivt i kampene over England.» Så, hvorfor er det her? Paaln 6. sep 2010 kl. 22:36 (CEST)

Det har vært så vanlig å "glemme" italienerne at jeg faktisk ike viste de var med en gang før for noen måneder siden (og jeg hadde et halvt hundre modellfly hengende i taket på gutterommet på 80-tallet). Det er ingen grunn til å slå på stortromma, men nevnes må de da. Det vill etatt seg litt rart ut med et italiensk flagg i infoboksen og ikke et ord om dem i teksten.
Som du ser har jeg bellagt utsagnene om de italienske jagerstyrkene med grei dokumentasjon. Spørsmålet er heller hvorfor det står som det gjør i Fiat G.50 artikkelen. Det er mulig at det er en oversettelsesfeil, ettersom G-5o'en tilsynelatende aldri var i luftkamp, selv om de fløy flere tokter mot England. Jeg ska rette opp G.50 artikkelen når jeg får tid. Petter Bøckman 6. sep 2010 kl. 22:54 (CEST)
Myter om slaget

Her står det litt forskjellige ting. Det ene er at Storbritannia hadde mer enn nok piloter. Dette utsagnet neglesjerer fullstendig at det ikke bare er å sette en bombeflypilot bak spakene på et jagerfly. Dessuten så High Command for seg muligheten for å måtte kjempe på britisk jord, og i så fall ville RAF ha behov for alle lette bombefly og -flyvere. RAF hadde store problemer med erfarne jagerpiloter, og mange av dem som ble sendt hadde bare et par timer flygetid på den jageren de ble satt opp med. Tapstallene for uerfarne flygere var tilsvarende.

I myte-delen blir også overgangen til bombingen av London nedtonet. Ja, RAF var ikke i ferd med å bli utslettet, men de var i ferd ed å flytte nordover, hvilket ville ha gitt Luftwaffe de facto liftherredømme i sør, og muliggjort planenen om å bombe Royal Navy. Slik det står nå virker det som om RAF aldri var i problemer og at overgangen til bombing av London ikke hadde noe særlig å si. Dette er på grensen til revisjonisme for å si det forsiktig. --Petter Bøckman 4. sep 2010 kl. 08:28 (CEST)

Skal se på dette, men noe av formuleringene reflekterer vel det at slaget, slik historikere ser det i dag, ikke var den «close call» som man så det som den gang, eller i årene etter krigen. Det er også klart at RAF hadde problemer med piloter og forsøkte flere tiltak for å bedre situasjonen. At Luftwaffe bombet London var også gunstig for 11 Group, men i følge professor Richard Ovary var det ikke så avgjørende som det har blitt fremstilt. Men igjen - skal se på formuleringen, spesielt med bakgrunn i Ovarys bok The Battle of Britain: Myth and Reality. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2010 kl. 10:55 (CEST)
I så fall tror jeg det ville vært bedre med en seksjon med «Hvor realistisk var Operasjon Seelöve?» eller tilsvarende hvor vi kan presentere moderne forskning. Der burde settninger som «moderne forskning har imidlertid påpekt at...» høre hjemme. Mens slaget pågikk var det i alle fall et allment syn det var et «close call», og dette hadde inflytelse på hvorden det ble tenkt under slaget, i alle fall på engelsk side.--Petter Bøckman 4. sep 2010 kl. 11:44 (CEST)
Er skeptisk til en egen seksjon for å vurdere realismen i Seelöve, dels fordi det blir veldig smalt (bør eventuelt taes i selve artikkelen om samme) og dels fordi det lett blir synsing.
Til de konkrete påstandene; når det gjelder piloter så kan jeg ikke se at jeg har skrevet at Storbritannia hadde mer enn nok piloter, men i myter står det at «om pilotene i RAF var få, så hadde Luftwaffe færre» og det er belagt med sitat fra Overys bok.
Når det gjelder den utbredte oppfatningen at 11 Group var i ferd med å få sine flyplasser bombet i filler så er dette også noe Overy går i rette med og det er også belagt med sitat fra hans bok.
Jeg understreker at jeg ikke er historiker, min vurdering av utsagn i Overys bok kan selvfølgelig også diskuteres og det kan diskuteres hvor god den boken er som kilde. Det virker imidlertid på meg som Richard Overy er en anerkjent historiker som har arbeidet med denne perioden og at boken heter The Battle of Britain: Myth and Reality sier jo også noe. Jeg oppfatter også Overy som ganske «mainstream», han er f.eks ikke av den oppfatning at invasjonen uansett var umulig. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2010 kl. 13:52 (CEST)
Problemer med artikkelen er at per nå ser nettopp «Myter om slaget» ut som en vurdering av gjennomførbarheten av Seelöve. Det som står er at 11 Group ikke egentlig var i problemer og at RAF ikke egentlig manglet piloter. Begge delene betyr i praksis at Seelöve ikke var gjennomførbar. Det finnes endog historikere som mener at hele operasjone var ment for å tvinge Storbritannia til fredsforhandlinger og aldri var en reell plan.
Hvis seksjone skal hete «Myter om slaget» så må det gå klarere fram hve som er myter. Richard Overy hevder ikke at RAF ikke hadde problemer, men han mener at «faktoiden» om at Luftwaffe hadde mange flere piloter enn Luftwaffe er gal (og det har han helt rett i). Det betyr ikke at Strobritannia ikke manglet piloter, det betyr bare at slaget startet med en situasjon der tyskerene så for seg å vinne slaget med ferre, men bedre trente piloter.
Det andre poenget (at 11 Group ikke var i ferd med å bli bombet vekk fra flyplassene sine) er også riktig, men seksjonen girt et sjevt bilde fordi den ikke samtidig nevner at 11 Group var i ferd med å trekke seg bakover og forlate det fremste flyplassene. Så lenge målene lå ved kysten, hadde RAF kortere tid for å respondere, 12 Group lå for langt unne til å kunne få sin Big Wing på vingene, Jagdwaffe hadde lengre tid over målet og Luftwaffe kunne i stor grad diktere kampene, med store tapstall for RAF som resultat. Da tyskerene byttet til å bombe London gav de RAF bedre responstid, og derved begynte RAF for alvor å kunne utføre samlede angrep som splittet opp bombeformasjonene. RAFs tapstall sank, og Luftwaffes økte. RAF war altså ikke i ferm med å bli bombet vekk fra flyplassene sine, men det betyr ikke at overgangen til bombingen av London var uten betydning. Jeg har ryddet litt i dette i selve hovedartikkelen.
Når man leser litteratur somm tar mål av seg å rydde opp i populære oppfattninger, skal man være nøye med å holde tunge rett i munnen og se hva de tilbakedriver, og hva de ikke tilbakedriver.--Petter Bøckman 4. sep 2010 kl. 16:08 (CEST)

Har redigert litt, håper det ble bedre.--Petter Bøckman 4. sep 2010 kl. 19:50 (CEST)

Litt for forsiktig start?

I innledningen heter det:

Slaget om Storbritannia var det første større slaget som i hovedsak ble utkjempet med luftstyrker, og det var den største og langvarigste luftbombekampanjen til da.

Er ikke dette å gå litt vel forsiktig ut? I den engelske versjonen heter det the first major campaign to be fought entirely by air forces. Så vidt meg bekjent er ikke entirely det samme som i hovedsak. Jeg foreslår også å bytte ut «større slag» med felttog (slik begrepet felttog eller er brukt på no.wiki), slik at vi slipper mange modifiserede ord som svekker tyngden i settningen. Petter Bøckman 6. sep 2010 kl. 21:45 (CEST)

Har redigert, håper den nye inledningen er godtagbar. Petter Bøckman 7. sep 2010 kl. 00:01 (CEST)
Ferdig nå?

Siden artikkelen ble kandidatnominert 28.8. har det skjedd betydelige forbedringer og grundig korrektur på den. Jeg synes det ser bra ut, men vil gjerne ha noen «ja, den er bra nå»-avslutninger fra de involverte før jeg lukker kandidatprosessen og tildeler stjerne. Mvh MHaugen 7. sep 2010 kl. 06:44 (CEST)

Jeg skulle gjerne gjort litt til. Jeg tenkte å utvide avsnittet om Britiske bombefly noe, og å dele opp jagerseksjonen tilsvarende, og utvide den noe, blandt annet bør utviklingen av nattjagere og flybåren radar nevnes. Bortsett fra det begynner artikkelen å se bra ut.--Petter Bøckman 7. sep 2010 kl. 15:32 (CEST)
For min del kan den gjerne arkiveres, diskusjonene og utvidelse fortsetter jo uansett og det hadde jo vært fint om den etterhvert kunne løftes til UA, men det er noe for tidlig nå, syns jeg. Artikkelen er jo uansett over 20 sider, bra med underartikler, referanser, litteratur og bilder, så bør holde til AA. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2010 kl. 15:39 (CEST)
Jeg er enig med dere begge: Det er alltid mer som kan gjøres, og det er godt å ha litt forbedringsmargin igjen til en eventuell framtidig UA-vurdering. MHaugen 7. sep 2010 kl. 19:00 (CEST)
Er et noen mulighet for at vi kan få den på forsiden på Battle of Britain day 15. sept?--Petter Bøckman 7. sep 2010 kl. 19:45 (CEST)
Den er satt opp som Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 37, 2010. Mvh MHaugen 7. sep 2010 kl. 20:03 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 7. sep 2010 kl. 19:00 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Ambulansesaken (2007) rediger

Denne artikkelen dekker saken veldig godt og har en fin flyt og gjennomgang. nsaa (disk) 19. aug 2010 kl. 13:28 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For nsaa (disk) 19. aug 2010 kl. 13:28 (CEST)
  2.   For PaulVIF 8. sep 2010 kl. 08:24 (CEST)
  3.   Imot synes det er veldig drøyt å bare utnevne den til anbefalt med bare to stemmer.Ezzex 9. sep 2010 kl. 18:52 (CEST)

Kommentarer rediger

Artikkelen er grei nok, om et ubehagelig emne, og jeg kan godt tenke meg å gi den en AA-stemme, snart. Min innvending er: Det er nok vanskelig å føre et variert språk når man stadig refererer hvem som sa hva til hvilke medier, men jeg lurer på om det kan flikkes på bruken av krigsterminologi hvor debattanter og kommentatorer «går til angrep på». I tillegg er jeg usikker på avsnittsoverskriften «Medienes behandling av saken»; det nærmest antyder at mediene, sett under ett, har hatt en felles rolle og posisjon. Ville det ikke være riktigere med en overskrift a la «Fra debatten i ettertid»? Mvh MHaugen 20. aug 2010 kl. 06:55 (CEST)

Da har jeg omformulert en av tre setninger som snakket om angrep[1], og endret overskriften som du foreslo [2]. nsaa (disk) 22. aug 2010 kl. 23:29 (CEST)

Jeg synes at artikkelen går for langt i å frikjenne ambulansesjåførene for rasistiske motiver. Jeg synes slutten på artikkelen konkluderer med at de ikke hadde rasistiske motiver. Det er meget gode grunner til å stille spørsmål rundt deres holdninger, med tanke på all den informasjonen om denne saken. Ezzex 20. aug 2010 kl. 14:19 (CEST)

Jeg vet ikke helt hva du ønsker å få frem her. Såvidt jeg ser så presenteres både rasismesynet (fra SOS Rasisme) og hva andre sentrale kilder beskriver. Vi hverken dømmer eller frikjenner, vi beskriver og for meg ser det ut til at de viktigste stemmene er beskrevet i teksten. Hva er det som bør endres omformuleres (og hvilke kilder er eventuelt ikke brukt/mangler for å utdype den endringen?) nsaa (disk) 22. aug 2010 kl. 23:34 (CEST)
Ordvalget kunne kanskje ha vært mindre farget og unnvikende? «angrep», «hevdet», «ifølge», «møtt av kritikk» ... og hvorfor har vi i det hele tatt brukt blogg.no som kilde her? Hvorfor skal Slettan komme til orde i Wikipedia-artikkelen? (Vekk med det, mener nå jeg.) Og når vi har pøst på med «ifølge» og «hevdet» og denslags – hvorfor slår vi fast at pengene fra Medieofferfondet var «for urettmessig behandling i mediene i 2008» uten i teksten å presisere hvem som står bak den beskrivelsen? (Schiøtz og Spetalen, ifølge NTB.) Joda, når jeg leser gjennom, ser jeg tegn til en lettere slagside i hvordan vi presenterer materialet fra kildene. — the Sidhekin (d) 22. aug 2010 kl. 23:57 (CEST)
Are Slettan: Det kan godt være at Are Slettan skal ut. For meg så det ut som en kommentarartikkel for NA24 (se en:WP:NEWSBLOG), men det kan godt være at du har rett i at SOS rasisme er en mer troverdig kilde (dog gjennom en kronikk i Dagbladet).
Medieofferfondet: Selv synes jeg «10. mars 2009 fikk Erik Schjenken 100 000 kroner fra Medieofferfondet for urettmessig behandling i mediene i 2008.» er dekket i artikkelen som sier «Ambulansesjåfør Erik Schjenken, som ble anklaget for rasisme, får 100.000 kroner fra Medieofferfondet.[…]Formålet er å støtte personer som har fått urettmessig behandling i mediene. »[3], men dette burde vel strengt tatt vært diskutert på artikkelens diskusjonsside? nsaa (disk) 29. aug 2010 kl. 23:35 (CEST)
Det har ikke noe med hvor troverdige de er som kilde, men hvor interessante deres meninger er. For min del kunne alle slike meninger fjernes – men jeg kan se poenget med å gjengi meningene til tyngre aktører. Å gjengi meningene til temmelig ukjente personer, ser jeg derimot ikke poenget i – og spesielt ikke når det er hans meninger om Melbye Pettersens meninger, og ikke noe noenlunde relevant, som f.eks hans meninger om ambulansesaken. :-P Ellers var det ment som svar på spørsmålet ditt – og burde således høre hjemme hvor spørsmålet ble stilt. — the Sidhekin (d) 29. aug 2010 kl. 23:41 (CEST)

En annen ting som slår meg ved gjennomlesning, er blanding av verbets forskjellige tider. Mediene «er blitt» kritisert; Kokkvold «mener»; debatten «ble ... aktualisert» av et bilde som «er tatt» før ambulansen «kjører»; mens et annet bilde «er» mest brukt og «ble» kåret til årets bilde; Kokkvold «har uttalt»; og flere personer «sto» frem … — the Sidhekin (d) 23. aug 2010 kl. 00:08 (CEST)

Jeg har nå lest gjennom og fikset dette tror jeg[4]. Flott om du tar det som gjenstår om jeg har oversett noe. nsaa (disk) 29. aug 2010 kl. 23:30 (CEST)

Synes artikkelen behandler en vanskelig sak, i betydningen av at virkelighetsoppfatningen hos mange av de impliserte spriker fælt og det høye emosjonelle nivået i en periode, på en balansert og avdempet måte. Dette er et av mange eksempler på at omtale av hendelser med høyt engasjement og sterke følelser trenger tid og avstand. --PaulVIF 8. sep 2010 kl. 08:24 (CEST)

Ingressen virker noe kort, den bør gi oversikt og bør være noe lenger, syns jeg. mvh - Ulf Larsen 9. sep 2010 kl. 18:07 (CEST)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 9. sep 2010 kl. 18:22 (CEST)

Svar til Ezzex: Denne artikkelen har stått til vurdering i tre uker. Det har kommet innspill i løpet av vurderingsperioden som har ført til forbedringer i artikkelen, men ingen andre enn hovedbidragsyter har stemt for den. Når PaulVIF i går stemte for den, så har kandidatprosessen innfridd de formelle kravene:
  • Minst en ukes vurderingstid
  • «Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst en etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den.»
  • Ingen vesentlige innvendinger eller merknader er ubesvart.
Ezzex og andre har i tre uker hatt muligheten til å påvise svakheter ved artikkelen, enten for å be om forbedringer, eller for å avvise artikkelen som uegnet. En motstemme etter at prosessen er over, uten at den inneholder noen real-innvendinger mot artikkelens innhold, kommer jeg ikke til å ta hensyn til. Kandidatprosessen er avsluttet og lukket. Man kunne selvsagt diskutere om reglene våre burde kreve et høyere antall {{for}}-stemmer, men pr i dag gjør de altså ikke det. Mvh MHaugen 9. sep 2010 kl. 20:52 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Russland rediger

Kjetil_r har gjort en kjempejobb med denne artikkelen, og med forbilledlig grundighet har han også markert i Diskusjon:Russland hvilke emner fra stilmanualen som er dekket, og hvilke som gjenstår. Ingen artikkel er perfekt, men denne er veldisponert, bred og lang. Slik en artikkel om et viktig land bør være! Honnør til Kjetil! Det som gjenstår å gjøre med artikkelen rekker vi å gjøre sammen i løpet av de to ukene en UA-vurdering pågår. Mvh MHaugen 8. sep 2010 kl. 06:56 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 8. sep 2010 kl. 06:56 (CEST)
  2.   For Haakon K 8. sep 2010 kl. 08:00 (CEST) Flott artikkel.
  3.   For Eisfbnore 8. sep 2010 kl. 13:13 (CEST) Fantastisk artikkel, med eksemplarisk fotnote/referansefri ingress.
  4.   For --Finn Bjørklid 8. sep 2010 kl. 23:36 (CEST)
  5.   For Bjoertvedt 9. sep 2010 kl. 22:19 (CEST)
  6.   For – Cocu (d) 9. sep 2010 kl. 22:29 (CEST)
  7.   For PaulVIF 9. sep 2010 kl. 23:07 (CEST)
  8.   For Ranværing 10. sep 2010 kl. 22:24 (CEST)
  9.   For Anne-Sophie Ofrim 11. sep 2010 kl. 21:46 (CEST)

Utmerket rediger

  1.   For MHaugen 8. sep 2010 kl. 06:56 (CEST)
  2.   For --Eisfbnore 8. sep 2010 kl. 13:14 (CEST)
  3.   For Bjoertvedt 9. sep 2010 kl. 22:19 (CEST). Men gjør gjerne litt mer på Økonomi og næringsliv.
  4.   For etter Bjoertvedts oppfrisking av forholdet mellom Norge og Russland. 3s 9. sep 2010 kl. 22:26 (CEST)
  5.   For – Cocu (d) 9. sep 2010 kl. 22:29 (CEST)
  6.   For PaulVIF 9. sep 2010 kl. 23:07 (CEST)
  7.   For Ranværing 10. sep 2010 kl. 22:24 (CEST)
  8.   For Anne-Sophie Ofrim 11. sep 2010 kl. 21:46 (CEST)
  9.   For Kaitil 13. sep 2010 kl. 11:24 (CEST)
  10.   For Haakon K 18. sep 2010 kl. 00:57 (CEST)

Kommentarer rediger

Den engelske artikkelen er også bra, og det bør gå an å oversette fra den noe av det vår artikkel mangler, slik som flora og fauna.

Seksjonen om språk syns jeg ikke er bra, med altfor mye om translitterasjon/transkripsjon av det russiske alfabetet (som har lite med Russland å gjøre, og heller kan flyttes inn i artikkelen om selve alfabetet), og altfor lite om de svært mange minoritetsspråka i landet. Greit om jeg korter ned på det om alfabetet og prøver å fylle på med litt annet? Haakon K 8. sep 2010 kl. 08:00 (CEST)

Der la jeg i hvert fall til litt. Haakon K 8. sep 2010 kl. 09:02 (CEST)
Og der flytta jeg ut litt. Haakon K 8. sep 2010 kl. 22:01 (CEST)
Gode endringer, «språk»-avsnittet har blitt mye bedre nå. --Kjetil_r 11. sep 2010 kl. 12:56 (CEST)

I avsnittet om forholdet til Norget står det at grensene i Barentshavet er et problem som pr 2007 er uløst. Pr 2010 er vel dette løst, om jeg ikke har forstått helt feil. Jeg husker i alle fall en utenriksminister som var stolt som en hane for en stund siden. Var det ikke denne saken det gjalt?
Ellers er det nok litt for mange røde lenker for min smak, men jeg skal stemme for utmerket så snart jeg får klarhet i denne skillelinjen i Barentshavet. En så stor artikkel uten røde lenker er nok en utopi... Mvh 3s 8. sep 2010 kl. 23:30 (CEST)

Flott artikkel som er innholdsrik og interessant å lese. Pirk: om økonomiske tall, er det vanlig for oss å ha det i US$, eller regner vi om i norske kroner? --Finn Bjørklid 8. sep 2010 kl. 23:36 (CEST)
Fordelen her med US$, er at du finner akkurat den samme tabellen under artikkelen om alle land i verden - og da kan vi sammenlikne! Bjoertvedt 9. sep 2010 kl. 22:18 (CEST)

Innholdsrik og veldisponert artikkel. Det blir fort trangt om plassen i historiedelen i en artikkel om et så stort land med en så lang og dramatisk historie, men jeg tror det burde nevnes at i overgangen til Sovjetunionen tapte Russland områder mot vest: Finland og randstatene Estland, Latvia og Litauen. Likeledes burde Gulag kunne nevnes, samt hvor mange millioner som gikk med i andre verdenskrig. Vennlig hilsen, Ordensherre 9. sep 2010 kl. 19:08 (CEST)

Ser Gulag har blitt nevnt nå, men jeg er litt skeptisk til å uten referanse slå fast at 18 millioner var innom, og at «man» antar at 2,7 millioner omkom. Hvem er «man» (ref WP:UUU), og hvor er tallene hentet fra? Mvh. --Kjetil_r 11. sep 2010 kl. 13:00 (CEST)
Forstår. Jeg hentet tallet fra vår egen artikkel om Gulag, men jeg kan sette inn bedre formulering med referanse til Robert Conquests oppsummering (samme referanse som brukes på enwi). Vennlig hilsen, Ordensherre 11. sep 2010 kl. 14:15 (CEST)
  • Jeg synes denne artikkelen har litt i overkant mange engelskspråklige kilder, og tilsvarende få norske. Men det kan lett endres på, da Russland ikke akkurat er et fremmedord i norske aviser, tidsskrifter, magasiner etc. --Eisfbnore 9. sep 2010 kl. 21:23 (CEST)
Ja, det er ikke alltid fruktbart å oversette «analysene» til amerikanske collegestudenter (sagt litt spydig). Det manglet totalt omtale av luftfart, avansert industri, energiproduksjon og kommunikasjoner, flyplasser, telekom og utbredelse av IT. Har tatt med de største selskapene. Jeg har også oppdatert Forholdet til Norge med delelinje-gjennombruddet og Telenor-løsningen under Medvedev - med en tråd videre til Statoils behov for gode relasjoner nå de investerer 25 mrd kr (!) i Shtokmanfeltet. Bjoertvedt 9. sep 2010 kl. 22:16 (CEST)
Filmkapitlet var veldig tynt, har lagt til noen hovedstolper. Bjoertvedt 9. sep 2010 kl. 22:32 (CEST)
Tilsvarende med musikk - her må musikkforlaget Melodija nevnes, likeså kultbandet Akvarium. Dette er lagt inn, men det er synd og skam at sistnevnte ennå ikke har artikkel! Se nynorskartikkelen og engelsk....Bjoertvedt 9. sep 2010 kl. 22:42 (CEST)
Opps, litteratur er også ganske tynt på nyere forfattere. Jeg tok med Vysotskij og Pelevin, men andre må gå mer i dybden her.Bjoertvedt 9. sep 2010 kl. 22:59 (CEST)
Jeg forstår ikke hva du mener når du snakker om å «oversette 'analysene' til amerikanske collegestudenter». Kan du utdype hva poenget er? Mvh. --Kjetil_r 10. sep 2010 kl. 09:02 (CEST)
Poenget er at dette er norskspråklig Wikipedia, og dermed også at referansene bør være norskspråklige. Hadde dette vært et russisk punkband fra 70-tallet, hadde det selvfølgelig vært litt vanskelig å finne norskspråklige kilder, men dette er tross alt Russland, et tema det burde vært mulig å finne troverdige norske kilder til. Dessuten synes jeg denne artikkelen kunne trengt noen flere eksterne lenker, gjerne fra et russisk kultursenter i Norge, språksenter, ambassaden, you name it... --Eisfbnore 10. sep 2010 kl. 09:54 (CEST)
Det jeg meenr er at engelske artikler ofte er svært faglig gode, men av og til ser man at enkeltsetninger eller hele artkler er skrevet av amerikanere med et mer overflatisk og medieskapt kunnskapsnivå om temaet, hvor stoffet gis et overdreven fokus på nylige (mediarefererte) hendelser, og ikke dybdestoff som kommer med en bredere forståelse av emnet. Det er selvsagt ikke noe unikt for engelske artikler, men vi forventer liksom mer av dem og tar det ofte for gitt at den engelskspråklige artikkelen om et emne holder veldig høyt nivå, når vi oversetter fra dem. Mvh, Bjoertvedt 11. sep 2010 kl. 12:47 (CEST)

Dette før taes ut fra ingressen:

«noe som betyr at samtidig som folk legger seg for å sove i Moskva, står innbyggerne ved Stillehavet opp neste dag.»

Det kan gjerne nevnes i selve artikkelen, men ingressen bør begrenses til de lange linjene og oversikt over stoffet, syns jeg. mvh - Ulf Larsen 10. sep 2010 kl. 09:12 (CEST)

Enig, slikt har ikke noe i en ingress å gjøre. Jeg fjerna det. Haakon K 10. sep 2010 kl. 11:31 (CEST)

Den lave levealderen står nevnt under helse, men det bør også stå noe under demografi, det er anslått at Russland innen 2050 vil reduseres fra 140 millioner til rundt 100 om dagens trend holder seg, altså ganske dramatisk. Ulf Larsen 11. sep 2010 kl. 15:54 (CEST)

Skal sørge for å få inn noe om dette. Hilsen --Kjetil_r 11. sep 2010 kl. 18:48 (CEST)
Oversatte litt om levealder fra fr:Russie her. Franskmennene har forøvrig klart å lage en virkelig fin artikkel, særlig ingressen er beundringsverdig. --Eisfbnore 11. sep 2010 kl. 20:10 (CEST)
Jeg skrev det om her, da stoffet du la inn i stor grad omhandlet stoff som i følge stilmanualen hører inn under «Samfunn» (og allerede er behandlet der). --Kjetil_r 11. sep 2010 kl. 21:16 (CEST)
Vel, på frwp lå det under Demografi, og det du gjorde var ikke å skrive om, men å fjerne fullstendig, med referanser. Du kan iallefall være trygg på at jeg ikke kommer til å bidra på denne artikkelen lengre. --Eisfbnore 11. sep 2010 kl. 21:25 (CEST)

Jeg savner et avsnitt om forskning. Russland har en del Nobelpriser, og har kanskje særlig markert seg i fysikk. –Ordensherre 11. sep 2010 kl. 18:40 (CEST)

Godt poeng, jeg skal senere i kveld se hva jeg kan grave opp. Mvh. --Kjetil_r 11. sep 2010 kl. 18:47 (CEST)
Noe om sovjetisk og russisk utforskning av verdensrommet - Laika, Sputnik, Vostok 1 med Jurij Gagarin, Sojuz-programmet, Interkosmos osv - bør gjerne være med et sted (noe er kort nevnt under Industri, naturressurser og energi ). Kanskje under forskning? –Ordensherre 11. sep 2010 kl. 20:46 (CEST)
Jepp, tenkte det samme. Går i gang med det nå. --Kjetil_r 11. sep 2010 kl. 21:18 (CEST)
Har skrevet en del på Russland#Forskning – fint om du også kan gå over og eventuelt legge til litt. Mvh. --Kjetil_r 11. sep 2010 kl. 23:56 (CEST)
Synes det ble bra. Godt arbeidet! –Ordensherre 12. sep 2010 kl. 11:25 (CEST)

Som tidligere nevnt en god artikkel dette. Når jeg nå leser jeg artikkelen litt nøyere, gir det noen refleksjoner og observasjoner og derav følgende kommentarer:

  • Noen av kapitlene har et historisk perspektiv tilbake til tsar- og sovjettiden, andre konsentrerer seg om forholdene i dagens Russland. Er dette et ”problem”, bør kapitlene i størst mulig grad legges opp etter en felles lest?
  • Når det gjelder språklig konsistens, så merker jeg meg forekomsten av fram og frem, sør og syd. Det er også ofte benyttet bindestrek i sammensatte ord. Jeg har selv en tendens til å bruke bindestrek for ofte og mistenker at den godt kan droppes og ordene skrives i ett.
  • Forholdet til Norge: Forholdet har vel vært litt turbulent til tider, men Russland er vel en av de viktigste avtagerne av norsk fisk og sjømat? Det burde gjerne nevnes?
  • Forsvars- og utenrikspolitikk: Her lurer jeg på hvilke fem naboland har Russland militærbaser i. Burde det nevnes at basen for Svartehavsflåten i Sevastopol har vært problematisk i forholdet til Ukraina?
  • Samferdsel og telekommunikasjoner: Her opplyses eierskapet til noen mobilselskaper. Er det relevant? Eierskap tas ikke med for de store olje- og gasselskapene under Industri, naturressurser og energi. Jeg synes det bør tas ut, Telenors engasjement kan haller nevnes under avsnittet Forholdet til Norge. Ellers savner jeg her noe om veinett/landeveistransport og fart på elver og innsjøer. Har Russland noen handelsflåte av betydning?
  • Litteratur og skriftkultur: Her følges utviklingen stort sett til Sovjetunionens fall (en setning om tiden etter), men jeg stusser på at det fra sovjettiden bare er én regimekritisk dissident verdt å nevne. Det kunne kanskje nevnes at Solzjenitsyn ble tvunget i eksil? Flere av navnene som nevnes er forresten nobelprisvinnere i litteratur.

Skal fortsette å lese, så jeg kan ikke love at det blir slutt på kommentarene med dette ... –Ordensherre 12. sep 2010 kl. 11:28 (CEST)

  • Militærbaser: Det står ikke fem naboland, det står flere naboland. en.wikipedia har en liste på en:List of Russian military bases abroad, men jeg synes ikke dette er verdt å gå inn på i detalj i en hovedartikkel om et land. Men det med Svartehavsflåten er interessant, jeg skal legge inn en setning om det nå. Mvh. --Kjetil_r 12. sep 2010 kl. 12:46 (CEST)
Beklager at jeg bommet her. Jeg vil fortsatt tro at det er verdt å nevne i hvilke land de største/viktigste basene finnes. –Ordensherre 12. sep 2010 kl. 13:23 (CEST)
  • Litteratur og skriftkultur: Har nevnt Aleksandr Ginsburg, Roj Medvedev, Solzjenitsyns utvisning, Boris Pasternak og Josif Brodskij under dissidenter. Mvh. --Kjetil_r 12. sep 2010 kl. 15:17 (CEST)
Meget bra! –Ordensherre 12. sep 2010 kl. 15:35 (CEST)
  • Forholdet til Norge og Samferdsel og telekommunikasjoner: har nevnt dette med fisk og sjømat. Litt usikker på det med å nevne eierskapet, har vel egentlig ingen formening der. Har også nevnt handelsflåten, antall kilometer med vei og antall kjøretøyer pr. 100 innbyggere. --Kjetil_r 12. sep 2010 kl. 15:31 (CEST)
Det ble også bra, synes jeg. –Ordensherre 12. sep 2010 kl. 15:36 (CEST)

Noen fler kommentarer til de øverste delene av artikkelen:

  • Naturgeografi: Setningen "Både topografien, klimaet, vegetasjonen og jordsmonnet spenner over enorme avstander." lyder ikke helt godt. Topografi, klima osv måles vel ikke i avstand? Kan ordet variasjon benyttes i stedet på noen måte?
  • Folkegrupper: Jeg synes det er rom for utvidelser her. Det kunne kanskje nevnes noe om at Russland har fulgt noen trekk ved Sovjetunionens nasjonalitetspolitikk ved at inndelingen av føderasjonen delvis er basert på republikker for minoritetene, delvis også på lavere nivå med autonome områder av ulike slag (selv om disse ser ut til å være i ferd med å nedgraderes)?
  • Religion: Her burde religionen og kirkens stilling under Sovjetunionen nevnes, gjerne også noe om konsekvensene av Sovjetunionens religionspolitikk når det gjelder sekularisering og eventuelt ny oppblomstring etter unionens fall.
  • Kapittelet Historie ender med Sovjetunionens oppløsning og Russland etter Sovjets fall. Deretter er det over til kapittelet Politikk og administrasjon i Russland, som beskriver dagens politiske system. Et eller annet sted her savner jeg at det opplyses når kommunistpartiets makt ble brutt, når andre partier ble tillatt og når de første flerpartivalg ble avholdt.

Fint om hovedbidragsyter vil vurdere også dette. –Ordensherre 12. sep 2010 kl. 13:26 (CEST)

  • Naturgeografi: Enig, dette gav lite mening. Det var referert til Britannica etter setningen, men jeg kunne heller ikke finne noe der som omhandlet dette. Jeg endret derfor setningen til «Siden Russland dekker så store områder, er det både ensformig og mangfoldig, og både topografien, klimaet, vegetasjonen og jordsmonnet er svært variert», og utvidet i samme slengen også underavsnittet «Klima» litt. Mvh. --Kjetil_r 12. sep 2010 kl. 16:06 (CEST)
Jeg er litt opptatt om dagen, men jeg skal i alle fall få sett på tingene du tar opp innen de 14 dagene nominasjonen varer har gått. Mvh. Kjetil_r 16. sep 2010 kl. 08:24 (CEST)

Jeg endret skrivemåten slik at navnet på elven skrives konsekvent Jenisej, som artikkelen vår ligger på, men det er nå endret tilbake til Jenisei. Er det en grunn til at navnet translittereres på forskjellig måte? –Ordensherre 12. sep 2010 kl. 14:33 (CEST)

Det virker pussig å skrive «Jenisei» på norsk. 'й' (fra «Енисей») blir da vel alltid 'j' i norsk? Mvh. --Kjetil_r 12. sep 2010 kl. 14:52 (CEST)

Dette er glimrende! Jeg synes hovedbidragsyter skal få siste ordet, så jeg bare nevner at under litteratur kunne også begepet «gullalderen» tas med siden den etterfølgende perioden, «sølvalderen» er nevnt. Tidfestingen av sølvalderen er så langt jeg forstår ikke helt nøyaktig, perioden blomstret først på begynnelsen av 1900-tallet (noen regner Alexandr Blok (f. 1880) som den første, og perioden ble også kalt «Bloks tidsalder») - selv om de første pionerene dukket opp allerede på 1890-tallet, f.eks. Nikolaj Minskij. Et kjapt utkast:

Andre kjent forfattere fra den såkalte «gullalderen i russisk litteratur», er Mikhail Lermontov, Ivan Turgenev, Lev Tolstoj, Nikolaj Gogol og Fjodor Dostojevskij. På 1880-tallet var den russiske litteraturen i endring, og romaner ble erstattet av poesi og noveller som de dominerende sjangere. En av de mest kjente forfatterne i denne andre halvdel av «gullalderen» var Anton Tsjekhov.

Mellom 1893 og 1914 ble også realisme erstattet av symbolisme i litteraturen. Etter gullalderen fulgte «sølvalderen», som tilsvarer Fin de siècle eller Belle Epoque. Kjente forfattere fra denne epoken er Andrej Belyj, Aleksandr Blok, Dmitrij Merezkovskij, Fjodor Sologub, Anna Akhmatova, Osip Mandelstam, Leonid Andrejev, Ivan Bunin og Maksim Gorkij. – Svært forsinket signering: Kaitil 14. sep 2010 kl. 23:10 (CEST)

Den er god, skal ta inn dette stoffet nå. Mvh. Kjetil_r 16. sep 2010 kl. 08:24 (CEST)

Har lagt inn koordinater for landet da jeg anser at alt som kan knyttes til koordinater bør få det, tilsvarende er gjort på tyskspråklig Wikipedia, men jeg har lagt det 30 grader lenger øst så en ser hele landet i ett. mvh - Ulf Larsen 14. sep 2010 kl. 19:32 (CEST)

Har endret Kaspihavet til Det kaspiske hav, da det er hva artikkelen vår heter, ellers må vi legge inn omdirigering, eller la den gå til omdirigering. mvh - Ulf Larsen 21. sep 2010 kl. 21:52 (CEST)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 22. sep 2010 kl. 13:40 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/September_2010&oldid=20419196»