Osip Mandelstam

russisk poet

Osip Emiljevitisj Mandelstam (russisk: О́сип Эми́льевич Мандельшта́м, Ósip Emílevitj Mandelsjtám; født 3. januar 1891 i Warszawa, død 27. desember 1938 i Vladivostok) var en russisk forfatter og essayist.[16]

Osip Mandelstam
Osip Mandelstam in 1935.png
FødtИосиф Эмильевич Мандельштам
2. jan. 1891[1]Rediger på Wikidata
Warszawa[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
Død27. des. 1938[2][6][7][8]Rediger på Wikidata (47 år)
Vladivostok[2], gulag-leir[9][10][11]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker[8][12][13][14], skribent[8], oversetter[8], litteraturkritiker, essayistRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Heidelberg, Statsuniversitetet i St. PetersburgRediger på Wikidata
Ektefelle Nadezhda Mandelstam (1922–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Den russiske republikk, Sovjet-Russland, SovjetunionenRediger på Wikidata
SpråkItaliensk, russisk[15]
Påvirket avMikhail Lermontov, Aleksandr Pusjkin
IMDbIMDb
Signatur
Osip Mandelstams signatur

Osip Mandelstam skrev lyrikk, prosa og barnebøker. Han tilhører gruppen av akmeister sammen med blant annet Anna Akhmatova og Nikolaj Gumiljov. På norsk er han særlig kjent for Reisen til Armenia. Med dette essayet inspirerte han Joseph Brodsky da han skrev Reisen til Istanbul i 1986. Mandelstam var spesielt opptatt av arkitektur og gotisk kirkekunst.

Utenfor Russland er han mest kjent for moderne klassiske dikt.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Osip Mandelstam bodde det meste av livet i St. Petersburg. Hans foreldre var jødisk troende. Faren var lærforhandler og moren klaverlærerinne. I sine unge år foretok Osip reiser til Frankrike (1907) og Tyskland (1908-1910) og leste på Universitetet i Heidelberg.

I 1911 vendte han tilbake til St. Petersburg for å lese filosofi på universitetet, en utdannelse han aldri fullførte.

ForfatterRediger

Han skrev sitt første dikt i 1910, like etter at han var ferdig med studiene sine. Etter det skrev han en diktsamling som kom ut i 1913, KAMEN, og stiftet bekjentskap med de senere forfattere Nikolaj Gumiljov og Anna Akhmatova, som sammen med Mandelstam stiftet akmeisterne.

Mandelstam så akmeisternes oppfattelse av poesien som et brudd med symbolisteres. Han skrev i sine tidlige dikt om Russlands dobbelthet: Det stolte Russland, han kjente med dets forbindelse til Europas kulturarv, og det Russland, der lukket seg i en totalitær styring av folket.

 
Poeter i «den russiske sølvalder», fra venstre: Mandelstam, Kornej Tjukovskilj, Benedikt Livchits og Jurij Annenkov.

Han ble i 1934 arrestert for å skrive et stygt dikt om Josef Stalin. På grunn av det fikk han ikke lov til å publisere de diktene som han skrev i 1930-årene. Disse brevene ble utgitt i USA etter hans død. I 1938 ble han arrestert igjen. Også denne gangen ble han arrestert fordi han skrev «upassende» dikt om Stalin og kommunismen. Han døde på vei til en arbeidsleir i Sibir.[17]

ReferanserRediger

  1. ^ szukajwarchiwach.pl[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Encyclopædia Britannica Online[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.poemhunter.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.poemhunter.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 18063, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.nybooks.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.bloomberg.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.washingtoncitypaper.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119142179; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119142179.
  16. ^ (no) Osip Mandelstam i Store norske leksikon
  17. ^ Anderson, Gidske (1921-1993) (1976). Når diktning blir forbrytelse: lyrikeren Mandelstams skjebne i 30-årenes Sovjet. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203085997. 

Eksterne lenkerRediger