Åpne hovedmenyen

Slaget i Hafrsfjord

(Omdirigert fra Slaget ved Hafrsfjord)
Slaget i Hafrsfjord
Ole Peter Hansen Balling Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord.jpg
Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord slik Ole Peter Hansen Balling forestilte seg det på et maleri fra 1870.
Dato872
StedHafrsfjord, Rogaland
ResultatHarald Hårfagre får herredømme over Vestlandet
Kommandanter og ledere
Harald HårfagreKong Eirik av Hordaland (falt),
Kong Sulke av Rogaland (falt),
Kong Kjøtve av Agder (flyktet),
Sute Jarl, bror til Sulke (falt),
Tore (Kjøtvesson) Haklang (falt),
Roald Rygg fra Telemark,
Hadd den Harde, bror til Roald

Slaget i Hafrsfjord var et slag som fant sted i Hafrsfjord, som er fjorden mellom det som nå er Sola og Stavanger kommuner i Rogaland. Når det fant sted og hvem som deltok er uvisst.

Som en del av nasjonalromantikken på 1800-tallet ble slaget i Hafrsfjord satt sentralt i Norges historie. Slaget ble da regnet som det siste i Harald Hårfagres erobring av Norge som enekonge, og at slaget markerte dannelsen av Norge som ett rike. Det skjedde i 872. Det er ikke kildegrunnlag for slike oppfatninger.

Det pågår stadig faglige diskusjoner om slaget.

KildesituasjonenRediger

Kildene om slaget er blant annet:

  • Haraldskvedet har noen strofer som omtaler slaget. Dette er et konstruert hyllingsdikt til Harald Luva satt sammen av uavhengige dikt. Det er vanlig antatt at Harald Luva er den samme som Harald Hårfagre, men det er ikke sikkert.
  • Theodoricus omtalte, i vår eldste bevarte kongesaga fra slutten av 1100-tallet, ikke slaget i Hafrsfjord.[1] Manglende opplysninger om slaget i fortellingen om Harald Hårfagre er også en kilde - se nedenfor.
  • Ifølge sagaen Ågrip fra 1190-tallet var motstanderen Kong Brand, også kalt Skeidar Brand.[trenger referanse]
  • Kongesagen Fagrskinna, fra om lag 1220, gjengir strofene i Haraldskvedet om slaget.
  • I yngre sagaer fra 1200-tallet forteller Snorre Sturlason i Heimskringla (1220-tallet) og Egils saga (1200-tallet) om slaget, og at Harald Hårfagre var med.[trenger referanse]
  • Grettes saga beretter om hvordan Tore Haklang ble angrepet av Haralds menn og falt på skipet. Denne sagen er muligens skrevet så sent som 1320-1330, og er regnet å ha lav kildeverdi.[2][3]

De fleste regner med at slaget har funnet sted. Langt større uenighet er det om hvem som var med i slaget, og hvilken betydning slaget hadde.

Deltakerne og betydningen av slagetRediger

Det er usikkert om Harald Hårfagre deltok i slaget.[4] Vår kunnskap om slaget er i hovedsak fra Haraldskvedet, som er et konstruert hyllingsdikt til Harald Luva satt sammen av Finnur Jonsson fra uavhengige diktstrofer i flere håndskrifter. Strofene 7–12 i diktet handler om slaget i Hafrsfjord. Kongen som kjempet i Hafrsfjord var «allvaldr austmanna» og bodde «í Útsteini». Mens «drottinn Norðmanna» i de 15 strofene som ikke omhandlet slaget, bodde «á Kvinnum». I strofene som ikke omhandler slaget, er Harald omtalt seks ganger. Men i de seks strofene som handler om slaget i Hafrsfjord er han aldri omtalt.[5]

Noen mener at slaget banet vei for at Harald kunne få kontroll over det meste av Vestlandet, og kunne kalle seg konge.[trenger referanse] Rikssamlingen var en prosess som varte flere hundre år. Harald Hårfagres rike ble fort stykket opp i mange småriker.[trenger referanse] Et fullstendig samlet Norge skulle ikke bli virkelighet før Knut den mektige ble konge over hele landet, og med Harald Hardrådes oppgjør med Opplandskongene i 1060-årene.

Småkonger på Sørvestlandet, Agder og Telemark var med i slaget. Snorre lister opp følgende navn, men vi vet ikke om han diktet eller hadde noen kilder:[6]

Kjøtve den rike og Tore Haklang nevnes også i Haraldskvedet.[7]

SlagetRediger

 
Harald og hans motstandere møtes i Hafsfjord, tegning av Erik Werenskiold til 1899-utgaven av Heimskringla.

I Haraldskvedet fortelles det at kongen kjempet mot Kjøtve den rike, som kom med knarrer (en type laste- eller handelsskip) østfra. Hovedpersonen kalles i kvadet «østmennenes[8] konge", som bodde på Utstein». Hovedpersonen felte flere motstandere, og resten flyktet østover med baken i været.[9]

Snorre Sturlason forteller at horder, ryger, egder og teler samlet skip og våpen for å gå imot Harald. Da Harald fikk høre dette, gjorde han klar sine egne skip, og seilte sydover. Dermed møttes de to hærene nord for Jæren, ved Hafrsfjord. Snorre forteller videre at det ble en hard kamp, men kong Harald fikk seier. Flere av småkongene falt, men Kjøtve den rike greide å flykte over til en holme der det var en stor borg.[10] Etter dette slaget fikk Harald, ifølge Snorres beretning, ingen motstand i Norge.[11]

BeliggenhetRediger

Slaget skal ha blitt utkjempet i Hafrsfjord mellom Sola og Stavanger. Dykkere har lett etter mulige rester etter slaget, men ennå er ingenting funnet. Det er fortsatt uvisst nøyaktig hvor slaget sto, men man antar at den bygdeborgen som kong Kjøtve angivelig flyktet opp på ligger på Ytraberget ved Røyneberg i Sola kommune.[trenger referanse]

DateringRediger

Det er vanskelig å gi en presis datering av slaget i Hafrsfjord. Det tradisjonelle årstallet 872 kommer fra de islandske annalene. Rudolf Keyser kom til samme år. Han tok utgangspunkt i slaget ved Svolder i år 1000 og regnet seg bakover i tid ved å ta utgangspunkt i antall år sagaene oppgir at kongene hersket. Flere rent subjektive avgjørelser lå til grunn for Keysers årstall, men resultatet 872 kom senere til å få stor utbredelse gjennom P.A. Munchs historieskrivning.[12]

Halvdan Koht tok også utgangspunkt i år 1000, men avviste sagaenes datering. Ved å regne antall ætteledd à ca. 30 år tilbake til Harald Hårfagre skal kongen ha vært født ca. 865 og dødd ca. 945. Han plasserer samtidig slaget til ca. 900. Dette var lenge en akseptert tidfestning i historikermiljøet.[12]

Ólafía Einarsdóttirs systematiske studier av sagakronologi plasserer imidlertid Haralds dødsår til 931/32, noe som tidfester Hafrsfjord til 870-75. Einarsdóttirs oppfatninger rundt Haralds dødsår er nå akseptert blant historikere, selv om dateringen av slaget i Hafrsfjord fortsatt er usikker. 880-tallet synes likevel akseptabelt for de fleste.[12]

Moderne historieforskningRediger

Snorres fortelling om Harald Hårfagre går ut på at Vestfold var hans basis for å samle Norge til ett rike. Historikerne heller nå mer og mer til at Sogn eller et annet sted på Vestlandet var utgangspunkt for rikssamlingen, kanskje Utstein, som er den eneste kongsgården på Vestlandet vi vet at Harald hadde før slaget i Hafrsfjord. Haraldskvedet, som til tross for at det er kort og inneholder få opplysninger, må regnes som mer pålitelig informasjon enn Snorres saga, som ble skrevet mer enn 300 år etter slaget. I Haraldskvedet står det at motstandere kom østfra, og dro tilbake samme veien etter at slaget var over. Det passer dårlig med fortellingen om at Harald var fra Øst-Norge. Noen mener at småkongeneAgder og i Viken i virkeligheten var vasaller under danskekongen, og at de ble sendt vestover for å angripe Harald Hårfagre som truet det danske overherredømme langs Skagerrakkysten.[trenger referanse]

Sannsynligvis ønsket Snorre å fremheve Vestfold som utgangspunktet for den norske rikssamlingen fordi Vestfold og Viken på Snorres tid fortsatt var danskekongens interesseområde.[trenger referanse] Snorre skrev sine kongesagaer rundt 1230. Så sent som i 1204 var det danske kongen Valdemar Seier i Vestfold for å kontrollere kongevalget av baglernes konge Erling Steinvegg. Ikke før med Valdemars død i 1241 sluttet danske konger - for en periode - å gjøre krav på Viken.[13][14]

Det mest sannsynlige er altså at Harald Hårfagre var en Vestlands-konge, og at det var på Vestlandet han hadde riket sitt. Vestlandet er også det han samlet til ett rike; ikke det som i dag er Norge. Skaldekvadene nevner fem kongesgårder; Utstein, Avaldsnes, Fitjar, Alrekstad og Seim. Det er trolig området rundt disse gårdene; omtrent det som i dag er Rogaland og Hordaland, som var Harald Hårfagres rike.[15]

Omstendighetene rundt slaget og følgene av, drøftes av professor Torgrim Titlestad i boken Slaget i Hafrsfjord (bok) fra 2017.

MonumenterRediger

 
Sverd i fjell. Monument til minne om slaget ved Hafrsfjord.

Til minne om slaget i Hafrsfjord har det blitt satt opp en bronseskulptur ved Møllebukta helt øst Hafrsfjord; Sverd i fjell av Fritz Røed, 1983. På Røyneberg i Sola kommune er det reist en minnebauta som ble avduket av kong Olav V ved 1100-års jubileet i 1972.

På Hafrsfjorddagen den 18. juli 1872 ble riksmonumentet på Haraldshaugen ved Haugesund satt opp.[16] Man regnet da med at det var 1000 år etter slaget. Når den 18. juli er regnet som dagen for slaget, er det basert på en misforståelse. Da riksmonumentet på Haraldshaugen skulle innvies, skjedde det den 18. juli. Grunnen til at datoen ble valgt var ikke fordi den hadde noe som helst med den historiske bakgrunnen å gjøre. Det var rett og slett den datoen som kronprinsen (den senere Oscar II) hadde tid til å sette av til besøket. Historien har et lite apropos til dette: Vidkun Quisling gjorde et stort nummer av at han var født nettopp på «årsdagen for Norges samling». Han var med andre ord heller ikke klar over bakgrunnen for akkurat denne datoen. Man har antatt at Harald Hårfagre skal være gravlagt i Haraldshaugen, men dette har vært svært omstridt.

ReferanserRediger

  1. ^ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018.
  2. ^ Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
  3. ^ Torgrim Titlestad (2006): Slaget i Hafrsfjord, Saga Bok, side 8
  4. ^ Knut Helle: Hvor står den historiske sagakritikken i dag? Collegium Mediviale, 2011.
  5. ^ Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220-221.
  6. ^ Harald Hårfagres saga, kapittel 18.
  7. ^ Haraldskvedet, str. 7 og 9
  8. ^ «Østmenn» var i vikingtid og middelalder en betegnelse på nordmenn (kilde =?).
  9. ^ Haraldskvedet, str. 7-9
  10. ^ Harald Hårfagres saga, kap. 18
  11. ^ Harald Hårfagres saga, kap. 19
  12. ^ a b c Moseng, side 57
  13. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Harald Hårfagre fra Vestfold?». Hentet 26. jan. 2017.
  14. ^ Krag, Claus: Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen. I: Collegium medievale 1990.
  15. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Harald Hårfagre – en vestlandskonge». Hentet 26. jan. 2017.
  16. ^ Vikse, Kristian Magnus (1933-) (2000). Ola Flytt og sundet hans: om fløttmenn, ferger og livet ved Smedasundet. Haugesund: Akademisk fagforl. s. 60. ISBN 8278680272. 

LitteraturRediger

  • Krag, Claus (1999): 18. juli 1872 Et hus med mange rom. Arkeologisk museum i Stavanger Rapport 11B s. 505-510 – Arkeologisk museum i Stavanger, Stavanger.
  • Masdalen, Kjell-Olav: «Fra Lindesnes til Rygjarbit : dansk-norske maktrelasjoner på Agder i vikingtid og middelalder ». Aust-Agder-Arv 2006.
  • Moseng, Ole Georg, mfl (1999). Norsk historie I : 750-1537. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-518-3739-1. 
  • Titlestad, Torgrim (2017): Slaget i Hafrsfjord. Stavanger: Sagabok forlag. ISBN 978-82-91640-68-6