Åpne hovedmenyen
Balsampoppel
Tegning av Pierre-Joseph Redoute (1759-1840)
Tegning av Pierre-Joseph Redoute (1759-1840)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Populus balsamifera
L.
Norsk(e) navn: balsampoppel
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: vierordenen
Familie: vierfamilien
Slekt: poppel
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: viltvoksende trær vokser som regel langs elver
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for balsampoppel

Balsampoppel (Populus balsamifera) er et løvfellende tre i poppelslekten, som tilhører vierfamilien. Det hører naturlig hjemme i nordlige deler av Nord-Amerika, men er vanlig dyrket og forvillet i Norge.

Innhold

BeskrivelseRediger

Det blir opptil 40 m høyt med en stammediameter på 210 cm. Barken er grå, men unge greiner kan ha gul-grønn eller lyst brun farge. Knoppene er snaue og heller glisne – og er klebrige med en sterk duft. Bladplaten har spiss egg/ovalform. Bladplatens overside er mellom- eller mørkegrønn, mens undersiden er meget lys grå-grønn-hvit.[1]

Arten kjennes ved at den har mange rotskudd. I vått vær lukter både bladene og knoppene ganske sterkt av balsam. Arten blomstrer om våren. Antall kromosomer er 2n = 38.

Trevirket er lett og brukes til både papirmasse og til byggearbeider.

UtbredelseRediger

Utbredelsen strekker tvers over det nordamerikanske kontinentet. Nordgrensen følger den arktiske tregrensen fra Newfoundland, Labrador og Québec vestover sør for Hudsonbukta og så nordvest til Mackenzie-deltaet og videre til nordvestlige Alaska. Sørgrensen går gjennom sørlige Alaska, nordlige og østlige Britisk Columbia, østover til sørøstlige Saskatchewan, østlige Nord-Dakota, nordøstlige Sør-Dakota, Minnesota, Wisconsin, nordvestlige Indiana, Michigan, sørlige Ontario, New York og Maine.[2]

Den vokser også noen steder i de vestlige fjellene sørover til nordøstlige Oregon, Idaho, lengst nord i Utah, sentrale Colorado, helt nordvest i Nebraska og i Black Hills i Sør-Dakota og Wyoming. Spredte bestander finnes også i nordlige Iowa, nordøstlige Ohio, Pennsylvania, nordlige Vest-Virginia, lengst øst i Maryland og nordvestlige Connecticut.[2]

ØkologiRediger

Vill balsampoppel vokser som regel langs elver. Den er en pionerplante som raskt etablerer seg etter at en grusør er blitt dannet. Etter 15–25 år er den en dominerende art og forblir dominerende i 50–75 år. Når det har gått 100–200 år, blir den utkonkurrert av andre arter og forsvinner. De nordligste balsampoplene vokser ved varme kilder i Brooks Range i Alaska. Kildene tiner permafrosten, og øyer av skog oppstår på den ellers treløse tundraen.[2]

I øst vokser den i blandede bestander der andre trær dominerer, som amerikaosp, kvitgran og svartgran. Andre trær her er balsamgran, papirbjørk, svartask, kvitalm, rødlønn, amerikalerk og østamerikansk tuja. I vest og nord vokser den sammen med fjelledelgran, amerikaosp, papirbjørk, kvitgran og svartgran på høyereliggende steder. Ved elver danner den rene bestander. Gråor og vier er til stede tidlig i suksesjonen, og i de seinere stadiene kommer kvitgran inn og overtar til slutt.[2]

Vanlige busker i undervegetasjonen er alaskakornell, topplønn, nebbhassel, korsved, bringebær, tyttebær og djevelklubbe. Av urter finnes blant annet kryparalia, canadaskrubbær, linnea, sneller, kvitmaure, geitrams, amerikatrollbær og pestrot.[2]

KultivarerRediger

Balsampoppel har en rekke kultivarer som brukes som pryd- og parktre. All balsampoppel i Norge skiller seg fra villplanten og tilhører en av disse kultivarene:[3][4][5][6]

  • Ekte balsampoppel 'Hortensis' har runde og snaue årskvister, mens fjorårets kvister er mørkt rødbrune. Bladene er brede med avrundet grunn og spisse ytterst. Bladskaftet er glattt. I Norge er den plantet ut på Østlandet, i Kristiansand og spredt oppover kysten av Vestlandet.
  • Trønderpoppel 'Elongata' har mindre og smalere blader. Bladplaten har kileformet grunn og spiss ende, slik at bladet framstår ruteformet. Både årskvister og bladskaft er håret, og treet er meget hardført. Denne arten plantes gjerne i Nord-Norge og i fjellstrøk i Norge, nord til Bodø samt i Harstad.
  • Ontariopoppel 'Gileadensis' har tett hårete og brune årskvister. Bladets grunn er hjerteformet, og bladplaten er inntil 15 cm lang og framstår som nyre-/hjerteformet med hår langs kanten og på nervene på undersiden. Den er mye plantet på Østlandet og spredt langs kysten nord til Levanger.
  • Sørgepoppel 'Tristis' har også hårete årskvister, og kjennetegnes av tjukke og mørkegrønne bladplater, som er trekantede med hjerteformet grunn.

Invaderende artRediger

I Fremmedartslista 2018 er balsampoppel vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ «Populus balsamifera». Flora of North America. Besøkt 14. juli 2019. 
  2. ^ a b c d e J.C. Zasada og H.M. Phipps. «Balsam Poplar». Silvics of North America. Besøkt 11. juli 2019. 
  3. ^ «Balsampoppel». Den virtuella floran. Besøkt 11. juli 2019. 
  4. ^ J. Lid og D. Tande (2007). Norsk flora. Samlaget. ISBN 978-82-521-6029-1. 
  5. ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 82. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  6. ^ a b «Balsampoppel Populus balsamifera». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 11. juli 2019. 

Eksterne lenkerRediger