Balsamedelgran
Balsamedelgran (Abies balsamea) er en art av bartrær i edelgranslekten innenfor furufamilien.[3] Den tilhører seksjon Balsamea som er utbredt i Nord-Amerika og Øst-Asia.
| Balsamedelgran, balsamgran | |
|---|---|
 Balsamedelgran med kongler | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Abies balsamea (L.) Mill. |
| Norsk(e) navn: | balsamedelgran[1] (balsam-edelgran, balsamgran) |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Planter |
| Divisjon: | Karplanter |
| Klasse: | Nakenfrøede planter |
| Orden: | Bartrær |
| Familie: | Furufamilien |
| Slekt: | Abies |
| IUCNs rødliste: | |
| livskraftig | |
| Fremmedartslista: [2] | |
 | |
| Habitat: | skogdannende |
| Utbredelse: | se kartet |
| |
Varianten Canaangran (Abies balsamea var. hanerolepis) vokser i den sørvestre delen av artens utbredelsesområde, oppkalt etter voksestedet Canaan Valley i Vest-Virginia. Varianten vokser nordover Appalachene til Quebec. Den er biologisk sett også ganske nærstående Frasergran (Abies fraseri).
Balsamedelgran blir 5-35 meter høyt, kronen er konisk. Årsskuddene samme året er ofte bråbrune eller brågule, med hårdekke som kan være brunt. Oppå bladene er det ikke hårdekke. Det er kvae på årsknoppene. barken på unge individer er grå og myk, og kan ha kvae rennende. På eldre trær er barken hardere og mer skjellaktig.
Nålene er inntil 3 cm lange, og 2 mm brede. De er blanke, mørkt grønne, og har et lyst bånd på undersiden med butt spiss slik så mange edelgraner har. Konglene blir inntil 8 x 3 cm. Nålene kan lukte litt av appelsin.
I de nordlige skogene vokser den sammen med svartgran, kvitgran, papirbjørk og amerikaosp. Lenger sør kommer flere arter til: Populus grandidentata, gulbjørk, amerikabøk, rødlønn, sukkerlønn, canadahemlokk, weymouthfuru, amerikalerk, svartask og tuja. I New Brunswick og Maine er rødgran en viktig komponent i skoger med balsamedelgran. Mer uvanlige arter er balsampoppel, gråbjørk, rødfuru, banksfuru og kvitalm. Vanlige busker er nebbhassel, topplønn, canadabarlind, bringebær, roselyng, Gaultheria hispidula og Viburnum lantanoides. Av urter kan nevnes linnea, canadaskrubbær, Lysimachia borealis, starr, Osmundastrum cinnamomeum, myskemaure og broddtelg.
Arten balsamedelgran forviller seg fra planting og hager og parker. Opprinnelig vokser den i det østlige Nord-Amerika. Den kan finnes spredt i Norden som forvillet art.
Referanser rediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for balsamedelgran Abies balsamea som PH (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 16. september 2023.
- ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red), Gyldendals Store Nordiske Flora, 2003, (2007), side 61.
Litteratur rediger
- A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 114. ISBN 82-10-01282-7.
- «Abies balsamea». Flora of North America. Besøkt 25. desember 2015.
- R.M. Frank. «Balsam Fir». Silvics of North America. Besøkt 25. desember 2015.
Eksterne lenker rediger
- (en) balsamedelgran i Encyclopedia of Life
- (en) balsamedelgran i Global Biodiversity Information Facility
- (no) balsamedelgran hos Artsdatabanken
- (sv) balsamedelgran hos Dyntaxa
- (en) balsamedelgran hos ITIS
- (en) balsamedelgran hos NCBI
- (en) balsamedelgran hos Panarctic Flora
- (en) balsamedelgran hos The International Plant Names Index
- (en) balsamedelgran hos Tropicos
- (en) Kategori:Abies balsamea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Abies balsamea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
