Nepal Kamyunishta Parti (Ekda Kendra Masal) (Singh)
Nepal Kamyunishta Parti (Ekda Kendra Masal) (Singh) (NKP(EKM) (Singh) – Communist Party of Nepal (Unity Centre Masal) (Singh) (CPN(UC) (Singh) – Nepals Kommunistiske Parti (Enhetssenteret Masal) (Singh)) er et kommunistparti i Nepal, leda av Mohan Bikram Singh.
.svg)
NKP(EKM) (Singh) leder valgfronten Rashtriya Jana Morcha (2007) (RJM (2007) – National United Front (2007) – Den Nasjonale Enhetsfronten (2007)), som har 3 representanter i Nepals overgangsparlament 2007.
Forhistorie rediger
Veteran fra mange partier i 60 år rediger
Kommunistveteranen Mohan Bikram Singh (se hovedartikkel) var i sin ungdom medlem av Nepals Kongressparti og blei på 1950-tallet en sentral leder i Nepal Kamyunishta Parti (NKP).
Seinere har han leda 5 forskjellige kommunistpartier. Her er de 4 første og deres 2 valgfronter:
- Fra 1971 organiserte han Central Nucleus (Den Sentrale Kjerna), et mislykka forsøk på å gjenskape det opprinnelige NKP.
- Fra 1974 organiserte han NKP (Chautho Mahadhiveshan) (parentesen betyr 4. landsmøte).
- I 1983 brøyt han ut av dette partiet og danna NKP(Masal) (parentesen betyr fakkel).
- Fra 1999 til 2002 leda dette partiet en valgfront, Rashtriya Jana Morcha (RJM), som fikk valgt inn 5 representanter i parlamentsvalget i 1999.
- I 2002 slo NKP (Masal) seg sammen med kommunistpartiet NKP(Ekda Kendra) (parentesen betyr Enhetssenteret) til et nytt parti leda av Mohan Bikram Singh: NKP(Ekda Kendra Masal).
- NKP (Ekda Kendra) hadde valgfronten Samyukta Janamorcha Nepal (SJM, Den Forente Folkefronten Nepal), med en representant i 1999-parlamentet. SJM og RJM slo seg også sammen til det nye partiets valgfront Janamorcha Nepal (JMN), som fikk 6 representanter i parlamentet.
(For mer informasjon om disse partiene, se hovedartikkel om hvert enkelt parti.)
Motsetninger i det nye partiet rediger
Mohan Bikram Singh har i sin lange politiske karriere kommet i motsetning til mange andre i partiene han har leda. Ei rekke av dem er blitt sentrale ledere av maoistpartiet NKP(Maobadi), bl.a. M. P. Vadiya, Prachanda, Baburam Bhattarai og Dinanath Sharma. Singh har etter dette fått et ekstremt dårlig forhold til NKP(Maobadi), som han bl.a. har hevda er leda av agenter fra det indiske hemmelige politiet.
Partiet NKP(EK), som i 2002 slo seg sammen Sings NKP (Masal), hadde derimot et nokså positivt syn på NKP(Maobadi), og blei tilmed invitert til å slå seg sammen med maoistartiet.
Det forente partiet NKP(EKM) og dets valgfront JMN fulgte lenge Singhs politikk i forhold til maoistpartiet.
Dette betynte å endre seg etter kong Gyanendras statskupp 1. februar 2005. JMN blei medlem av Sjupartialliansen for demokrati i Nepal, som begynte å samarbeide med NKP(Maobadi) på forsommeren 2005. Samarbeidet førte til forhandlinger om en formell avtale mellom partene, som blei undertegna i Delhi, Indua, i november 2005.
Leder for JMN Amik Sherchan og generalsekretæren i NKP(EKM) Prakash (begge med bakgrunn i NKP(EK)) var positive til avtalen. Prakash reiste til Delhi under forhandlingene for å ta kontakt med maoistpartiet.
Singh derimot var skeptisk til avtalen. Han fordømte offentlig Prakash for å dra til Delhi, og hevda at han ikke hadde rett til å ta kontakt med NKP(Maobadi) på vegne av partiet sitt. Etter at avtalen var gjort og undertegna av JMN ved Sherchan, kalte han maoistene sosialfascister.
Partisplittelsen rediger
Etter seieren i demokratiopprøret Jana Andolan 2006 skulle Sjupartialliansen danne regjering. Sherchan og Prakash var for at JMN skulle delta i regjeringa, mens Singh var mot.
I mai gikk Sherchan inn i regjeringa som visestatsminister og helseminister.
Singhs tilhengere svarte med å organisere sitt eget landsmøte med et mindretall av lederne i JMN seint i mai. De stifta sin egen valgfront, JMN (KC) (initialene i parentesen kom fra lederen Chitra Bahadur KC), som fikk med seg 3 av de 6 parlamentsmedlemmene til JMN. Alle 3 var blant Singh-frontens 5 representanter i 1999.
Flertallsfløya blei fra nå av ofte kalt JMN (Sherchan). Denne fløya fortsatte som medlem av regjeringa Sjupartialliansen. Singhs tilhengere hadde trolig også regna med at deres JMN (KC) skulle få fortsette i Sjupartialliansen, men de blei avvist.
Partiet NKP(EKM) sprakk også i to. Engelskspråklig nepalsk presse har ikke rapportert akkurat når og hvordan det skjedde. Mohan Bikram Singh blei generalsekretær i det nye partiet, som altså blei det 5. kommunistpartiet han leda.
Begge partier beholdt det samme navnet. De blei derfor skilt fra hverandre ved å føye til navnet på partilederen:
- NKP(EKM) (Prakash) (det opprinnelige partiet).
- NKP(EKM) (Singh) (Mohan Bikram Singhs parti).
Singhs politiske utvikling etter demokratiopprøret rediger
I 2006 kom Singh og hans parti raskt stadig lengre fra partiet han brøyt ut fra. Han kom også i motsetning til mesteparten av resten av venstresida og de demokratiske partiene i sjupartialliansen.
Singh var blant de politiske lederne som tok skarpest avstand fra NKP(Maobadi), samtidig som Sjupartialliansen forhandla med dem og gjorde stadig flere avtaler med dem.
I motsetning til det, blei fløya til Sherchan og Prakash den delen av Sjupartialliansen som sto nærmest maoistene.
I mai 2006 vedtok den gjeninnkalte nasjonalforsamlinga fra 1999, på forslag fra regjeringa, at millioner av innbyggere i Nepal skulle få statsborgerskap. Dette var et gammalt demokratisk krav, som bl.a. gjaldt familier som hadde innvandra fra India til Tarai for mange generasjoner sida, og barn av enslige mødre eller med utenlandske fedre.
Singh slutta seg til en del ekstreme høyreorienterte nasjonalister og hinduer, som på sjåvinistisk grunnlag gikk mot lova og krevde at statsborgerskapet skulle tas fra de nye nepalske borgerne. Singh og hans tilhengere sa bl.a. at utdeling av statsporgerskap i Tarai tjente Indias interesser.
Etter innføringa av Nepals overgangsgrunnlov 2007 brøyt det ut protester fra madhesifolk i Tarai og andre minoritetsgrupper, fordi minoriteter ikke hadde fått sjølstyrte områder og egne distrikter der de kunne velge representanter til den grunnlovsgivende forsamlinga som var annonsert i 2007.
Dette var også et gammalt demokratisk krav. Nepal har etter 1768 vært en ekstremt sentralisert stat der distrikter utenom hovedstaden og nasjonale og religiøse minoriteter er uten politisk makt. Staten har bygd på parbatiya-ideologien til høykaste nepali-talende mannlige hinduer fra Gorkha, som grovt diskriminerte alle som ikke var som dem. Innføring av en føderal struktur med geografisk og nasjonalt sjølstyre har derfor blitt sentralt.
Etter at protestene brøyt ut, har både pressa og partiene i Sjupartialliansen slått fast at det var feil å ikke ta hensyn til disse krava i overgangsgrunnlova. Statsminister G. P. Koirala måtte bl.a. love at Nepal skulle desentraliseres og føderaliseres, med sjølstyre for minoriteter, etter valget på grunnlovsgivende forsamling.
Singh og hans parti gikk også her inn i debatten på den samme sida som høyreorienterte rojalister og hinduer. Singh hevda at føderalisme og nasjonalt sjølstyre kunne føre til at Nepal blei brutt opp, og ikke måtte innføres.
Dette har ført til at Sings parti er blitt nokså politisk isolert, og Singh er blitt anklaga for å ha havna sammen med høyresida.
rediger
I april 2007 registrerte JMN (Sherchan) seg foran valget på grunnlovgivende forsamling under navnet Janamorcha Nepal.
Dermed kunne ikke NKP(EKM) (Singh)s valgfront JMN (Ale) stille til valget som Janamorcha Nepal.
Singh-partiets valgfront registrerte seg isteden som
- Rashtriya Jana Morcha (RJM, på engelsk National People's Front (NPF)), med parentesen (2007) uformelt lagt til for å skille det fra det tidligere RJM som fantes fra 1999 til 2002.
Leder var fortsatt Chitra Bahadur KC, som også leda det opprinnelige RJM før sammenslåinga i 2002.
Dette ga et intrykk av at alt nå var tilbake til situasjonen før sammenslåingene i 2002. Den gamle valgfronten RJM hadde gjenoppstått, bare med 3 representanter istedenfor 5. Singhs parti NKP(Ekda Kendra Masal)(Singh) var også en fortsettelse av Singhs gamle parti fra 1983, NKP (Masal), med et par ord føyd til i tittelen, men med den samme politikken som Singh førte før han slo seg sammen med NKP(EK).