Chandra Prakash Mainali
Chandra Prakash Mainali (nepali चन्द्र प्रकाश मैनाली) (født 1953) er en nepalsk politiker. Han var leder i Samyukta Bammorcha (engelsk forkortelse ULF-N), den minste partneren i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal, og NKP (ML), det viktigste av flere små kommunistpartier som danna ULF-N.
| Chandra Prakash Mainali | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. aug. 1951 (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi Leninbadi) | ||
| Nasjonalitet | Nepal | ||
.svg)
Leder i Jhapeli-gruppa rediger
C. P. Mainali var en av de sentrale lederne i Jhapeli-gruppa, ei kommunistgruppe i distriktet Jhapa på grensa til India. Jhapeli-gruppa forsøkte å sette i gang et maoistisk bondeopprør i samarbeid med indiske naxalitter, og skal ha drept åtte godseiere som de definerte som klassefiender før opprørsforsøket blei slått ned våren 1971.
Opprøret blei altså slått ned nesten før det begynte. Militær undertrykkelse i distriktet fortsatte i flere år, og flere medlemmer av Jhapeli-gruppa fikk lange fengselsstraffer. Dette hindra ikke at tilhengere strømte til Jhapeli-gruppa etter revolusjonsforsøket. Gruppa blei av revolusjonær ungdom over hele Nepal betrakta som en organisasjon som ikke bare snakka om revolusjon, men handla.
Mainali blei legendarisk både for sin rolle i ledelsen av opprøret, og for å lede en flukt fra fengselet der fangene grov en tunnel til friheten.
Fra 1975 gikk Jhapeli-gruppa inn i den partibyggende organisasjonen All Nepal Communist Revolutionary Coordination Committee (Marxist-Leninist) (ANCRCC (ML), der Mainali også var den politiske lederen.
Generalsekretær i NKP(ML) rediger
Rekruttering og sammenslåing med flere andre grupper gjorde at ANCRCC (ML) i 1978 kunne stifte Nepals Kommunistiske Parti (m-l). NKP (ML) var i utgangspunktet et revolusjonært parti som bygde på marxismen-leninismen Mao Zedongs Tenkning, og hadde som mål å mobilisere bønder og arbeidere til en væpna nydemokratisk revolusjon etter Maos modell. Mainali blei partiets første generalsekretær. I mesteparten av denne perioden var det ingen som kunne utfordre hans autoritet i partiet.
Året etter stiftelsen brøyt det ut et stort opprør, i første omgang blant studenter i byene, retta mot det kongelige diktaturet, som offisielt var kjent som Panchayat-demokratiet. Dette opprøret tvang kong Birendra til å gjennomføre ei folkeavstemning i 1980 mellom fortsatt (men noe demokratisert) kongelig diktatur og flerparti-demokrati. I massebevegelsen for demokrati samarbeida NKP (m-l) med andre kommunistpartier, særlig med det da dominerende Nepal Kamyunishta Parti (Chautho Mahadhiveshan) og NKP (Pushpa Lal), om meget vellykka massemobilisering.
Sjøl om kongen vant folkeavstemninga (kanskje ved hjelp av valgfusk) gikk NKP (ML) sterkt fram. På begynnelsen av 1990-tallet hadde det tatt over rolla som Nepals største kommunistparti.
Avsatt og ekskludert rediger
I 1982 blei C. P. Mainali avsatt som generalsekretær. Utgangpunktet var at han foreslo at partiet skulle gå inn for å samarbeide med andre partier for å styrte kongen, og i ei overgangsperiode etter at diktaturet var styrta støtte flerpartidemokrati. Seinere skulle revolusjonen fortsette til et virkelig nydemokratisk stadium etter maoistisk modell, der det ikke lengre var plass for andre partier enn det ledende kommunistpartiet. Ettersom partiets politikk mindre enn 10 år seinere utvikla seg mye lengre i å støtte flerpartidemokrati enn dette, kan det virke merkelig at dette forslaget faktisk førte til at Mainali først blei avsatt som partileder og seinere ekskludert, sammen med mange tilhengere og hele partiavdelinger. I spissen for bevegelsen for å renske ham ut sto Bamdev Gautam, som seinere skulle bli en leder på høyrefløya i det moderate kommunistpartiet UML og samarbeide med Mainali om et utbrudd fra det partiet.
Mainali blei i en periode satt i husarrest og bevokta av partimedlemmer.
Ny generalsekretær i de neste 6 åra blei Jhala Nath Khanal. Under ham begynte også partiet et oppgjør med maoismen. Det gjorde at Mainali, som hadde blitt fjerna for høyreavvik, snart sto fram som en leder for venstrefløya i NKP(ML).
Mainali mot Bhandari rediger
Mainali kom inn i partiledelsen igjen i 1985, som ledd i et forsøk på å forsone fløyene i partiet. Men han sto i motsetning til hovedretninga i partiets utvikling på hele 1980-tallet.
I 1986 blei Madan Kumar Bhandari generalsekretær i NKP (ML). Han var også en tidligere maoistisk revolusjonær som hadde utvikla seg i moderat retning. Han blei teoretikeren bak partiets nye linje som avløste Maos nydemokratiske revolusjon – isteden snakka Bhandari om folkets flerparti-demokrati. Bhandari blei også den første generalsekretæren i det store moderate kommunistpartiet, vanlig kjent som UML, som blei danna på grunnlag av NKP (ML) og andre partier i 1991. Hans politiske linje blei lagt til grunn for det nye partiets program. Mainali, som blei med over i det nye partiet, sto i opposisjon til Bhandari, og blei anføreren for de i UML som forsøkte å holde fast på noe av NKP (m-l)s opprinnelige revolusjonære grunnlag. Han gikk mot Bhandaris nye politikk både før og etter Bhandaris død i 1993. Dette fikk han bare støtte for fra et begrensa mindretall i UML.
Mainali, Gautam og det nye NKP(ML) rediger
Mainali ble oppnevnt til minister for lokal utvikling og forsyning i UMLs mindretallsregjering i 1994[1].
I den store parlamentsgruppa etter valget i 1994 leda han en slags venstreopposisjon. Mens ledelsen støtta avtalen med India om utbygging av elektrisitetsverk i Nepal i 1996, var Mainali og hans tilhengere mot. Her sto han sammen med Bamdev Gautam, som ellers sto politisk og ideologisk på høyresida i partiet, nær Bhandari og partilederen som fulgte etter ham, Madhav Kumar Nepal. Men Gautam sto i sterk personlig motsetning til Nepal, og rivaliserte med ham om makta i partiet. I 1998 førte fraksjonskampen i partiet til at Mainali og Gautam sammen organiserte en splittelse som førte til danninga av et nytt parti, som tok det gamle navnet NKP (ML). Det nye NKP(ML) tok med seg om lag halve parlamentsgruppa, mange kjente ledere og store deler av partiorganisasjonen (bl.a. et flertall i Kathmandudalen, og gjorde slutt på UMLs posisjon som parlamentets største parti etter 1994. NKP(ML) brukte en revolusjonær retorikk og kritiserte UML for høyre-opportunisme. Men partiet inneholdt ei blanding av folk som hadde stått til høyre og venstre i UML, og det blei organisert rundt et politisk framstøt for å danne fellesregjering med en av fraksjonene i det høyremonarkistiske partiet RPP. Partiet blei straks innvikla i regjeringsintrigene som skandaliserte alle de store partiene i det nepalske parlamentet.
Det nye NKP(ML)s nederlag og oppløsning rediger
Det voksende parlamentariske kaoset utløste nyvalg i 1999. I dette valget led NKP (ML) knusende nederlag. Det fikk 6,4%, men ingen representanter innvalgt i motsetning til tre mindre kommunistpartier som kom inn. UML gikk også tilbake, men gjenvant sin posisjon som nasjonalforsamlingas nest største parti. Mainali hadde heller ikke i det nye NKP (ML) klart å få flertall for sin politikk – dette partiet fortsatte også å bygge på Bhandaris teorier, som blei stemt igjennom som partiprogram mot Mainalis forslag[2]. Etter nederlaget i 1999 så heller ikke flertallet noen hensikt i å opprettholde partiet. Leda av Bandev Gautam gikk de fleste av de kjente partilederne og mesteparten av medlemmene tilbake til UML i januar 2002.
Det rekonstituerte NKP (ML) rediger
C. P. Mainali tilhørte et lite mindretall som ikke ville gå tilbake til UML. De rekonstituerte det nye NKP (ML), som fra nå av var redusert til å bli et av de mange nepalske kommunistiske småpartiene. I det nye partiet blei Mainali partileder igjen. Per 2021 var han forsatt partiets generalsekretær[3].
Mainali som leder av ULF-N rediger
For å kjempe mot den antidemokratiske utviklinga under kong Gyanendra, danna NKP (ML) sommeren 2002 sammen med fire andre kommunistiske småpartier fellesorganisasjonen Samyukta Bammorcha (United Left Front – Nepal (ULF-N), Den Forente Venstrefronten – Nepal). Ingen av de fem partiene som seinere ved sammenslåinger ble redusert til tre, fikk noen gang valgt inn representanter i parlamentet. Mainali var leder av organisasjonen fra starten fram til 30. mars 2006, da han blei erstatta av Prabhu Narayan Chaudhari fra Nepals Kommunistiske Parti (forent marxistisk). Samyukta Bammorcha blei medlem av Sjupartialliansen for demokrati i Nepal etter kong Gyanendras statskupp 1. februar 2005. Organisasjonen var den minste partneren i alliansen.
I Nepals overgangsparlament, som blei konstituert 15. januar 2007, blei C. P. Mainali utpekt som en av de tre nye representantene for (ULF-N).
Referanser rediger
- ^ «Background note Nepal». US Department of State. januar 1995. Arkivert fra originalen 30. desember 2006. Besøkt 15. april 2021.
- ^ «CPN-ML warns of stir over statute reforms demand». The Times of India. 10. desember 2000.
- ^ «Central Committee Member Namelist-2074». Communist Party of Nepal (marxist-leninist). Besøkt 15. april 2021.