Mohan Bikram Singh

Mohan Bikram Singh
Født15. april 1935Rediger på Wikidata (85 år)
KatmanduRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti Nepal Kamyunishta PartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet NepalRediger på Wikidata

Mohan Bikram Singh, også kjent som MBS (født 1935) er en kommunistleder i Nepal.

Han er bl.a. grunnlegger av partiet NKP (Chautho Mahadhiveshan) i 1974, som senere, etter flere splittelser og samlinger, ble utgangspunktet for det store revolusjonære kommunistpartiet NKP (Maobadi). Til tross for det er Singh og maoistene bitre fiender.

Familiebakgrunn og første politiske aktiviteterRediger

Mohan Bikram Singhs far var en godseier i Pyuthan i det vestlige Nepal som sto nær kong Tribuvan.

Singh gikk som unggutt inn i Nepals Kongressparti og var med i revolusjonen i 1950 til 1951.

Han gikk med i Nepals Kommunistiske Parti i 1953. I 1954 deltok han i The Progressive Study Group som gjennomførte 3 måneders ideologisk og fyskisk trening av 150 ungdommer i distriktet Pyuthan. Etter dette var det væpnede sammenstøt med feudalister i Narikot.

I denne perioden bygde Singh opp en sterk kommunistisk organisasjon i det vestlige Nepal, som har vært hans hovedstøtte siden. Hans første posisjon i NKP skal angivelig ha vært partisekretær i hans hjemlige distrikt Pyuthan.

Det blir hevdet at hans arbeid la grunnlaget for kommunistenes dominans i landsbyen Tawang, som seinere ble et feste for NKP (Maobadi).

Singh ble valgt inn i partiledelsen i NKP 1957, og fikk andremandatet til Pyuthan-distriktet i parlamentsvalget i 1959.

I oppgjøret etter kong Mahendras statskupp i 1960 var han på den ytterste venstresida, i motsetning ikke bare til den monarkistisk instilte partiledelsen, men også til Pushpa Lal Shresta. Singh ble fengslet av Mahendra, og satt inne til 1971.

Singh og den sentrale kjerneRediger

Etter at Singh slapp ut, laget han i 1971 sammen med andre tidligere NKP-ledere, bl.a. Man Mohan Adhikari, Samburam Shresta og Nirmal Lama, organisasjonen The Central Nucleus (Den Sentrale Kjernen), som hadde som oppgave å samle forskjellige kommunistiske partier og organisasjoner for å gjenopprette det nå sterkt oppsplittede NKP.

Men forhandlinger med Pushpa Lal Shresta, leder av det sterkeste kommunistpartiet i Nepal på denne tida NKP(Pushpa Lal), førte ikke fram. Sentralkjernen sprakk i flere deler, Adhikari var blant dem som nå startet for seg selv. Singh skrev en bok han kalte Pushpa Lal – forræder.

Jhapeli-gruppa skal også ha søkt kontakt med Sentralkjernen, men ble skarpt fordømt av Singh, noe som trolig førte til at den startet sitt eget, konkurrerende partibyggende prosjekt ANCRCC(ML) i 1975.

Singh stifter NKP (Chautho Mahadhiveshan)Rediger

I september 1974 stiftet Singh, sammen med bl.a. Nirmal Lama, et nytt kommunistparti som ble kjent som NKP (Chautho Mahadhiveshan) Parentesen betyr (fjerde landsmøte), fordi stifterne mente at partiet skulle ta opp arven etter det gamle NKP, som i praksis hadde gått i oppløsning etter sitt tredje landsmøte i 1962.

NKP (Chautho Mahadhiveshan) ble det største og viktigste kommunistpartiet i Nepal på 1970-tallet.

Det ble også historisk viktig fordi det kom til å danne utgangspunktet (etter diverse splittelser og samlinger) for partiet som startet opprøret i 1996, NKP (Maobadi).

Singh i partisplittelser på 1980-talletRediger

En partikamp mellom Sing og Nirmal Lama gjorde at Singh ble ekskludert fra partiet. Det førte til at Mohan Bikram Singh i 1983 dannet det nye partiet NKP (Masal). Navnet betyr fakkel på nepali.

I 1985 kom det til et nytt brudd i NKP(Masal). Denne gangen beholdt Singh kontrollen over partiledelsen (og partinavnet), men et flertall av medlemmene brøt ut.

De stiftet et nytt parti, som forvirrende nok het nesten det samme: NKP (Mashal). Mashal betyr også fakkel, men er bare stavet på en litt annen måte på nepali.

Ved splittelsen i 1983 fulgte partiorganisasjonene i de vestlige åsene Singh. Men ved bruddet i 1985 derimot, gikk viktige deler av disse organisasjonene med det nye partiet NKP(Mashal). Partileder Mohan Pokharel Vaidya (som senere blei en viktig leder i NKP(Maobadi)) kom selv fra dette området. Fra nå av ble Singh alvorlig utfordret i den delen av Nepal der han tradisjonelt sto sterkest.

Blant utbryterne i NKP(Mashal) fantes også Prachanda. Blant mindretallet som fulgte MBS i NKP(Masal) var Baburam Bhattarai. Begge de to viktigste lederne av maoistpartiet har bakgrunn som nære medarbeidere av Mohan Bikram Singh.

Singh under demokratiopprøret i 1990Rediger

Under demokratiopprøret Jana Andolan 1990 dannet NKP(Masal), NKP(Mashal) (der Prachanda nå var blitt partisekretær) og noen mindre grupper en radikal kommunistisk fellesorganisasjon, Samyukta Rashtriya Janaandolan. Denne fronten var ledet av Baburam Bhattarai fra Singhs NKP(Masal).

Etter at politiske partier var legalisert og det var klart at det skulle bli valg, slo Prachandas NKP(Mashal) seg sammen med Nirmal Lamas NKP (Chautho Mahadhiveshan) til et nytt parti: NKP (Ekta Kendra). Navnet betyr enhetssenteret på nepali. Dette partiet forberedte å stille til valg.

Mohan Bikram Singh var mot å stille til valget i 1991 og hans NKP(Masal) ble ikke med i denne partisamlingen.

Baburam Bhattarai var uenig. Han brøt nå ut og danna sitt eget NKP(Masal), som kort tid etter gikk inn i Prachanda/Lamas NKP(Ekta Kendra). B. Bhattarai ble leder for partiets valgfront, Samyukta Janamorcha Nepal, forkortet SJM.

SJM fikk valgt inn 9 representanter i 1991, og ble med det 3. størst i parlamentet.

Singh i de tre parlamentsvalga på 1990-talletRediger

Singhs NKP(Masal) gjennomførte en valgboikott i 1991, og prøvde også fysisk å hindre valgkamp fra bl.a. Kongresspartiet i områder der Masal sto sterkt. Valgboykotten fikk liten betydning.

Ved valget i 1994 deltok ikke NKP(Masal) offisielt, men stilte en del uavhengige kandidater. Tre ble valgt inn.

I 1998 blei Singhs parti NKP(Masal) ekskludert fra den internasjonale maoistorganisasjonen RIM, der partiet hadde vært med fra starten i 1984. Singh svarte med å skrive en bok der han bl.a. anklaga RIM for å være trotskistisk.

Ved valget i 1999 stilte NKP(Masal) med sin egen valgfront, Rashtriya Jana Morcha, som fikk valgt inn 5 representanter. Den delen av NKP(Ekta Kendra) som ikke ble med da maoistpartiet ble stiftet i 1994, fikk valgt 1 representant gjennom sin valgfront, SJM.

En sentral leder i NKP (Masal), Dinanath Sharma, protesterte mot denne utviklingen. Han brøt ut med en mindre gruppe som stiftet sitt eget NKP (Masal). Dette partiet slo seg sammen med NKP (Maobadi) i 2000, og Sharma ble en sentral maoistleder.

Singh i NKP(Ekda Kendra Masal) fra 2002Rediger

I juli 2002 slo de to partiene NKP(Masal) og NKP(Ekta Kendra) seg sammen til et nytt parti, (NKP-Ekta Kendra Masal). Navnet betyr enhetssenteret fakkelen. Mohan Bikram Singh ble det nye partiets leder.

De to partienes valgfronter, Rashtriya Jana Morcha og Samyukta Janamorcha Nepal, ble slått sammen til en ny front, Janamorcha Nepal – forkortelse JMN. Navnet betyr Enhetsfronten, Nepal. JMN hadde da tilsammen 6 representanter i parlamentet, som riktignok kort tid etter ble oppløst av kongen.

Etter kong Gyanendras statskupp 1. februar 2005 gikk Singh under jorda.

JMN gikk inn i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal. Sjupartialliansens forhandlinger med maoistene høsten 2005 ble gjennomført av representanter for de to største partiene Nepals Kongressparti og UML. Resultatet ble kritisert av mindre partier i alliansen. Ved Sjupartialliansens forhandlinger med NKP(Maobadi) i Delhi i mars, 2006, var Singhs parti også representert i tillegg til de to store, med en representant for NKP(EKM) og en representant for JMN.

Singh splitter NKP(EKM) i 2006)Rediger

Etter at diktaturet falt, sprakk NKP(EKM) og valgfronten JNM i to i mai 2006.

Splittelsen skyldtes motsetninger om holdningen til maoistene. Lederen for valgfronten JMN Amik Sherchan og partiet NKP(EKM) Prakash kom begge fra NKP(Ekda Kendra), som før 2002 hadde et svært godt forhold til maoistpartiet.

Singh derimot var svært forbitret på maoistene og deres sentrale ledere, som var hans tidligere medarbeidere, og hans tilhengere kalte maoistene sosialfascister.

Nå støttet majoritetsfløyen forhandlingene med maoistene, og Sherchan og co ønsket å gå med i den regjeringen Sjupartialliansen holdt på å danne. Singh-fløyen var derimot prinsipielt mot å gå i regjering. Den ville stille krav til maoistene som de fleste mente ville få forhandlingene til å bryte sammen.

I slutten av mai sprakk valgfronten JMN. Singh-tilhengerne hadde sitt eget landsmøte der de valgte en ny ledelse med Chitra Bahadur KC i spissen. Organisasjonen ble i pressa kalt JMN (KC). Da de to valgfrontene slo seg sammen i 2002, kom halvparten av lederne fra hver organisasjon. Av de 23 som kom fra Singhs side i 2002, fulgte bare 13 med i utbruddet nå. 5 av de 6 parlamentsrepresentantene kom inn med Singh. Men bare 3 av dem fulgte ham ut igjen.

Det kom også til brudd i NKP(EKM). Bikram Singh selv ble generalsekretær i utbryterpartiet, også kjent som NKP (EKM) (Singh). Også i partiet var det mange gamle medarbeiderne av Singh som ikke fulgte han ved dette nye veikrysset. En av dem var tidligere generalekretær i Singhs NKP(Masal) før 2002, Ram Singh Shrish. Han skulle i april 2007 bli leder for et nytt, konkurrerende kommunistparti, NKP (Sanyukta) (2007).

Singhs utvikling etter bruddet i 2006Rediger

Singhs JMN (KC) ble ikke godtatt som medlem av Sjupartialliansen for demokrati i Nepal (i likhet med andre utbrytergrupper fra partier i alliansen). Hans politiske standpunkter kom også på stadig kraftigere kollisjonskurs ikke bare med de fleste partiene på venstresiden, men også de mer moderate demokratiene i Nepal. Da demokratiet ble gjenninført i april 2006, manglet mange innfødte nepalere statsborgerskap. Dette skyldtes bl.a. diskriminering av ugifte kvinner (et barn fikk ikke bli statsborger uten en far), folk fra lavkaster og madhesi-innbyggere (med indisk kultur og familiebakgrunn). Blant de demokratiske tiltakene parlamentet raskt fikk gjennom, var å gi statsborgerskap til flere millioner som tidligere var nektet det. Singh og hans tilhengere sluttet seg nå til en liten gruppe ekstreme rojalister og høyreorienterte hinduer som fordømte dette og krevde at statsborgerskapet skulle tas fra dem igjen. Sing begrunnen dette med at utdeling av statsborgerskap tjente Indias interesser. Av samme grunn gikk han mot kravene fra madhesi-innbyggere som bl.a. krevde et mer demokratisk valgsystem.

En del av den føydale arven i Nepal er en ekstrem sentralisering av staten i Kathmandu, og en sterk statlig diskriminiering mot andre nasjonale grupper enn parbatiya, nepali-talende hinduer som fulgte kongene fra Gorkha til makta etter 1768. Kongen hadde diktatorisk makt som strålte ut fra slottet i Kathmandu. Andre skulle snakke kongens språk, dyrke hans religion, og henvende seg ydmykt til tronen.

Etter de demokratiske gjennombruddene i 1951 og 1990 fortsatte Kathmandu- og parbatiya-dominansen som før. Lokaldemokratiet var svakt, Kathmandu bestemte som i den absoluttistiske kongemaktas dager. Provinsenes språk og religioner fortsatte også å bli diskriminert.

Dette har skapt sterke krav fra diskriminerte regioner og nasjonaliteter om at Nepal må føderaliseres. Selvstyre for nasjonale hjemland var et krav som vokste med den demokratiske revolusjonen. NKP (Maobadi) vant mye av framgangen sin ved å være det eneste viktige partiet som støttet dette kravet.

Da Nepals overgangsgrunnlov 2007 ble proklamert uten å ta hensyn til dette kravet, førte det til store demonstrasjoner for lokalt og nasjonalt selvstyre i mange deler av landet. Kravet var ikke med i grunnloven etter sterk motstand fra statsminister Koirala, men også han ble nå tvunget til å snu, og love føderal reorganisering av Nepal etter valget på grunnlovsgivende forsamling.

Igjen tok Singh stilling mot mesteparten av venstresiden og demokratene, og sluttet seg til monarkister og høyreorienterte hinduer som tok avstand fra lokalt selvstyre for regioner og minoriteter. Ifølge Singh kunne føderalisering føre til Nepals oppløsning og undergang.

Kritikk av Singhs personRediger

Singh har blitt skarpt kritisert av mange tidligere medarbeidere, som har brutt med ham. Han har blitt karakterisert som en autoritær personlighetstype som ikke tåler motargumenter, og oppfatter enhver kritikk som uttrykk for intriger.

Slik kritikk fra politiske motstandere bør alltid tas med en klype salt. Men det er tankevekkende at så mange av hans nærmeste medarbeidere og elever senere er blitt hans bitreste motstandere. Bl.a. Nirmal Lama, Mohan Pokharel Vaidya alias Kiran, Pushpa Kumar Dahal alias Prachanda, Baburam Bhattarai, Dinanath Sharma, Ram Sing Shrish, Narayan Kazi Shrestha alias Prakash og Amik Sherchan hører til den svært lange rekken av kjente politikere som en gang var ledet av Singh, men vendte seg mot ham.

Singhs personlige stil ser også ut til å avspeile en hissig personlighet. Boken om Pushpa Lal Shresta kalt Pushpa Lal, forræder inneholdt mye mye nedsettende karakteristikk. Denne typen polemikk gjentok han da hans parti NKP (Masal) ble ekskludert av den internasjonale organisasjonen RIM, i en bok der han karakteriserte RIM som trotskister – et grovt skjellsord i nepalske kommunisters vokabular. På 2000-tallet har han skrevet at NKP(Maobadi)s opprør kan være et resultat av at partiet arbeider for den indiske etterretningstjenesten.

Maoistenes kritikk av Singh er til gjengjeld også meget skarp. Prachanda anklager ham bl.a. for sekterisk holdning til Phushpa Lal og til Jhapeli-gruppa, og kaller ham dogmatisk revisjonist.

Det virker uansett klart at Singh har spilt en viktig historisk rolle, bl.a. ved å bygge opp kommunistiske organisasjoner i åsene i vest-Nepal på 1950-tallet, grunnlegge partiet NKP (Chautho Mahadhiveshan) i 1974, og ved å på 1960- og 1970-tallet insistere på at kommunistene måtte sette parolen om å få valgt en grunnlovsgivende forsamling sentralt. Dette ble senere en hovedparole for NKP(Maobadi), som for alvor ble satt på dagsordenen etter seieren i Jana Andolan 2006.

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger

  • Singh welcomes split in PFN (På engelsk. MBS uttaler støtte til splittelsen i JMN, motstand mot 12-punktsavtalens punkt 4. Fra Nepalnews.com 1 juni 2006)