Merkurstav, også kalt caduceuslatin, hermesstav og kērukeiongresk, er en stav eller et septer som blant annet er kjent fra billedkunsten i antikken. Merkurstav kan være

Den allegoriske merkurstaven i en moderne utforming.

Allegorisk figur rediger

 
En heraldisk merkurstav inngår i den finske kommunen Jyväskyläs våpen.
 
Den greske guden Hermes med hermesstav (kērukeion), khlamys (kort reisekappe for menn), petasos (solhatt) og talaria (vingesko). Attisk rødfigur-lekyth fra ca. 480-470 f. Kr.
 
Hermes med hermesstav, skålformet petasos, khlamys og pung. Romersk marmorkopi av gresk original.
 
Relieff fra økonomiakademiet i Olomouc i Tsjekkia som viser den romerske guden Merkur med sine klassiske attributter: merkurstav (caduceus), rund, bevinget petasos med brett bak, bevingede føtter og hjul.

Den allegoriske og grafiske figuren er en framstilling av den mytologiske staven som tilhørte og ble holdt av den romerske guden Merkur (gresk: Hermes). Statuen av guden Merkur utenfor bygningen til Oslo børs, holder en slik stav. Merkur og merkurstaven brukes i både antikken og nyere tid som et symbol for handel og lignende næringsvirksomhet.

Den allegoriske og grafiske figuren er en stav som to slanger slynger seg rundt i to, tre eller flere buktninger. Staven har ofte en liten kule på toppen og/eller en liten vinge ut til hver side. Denne merkurstaven er kjent fra antikken, renessansen og senere. Den er også formet heraldisk og brukt i noen våpenskjold, blant annet i kommunevåpenet til den finske byen Tammerfors.

Merkurstaven må ikke blandes sammen med æskulapstaven eller «asklepiosstaven» som er en stav med bare én slange slynget rundt den. En slik stav finner vi blant annet i byvåpenet til Holmestrand der ørnen holder en æskulapstav i sin venstre klo.

Den greske mytologiske halvguden Asklepios og hans æskulapstav med bare én slange, symboliserer leger og medisin. Den nordamerikanske hærens Medical Corps tok i 1902 feilaktig i bruk merkurstaven som sitt kjennetegn, i stedet for æskulapstaven. Dette har ført til at merkurstaven er blitt tatt i bruk også av andre som et medisinsk symbol.

Strekfigur med sirkel rediger

 

En strekfigur fra antikken er ment som en sterkt stilisert merkurstav. Den består av en stav som øverst har en sirkel, og øverst på denne sirkelen igjen er det en halvsirkel. En slik figur kan vi se på mynter og andre gjenstander i antikkens Hellas og Midtøsten.

Som astronomisk symbol for planeten Merkur brukes en tilsvarende figur med kort stav med tverrstav (korsformet), sirkel og halvsirkel.

Firetallsfigur i bumerker rediger

 
Bumerke dannet av en nedvendt merkurstav med tilleggsstreker, omgjort til heraldisk figur i det tyske kommunevåpenet til Bernau a.Chiemsee.

Strekfiguren fra norske og utenlandske bumerker er formet som et firetall, og den er blitt kalt både merkurstav og firetall. Skråstreken i figuren kan være mindre enn i det vanlige arabertallet. På engelsk er betegnelsen «the sign of four» og figuren inngår i en rekke handelsmerker (merchant's mark) bl.a. for Det britiske ostindiske kompani.

Firetallsfiguren går igjen i bumerker fra mange land og i utallige varianter. Dette firetallet kan ha streker i tillegg, være vendt nedover eller speilvendt. Når firetallet har skråstreken både øverst og nederst på staven, har det vært kalt en «dobbel merkurstav». Dette navnet brukes imidlertid også når staven har en trekant ut til hver side. I Norge har vi varianter av firetallet i 1300-talls personsegl, hos kjøpmennene i Bergen og i mengder av bumerker fra bønder rundt om i landet.

Navnet «merkurstav» ble gitt av den tyske forskeren Homeyer og navnet er deretter mye brukt i faglitteraturen om bumerker. Med litt velvilje kan vi kanskje si at figuren ligner noe på det allegoriske symbolet merkurstav fra antikken. Homeyers teori var at firetallsfiguren særlig ble brukt av handelsmenn, men dette er i alle fall ikke tilfellet for Norges del.

Den skotske forskeren Christison og den svenske bumerkeforsker og pastor Skånberg hevder at firetallet i bumerker skal symbolisere den greske bokstaven P – og derfor være en form for kristogram eller khi ro-monogram.

Firetallsfiguren i andre tegn rediger

 
Tegn for Jupiter.

Blant astrologiske og astronomiske tegn står en form for firetallsfigur for planeten Jupiter.

En nokså lik figur er brukt som alkymistisk symbol for metallet tinn.

En figur med firetallsform kan bestå av runer og være en binderune av runetegnene for bokstavene N og L.

På noen primstaver finner vi en lignende figur for mattismesse den 24. februar.

Se også rediger

  • Asklepiosstav, stavsymbol med én slange som kan forveksles med merkurstav

Litteratur rediger

Utenlandsk