Det britiske ostindiske kompani
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Det ostindiske kompani eller Det engelske ostindiske kompani, etter 1707 Det britiske østindiske kompani (engelsk: Honourable East India Company) var et handelskompani stiftet 31. desember 1600 ved kongelig konsesjon av dronning Elisabeth I. I løpet av de neste 250 årene ble selskapet et av verdens mektigste foretak.
| Det britiske ostindiske kompani | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Bransje | Internasjonal handel, slavehandel | ||
| Etablert | 31. desember 1600 | ||
| Opphørt | 1. juni 1874 | ||
| Eierandel i | 7 oppføringer
Admiral Barrington, Britannia, Earl of Mornington, HMS Hindostan, Nemesis, Punjaub, Busbridge (1782 EIC ship)
 |
||
| Hovedkontor | London, East India House, Crosby Hall, London (1621–1638) |
||
| Land | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Grunnlegger(e) | John Watts, George White | ||
.svg)
.svg)
IndiaRediger
Selskapets virksomhet var i hovedsak rettet mot India, der det tilegnet seg forvaltningsmessige og militære oppgaver.
Kompaniets periode som territorialmakt på det indiske subkontinentet regnes fra slaget ved Plassey i 1757, hvor sir Robert Clive tilegnet seg retten til å skattlegge det rike Bengal. Selv om slaget i seg selv var av begrenset størrelse, regnes det som starten på en 100-årsperiode hvor britene erobret store deler av dagens India, Pakistan og Bangladesh.
Kompaniet opererte som overhode i India frem til 1858, da staten etter et opprør året før overtok det formelle ansvaret, etter å ha gradvis påført Kompaniet større grad av statlig kontroll.
KinaRediger
Storbritannia hadde et enormt handelsunderskudd overfor Qing-Kina på 1700-tallet. I 1773 skaffet Ostindiakompaniet seg britisk enerett på opiumshandel i Bengal, med tanke på Kina. Men opiumhandel var forbudt i Kina, så britiske skip kunne ikke ta med seg denne varen. Dermed ble den indiskproduserte opiumen solgt i Calcutta til handelsfolk som gikk med på å frakte den til Kina på eget ansvar.
Det kinesiske forbudet mot opiumimport ble gjentatt i 1799, men det fikk ikke has på den utstrakte smuglingen. Handelshus/smuglerselskaper som Jardine og Matheson and Company smuglet inn ca. 900 tonn i året. Smuglingen pågikk via øya Lintin i Perleflodens delta, og i 1825 var inntekten – som ble betalt til Kompaniets faktorie i Guangzhou, kommet opp i nesten det beløp som britene betalte kineserne for deres te. I 1838 ble det smuglet nær 1400 tonn opium i året. Da innførte kineserne dødsstraff mot opiumssmugling og satte inn en håndfast guvernør, Lin Zexu, i kampen mot smuglingen. Dette førte snart til første opiumskrig, som førte til britisk erobring av Hongkong og åpning av det kinesiske marked for de britiske narkotikahandlere.