Ambra

råvara i parfymeindustrien
For kvinnenavnet, se Ambra (navn)

Ambra er et sekret som utskilles i spermhvalens tarm. Det ble tidligere benyttet til parfyme, men framstilles i dag kunstig.

Ambra

Ambra er en solid, voksaktig, brennbar substans med grå eller svartaktig farge. Den har en spesiell søtlig jordaktig lukt. Den er i dag stort sett erstattet med syntetiske stoffer, men brukes fortsatt til en viss grad i produksjon av parfyme som fiksering av duften. Ambra ble også formet, tørket, dekorert og båret som smykker, spesielt i renessansen. Den ble ofte formet til kuler.

Ambra oppstår som en galleaktig sekresjon i fordøyelsessystemet hos spermhvalen og finnes flytende på havet, eller i sand nær kysten. Ambra kan finnes i Atlanterhavet, ved kysten av Brasil og Madagaskar, også ved Afrikas kyst, ved Ostindia, Fastlands-Kina, Japan, India, Australia, New Zealand og Molukkene. Det meste av kommersielt produsert ambra kommer imidlertid fra Bahamas og New Providence.

Siden nebbene til kjempeblekkspruter har blitt funnet i ambraklumper, har forskere teoretisert at hvalen produserer stoffet for å beskytte innvollene mot harde, skarpe objekter den har fått i seg. Noen gang finner man det også i magen til hvaler.

Da svartedauden herjet i Europa, var det en forestilling hos folk at det hjalp mot smitten å bære med seg en klump ambra. Grunnen var at lukten fra ambraen maskerte lukten, da man trodde feilaktig at lukt var en smittebærer av pesten.

Fysiske egenskaper rediger

Ambra finnes i klumper med forskjellig form og størrelse, fra 14 gram til 45 kg eller mer. Når den først støtes ut eller fjernes fra hvalen, er stoffet blekt hvitt på farge (noen ganger med svarte årer), mykt og med en sterk lukt av avføring.

Etter måneder eller år med fotodegradering og oksidasjon i havet, blir substansen gradvis hardere, og får en mørkegrå eller svart farge, og en lukt som kan beskrives som søt, jord, hav og dyr. Lukten har blitt beskrevet som en mye rikere og fyldigere versjon av isopropanol, uten dens stikkende stramhet.

I denne tilstanden har ambra en egenvekt på mellom 0,780 og 0.926. Det smelter ved ca. 62 °C til en fet, gul tjæreaktig væske, og ved 100 °C blir den til en hvit damp. Den er oppløselig i eter og oljer. Den reagerer relativt lite på syrer. Hvite krystaller av en substans kalt amberin, som ligner på kolesterol, kan separeres fra ambraen ved at man varmer opp rå ambra i alkohol, og deretter lar løsningen avkjøles.

Eksterne lenker rediger

  Wiktionary: Ambra – ordbokoppføring