Attributt
Innen datateknikk er en attributt en spesifikasjon som definerer en egenskap av et objekt, element eller en fil. I stedet for egenskap kan det også referere til eller angi den spesifikke verdien for en gitt forekomst av slike. For tydelighet bør attributter mer korrekt anses som metadata.
Ofte og generelt er en attributt «en egenskap av en egenskap». Imidlertid brukes begrepet i praksis ofte som ekvivalent med en egenskap, avhengig av teknologien som diskuteres.
Et attributt til et objekt består vanligvis av et navn og en verdi. For et element kan disse henholdsvis være en type og et klassenavn, mens for en fil kan disse være et navn og en utvidelse.
Regler og datatyper rediger
- Regler: Hver navngitte attributt har et tilknyttet mengde med regler som kalles operasjoner. For eksempel kan man ikke summere tegn eller manipulere og behandle en heltalls-tabell på samme måte som et bildeobjekt. Man behandler heller ikke tekst som om det var en type flyttall (desimaltall).
- Datatyper: Det følger at en objektdefinisjon kan utvides ved å pålegge datatype som kan inneholde et representasjonsformat, en standardverdi samt lovlige operasjoner (regler) og begrensninger (for eksempel "deling på null ikke tillatt"). Disse er alle potensielt med på å definere en attributt, eller omvendt kan man se på dem som attributter av det objektets type. Bildefiler av ulike laringsformat (for eksempel JPEG, PNG og BMP) dekodes ikke gjennom det samme operasjonene (uansett hvor like bildene ser ut). På samme måte vil ikke et programmeringsspråk bruk samme operasjoner for å evaluere et flyttall som et heltall.
For eksempel i datagrafikk kan linje-objekter ha attributter som tykkelse (med reelle verdier), farge (med beskrivende verdier som brun eller grønn eller verdier definert i en bestemt fargemodell, for eksempel RGB), stripling-attributter, og så videre. Et sirkel-objekt kan defineres med lignende attributter pluss en origo og radius.
Innen datasystemer defineres ofte attributter for lese- eller skriverettigheter.