Oslo Børs

Norges eneste markedsplass for aksjer
(Omdirigert fra Oslo børs)

Oslo Børs ASA er Norges eneste regulerte markedsplass for omsetning av aksjer, egenkapitalbevis og andre verdipapirer, som derivater og obligasjoner. I 2019 ble Oslo Børs en del av Euronext.[1]

Oslo Børs
Oslo Bors Logo (2020).svg
Oslo Børs (2019).jpg
Oslo Børs feirer 200-årsjubileum i 2019
Org.formAllmennaksjeselskap
Org.nummer983 268 633
BransjeAksjebørs, handel
Etablert1819 i Oslo
MorselskapEuronext Nordics Holding
Datterselskap Fish Pool, Euronext NOTCRediger på Wikidata
Hovedkontor BørsenRediger på Wikidata
LandNorge
Nettsted Offisielt nettsted (no) · Offisielt nettsted (en)
Oslo Børs holder til i Tollbugata 2

HistorieRediger

Oslo Børs ble etablert ved egen lov av 18. september 1818. Handelen på Oslo Børs startet den 15. april 1819.

I 1881 ble Oslo Børs en fondsbørs, det vil si at verdipapirer ble tatt opp til notering. Den første kursnotering av verdipapirer inneholdt 16 obligasjonsserier og 23 aksjer, Norges Bank inkludert.

Oslo Børs var den første norske børsen som ble etablert, etterfulgt av lokale børser i Trondheim (1819), Bergen (1837), Kristiansand (1837), Drammen (1839), Stavanger (1878), Kristiansund (1894), Skien (1895), Ålesund (1905) Sandefjord (1912), Haugesund (1914) og Fredrikstad (1921). Oslo Børs hadde hele tiden hovedmarkedet for noterte aksjer og obligasjoner, de lokale børsene drev vanligvis med valutanoteringer og vareomsetning, selv om de også hadde en viss fondsbørsvirksomhet. Etter første verdenskrig ble Oslo Børs den eneste børsen som hadde noe aksjeomsetning av betydning.

Oslo Børs samarbeider om blant annet handelssystemer med London Stock Exchange. Børsen har også et samarbeid med børsene i Singapore og Toronto (Canada) om sekundærnotering av selskaper.

Børsen ble privatisert i 2001, og ble etter fusjonen med Verdipapirsentralen (VPS) i 2007, heleid av Oslo Børs VPS Holding.

SelskapsstrukturRediger

I 2006 kjøpte Oslo Børs 50% av aksjene i NOTC, den norske markedsplassen for unoterte aksjer. I 2017 kjøpte de ut Verdipapirforetakenes Forbund, slik at selskapet ble heleid.[2]

I 2012 kjøpte Oslo Børs ca. 71% av aksjene i fiskederivatbørsen Fish Pool, og eier per 2020 ca. 97% av aksjene.[3]

I 2019 ble Oslo Børs VPS en del av Euronext-konsernet.[4]

I 2021 solgte Euronext Oslo Market Solutions for å fokusere på konsernets kjernevirksomhet.[5]

 
 
 
 
Euronext Nordics
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Euronext
VPS
 
Oslo Market
Solutions
 
Oslo Børs
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Centevo
 
 
 
Fish Pool
 
Euronext
NOTC

BygningRediger

Utdypende artikkel: Børsen (Oslo)

 
Børsen før ombygningen i 1909/1911. Foto: Marthinius Skøien / Nasjonalbiblioteket

Børsbygningen i Tollbugata 2 i Oslo ble oppført i årene 1827–1829[6] etter tegninger av arkitekt Christian Heinrich Grosch (1801–1865). Børsen søkte i 1822 staten om å få bygge på Grønningen (i dag kalt Børshagen), den første og eneste offentlige park i datidens Christiania. Grosch måtte i 1827 forlate stillingen som assistent for slottsarkitekt H.D.F. Linstow fordi Stortinget nektet å bevilge penger til byggingen av Slottet, og var dermed ledig for sitt første oppdrag i hovedstaden.

I dag skjer all handel på Oslo Børs elektronisk, bygningen inneholder ikke lenger den fysiske markedsplassen for verdipapirer. Børssalen er i dag kontorer.

Som markedsplassRediger

Oslo Børs tilbyr notering og handel i aksjer, egenkapitalbevis, ETP-er, renteprodukter og derivatprodukter på fem ulike markedsplasser; Oslo Børs, Oslo Axess, Merkur Market, Nordic ABM og Oslo Connect.

Oslo Børs er den største markedsplassen hvor det noteres og handles aksjer, egenkapitalbevis, ETP-er (børshandlede fond og notes), derivater og renter. Oslo Axess ble etablert i mai 2007 som et alternativ til Oslo Børs for notering av, og handel i aksjer. Merkur Market ble etablert i 2016 og er en såkalt multilateral handelsfasilitet, hvor regelverket er mindre omfattende enn for selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess. Nordic ABM ble etablert i juni 2005 som en alternativ markedsplass for renter. Oslo Connect ble etablert i 2009 og er en markedsplass for handel i ikke-standardiserte derivater (OTC-derivater).

Oslo Børs har fem forskjellige markedsplasser. Oslo Børs, Oslo Axess og Merkur market er markedsplasser for aksjer. Nordic ABM for renteprodukter samt Oslo Connect for derivater.

Oslo BørsRediger

Oslo Børs er hovedmarkedsplassen til Oslo Børs.

Oslo AxessRediger

Oslo Axess er en regulert og autorisert markedsplass i regi av Oslo Børs. Hensikten er å bidra til vekst blant mindre selskaper, og gi dem de fordelene som oppnås ved å ha aksjer notert i et regulert marked.

GenereltRediger

Oslo Axess er ment for selskaper som ønsker notering på en regulert markedsplass, men som ikke tilfredsstiller kravene til børsnotering på Oslo Børs. Investorer får beskyttelse og et kvalitetsstempel av Oslo Axess, men denne vil derimot ikke være like dekkende som for selskaper på børsen. Hovedmålgruppen er små og mellomstore selskaper, inkludert pre-kommersielle selskaper.

Oslo Axess opererer med de samme prisene for handel som Oslo Børs.

KonsesjonRediger

Oslo Axess har konsesjon fra Finansdepartementet til å fungere som regulert markedsplass for aksjehandel i Norge. Stort sett gjelder de samme lovgivningene som for Oslo Børs. Første virkedag for Oslo Axess var 2. mai 2007.

Merkur marketRediger

Merkur Market er en multilateral handelsplattform (MTF) opprettet av Oslo Børs. Både opptakskravene og de løpende rapporteringsforpliktelsene i etterkant av opptaket, er enklere og mindre omfattende enn på Oslo Børs og Oslo Axess.[7]

Oslo ConnectRediger

Oslo Connect er en multilateral handelsplattform (MTF) for handel i ikke-standardiserte derivater.[8]

Nordic ABMRediger

Nordic ABM er en liste for registrerte renteprodukter hvor Oslo Børs fastsetter reglene etter konsultasjon med markedsaktørene. Nordic ABM er ikke et regulert marked eller multilateral handelsfasilitet underlagt regulering i børsloven eller verdipapirhandelloven.[9]

AksjerRediger

I Norge kan et allmennaksjeselskap (ASA) noteres på Oslo Børs. Det er opp til selskapet selv å søke om å bli tatt opp til notering, men selskapet må oppfylle gjeldende krav som blant annet omfatter antall eiere (spredning), antall aksjer, markedsverdi og historie. For å være notert stiller Børsen blant annet strenge krav om behandling av konfidensiell informasjon.

Selskaper som tilfredsstiller kravene til notering, vil mye lettere få tilgang til kapital gjennom emisjoner. Mange investorer investerer utelukkende i verdipapirer som er notert på en børs. Slike papirer er lettere å selge.

OBX – indeksen består av de 25 mest omsatte aksjene notert på Oslo Børs. OBX-indeksen er handlebar, det vil si at du kan kjøpe og selge børsnoterte futures og opsjoner på indeksen. Sagt på en annen måte kan du få samme eksponering ved å kjøpe et indeksprodukt som om du kjøper alle aksjene (vektet) som inngår i indeksen. Rangeringen baseres på en seks måneders omsetningsperiode. Indeksen justeres hver tredje fredag i juni og desember.

OSEBX – Oslo Børs Benchmark Index skal være en investerbar indeks som inneholder et representativt utvalg av alle noterte aksjer på Oslo Børs. OSEBX revideres på halvårlig basis og endringene implementeres 1. desember og 1. juni. Det lages også en rekke andre indekser.

DerivaterRediger

Derivater ble første gang notert på Oslo Børs 22. mai 1990.

ValutaRediger

Frem til 1991 var det valutaveksling på Oslo Børs, i dag foregår omsetning av valuta hos Norges Bank.

Ledende sektorerRediger

Oslo Børs har en unik posisjon internasjonalt knyttet til næringene energi, shipping og sjømat. Børsen er ledende og størst/blant de største i verden innen disse sektorene.

BørsdirektørerRediger

Den administrative leder av Oslo Børs ble tidligere kalt «børskommissær», mens tittelen «børsdirektør» ble innført i 1988.[10] Børskommissærene ble i starten utnevnt av Norges konge, men har siden 24. desember 1868 blitt utpekt av Norges regjering og fikk instrukser fra Handelsdepartementet, ved en kongelig resolusjon.[10]

Se ogsåRediger

Indekser

LitteraturRediger

  • Kapitalkilde for Næringslivet. Oslo Børs gjennom 175 år. Utgitt i tilknytning til Oslo Børs' 175-årsjubileum 15. april 1994. Bedriftsøkonomens Forlag, ISBN 82-7037-827-5
  • Seip, Elisabeth: Arkitekt og klassisist. I: Seip, Elisabeth (red.): Chr. H. Grosch – Arkitekten som ga form til det nye Norge, Oslo 2001. ISBN 82-92238-01-8
  • Oslo før og nå - artikkel fra forskning.no 2.10.08

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger