Emisjon er utstedelse av verdipapirer, for eksempel aksjer eller obligasjoner.

Aksjeemisjon innebærer at aksjekapitalen i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap blir forhøyet. Dette skjer normalt ved utstedelse av nye aksjer i selskapet. Lovens utgangspunkt er at aksjonærene i selskapet har fortrinnsrett til de nye aksjene i samme forhold som de eier aksjer fra før, men dette kan fravikes i vedtektene. Aksjeselskaper kan ellers bare tilby slike aksjer til bestemte navngitte personer. Allmennaksjeselskaper kan derimot innby en ubegrenset krets til å tegne aksjer, noe som særlig gjøres i selskaper som er børsnoterte.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon omfatter aksjeemisjoner både nytegninger av aksjer, fondsemisjoner og konvertering av gjeld til aksjekapital i aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA) og for øvrig alle aktiviteter som resulterer i utstedelse av nye aksjer.[1]

Emisjoner der kun utvalgte investorer får tilbud om å delta, kalles rettede emisjoner. Emisjonskursen bestemmes av styret i selskapet. Aksjer utstedt ved emisjon kalles gjerne førstehåndsaksjer, da de er utstedt direkte fra selskapet, i motsetning til aksjer kjøpt på børs eller direkte fra andre eiere, som kalles annenhåndsaksjer.

Alternativet til å innby til tegning av nye aksjer er å overføre midler til aksjekapitalen fra et av selskapets fond (fondsemisjon). På denne måten skjer det ingen kapitaltilførsel til selskapet, men kapitalen som overføres vil øke selskapets bundne egenkapital, noe som vil kunne skape et bedre inntrykk av selskapets soliditet.

For å delta i aksjeemisjoner og spredningssalg via Internett må man være over 18 år og ha konto i en norsk bank.

Referanser rediger