Egenkapitalbevis

Egenkapitalbevis (før 1. juli 2009 Grunnfondsbevis) er et egenkapitalinstrument utviklet av sparebanknæringen i Norge. De første egenkapitalbevisene ble introdusert i 1988, og i 2010 hadde 49 sparebanker utstedt egenkapitalbevis. Av disse er 29 børsnoterte. Tidligere hadde også forsikringsselskapet Gjensidige utstedt egenkapitalbevis, men foretaket ble i 2010 omdannet til et allmennaksjeselskap.

I 2002 fikk sparebankene også adgang til å omdanne seg til aksjesparebank. Forutsetningen for at den omdannete banken skal kunne kalle seg sparebank, er at den del av sparebankens oppsparte fond som omdannes til en stiftelse, eier minst 10 prosent av aksjene i aksjesparebanken. Den største sparebanken, Gjensidige NOR Sparebank omdannet seg til aksjesparebank og fusjonerte med DnB, den største forretningsbanken, til DnB NOR Bank ASA (i dag DNB Bank). Det ble lagt til grunn at sparebankvirksomheten ble videreført.

Egenkapitalbevis har klare likhetstrekk med aksjer. Forskjellen knytter seg først og fremst til eierrett til selskapsformuen og innflytelse i bankens organer. Hovedprinsippet er at egenkapitalbevisenes eierandel (eierandelskapitalen) og institusjonens øvrige kapital (grunnfondet) underlegges samme regelverk ved tildeling av henholdsvis utbytte og gavetildeling, og ved avsetning til fonds. Den vedtektsfestede eierandelskapitalen er også gitt en bedre prioritet enn den øvrige egenkapitalen i foretaket dersom det foreligger et underskudd. Innflytelsen egenkapitalbeviseierne skal ha i foretakets generalforsamling skal ligge på et sted mellom 20 og 40 % av det totale stemmeantallet, og det er opp til foretaket å fastsette stemmeandelen innenfor disse grensene i sine vedtekter.

Egenkapitalbeviset utgjør en viktig del av sparebankenes kapitalbase. 8 av de 10 største sparebankene (eksl. DnB NOR) har utstedt egenkapitalbevis, og eierandelen i den enkelte bank varierer fra ca. 10 til 55 prosent.

Eksterne lenker

• www.egenkapitalbevis.no Arkivert 27. januar 2011 hos Wayback Machine. (kilde)