Liste over konger i Det langobardiske kongerike
Utdypende artikler: Langobarder og Det langobardiske kongerike
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[1] Langobardenes historie er fortalt i de to skriftene Origo gentis Langobardum fra ca. 650 og Historia Langobardum skrevet av Paulus Diaconus rundt 790. Etter å ha forflyttet seg gjennom sentraleuropa etablerte de seg i Nord-Italia rundt midten av det 6. århundre.
Det langobardiske kongeriket regnes som etablert i og med kong Alboins erobring av Friuli i det nordøstlige Italia i 569 og den videre ekspansjonen sørover på den italienske halvøya. Kongeriket eksisterte til langobardenes nederlag for frankerne ledet av Karl den store i 774.
Lista over konger er gjengitt etter Paulus Diaconus og den inkluderer de langobardiske herskerne også under langobardenes forflytning gjennom Europa i folkevandringstiden. De første kongene (Ibor og Aion) regnes for rent mytiske, mens kongene fra det 5. århundre og utover gjenkjennes fra flere kilder og regnes som historiske. Lista er delvis sammenfallende med Liste over Italias monarker, dette gjelder for det tidsrommet langobardene hersket over store deler av det som i dag er Italia i det 6. til 8. århundre.
I det gammelengelske diktet Widsith forekommer en oppramsing av herskere for forskjellige folkeslag, og det nevnes der en Sceafa som hersker for langobardene.[2] Ingen andre kilder nevner Sceafa i denne sammenhengen[3], og denne mytiske kongen er ikke tatt med i lista.
Liste over kongene rediger
| Tid | Konge | Andre navn | Slekt | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| ukjent | Ibor | Ybor | Sønn av Gambara | Mytisk konge eller høvding, regjerte sammen sin bror Aion |
| ukjent | Aion | Agio | Sønn av Gambara | Mytisk konge eller høvding, regjerte sammen sin bror Ibor |
| ukjent | Agelmund | Agilmundo | Sønn av Aion | Regjerte i 33 år |
| Første del av 5. århundre | Lamissio | Laiamicho | Fostersønn av Agelmund | |
| Første del av 5. århundre | Lethu | Leti | Regjerte i 40 år. Grunnlegger av det letingiske dynasti. | |
| ukjent | Hildeoc | Ildeoc | Sønn av Lethu | |
| d. 488 | Gudeoc | Godeoc | Sønn av Hildeoc | |
| ukjent | Claffo | Claffone | Sønn av Godeoc | |
| d. ca 510 | Tato | Førte krig mot herulerne og overvant dem | Sønn av Claffo | |
| d. 539 | Wacho | Sønn av Tatos bror Zuchilo (eller Uniches) | Han drepte sin onkel Tato og tok makten | |
| 539 - 546 | Waltari | Sønn av Wacho | Døde sju år gammel som den siste konge i det letingiske dynasti | |
| 546 - 565 | Audoin | Alduin | Tilhørte Gausi-slekten | |
| 565 - 572 | Alboin | Sønn av Audoin | ||
| 572 - 574 | Cleph | Clef, Clepho, Kleph | ||
| 574 - 584 | (Interregnum) | Hertugene styrte riket | ||
| 584 - 590 | Authari | Flavius Authari | Sønn av Cleph | |
| 590 - 616 | Agilulf | Ago | Slektning, sannsynligvis fetter av Authari | Gift med Theodelinda og svigersønn til Garibald I av Bayern |
| 616 - 626 | Adaloald | Sønn av Agilulf | Ble sinnssyk og avsatt i 626 | |
| 626 - 636 | Arioald | Ariwald, Arioaldus | Gift med Gundeberga, søster til Adaloald | Gjeninnførte den arianske tro blant langobardene |
| 636 - 652 | Rothari | Rothair, Chrothar | Ble gift med Gundeberga, Arioalds enke | |
| 652 - 653 | Rodoald | Rodwald | Sønn av Rothari | Drept etter 5 måneder av religiøse grunner |
| 653 - 661 | Aripert I | Aribert | Tilhørte den bayerske adelsslekten agilulfingerne | |
| 661 - 662 | Perctarit | Sønn av Aripert I og bror til Godepert | Samkongedømme med Godepert | |
| 661 - 662 | Godepert | Sønn av Aripert I og bror til Perctarit | Samkongedømme med Perctarit | |
| 662 - 671 | Grimuald | Grimoald av Benevento | Hertug av Benevento som drepte Godepert og fordrev Perctarit | |
| 671 | Garibald | Garipald | Sønn av Grimuald | Mindreårig arving som ble avsatt av Perctarit etter tre måneder |
| 671 - 688 | Perctarit | Gjeninnsatt etter Grimualds død | ||
| 688 - 689 | Alahis | Alagis | slekt | Hertug av Trent, opprører og tronraner. |
| 688 - 700 | Cunincpert | Cuninpert | Sønn av Perctarit | Avsatte og drepte tronraneren Alahis og gjenopprettet det bayerske dynastis herredømme. |
| 700 - 702 | Liutpert | Sønn av Cunincpert | Ble avsatt av Raginpert i 701, men gjenvant tronen samme år. Drept av Raginpert i 702. | |
| 701 | Raginpert | Sønn av Godepert (regj. 661-662) | Tok makten i et kupp i 701, men døde senere samme år | |
| 701 - 712 | Aripert II | Sønn av Raginpert | Kjempet med Liutpert om makten etter Raginperts død. Drepte Liutpert i 702. Han ble den siste herskeren fra det bayerske dynastiet agilulfingerne | |
| 712 | Ansprand | Opprinnelig hertug av Asti og regent for den mindreårige Liutpert 700-702. Døde i 712 etter tre måneder på tronen. | ||
| 712 - 744 | Liutprand | Sønn av Ansprand | Hans regjeringstid markerer et høydepunkt i langobardenes makt. | |
| 744 | Hildeprand | Nevø av Liutprandt, hans far var hertug Sigiprand (Liutprands bror). | Medkonge fra 735, regjerte i tre måneder før han ble avsatt av Ratchis | |
| 744 - 749 | Ratchis | Sønn av hertug Pemmo av Friuli | Ledet et opprør og avsatte Hildeprand. Ble avsatt i 749. | |
| 749 - 756 | Aistulf | Bror til Ratchis | Ble innsatt som konge etter at broren falt i unåde hos adelen. | |
| 756 - 774 | Desiderius | Daufer, Dauferius | Offiser som ble utnevnt til hertug av Aistulf og som etter kongens ønske ble ny konge. Ble slått militært av frankernes kong Karl den store i 774 og Det langobardiske kongedømmet ble en del av Frankerriket. |
Referanser rediger
- ^ Germania, kap 40
- ^ Widsith & linje 33.
- ^ Wilson 1952.
Kilder rediger
- Cornelius Tacitus (1968). Agricola og Germania. Aschehoug & Co.
- Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
- Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst
- Widsith, gammelengelsk tekst på nettstedet Sacred texts
- R. M. Wilson (1952). The Lost Literature of Medieval England. Routledge.