Åpne hovedmenyen
Origo Gentis Langobardum

Gambara var en mytisk stammor for langobardenes herskere. Hun oppgis å ha vært mor til brødrene Ibor (Ybor) og Aion (Agio) som ble valgt til langobardenes første konger. Langobardenes opphavsmyte er fortalt i Origo Gentis Langobardum fra ca. 650, og Paulus Diaconus’ mer utfyllende Historia Langobardum fra ca. 790.

Ifølge opphavsmytene stammet langobardene opprinnelig fra «en øy i Skandinavia»[1], og levde der under sitt gamle navn vinniler (Winnili). De skal ha emigrert sørover til den sørlige kysten av Østersjøen hvor de kom i konflikt med folkegruppen vandalene.

Innhold

OpphavsmytenRediger

I Langobardenes historie forklares utvandringen fra Skandinavia med at befolkningen hadde vokst til et punkt hvor det ikke lenger var utkomme for alle. Befolkningen ble da delt i tre deler, og det ble kastet lodd om hvilken tredel som skulle forlate fedrelandet og søke nye bosteder. Den gruppen som måtte forlate landet valgte brødrene Ibor og Aion til høvdinger (eller konger). Også deres mor Gambara deltok i ledelsen av emigrantene, hun omtales som en meget klok kvinne som nød stor tillit.[2]

Vinnilene kom til et sted som kalles Scoringa. Ordet kan bety kystland (jf. engelsk: shore). Det har vært lagt fram flere teorier om hvor dette kan ha vært, enten ved Østersjøens sydkyst eller ved Bardengau ved Elben. Stedet var bebodd fra før av vandaler, det antas at disse kan ha bodd i området mellom Oder og Elben. Vandalenes høvdinger Ambri og Assi krevde skatt av vinnilene, om de ikke betalte ville de bli møtt med krigsmakt. Vinnilene besluttet å ta kampen opp mot vandalene.

Wotan gir vinnilene seierRediger

Vandalhøvdingene Ambri og Assi vendte seg til guden Wotan (Odin) og ba om seier i kampen mot vinnilene. Wotan svarte at «de jeg først ser ved soloppgang skal jeg gi seier.» Samtidig oppsøkte vinnilenes ledere Frea (Odins hustru Frigg) og ba om seier for sitt folk. Frea instruerte da vinnilene om at alle skulle komme til dem ved soloppgang, og at deres kvinner skulle binde sitt lange hår opp i ansiktet som skjegg. Ved soloppgang snudde Frea sin ektemann mot øst og vekket han til synet av alle vinnilene. Ved synet av kvinnene spurte han hvem disse lang-skjeggene var («Qui sunt isti longibarbae»?[3]). Frea svarte at «nå når du har gitt dem et navn må du også gi dem seier». Wotan ga dem seier over vandalene, og fra den tid ble folkegruppen omtalt som langobarder.

EtterkommerneRediger

Etter at Ibor og Aion var døde ble Aions sønn Agelmund konge over langobardene, og han regjerte i 33 år.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Origo Gentis Langobardum, kap. 1
  2. ^ Paulus Diaconus, Langobardenes historie, 1. bok, kap 3
  3. ^ Origo Gentis Langobardum, kap. 1
  4. ^ Paulus Diaconus, Langobardenes historie, 1. bok, kap 14

Eksterne lenkerRediger