Theodelinda
Theodelinda (født ca 570, død 22. januar 627[4]) var dronning av langobardene fra 590 til 616 og fortsatte som regent for sin mindreårige sønn Adaloald fra 616. Hun var datter av kong (eller hertug) Garibald I av Bayern og hans hustru Waltrada. Waltrada var datter av den tidligere langobardiske kong Wacho og tilhørte det letingiske dynasti.[5]
| Theodelinda | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Theodelinda gifter seg med Agilulf, freske av Zavattari (1444) | |||
| Født | ca. 570 Regensburg | ||
| Død | 22. jan. 627 Monza | ||
| Beskjeftigelse | Monark, mesén | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Agilulf (591–616) Authari (589–)[1] Agilulf (590–)[1] | ||
| Far | Garibald I.[2] | ||
| Mor | Waldrada[2] | ||
| Søsken | Gundoald, Duke of Asti[2] Tassilo I of Bavaria | ||
| Barn | Adaloald[2] Gundeberga[2] Tochter (?)[2] Tochter von Turin[2] Chrodoald von Bayern[2] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[3] | ||
| Gravlagt | Duomo of Monza | ||
.jpg)
Ekteskap rediger
Hun ble gift, først i 589 med Authari, konge av langobardene og sønn av den forrige kongen Cleph. Authari døde allerede i 590 etter å ha regjert i bare atten måneder. Theodelinda hadde på den korte tiden oppnådd stor popularitet blant langobardene, og til forskjell fra gammel sedvane beholdt hun dronningtittelen etter at Authari døde. I tillegg fikk hun selv velge seg en ny ektefelle og valgte i november 590 Autharis fetter Agilulf som var hertug av Torino. Agilulf ble kronet til konge i 591.
Religionsstriden rediger
Theodelinda bekjente seg til den pavelige ( katolske) kristendommen som baserte seg på den nikenske trosbekjennelse, i motsetning til flertallet av langobardene og også deres tidligere konger som bekjente seg til arianismen eller den arianske kristendommen. Hun lyktes i å få Agilulf til å konvertere til katolisismen, og fikk bygd flere kirker og kloster som ble viet til Johannes døperen, blant annet katedralen i Monza og det første dåpskapellet i Firenze.
Kongeparet fikk sønnen Adaloald i 602. Pave Gregor I den store var til stede ved sønnens dåp, og han støttet Theodelindas arbeid for å få langobardene til å konvertere til den katolske troen. Adaloald ble hyllet som medregent i 604 og overtok som konge da Theodelindas ektemann Agilulf døde i 616. Adaloald ble senere sinnssyk og avsatt i 626.
Theodelinda og Agilulf hadde også datteren Gundeberga (f. 605) som ble gift med Arioald, en langobardisk adelsmann fra Torino. Arioald sto i spissen for å få avsatt sin svoger i 626, og lot seg selv hylle som konge samme år. Gundeberga og Arioald var tilhengere av arianismen, og religionsstriden kan ha vært viktig i maktkampen.
Theodelinda døde i januar 627 eller 628 og hennes sarkofag står i Theodelinda-kapellet i San Giovanni-katedralen i Monza. Hun er helligkåret av Den katolske kirke og hennes minnedag er 22. januar.[6]
I kunsten rediger
Historien om dronningen og hennes forbindelse med den berømte lombardiske jernkronen blir fortalt i fresker malt i Theodelinda-kapellet i katedralen i Monza, malt av Ambrogio og Gregorio Zavattari i 1444.
Referanser rediger
- ^ a b The Peerage person ID p67224.htm#i672233, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ IdRef, www.idref.fr, besøkt 1. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Martina Hartmann, Die Königin im frühen Mittelalter, Kohlhammer, Stuttgart 2009, ISBN 978-3-17-018473-2, s. 215
- ^ Den katolske kirkes biografi over Theodelinda
- ^ «Den katolske kirkes minnedager». Arkivert fra originalen 26. februar 2015. Besøkt 26. februar 2015.
Eksterne lenker rediger
- Queens of Italy-Women in Power in Medieval Italy: Theodelinda
- Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
- Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst