Agilulf
Agilulf (død 616), hertug av Torino og fra 591 konge i Det langobardiske kongerike i Italia. Han var en slektning, sannsynligvis fetter, av langobardenes kong Authari som regjerte fra 584 til sin død i 590.
| Agilulf | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Død | mai 616 Milano | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Theodelinda (590–)[1] Andalagardis (?) | ||
| Far | Einer von großem Adel von Anawas[2] | ||
| Mor | Tochter (?)[2] | ||
| Barn | Adaloald[2] Gundeberga[2] Chrodoald von Bayern[2] | ||
Biografi rediger
Agilulf var sønn av hertug Ansvald av Torino.[3]. Ifølge «Langobardenes historie» av Paulus Diaconus ble han i 589, da Authari giftet seg med Theodelinda, spådd av sin slave at han skulle få dronningen til hustru senere.[4]
Authari døde i 590, sannsynligvis etter å ha blitt forgiftet under et opphold i Franken (Frankrike). Hans hustru Theodelinda, som var datter av kong (eller hertug) Garibald I av Bayern, beholdt sin dronningstatus etter kongens død. Langobardene syntes så godt om henne at hun ble rådet til selv å velge seg en mann blant langobardene som de mente de var tjent med å ha til ny konge. Valget falt på hertug Agilulf i den langobardiske provinsen Torino.
Agilulf ble gift med Theodelinda i 590 og han ble på langobardenes vis løftet på skjold og hyllet til konge i mai 591. Han ble døpt for å følge sitt folks tro, men antok først den arianske trosretningen, før han i 603 gikk over til katolisismen. Han døpte også sin sønn Adaloald og fikk bygd basilikaen i Monza hvor Theodelinda hadde sin sommerresidens i 595. Lombardias berømte jernkrone oppbevares fortsatt i basilikaen.
Hans regjeringstid var preget av fredsslutning med frankerne. Fredsmegleren Guntram, konge av Burgund, døde i 592 og uten ham oppsto det borgerkrig blant frankerne som satte stopper for angrepene mot Lombardia. Han inngikk også fred med pavedømmet i 598 etter tretti års ufred og konsentrerte sin militære makt mot trusselen fra Det bysantiske riket. Han styrket også sitt rike ved å innlemme de umbriske byene Sutri og Perugia fra eksarkatet av Ravenna, og opprettholdt samtidig gode relasjoner med det tyske hertugdømmet Bayern. Han bekjempet avarer og slavere, og inngikk en våpenhvile med den bysantinske keiseren Maurikios i 598 ved hjelp av pave Gregor I den store.
Siste del av hans lange regjeringstid forløp relativt fredelig. Etter sin død i 616 ble han etterfulgt av sin og Theodelindas sønn Adaloald. Han hadde også en datter Gundeberga som ble gift med Arioald som også hadde tittelen hertug av Torino og var lombardisk konge fra 626 til 636.
Referanser rediger
- ^ The Peerage person ID p67219.htm#i672182, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, German Tribes, Agilulf
- ^ Paulus Diaconus, Historia Langobardum, bok 3
| Forgjenger: Authari |
Konge av langobardene (590–616)
|
Etterfølger: Adaloald |