Åpne hovedmenyen
Origo Gentis Langobardum
Den langobardiske jernkrone

Claffo (Claffone), d. etter 500, var konge over langobardene i andre halvdel av det femte århundre. Han etterfulgte sin far Gudeoc og de tilhørte det letingiske dynasti som var oppkalt etter Gudeocs farfar Lethu.

Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[1]

På Claffos tid hadde langobardene migrert fra Sør-Skandinavia eller Nord-Tyskland langs Elben og bosatt seg i et område som var forlatt av rugierne i den romerske provinsen Noricum i det nåværende Østerrike.

ReferanserRediger

  1. ^ Germania, kap 40

Eksterne lenkerRediger