Godepert, født ca. 645, død 662, var konge over Det langobardiske kongerike sammen sin bror Perctarit fra 661 til sin død året etter. De etterfulgte sin far Aripert I som konger. Godepert styrte fra Pavia, mens Perctarit hadde sitt hovedsete i Milano.

Godepert
Født645Rediger på Wikidata
PaviaRediger på Wikidata
Død662[1]Rediger på Wikidata
Pavia[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Far Aripert I[3]Rediger på Wikidata
Søsken PerctaritRediger på Wikidata
Barn RaginpertRediger på Wikidata
Origo Gentis Langobardum
Den langobardiske jernkrone

LangobardeneRediger

Langobardene var et germansk folkeslag som utvandret sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[4] På Godeperts tid var de etablert som herskere over store deler av Italia i det vakum som hadde oppstått etter Vestromerrikets fall på 470-tallet og østgoternes knusende nederlag rundt 550. Det langobardiske kongeriket i Italia varte fram til slutten av det 8. århundre.

ReligionsstridenRediger

De mindreårige brødrene Godepert og Perctarit overtok styret i 661 da faren, kong Aripert I, døde. At styret ble delt var enestående i langobardenes historie. Brødrene har tilsynelatende engasjert seg i eller blitt brikker i et religionspolitisk spill. Aripert hadde vært katolsk-vennlig og i opposisjon til sin forgjenger, den ariansk-vennlige kong Rodoald. Godepert etablerte sitt styre i det ariansk-dominerte Pavia (tidligere kalt Ticinum) mens Perctarit styrte fra det katolsk-dominerte Milano.[5] De to brødrene kom raskt i strid med hverandre, og Godepert søkte støtte hos Grimuald, hertugen av Benevento. Godeperts utsending til Benevento, hertug Garipald av Torino drev nå sitt eget spill og ba i stedet Grimuald om selv å ta kontrollen i Det lombardiske riket. Grimuald samlet en hær og dro til Pavia, angivelig for å hjelpe Godepert og for å gifte seg med Godeperts søster som han var blitt lovet. Møtet mellom de to endte imidlertid med at hertugen drepte Godepert i 662, angivelig egenhendig.[6] Hertugen jaget deretter Godeperts bror Perctarit ut av Milano og utropte seg selv til konge av Lombardia.

Perctarit kom senere tilbake og overtok kongemakten da Grimuald døde i 671. Godepert selv skal ha etterlatt seg en mindreårig sønn ved navn Raginpert[6] som senere (i 701) tilranet seg kongemakten for en kort periode.

ReferanserRediger

  1. ^ The Peerage person ID p67167.htm#i671669[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Germania kap. 40 (s. 89)
  5. ^ Paulus Diaconus s. 136-137
  6. ^ a b Paulus Diaconus s. 138

KilderRediger

  • Cornelius Tacitus (1968). Agricola og Germania. Aschehoug & Co. 
  • Paulus Diaconus (1897). Langobardernes Historie (dansk). Oversatt av Gustav Bang. Selskabet for historiske kildeskrifters oversættelse. 

Eksterne lenkerRediger

Forgjenger:
 Aripert I 
Konge av langobardene
sammen med Perctarit

(661–662)
Etterfølger:
 Grimuald