Alahis

Konge i Det lombardiske rike

Alahis (Alagis), var hertug i Trent og Brescia før han i 688 ble konge i Det langobardiske kongerike etter å ha ledet et opprør i forbindelse med at langobardenes kong Perctarit døde. Han forviste den mindreårige Cunincpert som var sønn av Pectarit og som egentlig skulle overta kongemakten. Han ble igjen styrtet av Cunincpert etter ett år ved makten.

Alahis
Født7. århundreRediger på Wikidata
ItaliaRediger på Wikidata
Død689Rediger på Wikidata
Cornate d'AddaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse AristokratRediger på Wikidata
Origo Gentis Langobardum
Den langobardiske jernkrone

BakgrunnRediger

Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[1] På Alahis’ tid var de etablert som herskere over store deler av Italia i det vakum som hadde oppstått etter Vestromerrikets fall på 470-tallet og østgoternes knusende nederlag rundt 550. Det langobardiske riket i Italia varte fram til slutten av det 8. århundre.

Alahis’ første opprørRediger

På 680-tallet oppsto det strid mellom Alahis og grev Gravio i Bolzano. Alahis vant en seier over ham og gjorde deretter opprør mot kong Perctarit. Perctarit beleiret Alahis’ borg i Trident (Trent), men Alahis jaget beleirerne på flukt uten at opprøret fikk videre følger. Perctarit og Alahis ble igjen forsonet; ifølge den (nesten) samtidige historiker Paulus Diaconus skjedde det på prinsen Cunincperts initiativ.[2]

Tronranet i 688Rediger

Da kong Perctarit døde i 688 var det klart for at hans sønn Cunincpert skulle overta makten. Cunincpert hadde vært medkonge siden 680. Alahis rykket fram mot Cunincperts palass i Ticinus (nå Pavia) og inntok dette. Cunincpert flyktet til en festning på en øy i Comosjøen.[3]

Alahis har blitt fremstilt som en upopulær konge som utviklet tyranniske trekk. Mye av dette er basert på Paulus Diaconus’ fremstilling, og denne er klart farget av at Alahis hadde et svært dårlig forhold til kirken og presteskapet.[4] Det må også ses på bakgrunn av den langvarige splittelsen mellom katolikkene og arianistene i Det langobardiske rike. Perctarits forgjenger Garibald som regjerte i 671 regnes som den siste regjerende arianske monark i Europa.

Etter omtrent et år samlet Cunincpert sine styrker og støttespillere og gjenerobret palasset i Ticinus. Alahis ble drept i kampene i 688.[5]

ReferanserRediger

KilderRediger

  • Cornelius Tacitus (1968). Agricola og Germania. Aschehoug & Co. 
  • Paulus Diaconus (1897). Langobardernes Historie (dansk). Oversatt av Gustav Bang. Selskabet for historiske kildeskrifters oversættelse. 
  • April Harper og Caroline Proctor (2010). Medieval Sexuality: A Casebook. Routledge. 

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Perctarit 
Konge av langobardene
(688–689)
Etterfølger:
 Cunincpert