Cunincpert

Cunicpert (Cunipert) var konge i Det langobardiske kongerike fra 688 til 700. Han var sønn av den tidligere kong Perctarit og hadde vært hans medkonge siden 680. Da Perctarit døde i 688 erobret opprøreren Alahis kongepalasset og var konge i ett år før Cunincpert klarte å gjenerobre tronen og ta livet av Alahis. Cunincpert var konge til sin død i 700.

Cunincpert
Cuninpert 688 700 king of the Lombard minted in Milan.jpg
Fødtca. 660Rediger på Wikidata
Død700[1]Rediger på Wikidata
PaviaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[2]Rediger på Wikidata
Embete
  • Lombardenes konge (688–700)
  • hertug (675–688) Rediger på Wikidata
Ektefelle Ermelinde[3]Rediger på Wikidata
Far Perctarit[4]Rediger på Wikidata
Mor Rodelinda[4]Rediger på Wikidata
Barn LiutpertRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det langobardiske kongerikeRediger på Wikidata
Gravlagt PaviaRediger på Wikidata

Origo Gentis Langobardum
Den langobardiske jernkrone

BakgrunnRediger

Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[5] På Cunicperts tid var de etablert som herskere over store deler av Italia i det vakum som hadde oppstått etter Vestromerrikets fall på 470-tallet og østgoternes knusende nederlag rundt 550. Det langobardiske riket i Italia varte fram til slutten av det 8. århundre.

TronarvingenRediger

 
Isola Comacina, en øy I Comosjøen hvor Cunincpert søkte tilflukt etter Alahis’ kupp.

Langobardriket hadde i flere tiår vært preget av religiøse stridigheter mellom katolikker og arianere. Perctarit, som var katolikk, hadde tatt makten da tronraneren Grimuald døde og han avsatte sønnen hans Garibald i 671. I 680 innsatte han sønnen Cunincpert som medkonge og da Perctarit døde i 688 skulle Cunincpert overta kongemakten. Et opprør ledet av hertug Alahis i Trent førte til at Cunucpert måtte flykte. Han tok tilhold i en festning på Comosjøen.

Alahis hadde også tidligere, under kong Perctarit, prøvd å gjøre opprør, men dette ble slått ned. Ifølge Paulus Diaconus, en historiker på 700-tallet, var det Cunincpert selv som sørget for at Alahis den gangen ikke ble straffet for opprøret.[6]

Alahis mistet etter hvert støtte og ble upopulær på grunn av sitt tyranniske styre. Han hadde, stadig ifølge Paulus Diaconus, et svært dårlig forhold til kirken og dens menn.[7] Året etter, i 689 samlet Cunicpert sine styrker og klarte å gjenerobre kongepalasset i Pavia. Alahis ble drept i kampen. Det avgjørende slaget sto ved Coronate, ved elva Adda i Lodi-provinsen sør for Milano.

RegjeringstidenRediger

Cunincpert satt som konge fra 689 til sin død i 700. Det var flere opprør i hans regjeringstid. Det alvorligste kom i 694 da hertug Ansfrid av Friuli først avsatte hertug Rodoald og deretter angrep kong Cunincpert. Opprøret ble slått ned, hertug Ansfrid ble tatt til fange, blindet og sendt i eksil.[8]

Cunincpert døde i 700 og ble begravet i Pavia, i en kirke som hans bestefar Aripert I hadde oppført og hvor en del av gravskriften over ham fortsatt finnes. Han ble etterfulgt av sin mindreårige sønn Liutpert med Ansprand, hertug av Asti, som regent.[9]

ReferanserRediger

  1. ^ The Peerage person ID p67164.htm#i671638[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage person ID p67164.htm#i671638, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tacitus kap. 40, s. 89
  6. ^ Paulus Diaconus s. 163
  7. ^ Paulus Diaconus s. 165
  8. ^ Paulus Diaconus s. 173-174
  9. ^ Paulus Diaconus s. 181

KilderRediger

  • Cornelius Tacitus (1968). Agricola og Germania. Aschehoug & Co. 
  • Paulus Diaconus (1897). Langobardernes Historie (dansk). Oversatt av Gustav Bang. Selskabet for historiske kildeskrifters oversættelse. 

Eksterne lenkerRediger

Forgjenger:
 Alahis 
Konge av langobardene
(689–700)
Etterfølger:
 Liutpert