Rodoald
Rodoald (Rodwald), død 653, var konge i Det langobardiske kongerike fra sin fars død i 652 til han selv ble drept fem måneder senere.
| Rodoald | |||
|---|---|---|---|
| Født | 637[1] | ||
| Død | 653[2] | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Far | Rothari[3] | ||
| Mor | Gundeberga[3] | ||
Langobardene
redigerLangobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[4] På Rodoalds tid var de etablert som herskere over store deler av Italia i det vakuum som hadde oppstått etter Vest-Romerrikets fall på 470-tallet og østgoternes knusende nederlag rundt 550.
Rodoalds liv
redigerRodoald var sønn av den tidligere kong Rothari og ble innsatt som konge over langobardene etter hans død i 652. Ifølge historikeren Paulus Diaconus ble Rodoald drept etter kort tid av ektemannen til en kvinne han hadde et forhold til[5]. Paulus Diaconus hevder at Rodoald giftet seg med enken etter Rothari – sin egen stemor Gundeberga, men dette anses som en tvilsom opplysning.
Rodoald bekjente seg til arianismen, en kristen trosretning som var utbredt blant germanske folk. Etter hans død ble Aripert I valgt til konge med støtte fra den katolske kirken som bekjempet arianismen.
Referanser
rediger- ^ Wikipedia på engelsk[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p67230.htm#i672295[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tacitus, Germania, kap 40
- ^ Paulus Diaconus, Historia Langobardum, IV:47