Lethu
Lethu (Leti) var konge over langobardene i første halvdel av det femte århundre. Han etterfulgte kong Lamissio og regnes som grunnlegger av det letingiske dynasti hos langobardene.
| Lethu | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. århundre | ||
| Død | 5. århundre | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Far | Lamissio[1] | ||
| Mor | Gudinger (?)[1] | ||
| Barn | Hildeoc[1] Gudeoc | ||
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[2]
Kong Lamissio hadde slått hunerne i et slag ved den romerske provinsen Noricum og hadde etablert et langobardisk samfunn i dette området ved dagens Østerrike. Hovedkilden til langobardenes historie, Historia Langobardum av Paulus Diaconus (fra ca 790), er svært sparsom på opplysninger om Lethu. Han skal ha regjert i førti år som langobardenes tredje konge[3] uten store stridigheter.[4] Etter hans død ble kongemakten overlatt til hans sønn Hildeoc og han har med dette sannsynligvis innført arverett til kronen.
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
- Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst
| Forgjenger: Lamissio |
Konge av langobardene (Første del av 5. århundre–)
|
Etterfølger: Hildeoc |