Leirskredet i Gjerdrum 2020

ulykke i Norge

Leirskredet i Gjerdrum var et kvikkleireskred i Gjerdrum som skjedde natt til 30. desember 2020 og tok med seg flere bolighus i boligområdet Nystulia nær sentrum av Ask.

Leirskredet i Gjerdrum 2020
Leireskredet i Gjerdrum (6846).JPG
Øverste delen av rasstedet hvor de fleste av boligene som ble tatt i raset, lå.
Dato30. desember 2020
UlykkesstedAsk og Nystulia
Årsakkvikkleire og vannmetning
Tall
Omkomne10[1][2][3][4]
Skadde10[5]
Savnede0[6][7][8][9]
Kart

Leirskredet i Gjerdrum 2020
60°03′36″N 11°02′42″Ø
Video over Ask sentrum og rasområdet.
Rester etter hus og bygninger 400-500 meter fra toppen av raset.

Politiet rykket ut rundt klokken 4 til hendelsen ved sentrum av Ask i Gjerdrum på Romerike i Viken fylke.[10] Skredet gikk dels i et boligfelt. Minst 9 boligbygg, bestående av 31 boenheter, ble tatt av skredet.[11][12][13] Skredet gikk vest for fylkesvei 120 nær Gjerdrum aldershjem.[14] Deler av raset gikk i et jordbruksområde og tre gårdsbruk ble berørt,[11] samt deler av Gjerdrum Golfklubbs anlegg.[15] Et område på omkring 300 ganger 700 meter raste ut. Det fortsatte å rase i skredområdet utover dagen, og det gikk små ras også de påfølgende dager.[16] Det antas at skredet begynte flere hundre meter sør for boligfeltet Nystulia og spiste seg trinnvis nordover før det stanset inne i boligfeltet.[17] Logg av hendelser i strømnett, telenett, vann og avløp viser at den første registrerte hendelsen var klokken 3:56:45 ved gården Kroken langs Brådalsvegen da en høyspentlinje ble revet over. Fra dette punktet ble det de neste fire minuttene registrert hendelser nordover inntil raset stanset inne i bebyggelsen på Nystulia.[18]

Flere hus i boligområdet omkring Nystulia i tettstedet Ask ble tatt av raset,[19] samt bygninger på gårdstunet Holmen og drøyt 100 meter av veien Fjellinna. Redningsarbeidet pågikk til 5. januar 2021.

Aldershjemmet ble evakuert, barneskolen, legesenteret, rådhuset og barnehagen ble stengt, og fylkesvei 120 (hovedvei sørover) ble stengt som følge av skredet. Det er usikkert i hvilken grad disse byggene kan taes i bruk igjen. Kraftforsyning, vannforsyning og avløp var ute av funksjon som følge av skredet.[20]

I februar fikk de evakuerte flytte hjem, også en del av de som bodde i boligfeltet som ble rammet av raset. Den 26. februar ble det meldt at nye hus hadde rast ut for brattkanten.

Redningsarbeid og evakueringRediger

Forsvaret bistod i redningsarbeidet med mannskaper fra Innsatsstyrke Derby,[21] Bell 412 helikopter og et P-3 Orion-fly, i tillegg til AW101 og Sea King fra Redningshelikoptertjenesten.[22] Norske Redningshunder bistår med omkring 30 hunder for å søke i raset. Forsvaret bidrar også med hunder.[16] Redningstjenesten i Göteborg bidrar med spesialister til letearbeidet og til sikring av skadeområdet.[23] Det svenske USAR-mannskapet på over 10 personer er spesialister på å ta seg inn i sammenraste bygninger. Oslo brann- og redningsetat deltok i redningsarbeidet. Noen hus har flyttet seg 400 meter og var vanskelig å lokalisere i rasområdet.[24][25] Det ble brukt varmesøkende kamera og droner i letearbeidet i rasområdet.[26] Politiet forsøkte å lokalisere mobilitelefonene for de savnede blant annet ved hjelp av IMSI-fangere.[27] Heimevernet, Sivilforsvaret og frivillige hjelpeorganisasjoner ble mobilisert for å bistå.[28] En broleggerpanservogn fra Ingeniørbataljonen kom 1. januar til stedet for å lage vei for bakkemannskap til hus nederst i rassonen.[24][29]

13 personer ble reddet opp fra skredkrateret av Sea King-helikopter fra 330 skvadronen i løpet av de første timene etter skredet.[30] Politihelikopteret bisto med å lokalisere folk ved hjelp av varmesøkende kamera. Noen ble reddet ut av hus som var ført 400 meter fra tomten og var nedkjølte da de ble reddet.[31][32] Minst to hunder ble også funnet i live i skredkrateret ved hjelp av varmesøkende kamera.[33]

Omkring 1000 personer ble i løpet av 30. desember evakuert fra områder rundt.[34][35][36] Aldershjemmet, der det var utbrudd av covid-19, ble evakuert i tidlig på dagen, kraterkanten var omkring 50 meter fra aldershjemmet. Evakuering fra selve rassonen skjedde til dels med helikopter.[37][12] Over 25 ambulanser ble tilkalt blant annet for bidra til evakuering av aldershjemmet.[38]

Politiet opplyste litt over klokken 12 på rasdagen 30. desember at det var 26 personer det ikke var gjort rede for, og at dette var personer med adresse i rasområdet. De presiserte at disse kan ha vært på besøk andre steder eller ha evakuert seg selv, men at de også kunne befinne seg i rasområdet.[39] Ved pressebriefingen samme dag like før klokken 13.30 som raset skjedde, opplyste politiets innsatsleder Roger Pettersen at det var 21 mennesker de ikke kunne gjøre rede for,[40][41] men tallet ble senere nedjustert, og var nede i 10 før midnatt. Letingen fortsatte utover natten og 31. desember.[42][43] Letingen etter overlevende fortsatte natt til 1. januar 2021.[44] 5. januar gikk det et mindre ras, som en avskalling av skredkanten, og redningsmannskapene som var i arbeid like ved, evakuerte. [45]

Statsminister Erna Solberg og justis- og beredskapsminister Monica Mæland besøkte Gjerdrum på ulykkesdagen.[46] Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kom samme dag til stedet med en borerigg for å undersøke grunnforholdene.[16]

Forsvaret settes inn i søkRediger

4. januar fikk Ingeniørbataljonen et nytt oppdrag ved å støtte søkslagene fra brann- og redningsetatene i rasområdet med 16 soldater.[47]

Søk etter og funn av savnedeRediger

1. januar 2021 offentliggjorde politiet navnet på alle de ti savnede.[48] Om ettermiddagen samme dag ble det funnet en omkommet person, men identiteten ble ikke offentliggjort.[48] 2. januar ble tre nye savnede funnet omkommet,[49] og ytterligere tre savnede ble funnet omkommet dagen etter.[50][51]

Den 5. januar opplyste politiet at de hadde gitt opp håpet om å finne de tre siste savnede i live, og aksjonen skiftet fokus til å lete etter antatt omkomne.[52]

Etter to ukers opphold ble søket etter de antatt omkomne startet opp igjen 18. januar.[53] 9. februar ble to omkomne funnet.[54]

22. mars ble den siste savnede funnet i skredgropen.[55]

OmkomneRediger

Omkomne[56][57]
Navn Alder Funnet
Eirik Grønolen 31 1. januar
Lisbeth Neraas 54 2. januar
Bjørn-Ivar Grymyr Jansen 40 2. januar
Alma Grymyr Jansen 2 2. januar
Charlot Grymyr Jansen 31 3. januar
Marius Brustad 29 3. januar
Irene Ruud Gundersen 69 3. januar
Ann-Mari Olsen-Næristorp 50 9. februar
Victoria Emilie Næristorp-Sørengen 13 9. februar
Rasa Lasinskiene 49 22. mars

Mobiliserte ressurserRediger

 
Forsvarets NM190 Broleggerpanservogn. Foto fra 2011.

Hendelsen resulterte i at mange private og offentlige organisasjoner, samt avdelinger fra Forsvaret, ble involvert. Foruten de offentlige blålysetatene (ambulanse, brannvesen, politi) fra Gjerdrum, nabokommuner og andre steder i Norge, deltok også følgende enheter:

Statlige organisasjonerRediger

Private organisasjonerRediger

Frivillige organisasjonerRediger

ForsvaretRediger

5. januar forlot de fleste ressursene fra Forsvaret området, da aksjonen gikk over i en ny fase. Kun Heimevernet var igjen frem til 12. januar.[83] Sivilforsvaret overtok oppdraget frem til 15. januar, da et privat vekterselskap fortsatte oppdraget med vakt og sikring av skredområdet.[84]

BakgrunnRediger

 
Gjerdrum sett fra Heksebergfjellet. Kommunesenteret Ask i mellomgrunnen, Romeriksåsene i bakgrunnen. Rasområdet ligger midt i bildet (foto fra 2008)

Kvikkleire består av små partikler som står stablet på hverandre ende mot flate som et korthus. Dette danner porer eller hulrom som er fylt med vann. Ved belastning eller bevegelse kan strukturen kollapse og vannet fra porer gjør leiren flytende. Kvikkleireskred utløses ofte av menneskelig aktivitet og av tilsynelatende ubetydelige faktorer. Et skred begynner ofte med små skrede som utløser større og skredkanten kan bevege seg innover i terrenget med en fart av 30-40 km/t mens rasmassen flyter nedover som en elv. Massen vil til slutt slå seg til ro og sedimenteres på nytt. Skredmassen kan flyte 30-50 ganger så langt som høydeforskjellen. Prøver viser at på Gjerdrum var det mer vann enn mineraler i leira slik at det skal lite til før massene blir flytende.[85][86][87]

NVE leverer hvert år 75 til 125 innsigelser på utbyggingsplaner på grunn av fare for skred. En innsigelse fra NVE innebærer at kommunen ikke kan godkjenne utbyggingsplanene selv. En del av NVEs innsigelser skyldes ifølge NRK at undersøkelser utført av utbygger har for lav kvalitet i den skredfaglige vurderingen. Mindre kommuner har ofte ingen kompetanse til å utføre undersøkelser og vurderinger selv.[88]

Grunnforholdene på RomerikeRediger

Området fra Minnesund og sydover til havet er preget av marin påvirkning på de områder som ligger under den marine grensen. Syd for Minnesund lå, rett etter istiden for rundt 9500-9000 år siden, det som har blitt kalt «Romeriksfjorden», havet strakk inn til Mjøsbreen syd i Mjøsa og inn til nordenden av Hurdalsjøen.[89]

Gjerdrum er et område med stor risiko for kvikkleireskred fordi løsmassene for en stor del består av leire som er avsatt på havbunnen rett etter den siste istidens slutt. Dette ga en saltholdig leire som kan bli ustabil når saltet blir vasket bort. I området raset gikk er det en tykk marin avsetning med varierende faregrad for kvikkleireskred. [90] Når isen trakk seg tilbake skjedde det over lang tid, og trinnvis. (Se Raet for trinn i isavsmeltingen). Der hvor iskanten ble stående i lengre tid skjøv isen fram løsmasser som ga dette en blanding av grovere og finere sedimenter i en endemorene. Også breelvene førte med seg løsmasser ut i havet. Større partikler ble avsatt i vifteform ved elveosen, mens små partikler kunne holde seg flytende en stund for så å bli avsatt på havbunnen i tykke lag som vi i dag ser som blåleire. Lenger unna iskanten ble andelen finere sedimenter større. Leire består av de minste partiklene, finere enn Silt. Leiren kan ligge over grovere sedimenter, og ha lag av annet over seg (f.eks mjele, sedimenter etter den store flommen når Jutulhogget ble til for 9100 år siden[91]) Leiren kan da ligge som lommer i avsetningsmassen. Landhevning gjør etterhvert at det som var havbunn blir tørt land. Da vil erosjon (overflate og av bekker og elver) bidra til å forme det som etterhvert blir et ravinelandskap. Den vanligste skredtypen er bakovergripende skred, også omtalt som retrogressive skred. Det har gått endel udaterte kvikkleireskred i i området tidligere, og området rundt Ask har hatt et fokus på seg som risikoområde.[92] I 1400 gikk et ras på Olstad i Gjerdrum, flere mennesker og dyr omkom.[93] Leirskredet i Gjerdrum 1924 var et kvikkleireskred som startet før midnatt 20. oktober 1924 og tok ett menneskeliv.

Boligfeltet Nystulia som ble planlagt i 2005 ble klassifisert med høyeste fare for leirskred (klasse 5), mens Ask sentrum ble vurdert til en klasse lavere. Hydrologen Steinar Myrabø advarte kommunen om erosjonsproblemer (blant annet knyttet til Tistillbekken) og fare for leirskred i området.[94][95] Kommunen godkjente reguleringsplanen for Nystulia i 2003. NGI gjorde deretter undersøkelser på oppdrag fra utbygger. Før utbyggingen av området var det kjent at det var mye kvikkleire i området.[96][97] NGI vurderte området i en risiko- og sårbarhetsanalyse for Gjerdrum kommune i 2003 og advarte der om at det kunne gå skred med utstrekning på opp mot 10 dekar med fare for 10 til 50 omkomne personer. Materielle skader kunne komme opp i 20 til 100 millioner kroner. To år senere anbefalte NGI å senke deler av de høyeste terrenget, oppfylling av lavere terreng og bekkedal for å fungere som motvekt og motvirke eventuelt skred og erosjonssikring av Tistilbekken.[98]

Oddbjørn Bruland, professor i vassdragsteknikk, tror at erosjon av Tangeelva kan ha vært en medvirkende årsak. Bruland uttalte til NRK at man bør se nøye på vassdrag i kvikkleireområder. Bruland er overrasket over at Tangeelva og Tistilbekken ikke har vært sikret av kommunen. En rapport fra Norconsult i 2019 nevnte begge som sårbare punkter i områder.[99] Samme rapport, som hadde et fokus på flom og erosjonsikring, ikke ras, nevnte også at «I Gjerdrum kommune må man også ta hensyn til at leiren i ravinelandskapet er meget rasutsatt».[100] Rapporten beskriver Gjerdrum som delvis et ravinelandskap bestående av leire som eroderes kontinuerlig, og anbefaler at det hentes inn geoteknisk kunnskap for å vurdere sikringstiltak.[101]

I 2009 og 2011 varslet blant annet en tidligere grunneier kommunen om erosjon og økt vannføring i en bekk langs rasområdet. Ifølge brevet til kommunen fikk tidvis stor vannføring på grunn av tilførsel av mye overvann fra byggefeltet.[102] I 2009 skrev konsulentfirmaet Asplan Viak i en rapport at overvannet fra Ask sentrum havnet i Brådalsbekken og Tistilbekken som kunne før til erosjon. Firmaet anbefalte dammer og torvetak som dempende tiltak. I kommunale dokumenter fra 2009 advares det om at erosjon i bekken kunne føre til undergraving som kunne utløse leirskred. Særlig østsiden av Tistilbekken ble ansett som utsatt.[103] Utbyggeren sier til Dagbladet at de ikke visste om rapporten fra Asplan Viak.[104]

Fylkesmannen og NVE hadde i 2015 innsigelser mot en utvidelse av bebyggelsen ved aldershjemmet. NVEs innsigelser ble ifølge Dagbladet trukket etter at rådmannen i Gjerdrum hadde vært i kontakt med konsulenter. Konsulentene mente et eventuelt skred utløst i et ustabilt område like sør for aldershjemmet ville bli stanset av veien Fjellinna vestover fra fylkesvei 120.[105] NVE planla å kartlegge kvikkleiresituasjonen i 37 områder på Romerike inkludert Ask i 2021.[106]

I 2016 ønsket en gruppe beboere å stanse utbygging i området Viervangen like nord for Nystulia der skredet gikk. Askjonsgruppen mente inngrepet i bekkeløpet ville bli for stort og øke faren for skred.[107]

I desember 2020 falt det på Hellerud tre ganger så mye nedbør som normalt i desember, i Hakadal over fem ganger så mye og i oktober-november var det rekordmye nedbør. Siste to døgn før raset falt det rundt 70 mm nedbør i Gjerdrum.[103] Normalt er kraftig og mye nedbør i seg selv ikke direkte årsak til kvikkleireskred. Kvikkleirene er veldig tett og vann trekker ikke raskt inn. Skred utløses normalt av ytre påvirkning som anleggsarbeid, oppføring av tunge bygg eller erosjon av elver og bekker i ytterkanten av en skråning. Det kan være relativt liten påvirkning føre til at en skråning kollapser, ifølge NGU.[108]

Andre evakuerte områder i GjerdrumRediger

Omkring to km nord for Ask og rasområdet (ved fylkesvei 120) ble det 31. desember oppdaget sprekkdannelser i bakken med tendenser til utglidning. Et område ved Kogstad med 46 beboere ble evakuert.[109][110]

3. januar besluttet redningsledelsen å oppheve evakueringen ved Kogstad etter anbefaling av NVE.[111]

Økonomisk støtteRediger

Finans Norge og Norsk Naturskadepool sendte 2. januar ut en bransjeanbefaling til medlemmene sine der de informerte om at de evakuerte i første omgang får dekning for midlertidig og alternativ bolig ut 2021, så lenge de er beordret evakuert.[112]

Kommunalminister Nikolai Astrup og statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland uttalte at Gjerdrum kommune vil motta bistand, både praktisk og økonomisk, som den trenger fra regjeringen på kort og lang sikt.[113]

I begynnelsen av januar 2020 var det et forløpig estimatat på at skredet vil gi naturskadeerstatninger på rundt 900 millioner kroner. Erstatningsanslaget vil endre seg etterhvert som skadeomfanget blir klarere.[114]

ReaksjonerRediger

Den 3. januar besøkte Kong Harald, Dronning Sonja og Kronprins Haakon Gjerdrum. Der snakket de med redningsmannskapene, frivillige, evakuerte og deres pårørende.[115]

Internasjonale reaksjonerRediger

  • Det danske Forsvarsministeriet tilbød å sende hjelp. Norske myndigheter valgte å takke nei til forespørselen, da det ikke var behov for ytterligere bistand.[116]
  • Den svenske kongen Carl XVI Gustaf sendte et telegram til Kong Harald V og uttrykte sin dypeste medfølelse i anledning skredet.[117]
  • Finlands statsminister, Sanna Marin, utrykte sin medfølelse til de rammede på Twitter.[118] Innenriksminister Maria Ohisalo opplyste at de fulgte situasjonen tett, og ville bidra om det kom en forespørsel om assistanse fra norske myndigheter.[119]

GranskingRediger

Regjeringen varslet 7. januar 2021 at den vil sette ned en ekspertgruppe som skal finne årsaker til skredet og evaluere arbeidet med å forebygge kvikkleireskred og finne ut om det er behov for endring av regelverkets innhold og hvordan det følges opp.[120]

Gjerdrum kommune offentliggjør alle dokumenter omkring utbyggingen i området.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ https://www.nrk.no/norge/redningsmannskaper-har-gjort-funn-av-en-dod-person-1.15309464.
  2. ^ https://www.nrk.no/norge/tre-personer-funnet-omkommet-i-gjerdrum-1.15310119.
  3. ^ https://www.nrk.no/norge/fire-bekreftet-omkommet---en-av-de-omkomne-er-identifisert-1.15310119.
  4. ^ https://www.nrk.no/norge/fem-personer-bekreftet-omkommet-etter-skredet-i-gjerdrum-1.15310743.
  5. ^ «Ti personer skadd etter raset på Gjerdrum». Dagbladet. Besøkt 1. januar 2021. 
  6. ^ https://www.nrk.no/osloogviken/skredet-pagar-fortsatt-i-gjerdrum_-21-er-ikke-gjort-rede-for-1.15307376.
  7. ^ https://www.nrk.no/norge/dette-er-de-savnede-og-omkomne-etter-skredet-i-gjerdrum-1.15309985.
  8. ^ https://www.nrk.no/norge/seks-personer-bekreftet-omkommet-etter-skredet-i-gjerdrum-1.15310743.
  9. ^ https://www.nrk.no/osloogviken/har-funnet-to-dode-personer-etter-skredet-i-gjerdrum-1.15366478.
  10. ^ Vissgren, Julie (30. desember 2020). «Skredet pågår fortsatt i Gjerdrum: 21 er ikke gjort rede for». NRK. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. 
  11. ^ a b Strømme, Simen Hunding (31. desember 2020). «Skredet i Gjerdrum: – Hus har flyttet seg opptil 400 meter». NRK. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 31. desember 2020. 
  12. ^ a b «Flere hus har rast i Gjerdrum – frykter flere vil rase». www.vg.no. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. 
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. 
  14. ^ Stolt-Nielsen, Harald (30. desember 2020). «Dette vet vi om raset i Gjerdrum». NRK. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. 
  15. ^ Redegjørelse på Gjerdrum Golfklubbs facebook-side, 1. januar 2020
  16. ^ a b c «Jord- og leirskredet i Gjerdrum: 21 personer ikke gjort rede for». www.vg.no. 30. desember 2020. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. 
  17. ^ «Gjerdrum-skredet: Kan ha startet nedenfra». www.vg.no. Besøkt 20. januar 2021. «– En aktuell hypotese er at skredet kan ha startet på et lavt punkt i området og har bredt seg oppover og nordover i retning boligene i Ask, sier Gudmund Eiksund, professor og gruppeleder for geoteknikk ved NTNU i Trondheim.» 
  18. ^ Monsen, Øistein Norum (20. februar 2021). «Så gnistregn da raset gikk». dagbladet.no (norsk). Besøkt 21. februar 2021. 
  19. ^ «Jordskred i Gjerdrum: – Det er vanskelig å beskrive». www.vg.no. 31. desember 2020. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 31. desember 2020. «– Etter leir- og jordraset som gikk i Sørum for noen år siden, har jeg tenkt på om dette kunne skje i Nystulia også. Dette er en superskandale, sier Tisland til VG.» 
  20. ^ Tjørhom, Vegard (2. januar 2021). «– Me er ein kommune i kneståande som har ein lang veg opp». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 2. januar 2021. 
  21. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. 
  22. ^ Olsen, Øyvind Førland; Eisenträger, Stian; Arstad, Svein (30. desember 2020). «Forsvaret bistår etter jordskred på Gjerdrum». forsvaretsforum.no (norsk). Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. 
  23. ^ «Flera saknas efter jordskred i Norge – hundratals evakuerade». Aftonbladet (svensk). Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. 
  24. ^ a b «Slik skal bakkemannskaper komme seg inn i skredområdet». www.vg.no. 1. januar 2021. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 1. januar 2021. «NVE bistår med kartlegging av veien inn og overvåkning av skredområdet. Det er det svenske USAR-mannskapet som etter planen skal sendes inn. Dette er redningsmannskap med spesialkompetanse på redning og søk i befolkede områder. De spesialtrente redningsmannskapene fra USAR er til stede med 14 personer. (...) Ingeniørbataljonen i Forsvaret bistår med en brolegger som skal kjøres inn og kan ta mannskaper inn til et hus i nedre del av skredområdet.» 
  25. ^ Lien, Marthe S. (31. desember 2020). «Hus med mulige savnede flyttet 400 meter». dagbladet.no (norsk). Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 31. desember 2020. «Onsdag ankom svenske Usar-mannskaper Gjerdrum. Dette er eksperter på å ta seg inn i sammenraste hus. Sammen med mannskap fra Romerike og Oslo står de klare til å ta seg inn i området når forholdene tillater det.» 
  26. ^ «Nyhetsstudio - Politiet: Trolig mennesker i rasområdet». www.dagbladet.no. 30. desember 2020. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. 
  27. ^ Beckhaug, Øistein Norum Monsen, Anette (30. desember 2020). «Politiet advarer: - Ikke ring savnede». dagbladet.no (norsk). Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 31. desember 2020. «- Vi sjekker alle telefoner og har god kontroll på telefonnummer. Sporing av telefoner har vi jobbet med og kan fastslå hvor de ligger med 20-25 meters slingringsmonn. Politiet benytter seg også av IMSI-fangere for å gjøre slingringsmonnet mindre, sier Pettersen.» 
  28. ^ Lien, AvNTB nyheter og Kristin Askjer. «Ti savnet etter leirskredet i Gjerdrum». Vårt Land - Norges største kristne dagsavis (norsk). Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 31. desember 2020. 
  29. ^ Krantz, Andreas (1. januar 2021). «Redningsarbeidet fortsetter i Gjerdrum». NRK. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 1. januar 2021. 
  30. ^ Redningsmannen Lars (48) og 330 skvadron reddet 13 mennesker fra skredet. VG. Besøkt 9. januar 2021.
  31. ^ Thommessen, Julia Kirsebom (3. januar 2021). «Paret mistet alt: Skal ikke bo på kvikkleire igjen». NRK. Besøkt 3. januar 2021. «I ettertid har de skjønt at huset deres skled 400 meter fra der det sto. Og at de ble liggende og vente på hjelp i tre iskalde timer, uten klær og med dyvåte dyner rundt seg for å holde varmen.» 
  32. ^ «Aud-Margaret (64) reddet ut av raset: – Jeg klamret meg fast til madrassen». www.vg.no. Arkivert fra originalen 4. januar 2021. Besøkt 1. januar 2021. 
  33. ^ Lier, Brage Lie Jor, Øystein Sæthre, Maja Walberg Klev, Anton (31. desember 2020). «Hund reddet ut i live fra raset». dagbladet.no (norsk). Besøkt 1. januar 2021. 
  34. ^ Strømme, Simen Hunding (31. desember 2020). «Skredet i Gjerdrum: – Hus har flyttet seg opptil 400 meter». NRK. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 31. desember 2020. «Han forteller at evakueringsområdet har blitt innskrenket. Det betyr at noen av de evakuerte kan komme hjem igjen. – De beboerne det er snakk om har fått beskjed om at de kan flytte tilbake. Eksakt tall har jeg ikke. Over 1000 personer har blitt evakuert så langt.» 
  35. ^ NRK (30. desember 2020). «500 evakuert i Gjerdrum». NRK. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. 
  36. ^ Dorholt, Marthe S. Lien, Ingunn (30. desember 2020). «21 personer ikke gjort rede for». dagbladet.no (norsk). Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. 
  37. ^ Wahl, Trond Lepperød, Maria Schiller Tønnessen, NTB, Stian André de (30. desember 2020). «Gjerdrum: Løfter folk ut av rasområdet med helikopter». Nettavisen (norsk). Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. 
  38. ^ «Stine evakuerte eldre ved skredkanten: - Jeg var veldig redd». www.vg.no. Arkivert fra originalen 4. januar 2021. Besøkt 1. januar 2021. «Når hun og makkeren kjører inn mot skredområdet, blir de stående som nummer 17, i rekken av 26 ambulanser.» 
  39. ^ «Leirskredet i Gjerdrum : 26 personer er ikke gjort rede for». NRK.no (norsk). 30. desember 2020. Besøkt 3. januar 2021. 
  40. ^ «Først korona – så måtte bosenteret evakueres». www.rb.no (norsk). 30. desember 2020. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. 
  41. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. 
  42. ^ «10 personer savnet etter jordskred – vurderer nå å sende ned hundeførere». www.vg.no. 31. desember 2020. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 31. desember 2020. 
  43. ^ Strømme, Simen Hunding (31. desember 2020). «Søker etter savnede i rasområdet i Gjerdrum». NRK. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 31. desember 2020. 
  44. ^ Honningsøy, Kirsti Haga (31. desember 2020). «Redningsarbeidere: – Det er mulig å overleve veldig lenge». NRK. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 31. desember 2020. «Søket etter overlevende har snart pågått i to døgn og fortsetter med full styrke.» 
  45. ^ Stoksvik, Marthe (5. januar 2021). «Det har gått et nytt skred i Gjerdrum». NRK. Besøkt 5. januar 2021. 
  46. ^ Stoksvik, Marthe (30. desember 2020). «Statsminister Erna Solberg besøker Gjerdrum». NRK. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. 
  47. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. januar 2021. Besøkt 4. januar 2021. 
  48. ^ a b «Nyhetsstudio - Håper på identifisering lørdag». www.dagbladet.no. 1. januar 2021. Arkivert fra originalen 4. januar 2021. Besøkt 1. januar 2021. 
  49. ^ «Funn av en fjerde omkommet etter Gjerdrum-raset». VG.no. Besøkt 2. januar 2021. 
  50. ^ «Ny person bekreftet omkommet». Dagbladet.no. Arkivert fra originalen 4. januar 2021. Besøkt 3. januar 2021. 
  51. ^ Krantz, Andreas (3. januar 2021). «Sju personer bekreftet omkommet etter skredet i Gjerdrum». NRK. Besøkt 3. januar 2021. 
  52. ^ https://www.vg.no/nyheter/i/zgMblw/kvikkeleireskredet-i-gjerdrum-ikke-lenger-haap-om-aa-finne-folk-i-live
  53. ^ https://www.nrk.no/osloogviken/skredet-i-gjerdrum_-sok-gjenopptas-1.15332185
  54. ^ https://www.nrk.no/osloogviken/har-funnet-to-dode-personer-etter-skredet-i-gjerdrum-1.15366478
  55. ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/7KBpkK/person-funnet-doed-i-skredgropen-i-gjerdrum
  56. ^ NRK: Dette er de savnede og omkomne, besøkt 4 januari 2021
  57. ^ Christensen, Stine (25. mars 2021). «Politiet bekrefter: Savnede Rasa Lasinskiene (49) funnet i skredområdet». Romerikes Blad (norsk). Besøkt 26. mars 2021. 
  58. ^ «Jordras Gjerdrum: Politiet: – Vi har håp om å finne mennesker i live i skredet». tu.no. Besøkt 3. januar 2021. 
  59. ^ «NVE bistår ved kvikkleireskred i Gjerdrum kommune». NVE.no. Besøkt 3. januar 2021. 
  60. ^ «Svenske Tomas forteller om redningsarbeidet for USAR-styrken i Gjerdrum». avisa-vest.no. Besøkt 3. januar 2021. 
  61. ^ «NGI fortsetter arbeidet med å bistå NVE og Gjerdrum kommune». NGI.no. Besøkt 3. januar 2021. 
  62. ^ «Kvikkleireskred i Gjerdrum kommune». Varsom.no. Besøkt 3. januar 2021. 
  63. ^ https://www.uasnorway.no/170-flyvninger-70-timer-i-lufta-og-24000-bilder/
  64. ^ «Skredet i Gjerdrum: søker med droner gjennom natten». Nettavisen.no. Besøkt 3. januar 2021. 
  65. ^ «Innsatsen etter skredet i Gjerdrum fortsetter torsdag». Folkehjelp.no. Arkivert fra originalen 4. januar 2021. Besøkt 3. januar 2021. 
  66. ^ «NRH bidrar i leirskredet på Gjerdrum». NRH.no. Besøkt 3. januar 2021. 
  67. ^ https://www.nrrl.no/nyheter/1660-bistand-til-redningsaksjonen-i-gjerdrum
  68. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. januar 2021. Besøkt 3. januar 2021. 
  69. ^ «Raset i Gjerdrum: Forsvaret på plass med droner og brolegger». ForsvaretsForum.no. Arkivert fra originalen 4. januar 2021. Besøkt 3. januar 2021. 
  70. ^ Kampesæter, Silje; Eide, Ole Kåre (4. januar 2021). «Forsvaret bidro til funn i skredområde». forsvaretsforum.no (norsk). Besøkt 18. februar 2021. 
  71. ^ https://forsvaretsforum.no/etterretning-gjerdrum-innenriks/forsvaret-bidro-til-funn-i-skredomrade/175915
  72. ^ https://forsvaretsforum.no/forsvaret-gjerdrum-krise/spesialsoldatene--vi-tok-kontroll-pa-luftrommet/176211
  73. ^ https://www.politiforum.no/ost-politidistrikt/det-gar-fra-grot-til-katastrofe-pa-et-kvarter/209273
  74. ^ «Marerittet kom om natten». Aftenposten.no. Besøkt 3. januar 2021. 
  75. ^ NTB, Kristine Sørheim og (30. desember 2020). «Oslos ordfører tilbyr Gjerdrum hjelp». Avisa Oslo (norsk). Besøkt 18. februar 2021. 
  76. ^ https://forsvaretsforum.no/beredskap-nyhetsvarsel-redningshelikopter/forsvaret-bistar-etter-jordskred-pa-gjerdrum/175528
  77. ^ «10 personer savnet etter jordskred – vurderer nå å sende ned hundeførere». www.vg.no. Besøkt 18. februar 2021. 
  78. ^ https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/gjerdrum-letearbeidet-fortsetter-inntil-videre-ingen-funn-natt-til-sondag/s/12-95-3424069041
  79. ^ https://forsvaretsforum.no/haeren-krise-krisehandtering/ingeniorbataljonen-far-nytt-oppdrag-i-gjerdrum/175891
  80. ^ Kampesæter, Silje; Eide, Ole Kåre (4. januar 2021). «Forsvaret bidro til funn i skredområde». forsvaretsforum.no (norsk). Besøkt 18. februar 2021. 
  81. ^ Arstad, Svein; Sørbø, Krister (8. januar 2021). «Til vanlig jobber de med militære scenarioer - denne gangen var det en naturkatastrofe». forsvaretsforum.no (norsk). Besøkt 18. februar 2021. 
  82. ^ Rognstrand, Andrea; Mostue, Andrea Vasholmen (6. januar 2021). «Fem prester fra Forsvaret til Gjerdrum: Bisto både pårørende og soldater». forsvaretsforum.no (norsk). Besøkt 18. februar 2021. 
  83. ^ Mostue, Andrea Vasholmen; Solheim, Axel (7. januar 2021). «HV: - Kommunen bestemmer behovet». forsvaretsforum.no (norsk). Besøkt 18. februar 2021. 
  84. ^ NTB, Nyhetsbyrået. «Sivilforsvaret trekker seg ut fra Gjerdrum». Nationen. Besøkt 18. februar 2021. 
  85. ^ «5 spørsmål om kvikkleire». Teknisk ukeblad, nr 1, 2021, s. 65.
  86. ^ Valmot, Odd Richard (7. januar 2021). «Hvordan kan vi redusere risiko for kvikkleireras?». Tu.no (norsk). Besøkt 13. februar 2021. 
  87. ^ Seehusen, Joachim (7. januar 2021). «Til sammen 24 kvikkleireskred kan ha tatt minst 721 liv i Norge». Tu.no (norsk). Besøkt 13. februar 2021. 
  88. ^ Sae-Khow, Nareas (26. februar 2021). «Stanser 100 utbyggingsplaner i året: Handler ofte om mangelfulle kvikkleire-rapporter». NRK. Besøkt 26. februar 2021. 
  89. ^ Andersen, Bjørn G. (1924-2012) (2000). Istider i Norge: landskap formet av istidenes breer. Oslo: Universitetsforl. s. 134. ISBN 8200451348, ISBN 9788200451341.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket]
  90. '^ kart av området geo.ngu.no Kart over marin grense (zoom inn og skift mellom marin grense og løsmassegeologi, også Norges vassdrags- og energidirektorats kart over kvikkleire - faresonekart og kvikkleire - risikokart )
  91. ^ Mjele snl.no Oppslagsord Mjele.
  92. ^ Geofaredagen 2017 Geofaredagen 2017. Ekskursjonsguide og bakgrunnsinformasjon. Ekskursjon til Romerike fredag 20.oktober. Kvartærgeologi, skred og flom. Antatt utgiver: NGI, NVE, Statens Vegvesen, UiO. (s.5) Illustrasjon trinn i isavsmeltningen. (s.7) Illustrasjon fordeling av kornstørrelser. (s.9) Illustrasjon Landheving, stor flombegivenhet. (s.11) Kart over daterte og udaterte kvikkleireskred på Romerike. (s.25) artikkel «Romerikes geologi». Rolf Sørensen, Institutt for jord- og vannfag, Norges landbrukshøgskole, Ås. (s.36) illustrasjon 5, retrogressivt skred. (s.36) «STOP 1: Gjerdrum muncipality, Ask. 10 years ago NGI made a Risk and Vulnerability study at the town Ask. The purpose was to identify areas for establishment of residences. The work resulted in a mitigation plan in an area which now is turned into a living area with acceptable safety. Counterfills and closure of brooks and ravines are techniques to increase the safety of an area.» (s.37) Ask Gjerdrum «Figure 6 Risk map quick clay» og «Figure 7 Hazard map quick clay»
  93. ^ Ivar Sæter (1915). Gjerdrum : jubilæumsskrift 1914. Kristiania: Arnesens Bok- & Akcidenstrykkeri. s. 2. 
  94. ^ Carlsen, Helge (30. desember 2020). «Skredområdet i Gjerdrum er i risikoklasse 5». NRK. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 30. desember 2020. «Bygdene og tettstedene på Romerike ligger på gammel havbunn og leire. Gjerdrum er spesielt utsatt for kvikkleireskred.» 
  95. ^ Tomter, Line (31. desember 2020). «– Jeg advarte kommunen». NRK. Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 31. desember 2020. «Ingen vet hva som forårsaket kvikkleireraset natt til onsdag, men da utbyggingen i rasområdet startet i 2008, fikk Gjerdrum kommune advarsler om grunnforholdene.» 
  96. ^ «NGI offentliggjør rapporter om grunnundersøkelser, geotekniske vurderinger og sikringstiltak i skredområdet i Gjerdrum». Norges Geotekniske Institutt (NGI) (norsk). Besøkt 1. januar 2021. «I samråd med utbygger Odd Sæther, Gjerdrum kommune og NVE offentliggjør NGI rapportene som viser de geotekniske undersøkelsene og faglige rådene som NGI ga før utbyggingen av det området som er rammet av skred.» 
  97. ^ Hustadnes, Jon Even Andersen, Halldor (1. januar 2021). «NGI: Gjort etter kravene». dagbladet.no (norsk). Arkivert fra originalen 4. januar 2021. Besøkt 1. januar 2021. 
  98. ^ «Gjerdrum-skredet: NGI vil ikke svare på om råd ble fulgt». www.vg.no. 5. januar 2021. Besøkt 5. januar 2021. ««Større skred, over 10 mål antas å kunne medføre at 10-50 mennesker mister livet. Materielle skader kan komme opp i 20-100 millioner kr», heter det i rapporten fra 2003 om det konkrete skredområdet.» 
  99. ^ Thommessen, Julia Kirsebom (20. februar 2021). «Gjerdrum-skredet: Elv i rasområdet har aldri vært sikret». NRK. Besøkt 21. februar 2021. 
  100. ^ Kampevoll, Fredrik (5. januar 2021). «Flere varsler om bekken i skredområdet». NRK. Besøkt 5. mars 2021. 
  101. ^ Rapport - Kartlegging av kritiske punkt i bekker og vassdrag. Avgitt av Multiconsult 16.10.2019 til Gjerdrum kommune, med støtte fra NVE. Tilgjengelig ved mail til innsyn@nve.no med krav om innsyn i dokument 201842021-54 sitat:(s.10) «I alle elver med løsmasser i elvebunn og på elvebank vil vannet erodere i og transportere massene nedover i vassdraget. Løsmassene avsettes enten i selve elveløpet, på land ved elveløpet eller i utløpsområder til innsjøer. I Gjerdrum kommune består løsmassene i hovedsak av berg i dagen, tynn morene, torv og leire. Det er kun leiren som er særlig utsatt for erosjon. Landskapet som består av leire, er ravinelandskap. Ravinelandskap eroderes kontinuerlig, men bekkene ligger så langt nede i ravinene at det ikke er fare for at vannet kan ta andre veier. Vannet kan derimot stuves opp ved kritiske punkt, noe som fører til oversvømmelse av jordbruksareal.» (s.26)«I Gjerdrum kommune må man også ta hensyn til at leiren i ravinelandskapet er meget rasutsatt.» (s.27)«Når det gjelder erosjonssikring er ikke dette vurdert for hvert enkelt punkt eller for spesifikke områder. Dette skyldes at de områdene av Gjerdrum kommune som er erosjonsutsatt ligger i ravinelandskapet, og består av leire. Med andre ord er hele denne delen av kommunen erosjonsutsatt og rasutsatt. Det er ikke gått nærmere inn på ras i denne rapporten, da det kreves geoteknisk kompetanse for dette. Basert på samtaler med kommunen kan det anbefales å innhente en geotekniker for å undersøke hvilke sikringstiltak som bør innføres i ravinelandskapet.»
  102. ^ Kampevoll, Fredrik (5. januar 2021). «Flere varsler om bekken i skredområdet». NRK. Besøkt 5. januar 2021. 
  103. ^ a b «Det var stor bekymring for leirskred på Gjerdrum. Også i kommunen. Det viser offentlige dokumenter.». www.aftenposten.no. 7. januar 2021. Besøkt 7. januar 2021. 
  104. ^ Andersen, Halldor Hustadnes, Trym Mogen, Jon Even (8. januar 2021). «Skred-advarsel: - Aldri hørt om». dagbladet.no (norsk). Besøkt 8. januar 2021. «Nå viser det seg at verken Klungrehaug eller utbyggeren for Nystulia-prosjektet, Odd Sæther i selskapet Gjerdrum Boliger, har hørt om rapporten.» 
  105. ^ Jor, Jon Even Andersen, Ralf Lofstad, Brage Lie (31. desember 2020). «Eksperter: Mente veien ville stoppe skred». dagbladet.no (norsk). Arkivert fra originalen 1. januar 2021. Besøkt 31. desember 2020. 
  106. ^ Hagen, John Rasmussen, Angelica (1. januar 2021). «Planla ny kartlegging av kvikkleira i Ask i 2021». dagbladet.no (norsk). Besøkt 1. januar 2021. «På nyåret skulle Norges vassdrags- og energidirektorat kartlegge 37 områder på Romerike for å få en oversikt over «de reelle kvikkleirefaresonene». Ask var et av områdene som skulle kartlegges på nytt.» 
  107. ^ «Skredbekymrede naboer klaget på Gjerdrum-utbygginger – ble ikke hørt». VG. 18. januar 2021. «Aksjonsgruppen mente at kommunen aldri skulle ha gitt tillatelsen i 2015 til å utvide feltet Viervangen med ti boliger, fordi inngrepene i bekkeløpet ville bli for omfattende.» 
  108. ^ «Farevarsel og store nedbørsmengder før skredet – avviser direkte sammenheng». www.vg.no. 7. januar 2021. Besøkt 7. januar 2021. 
  109. ^ «Tydelige sprekker i terrenget - nytt område evakuert». www.vg.no. 31. desember 2021. Arkivert fra originalen 4. januar 2021. Besøkt 1. januar 2021. 
  110. ^ «SISTE: Synlige sprekkdannelser i nytt område: 46 nye personer evakuert». www.rb.no (norsk). 31. desember 2020. Arkivert fra originalen 4. januar 2021. Besøkt 1. januar 2021. 
  111. ^ https://www.nrk.no/nyheter/opphever-evakuering-ved-kogstad-1.15311038
  112. ^ https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/finans-norge-evakuerte-i-gjerdrum-far-dekket-leiebolig-ut-aret/s/12-95-3424068932
  113. ^ Tjørhom, Vegard (2. januar 2021). «– Me er ein kommune i kneståande som har ein lang veg opp». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 3. januar 2021. 
  114. ^ https://www.finansnorge.no/aktuelt/nyheter/2021/01/gjerdrum-skredet-erstatning/
  115. ^ Brekke, Anders (3. januar 2021). «Kongefamilien besøkte Gjerdrum». NRK. Besøkt 3. januar 2021. 
  116. ^ https://fmn.dk/da/nyheder/2020/danmark-har-tilbudt-hjalp-efter-stort-jordskred-i-norge/
  117. ^ https://www.kungahuset.se/press/pressmeddelanden/aretspressmeddelanden/telegramtillkonungenavnorge.5.5e7d48041768421df9c931b.html
  118. ^ https://twitter.com/marinsanna/status/1344605543403556864?lang=en
  119. ^ https://www.tellerreport.com/news/2020-12-31-%0A---maria-ohisalo--finland-is-ready-to-help-norway-if-help-is-requested%0A--.SJXhemOjTD.html
  120. ^ Ekspertgruppe skal granske skredet i Gjerdrum. adressa.no. Besøkt 7. januar 2021.

Eksterne lenkerRediger