Åpne hovedmenyen

Oslo universitetssykehus

norsk regionssykehus med en rekke nasjonale funksjoner
Oslo universitetssykehus
Logo for Oslo universitetssykehus OUS.svg
Ullevaal sykehus IMG 0176 rk 148680.JPG
Bygg 1 ved Ullevål sykehus, hovedadministrasjonsbygget for OUS
Org.formhelseforetak
Org.nummer993 467 049
Etablert2009
Forgjenger(e)Rikshospitalet, Ullevål universitetssykehus, Aker universitetssykehus
MorselskapHelse Sør-Øst RHF
HovedkontorOslo
Tjeneste(r)spesialisthelsetjenester
Adm. dir.Morten Reymert (konstituert)[1]
Antall ansatteca. 23 000[2]
Nettsidehttps://www.oslo-universitetssykehus.no

Oslo universitetssykehus HF (OUS) er et norsk universitetssykehus og helseforetak som eies av staten ved Helse Sør-Øst. Det er det største sykehuset i Europa med 23 000 ansatte. Sykehuset er tilknyttet Universitetet i Oslo.

Oslo universitetssykehus ble dannet i 2009 gjennom fusjonen av Rikshospitalet, Ullevål universitetssykehus og Aker universitetssykehus. Rikshospitalet, det eldste av de tre, ble grunnlagt som Norges nasjonale undervisningssykehus tilknyttet universitetet i 1826, hovedsakelig på grunnlag av det tidligere Militærhospitalet som hadde blitt etablert under Napoleonskrigene i 1807. OUS' forløpere omfatter også en rekke andre sykehus; det eldste ble grunnlagt i 1756.

Oslo universitetssykehus omfatter pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og pasient- og pårørendeopplæring. Sykehuset har en rekke nasjonale funksjoner, er regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og lokalsykehus for deler av Oslo. Oslo universitetssykehus står for nesten 60% av all medisinsk forskning i Norge og er den største utdanningsinstitusjonen for helsepersonell i Norge. Sykehuset består av 325 bygninger og er hovedsakelig fordelt på fire sykehuskomplekser i Oslo: Rikshospitalet, Ullevål, Aker og Radiumhospitalet. Sykehuset er et av to universitetssykehus tilknyttet Universitetet i Oslo, ved siden av Akershus universitetssykehus.

Innhold

HistorieRediger

Oslo universitetssykehus ble etablert i 2009 gjennom fusjonen av tre daværende statlige universitetssykehus i Oslo, som alle var tilknyttet Universitetet i Oslo:

Rikshospitalet (skrevet Rigshospitalet til 1907) ble etablert som Norges nasjonale undervisningssykehus tilknyttet universitetet i 1826, hovedsakelig på grunnlag av det tidligere Militærhospitalet som hadde blitt etablert under Napoleonskrigene i 1807.[3] Akershus Amts Sygehus, etablert i 1756, ble også innlemmet i Rikshospitalet. Sykehusets akademiske tradisjon går tilbake til etableringen av Det medisinske fakultet ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1814, som selv bygget på tradisjonene fra Københavns Universitet før oppløsningen av den dansk–norske unionen. Fra slutten av 1800-tallet ble Rikshospitalet betydelig utvidet etter at Stortinget hadde besluttet at det skulle bli et «mønstersykehus», et sykehus som kunne måle seg med de beste sykehusene i verden. Som følge av dette ble Rikshospitalet også en stor forskningsinstitusjon og involvert i utprøving av nye behandlingsmetoder.

Ullevål sykehus ble etablert som epidemisykehus i 1887, og var tilknyttet universitetet som undervisningssykehus fra de første årene. Sykehusets status som universitetssykehus ble formalisert tidlig på 1900-tallet. Ullevål sykehus ble på 1900-tallet Oslos kommunale hovedsykehus, et av de største sykehusene i Skandinavia og en stor forskningsinstitusjon. Aker sykehus ble etablert som kommunalt sykehus i Aker kommune i 1895 og fikk status som universitetssykehus i 1948, samme år som Aker ble innlemmet i Oslo. Ullevål og Aker ble overført fra Oslo kommune til staten i 2002.

Oslo universitetssykehus' forløpere omfatter også flere spesialsykehus, herunder Gaustad sykehus, Kronprinsesse Märthas Institutt, Sophies Minde, Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Spesialsykehuset for epilepsi, Spesialsykehuset for rehabilitering, Hjertesenteret i Oslo og Det norske Radiumhospital.

Oslo universitetssykehus er ett av to universitetssykehus tilknyttet Universitetet i Oslo, ved siden av Akershus universitetssykehus.

Med 23 000 ansatte er Oslo universitetssykehus Europas største sykehus målt etter antall ansatte; det er verdens tredje største sykehus etter Johns Hopkins Hospital og Massachusetts General Hospital. Målt etter forsknings- og utdanningsvirksomhet er sykehuset også blant de største i verden. Oslo universitetssykehus har 1 870 senger per 2018, noe som er planlagt økt til 2 300 frem til 2028. Sykehusets ansatt per seng-ratio er blant de høyeste blant store sykehus i verden.

VirksomhetRediger

PasientbehandlingRediger

Oslo universitetssykehus gir avansert pasientbehandling på et høyt internasjonalt nivå. Årlig gjennomføres rundt en million pasientbehandlinger. Det er 14 klinikker og enheten Oslo sykehusservice som leverer ikke-medisinske tjenester til resten av sykehuset.

Pasientgrunnlaget til Oslo universitetssykehus ble redusert i 2011, da Akershus universitetssykehus overtok lokalsykehusansvaret for 160 000 innbyggere i Alna og Follo. Samtidig tok Vestre Viken over lokalsykehusansvaret for Asker og Bærum innen blant annet pediatri, fødselsomsorg og nevrologi.[4]

Per 2012 er Oslo universitetssykehus lokalsykehus for seks bydeler i Oslo, områdesykehus for åtte bydeler i Oslo, regionsykehus for Sør- og Østlandet (med 2,7 millioner mennesker) og nasjonalt sykehus for hele landet innen en rekke spesielle områder.[5]

ForskningRediger

Oslo universitetssykehus står for nesten 60% av helseforskningen som skjer ved norske sykehus. Forskningen skjer i utstrakt samarbeid med Universitetet i Oslo, høgskolesektoren og andre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.

UtdanningRediger

Som universitetssykehus er sykehuset tilknyttet Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Sykehuset samarbeider også med andre utdanningsinstitusjoner om andre helsefaglige utdanninger, bl.a. innen sykepleie.

PasientopplæringRediger

Lærings- og mestringssentre arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer, og å mestre livet med sykdom.[6]

LedelseRediger

Sykehuset ledes av administrerende direktør, som støttes av en sentral ledelsesenhet, direktørens stab. I direktørens stab inngår viseadministrerende direktør, stabsdirektører og andre personer i stabsfunksjoner, eksempelvis personvernombudet, juridisk direktør og utdanningskoordinerende overlege.

Sykehuset består av fjorten klinikker som ledes av klinikkledere, i tillegg til støttetjenesten Oslo sykehusservice. Klinikkene er igjen inndelt i avdelinger, som igjen er inndelt i seksjoner.

Erik Omland var konstituert administrerende direktør frem til Siri Hatlen tiltrådte 1. juli 2009. Hun ble ansatt som administrerende direktør 6. mars 2009 og gikk av som leder 6. juni 2011. Årsaken var den vanskelige situasjonen knyttet til styrets behandling av økonomisk langtidsplan og videre utvikling av det fusjonerte foretaket.[7][8][9] Jan Eirik Thoresen var konstituert som leder for Oslo universitetssykehus frem til Bjørn Erikstein tiltrådte som administrerende direktør 7. desember 2011.[10] Erikstein sa opp stillingen fra 1. juli 2019, og viseadministrerende direktør Morten Reymert ble konstituert i stillingen frem til ny direktør er ansatt.[11]

OrganisasjonRediger

Direktørens stab, den sentrale ledelsesenheten, er inndelt i

  • Stab fag, pasientsikkerhet og samhandling
  • Stab forskning, innovasjon og utdanning
  • Stab økonomi, juridisk og IKT
  • Stab HR og personal
  • Kommunikasjonsstab

Det meste av virksomheten er organisert i fjorten klinikker:

  • Akuttklinikken
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Hjerte-, lunge- og karklinikken
  • Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi
  • Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon
  • Klinikk for laboratoriemedisin
  • Klinikk for radiologi og nukleærmedisin
  • Klinikk psykisk helse og avhengighet
  • Kreftklinikken
  • Kvinneklinikken
  • Medisinsk klinikk
  • Nevroklinikken
  • Ortopedisk klinikk
  • Prehospital klinikk

I tillegg omfatter OUS støttetjenesten Oslo sykehuservice.

BilderRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger