Åpne hovedmenyen
Et redningshelikopter av typen Westland Sea King, operert av 330 skvadron i Luftforsvaret.

Redningshelikoptertjenesten er det eneste dedikerte operative elementet i den norske statens redningstjeneste. Redningshelikoptertjenesten skal til en hver tid ha redningshelikoptre på beredskap for umiddelbar utrykning på seks baser. Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for Redningshelikoptertjenesten, eier Sea King-helikoptrene og står for løpende disponeringen av helikoptrene gjennom Hovedredningssentralen.

Det er etablert et anskaffelsesprosjekt for å erstatte Sea King med 16 helikoptre av typen AgustaWestland AW101 innen 2020.

HistorieRediger

Redningshelikoptertjenesten ble opprettet i 1967 etter forliset av danskebåten MF «Skagerak», året før. Norge hadde da ikke redningshelikoptre og måtte få bistand fra et dansk Sikorsky S61A-helikopter som Danmark hadde kjøpt året før.[1] Redningshelikopteret ble sett på som uvurderlig i redningsarbeidet og alle de 144 om bord ble berget. Redningshelikoptertjenesten skulle legges under justis- og politidepartementet og daværende sjef for Luftforsvaret, Wilhelm Mohr, fikk ansvaret for å anskaffe redningshelikoptre.[2] I mellomtiden leide departementet inn to helikoptre fra en sivil operatør, som skulle stasjoneres i Bodø og på Sola.[trenger referanse]

Kravet til det nye redningshelikopteret var det det måtte kunne fly i 110 knop, ha plass til 20 personer og kunne nå 300 nm ut fra land.[3] Redningshelikoptertjenesten skulle fordeles på fire baser og Justis- og politidepartementet anskaffer ti nye Sea King redningshelikoptre. Forsvaret velges som operatør, med budsjett- og driftsansvar.[trenger referanse]

10 stk Westland Sea King MK43B-helikoptre ble så anskaffet i 1972. To skrog gikk siden tapt, og ble erstattet i 1978 og 1992.[4] Ytterligere to stk ble kjøpt inn i 1996, så totalantallet siden da har vært 12.[5]

Sea King ble tatt i bruk i redningshelikoptertjenesten i mai 1973 og var opprinnelig stasjonert på Bodø hovedflystasjon, Ørland hovedflystasjon, Sola flystasjon og Stasjonsgruppe Banak. I 1997 gjennomførte skvadronen 237 redningsoppdrag og 747 luftambulanseoppdrag. Fra 1995 til 1998 var ett helikopter stasjonert på Ålesund lufthavn, Vigra, og siden 1999 har ett vært stasjonert på Rygge flystasjon.[6] Ett helikopter har også vært stasjonert på Florø lufthavn siden 2009.[7]

Etter planen utarbeidet av NAWSARH-prosjektet skal Sea King erstattes av AgustaWestland AW101 Merlin. Helikopteret vant anbudet på inntil 16 helikoptre foran NHIndustries NH-90, Eurocopter EC225 og Sikorsky S-92. De nye helikoptrene skal leveres fra 2016 og skal fra 2020 overta som redningshelikopter for Sea King.[8]

OrganisasjonRediger

330 skvadron er den militære redningstjenesten i Norge.[9] I august 2018 ble avdelingen Redningshelikoptertjenesten (RHT) opprettet og blir egen avdeling på lik linje med Luftforsvarets luftvinger.[10]

RHT har på vegne av Sjef Luftforsvaret ansvar for den operative leveransen og styrkeproduksjonen til hele Redningshelikoptertjenesten. I innfasingen av de nye redningshelikoptrene AW101, har de ansvaret for den operative testingen samt evalueringen.[10]

Hensikten er å sikre helhetlig ledelse av 330 skvadronens operativ leveranse med Sea King samtidig med overgang til det nye systemet. Når alle redingshelikopterbasene, som er lokalisert på Sola, Rygge, Ørland, Bodø, Banak og Florø, er fullt operative med AW101, er målsetningen at 330 skvadronen skal ledes fra 134 luftvingMoss lufthavn, Rygge.[10][11]

BaserRediger

Redningshelikoptertjenesten har baser med Sea King på beredskap på Banak lufthavn, Bodø lufthavn, Ørland flystasjon, Florø lufthavn, Stavanger lufthavn, Sola og Moss lufthavn, Rygge og Super Puma på Svalbard lufthavn, Longyear.[12]

OperatørerRediger

Luftforsvarets 330 skvadron er operatør på basene der det benyttes Sea King, mens 1. september 2017, overtok CHC Helikopter Service driften av den offentlige redningstjenestens Florø-base. Her skal det være sivil drift fram til de nye AW101-helkoptrene etter planen er på plass i 2020. CHC skal drive redningstjeneste fra Florø med to Airbus AS332 Super Puma der det ene er backup stasjonert i Bergen.[13]

I 2014 overtok Lufttransport AS drift av Sysselmannens redningshelikopter på Svalbard.[14]

Andre redningshelikopterressurserRediger

Ved behov kan redningssentralene anmode om bistand fra andre egnede helikopterressurser. Noen statlige og private helikoptre er særlig egnet på grunn av utrustning og besetningenes kompetanse:

Oljeselskapenes områdeberedskapRediger

På enkelte oljeinstallasjoner eller helikopterbaser har oljeselskapene fast stasjonerte søk-og redningshelikoptre som del av deres egen beredskapsorganisasjon. Primæroppgaven er å drive redningstjeneste på og ved installasjonene. Oljeselskapene kjøper denne tjenesten på kontrakt fra sivile helikopterselskaper slik som CHC Helikopter Service og Bristow Norway.

Norsk olje og gass’ retningslinjer definerer hva slags beredskap som er å regne med og operatørene spleiser på redningsressursene. Retningslinjene stiller blant annet krav til å kunne frakte syke til sykehus innen tre timer og til å hente 21 personer opp av sjøen i løpet av to timer, det vil si et fullastet helikopter.[17]

Helikoptrene står også til disposisjon for hovedredningssentralene ved behov. Med lokalisering ute på havet har helikoptrene kort vei til viktige fiskebanker og sjøfartsleder. Besetningen består av 2 flygere, en tekniker/heisoperatør, en redningsmann og en anestesisykepleier som er spesialist på akuttmedisin.[18][19][20]

Installasjoner eller baser med SAR helikopterRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 1. (1969-70): Om samtykke til at Justisdepartementet i 1970 foretar bestilling av tre helikoptre til bruk for sjøredningstjenesten.
  2. ^ «Utredningshelikopter». NRK. 11. mars 2014. Besøkt 9. desember 2014. 
  3. ^ https://www.nordlys.no/sola/redningshelikopter/330-skvadronen/slik-feiret-de-75-ar-pa-vingene/s/5-34-408163
  4. ^ TU.no - Fra denne arbeidsplassen skal det reddes liv i 40 år (05.11.2016)
  5. ^ https://www.tu.no/artikler/feirer-40-ar-med-sea-king/232864
  6. ^ «The Norwegian Search and Rescue Service» (PDF). Justisdepartementet. 1999. s. 9. Arkivert fra originalen (PDF) 20. april 2012. Besøkt 12. mars 2014. 
  7. ^ «Her sliter redningshelikoptrene». Bergens Tidende. 29. september 2009. Besøkt 12. mars 2014. 
  8. ^ "Regjeringen har signert kontrakt om levering av redningshelikoptre" Justisdepartementet. Besøkt 12. mars 2014.
  9. ^ https://forsvaret.no/fakta/tjenestesteder/sola
  10. ^ a b c Forsvaret. «Luftforsvaret får ny avdeling». forsvaret.no. Besøkt 3. april 2019. 
  11. ^ https://forsvaret.no/organisasjon/luftforsvaret
  12. ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-base-for-redningshelikoptertjenesten-pa-rygge-flystasjon/id2617461/
  13. ^ https://www.tu.no/artikler/super-puma-overtar-for-sea-king-i-den-norske-redningstjenesten/404725
  14. ^ https://www.lufttransport.no/index.php/nawsarh-sysselmann/
  15. ^ http://www.luftambulanse.no/forsvarets-ambulansehelikopter-er-n%C3%A5-p%C3%A5-beredskap-i-kirkenes
  16. ^ https://norskluftambulanse.no/superlaget/
  17. ^ https://www.tu.no/artikler/her-er-en-ny-helikoptertype-pa-kriseoppdrag-i-norge/348840
  18. ^ https://sysla.no/offshore/oljefolkets-redningsline/
  19. ^ https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/Mzvq5/Her-er-helikopteret-som-skal-gjore-offshorejobben-tryggere
  20. ^ https://www.equinor.com/no/magazine/heart-attack-offshore.html
  21. ^ https://www.norskoljeoggass.no/contentassets/221ddcedebe340b0b78801e62f556776/064---underlagsrapport.pdf
  22. ^ https://sykepleien.no/2018/04/sykepleiere-offshore-mellom-rigger-og-menn-uti-havet
  23. ^ https://www.ptil.no/contentassets/1218816aebee463bbe05432e052b880f/rapport-evaluering-av-samarbeid-om-beredskap.pdf
  24. ^ http://oljenytt.no/?cat=443
  25. ^ https://www.equinor.com/no/news/18sep-hammerfest.html

Eksterne lenkerRediger