Åpne hovedmenyen
Wilhelm Mohr
Wilhelm Mohr pa Storfosen.jpg
Født27. juni 1917
Fana
Død26. september 2016 (99 år)
Oslo
Far Wilhelm Mohr sr.
Utdannet ved Krigsskolen
Beskjeftigelse Flyger
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse Deltagermedaljen, Krigsmedaljen, Krigskorset, Distinguished Flying Cross
TroskapNorge
VåpenartHærens flyvåpen, Flyvåpnenes Felleskommando, Luftforsvaret
Tjenestetid19361975
Militær gradgeneralløytnant
KommandoerSjef for Luftforsvaret

Wilhelm Mohr som administrasjonssjef på feltflyplassen Villons les Buissons
Wilhelm Mohr i forbindelse med test av Sikorsky S-92 på Sola lufthavn i 2003

Wilhelm Mohr (født 27. juni 1917 i Fana, død 26. september 2016 i Oslo[1]) var en norsk flyger og offiser i Luftforsvaret. Han var i en periode sjef for Luftforsvaret, og ledet i mange år Havarikommisjonen. For sin innsats under andre verdenskrig mottok han Krigskorset med sverd.

Innhold

BakgrunnRediger

Han var sønn av godseier Wilhelm Mohr (1886–1978) og Emily Holm (1886–1987). Broren Conrad Mohr (1914-1943) var også instruktør ved Little Norway og styrtet like før avreise til Europa.[2].

Andre verdenskrigRediger

Mohr tjenestegjorde som flyger på Værnes flystasjon ved utbruddet av andre verdenskrig.[3] Han ledet speidervingen ved Trøndelag Flyavdeling fra 13. til 27. april. Mot slutten av kampene i Sør-Norge var Mohr med i en gruppe flygere ledet av Bjarne Øen som forlot Norge ombord på MK «Sjøgutten» som gikk ut fra Herøy 6. mai 1940.[4]

Mohr dro videre til Canada, og var med på å bygge opp Little Norway,[5] der han ble instruktør. I 1941 var Mohr med på opprettelsen av 331 (Norwegian) Squadron før han ble beordret til en britisk skvadron for å få ledererfaring. I januar 1942 kom han til 332 (Norwegian) Squadron, der han i mai samme år ble skvadronsjef.[6]

Mohr ble i statsråd 4. september 1942 tildelt Krigskorset «for med mot og plikttroskap å ha ledet norske flygeavdelinger, og for personlig innsats under operasjoner gjennem lengere[sic] tid.» Det ble i innstillingen vist til lengre tids deltakelse i offensive oppdrag og kamp, og anført at Mohr hadde «40 offensive 'sweeps', 2 fnd. Fly 'damaged'.» Tjenesten hadde for en stor del foregått over Den engelske kanal, Belgia og Frankrike.[7]

Etter verdenskrigenRediger

Mohr fortsatte i Luftforsvaret etter krigen, der han blant annet var adjutant for kong Haakon VII, og senere stabssjef i Luftforsvarets Overkommando.[8] Fra 1963 til 1969 var Mohr Sjef for Luftforsvaret[8], en stilling som fra og med etterfølgeren Kåre Stenwig skulle bli hetende Generalinspektør for Luftforsvaret (GIL). Hans siste stilling i Luftforsvaret var som direktør ved Forsvarets høgskole. Han var da generalløytnant.

I det sivile var Wilhelm Mohr fra 1977 til 1989[9] formann for Flyhavarikommisjonen. Fra 1970 til 1976 var han president i Norsk Aero Klubb.

UtmerkelserRediger

I tillegg til Krigskorset med sverd, ble Mohr også tildelt Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett[10] og Haakon VIIs 70-årsmedalje.[11] Mohr ble i 1964 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for embetsfortjeneste».[12] For sin innsats for Forsvaret ble Mohr i 2015 hedret med Forsvarets hederskors.[13] For sin innsats under andre verdenskrig ble han også tildelt det britiske Distinguished Flying Cross[8], samt 1939–1945 Star og Air Crew Europe Star med spenne for France and Germany Star.[14] Han oppnådde to ganger «Mentioned in Despatches». USA hedret Mohr med Legion of Merit.[8] Mohr er innehaver av storkors av den svenske Sverdordenen[15] og av Thailands krones orden.[11] Han er utnevnt til Det jugoslaviske flaggs orden[11] og til ridder av Dannebrogordenen[10].

I 1979 ble Mohr tildelt Norsk Aero Klubbs hederstegn i gull.[16] Han er også tildelt Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje.[10]

I 2015 ble Mohr tildelt Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig.[17]

Mohr ble begravet på statens bekostning.[18]

Utmerkelser
 
Krigskorset med sverd
 
St. Olavs Orden kommandør
 
Krigsmedaljen
 
Forsvarets hederskors
 
Deltakermedaljen med rosett
 
Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955
 
Haakon VIIs 70-årsmedalje
 
Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje
 
Distinguished Flying Cross
 
1939–1945 Star
 
Air Crew Europe Star med rosett
 
Dannebrogordenen ridder
 
Sverdordenen storkors
 
Legion of Merit kommandør
 
Thailands krones orden storkors
 
Det jugoslaviske flaggs orden
 
Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje
 
Norsk Aero Klubbs hederstegn

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Krigshelten Wilhelm Mohr er død
  2. ^ Rydland, Sølve (12. august 2017). «Conrad Mohr (27) førte 45 unge nordmenn rundt verdskrigen: Sjølv kom han aldri tilbake». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 2. september 2017. 
  3. ^ Lindgjerdet, Frode (2013). Trøndelag flyavdeling og overgivelsen av Værnes 1940. Trondheim: Pirforlaget (nedl.). ISBN 978-82-82870-15-3. 
  4. ^ Ragnar Ulstein. Englandsfarten 1, Alarm i Ålesund 2 utgåva. Oslo: Samlaget, 1979,. s. 34. ISBN 8252109829. 
  5. ^ Ragnar Wold: Slik fikk vi vinger. En beretning om opplæringen av luftpersonell i Canada 1940-45, Oslo: Damm, 1990, s. 32.
  6. ^ Henriksen, Vera (1927-2016) (1996). Luftforsvarets historie. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220703. 
  7. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s. 66–67.
  8. ^ a b c d Historier fra kjøkkenet Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Forsvarets forum, 2. oktober 2012, besøkt 23. oktober 2012.
  9. ^ Wilhelm Mohr – On World War II (Dag Henriksen, Tapir 2009) Side 19. ISSN 1502-007X
  10. ^ a b c «Normandie: Markerte 70 år siden D-dagen», Forsvarsdepartementet, 6. juni 2014, besøkt 10. juni 2014.
  11. ^ a b c Bjørn Steenstrup: Hvem er Hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 441.
  12. ^ «St. Olav», VG, 13. oktober 1964, s. 7.
  13. ^ Dei får medaljar 8. mai, forsvaret.no, besøkt 8. mai 2015.
  14. ^ «Lt. Gen. Wilhelm Mohr» Arkivert 7. juni 2014 hos Wayback Machine., natalie-holland.com, besøkt 5. juni 2014.
  15. ^ «Wilhelm Mohr», nbl.no, besøkt 10. juni 2014.
  16. ^ «Hederstegn tildelt», nlf.no, besøkt 26. april 2014.
  17. ^ «26 glemte helter hedret for sin krigsinnsats», osloby.no, 9. oktober 2015, besøkt 20. oktober 2015.
  18. ^ [1]

Eksterne lenkerRediger