Wilhelm Mohr
Wilhelm Mohr (født 27. juni 1917 i Fana, død 26. september 2016 i Oslo[3]) var en norsk flyger og offiser i Luftforsvaret. Han var i en periode sjef for Luftforsvaret, og ledet i mange år Flyhavarikommisjonen. For sin innsats under andre verdenskrig mottok han Krigskorset med sverd.
| Wilhelm Mohr | |||
|---|---|---|---|
 Mohr på Storfosna ifb. med 70års-markeringen av nøytralitetsvakten som hadde flystripe her. | |||
| Født | 27. juni 1917[1] Fana | ||
| Død | 26. sep. 2016[2] (99 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Militær flyver, flyvåpenoffiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Krigsskolen | ||
| Far | Wilhelm Mohr | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen Krigsmedaljen Krigskorset Distinguished Flying Cross | ||
| Våpenart | Hæren, Luftforsvaret | ||
| Tjenestetid | 1936–1975 | ||
| Militær grad | Generalløytnant | ||
Bakgrunn rediger
Han var sønn av godseier Wilhelm Mohr (1886–1978) og Emily Holm (1886–1987). Broren Conrad Mohr (1914-1943) var også instruktør ved Little Norway og styrtet like før avreise til Europa.[4].
Andre verdenskrig rediger
Mohr tjenestegjorde som flyger på Værnes flystasjon ved utbruddet av andre verdenskrig.[5] Han ledet speidervingen ved Trøndelag Flyavdeling fra 13. til 27. april. Mot slutten av kampene i Sør-Norge var Mohr med i en gruppe flygere ledet av Bjarne Øen som forlot Norge ombord på MK «Sjøgutten» som gikk ut fra Herøy 6. mai 1940.[6]
Mohr dro videre til Canada, og var med på å bygge opp Little Norway,[7] der han ble instruktør. I 1941 var Mohr med på opprettelsen av 331 (Norwegian) Squadron før han ble beordret til en britisk skvadron for å få ledererfaring. I januar 1942 kom han til 332 (Norwegian) Squadron, der han i mai samme år ble skvadronsjef.[8]
Mohr ble i statsråd 4. september 1942 tildelt Krigskorset «for med mot og plikttroskap å ha ledet norske flygeavdelinger, og for personlig innsats under operasjoner gjennem lengere [sic] tid.» Det ble i innstillingen vist til lengre tids deltakelse i offensive oppdrag og kamp, og anført at Mohr hadde «40 offensive 'sweeps', 2 fnd. Fly 'damaged'.» Tjenesten hadde for en stor del foregått over Den engelske kanal, Belgia og Frankrike.[9]
Etter verdenskrigen rediger
Mohr fortsatte i Luftforsvaret etter krigen, der han blant annet var adjutant for kong Haakon VII, og senere stabssjef i Luftforsvarets Overkommando.[10] Fra 1963 til 1969 var Mohr sjef for Luftforsvaret.[10] Hans siste stilling i Luftforsvaret var som direktør ved Forsvarets høgskole. Han var da generalløytnant.
I det sivile var Wilhelm Mohr fra 1977 til 1989[11] formann for Flyhavarikommisjonen. Fra 1970 til 1976 var han president i Norsk Aero Klubb.
I forbindelse med 100-årsjubileet for Luftforsvaret ble Mohr portrettert av Ross Kolby i 2013.[12] Portrettet henger hos Luftforsvarsstaben på Rygge Flystasjon.
Utmerkelser rediger
I tillegg til Krigskorset med sverd, ble Mohr også tildelt Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett[13] og Haakon VIIs 70-årsmedalje.[14] Mohr ble i 1964 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for embetsfortjeneste».[15] For sin innsats for Forsvaret ble Mohr i 2015 hedret med Forsvarets hederskors.[16] For sin innsats under andre verdenskrig ble han også tildelt det britiske Distinguished Flying Cross[10], samt 1939–1945 Star og Air Crew Europe Star med spenne for France and Germany Star.[17] Han oppnådde to ganger «Mentioned in Despatches». USA hedret Mohr med Legion of Merit.[10] Mohr er innehaver av storkors av den svenske Sverdordenen[18] og av Thailands krones orden.[14] Han er utnevnt til Det jugoslaviske flaggs orden[14] og til ridder av Dannebrogordenen[13].
I 1979 ble Mohr tildelt Norsk Aero Klubbs hederstegn i gull.[19] Han er også tildelt Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje.[13]
I 2015 ble Mohr tildelt Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig.[20]
Mohr ble begravet på statens bekostning.[21]
Litteratur rediger
- Cato Guhnfeldt.Spitfire Saga. Pionértid – Bind I, 2009, Wings. ISBN 9788299807104
- Cato Guhnfeldt, Spitfire Saga. Sommeren 1942/Dieppe – Bind II, 2009, Wings. ISBN 9788299807111
- Cato Guhnfeldt, Spitfire Saga. Full innsats – Bind III, 2010, Wingsi. ISBN 9788299807128
- Cato Guhnfeldt, Spitfire Saga. Mot overtak i luften – Bind IV, 2013, Wings. ISBN 9788299807135
- Cato Guhnfeldt, Spitfire Saga. 132 Wing/Invasjonen; Bind V, 2014, Wings. ISBN 9788299807142
- Maaø, Ole Jørn/Sanderød, Steinar (red) (2017). "Luftforsvarets historie - sett ovenfra". Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-2183-7
Referanser rediger
- ^ historygreatest.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.abcnyheter.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Krigshelten Wilhelm Mohr er død
- ^ Rydland, Sølve (12. august 2017). «Conrad Mohr (27) førte 45 unge nordmenn rundt verdskrigen: Sjølv kom han aldri tilbake». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 2. september 2017.
- ^ Lindgjerdet, Frode (2013). Trøndelag flyavdeling og overgivelsen av Værnes 1940. Trondheim: Pirforlaget (nedl.). ISBN 978-82-82870-15-3.
- ^ Ragnar Ulstein. Englandsfarten 1, Alarm i Ålesund 2 utgåva. Oslo: Samlaget, 1979,. s. 34. ISBN 8252109829.
- ^ Ragnar Wold: Slik fikk vi vinger. En beretning om opplæringen av luftpersonell i Canada 1940-45, Oslo: Damm, 1990, s. 32.
- ^ Henriksen, Vera (1927-2016) (1996). Luftforsvarets historie. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220703.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s. 66–67.
- ^ a b c d Historier fra kjøkkenet Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Forsvarets forum, 2. oktober 2012, besøkt 23. oktober 2012.
- ^ Wilhelm Mohr – On World War II (Dag Henriksen, Tapir 2009) Side 19. ISSN 1502-007X
- ^ «Ross Kolby». www.rosskolby.com. Besøkt 12. januar 2021.
- ^ a b c «Normandie: Markerte 70 år siden D-dagen», Forsvarsdepartementet, 6. juni 2014, besøkt 10. juni 2014.
- ^ a b c Bjørn Steenstrup: Hvem er Hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 441.
- ^ «St. Olav», VG, 13. oktober 1964, s. 7.
- ^ Dei får medaljar 8. mai Arkivert 18. mai 2015 hos Wayback Machine., forsvaret.no, besøkt 8. mai 2015.
- ^ «Lt. Gen. Wilhelm Mohr» Arkivert 7. juni 2014 hos Wayback Machine., natalie-holland.com, besøkt 5. juni 2014.
- ^ «Wilhelm Mohr», nbl.no, besøkt 10. juni 2014.
- ^ «Hederstegn tildelt» Arkivert 14. april 2014 hos Wayback Machine., nlf.no, besøkt 26. april 2014.
- ^ «26 glemte helter hedret for sin krigsinnsats», osloby.no, 9. oktober 2015, besøkt 20. oktober 2015.
- ^ [1]