Heradsbygda
- Se også Heradsbygd i Elverum.
Heradsbygda er både ei bygd og et tettsted/større boligområde med villa- og blokkbebyggelse som ligger i tidligere Norderhov herredskommune på Ringerike, i trianglet mellom Rv7 og E16, der disse ferdselsårene skiller lag like ved Buskerud fylkes tusenårssted, Veien kulturminnepark, like vest av Hønefoss. Et tidligere navn på området kan være Ydingsherad, men det er få referanser til dette tapte bygdenavnet i dag. Det nevnes imidlertid i et diplom (DN. V649) fra den 21. mai 1477.
.jpg)
Heradsfjerdingen rediger
Heradsfjerdingen var en tidligere fjerding i Norderhov kommune, som ellers også besto av Strandefjerdingen, Vangsfjerdingen og Vegårdsfjerdingen. Heradsfjerdingen omfattet gårdsbrukene med gnr. 45–58 i tidligere Norderhov herredskommune. Dette betyr at nærmest hele Sørsiden i Hønefoss lå under Heradsfjerdingen.
Nedre deler av Heradsbygda rediger
Heradsbygda kan deles inn i nedre og øvre deler av bygda. De nedre delene omfatter området fra Sørum til Halsteinrud, inkludert strekningen langs riksvei 7 til Ramsrud og vestsiden av europavei 16 med Hallum til grensa mot Follum. Denne delen av Heradsbygda var det første større byggefeltet i Ringerike kommune, som ikke ligger i direkte tilknytning til Hønefoss. I dag bor det omkring 3 000 mennesker der, de langt fleste i den søndre delen.
Området har egen barneskole, Helgerud skole. Tidligere var elevene tilknyttet Veien skole. Ungdomsskoletrinnet er tilknyttet Veienmarka ungdomsskole. Området tilhører Norderhov prestegjeld, der Norderhov kirke er primærkirke. I Heradsbygda ligger også Norderhovhjemmet (sykehjem, omsorgs- og legesenter) og Heradsbygda omsorgsområde. Boligfeltet er preget av eneboliger og bebyggelsen strekker seg nordover mot Oppenåsen. Fra store deler av boligfeltet er det vidt utsyn over Ringerike og Hole, inkludert Tyrifjorden, Holleia, Ringkollen og Krokskogen. Lenger opp i åsen finnes det rester etter en bygdeborg, Oppenborgen fra folkevandringstiden.
Ve og Norderhovhjemmet rediger
Sentralt i bygda lå urgården Ve (nå synonym med Norderhovhjemmet), som ga opphav til mange av brukene som en gang fantes der. Trolig omfattet gården opprinnelig området helt fra Veme til Hønefossen, med Storelva som skille ned mot Tyrifjorden og Sogna som skille mot Ask. En av disse gårdene som ble skilt ut fra Ve var Veien, som siden har blitt delt. Veien er i dag kjent for det store gravfeltet fra jernalder og bronsealder, lokalt kalt Veien-feltet, nasjonalt og internasjonalt kjent som Hringariki Kulturminnepark. Feltet omfatter mer enn 100 gravhauger og trolig nærmere 600 flatmarksgraver.
Lev Trotskij rediger
Lev Trotskij, grunnlegger og leder av Den røde armé, og utenriksminister i Russland, bodde i Heradsbygda i 1935–36. Han ble utvist fra Russland i 1929, og etter å ha bodd i Tyrkia og Frankrike fikk han oppholdstillatelse i Norge.[1] Han og hans kone, Natalia Sedova, bodde hos redaktør Konrad Knudsen på Veksal i ca. et år.
Øvre deler av Heradsbygda rediger
De øvre delene av bygda regnes som området fra Halsteinrud til Nøklebytoppen langs begge sider av Heradsbygdveien. Dette området er grisgrendt befolket og preges av barskog og småbruk. Grensa mellom Granum og Hanserud er det gamle skillet mellom skolekretsene for Helgerud skole i Heradsbygda og den nedlagte Heggen skole i Ytre Soknedalen. Denne delen av Heradsbygda blir ofte regnet med til Ytre Soknedalen som naturområde.
Lag og foreninger rediger
Heradsbygda idrettslag Arkivert 6. januar 2011 hos Wayback Machine.
Referanser rediger
- ^ Bjørn Knopf (2004). «En fotnote i verdenshistorien» (PDF). Heftet Ringerike nr. 76, side 27-30. Arkivert fra originalen (PDF) 31. juli 2017. Besøkt 30.07.2017.