Ve (Ringerike)
Ve eller Vé gnr. 54 i Ringerike kommune (av norr. vé, som betyr helligdom der det foregår ofringer) er en urgård som lå sentralt i Heradsbygda og siden ble synonym med først Norderhovhjemmet og deretter Heradsbygda omsorgssenter. Ve er også nært knyttet til Veien kulturminnepark, som er synonym med Buskerud fylkes 1000-års sted, og andre storgårder i krinsen rundt, samt de to perifere bygdeborgene «Ormekula» og «Slotteberget» i Raukleiva.
UrgårdenRediger
Ve er utvilsomt den gården som har hatt den strategisk viktigste beliggenheten i dette området, helt siden den gang Tyrifjordens nordbredd lå adskillig mye nærmere denne bygda enn i dag. Fra Ve kunne man kontrollere all trafikken opp og ned Ådal og Valdres, samt Soknedalen og Hallingdal. Gården og områdene rundt har også en rekke andre tegn som peker mot at Ve en gang i tiden må ha vært et viktig maktsentrum.
Ve ga opphav til en rekke av brukene som senere ble etablert i bygda. Trolig omfattet maktsenteret områder fra Veme til Hønefossen, med Storelva som skille ned mot Tyrifjorden og Sogna som skille mot Ask. Andre har anslått at den opprinnelig var på minst enn 50 000 dekar, kanskje til og med opp mot 100 000.
En av gårdene som ble skilt ut fra urgården Ve var Veien, som siden langt senere ble delt øvre og nedre. Veien er i dag kjent for det store gravfeltet i Veienmarka. Feltet stammer fra jernalder og bronsealder og er lokalt kjent som Veien-feltet, nasjonalt og internasjonalt som Veien kulturminnepark. Gravfeltet omfatter mer enn 100 gravhauger og trolig nærmere 600 flatmarksgraver. Området har vært et knutepukt og handelssenter i fordums tid. Alt tyder imidlertid på at dette området ble kontrollert av en høvding som satt på Ve, uten at dette lar seg dokumentere i dag.
Også de gamle storgårdene Vekshal, Oppen, Hallum, Follum og Sørumgårdene er etter all sannsynlighet utskilt fra Ve, som må har vært Ringerikes mest betydningsfulle gårdsanlegg i tiden før vikingtiden. Også det doble bygdeborganlegget Oppenborgen, som består av de to bygdeborgene «Ormekula» og «Slotteberget» bidrar til å forsterke inntrykket av Ves betydning som et maktsentrum før vikingtiden.
NorderhovhjemmetRediger
I 1887 kjøpte tidligere Norderhov herredskommune den tidligere storgården Ve for å bruke den som aldershjem for sine innbyggere. Da var gården på 846 dekar og den ble betalt med 32 300 kroner. Det nye aldershjemmet fikk navnet Ve gamlehjem. Dette ble omgjort til Ve pleiehjem i 1903. I 1922 ble det imidlertid bestemt å bygge et nytt aldershjem på stedet. Dette kom i bruk utpå sommeren i 1924 og ble etter hvert kjent som Norderhov gamlehjem. Etter hvert skiftet sykehjemmet navn til Norderhovhjemmet, men per 2012 hadde det ikke lenger noen faste beboere, men kun dagpasienter. Hjemmet ble den siste tiden også brukt til noen typer kulturbegivenheter.
Driften ved Norderhovhjemmet opphørte og bygningsmassen er revet, til fordel for bygging av nye Heradsbygda omsorgssenter. I byggeperioden fikk dagpasientene ved Norderhovhjemmet et nytt tilbud ved Austjord behandlingssenter.
Heradsbygda omsorgssenterRediger
Det nye omsorgssenteret ble ferdigstilt i juni 2021. Det har et dagaktivitetssenter for opp til 20 brukere og 64 omsorgsboliger som er bemannet døgnet rundt. Arealet utgjør 9 800 m².