Ve (Ringerike)

Norderhovhjemmet (Ve) og Nedre Heradsbygda

Ve eller (av norr. , som betyr helligdom der det foregår ofringer) er en urgård som lå sentralt i Heradsbygda og nå er synonym med Norderhovhjemmet i Ringerike kommune, Buskerud. Den gamle bondegården har gårdsnummer 54 og lå opprinnelig i tidligere Norderhov herredskommune, men den ble trolig ryddet lenge før vår tidsregning.

Urgården VeRediger

Ve er utvilsomt den gården som har hatt den strategisk viktigste beliggenheten i dette området, helt siden den gang Tyrifjordens nordbredd lå adskillig mye nærmere denne bygda enn i dag. Fra Ve kunne man kontrollere all trafikken opp og ned Ådal og Valdres, samt Soknedalen og Hallingdal. Gården og områdene rundt har også en rekke andre tegn som peker mot at Ve en gang i tiden må ha vært et viktig maktsentrum.

Ve ga opphav til en rekke av brukene som senere ble etablert i bygda. Trolig omfattet maktsenteret områder fra Veme til Hønefossen, med Storelva som skille ned mot Tyrifjorden og Sogna som skille mot Ask. Andre har anslått at den opprinnelig var på minst enn 50 000 dekar, kanskje til og med opp mot 100 000.

En av gårdene som ble skilt ut fra urgården Ve var Veien, som siden langt senere ble delt øvre og nedre. Veien er i dag kjent for det store gravfeltet i Veienmarka. Feltet stammer fra jernalder og bronsealder og er lokalt kjent som Veien-feltet, nasjonalt og internasjonalt som Hringariki Kulturminnepark. Gravfeltet omfatter mer enn 100 gravhauger og trolig nærmere 600 flatmarksgraver. Området har vært et knutepukt og handelssenter i fordums tid. Alt tyder imidlertid på at dette området ble kontrollert av en høvding som satt på Ve, uten at dette lar seg dokumentere i dag.

Også storgårdene Oppen, Hallum, Follum og Sørumgårdene er etter all sannsynlighet utskilt fra Ve, som må har vært Ringerikes mest betydningsfulle gårdanlegg i tiden før vikingtiden. Også det doble bygdeborganlegget Oppenborgen, som består av de to bygdeborgene Ormekula og Slotteberget bidrar til å forsterke inntrykket av Ves betydning som et maktsentrum før vikingtiden.

NorderhovhjemmetRediger

 
Norderhovhjemmet i 2012.

I 1887 kjøpte tidligere Norderhov herredskommune den tidligere storgården Ve for å bruke den som aldershjem for sine innbyggere. Da var gården på 846 dekar og den ble betalt med 32 300 kroner. Det nye aldershjemmet fikk navnet Ve gamlehjem. Dette ble omgjort til Ve pleiehjem i 1903. I 1922 ble det imidlertid bestemt å bygge et nytt aldershjem på stedet. Dette kom i bruk utpå sommeren i 1924 og ble etter hvert kjent som Norderhov gamlehjem. Etter hvert skiftet sykehjemmet navn til Norderhovhjemmet, men det har ikke lenger noen faste beboere, men kun dagpasienter og kulturbegivenheter.

Driften ved Norderhovhjemmet er for tiden nedlagt, fordi kommunen skal rive bygningsmassen fra 1924 bygge nytt der. Dagpasientene har fått et nytt tilbud ved kommunens senter på Austjord.

Se ogsåRediger