Ve (Ringerike)

matrikkelgård i Ringerike kommune

Ve eller (av norr. , som betyr helligdom, et sted der det foregår ofringer), gnr. 54 i Ringerike kommune (tidligere matrikkelnummer 43 i Norderhov[1]), er en urgård som lå sentralt sør i Heradsbygda, men nå for det meste er seksjonert vekk i mindre eiendommer.

Ve er synonym med det tidligere Norderhovhjemmet og nye Heradsbygda omsorgssenter

Ve er uløselig knyttet til det store gravfeltet på Veien, i dag kjent som Veien kulturminnepark og synonym med Ringerike kommunes og Buskerud fylkeskommunes tusenårssted, og de to litt mer perifere bygdeborgene, «Ormekula» og «Slotteberget», i Raukleiva, litt nord for Ve. De opprinnelige storgårdene Oppen og Veien er ganske sikkert skilt ut fra Ve forhistorisk tid.

Urgården

rediger

Ve er utvilsomt den gården som har hatt den strategisk viktigste beliggenheten i dette området, helt siden den gang Tyrifjordens nordbredd lå adskillig mye nærmere denne bygda enn i dag. Fra Ve kunne man kontrollere all trafikken opp og ned Ådal og Valdres, samt Soknedalen og Hallingdal. Gården og områdene rundt har også en rekke andre tegn som peker mot at Ve en gang i tiden må ha vært et viktig maktsentrum.

Ve ga opphav til en rekke av brukene som senere ble etablert i bygda. Trolig omfattet maktsenteret områder fra Veme til Hønefossen, med Storelva som skille ned mot Tyrifjorden og Sogna som skille mot Ask. Andre har anslått at den opprinnelig var på minst enn 50 000 dekar, kanskje til og med opp mot 100 000.

En av gårdene som ble skilt ut fra urgården Ve var Veien, som siden langt senere ble delt øvre og nedre. Veien er i dag kjent for det store gravfeltet i Veienmarka. Feltet stammer fra jernalder og bronsealder og er lokalt kjent som Veien-feltet, nasjonalt og internasjonalt som Veien kulturminnepark. Gravfeltet omfatter mer enn 100 gravhauger og trolig nærmere 600 flatmarksgraver. Området har vært et knutepukt og handelssenter i fordums tid. Alt tyder imidlertid på at dette området ble kontrollert av en høvding som satt på Ve, uten at dette lar seg dokumentere i dag.

Også de gamle storgårdene Vekshal, Oppen, Hallum, Follum og Sørumgårdene er etter all sannsynlighet utskilt fra Ve, som må har vært Ringerikes mest betydningsfulle gårdsanlegg i tiden før vikingtiden. Også det doble bygdeborganlegget Oppenborgen, som består av de to bygdeborgene «Ormekula» og «Slotteberget» bidrar til å forsterke inntrykket av Ves betydning som et maktsentrum før vikingtiden.

Ve gamlehjem

rediger
 
Norderhovhjemmet i 2012, med den eldste delen til venstre. Vinteren 2017 ble bygningsmassen slettet.

I 1887 kjøpte tidligere Norderhov herredskommune den tidligere storgården Ve for å bruke den som aldershjem for sine innbyggere. Da var gården på 846 dekar og den ble betalt med 32 300 kroner. Det nye aldershjemmet fikk navnet Ve gamlehjem. Dette ble omgjort til Ve pleiehjem i 1903.

I 1922 ble det bestemt å reise et nytt aldershjem på stedet. Dette kom i bruk utpå sommeren i 1924 og ble etter hvert kjent som Norderhov gamlehjem. Etter hvert skiftet det navn til Norderhovhjemmet, og selv om bygningsmassen der ble oppdatert flere ganger, ble den med årene utdatert og planer for et nytt omsorgssenter lagt. Per 2012 hadde ikke Norderhovhjemmet lenger noen faste beboere, men kun dagpasienter. Hjemmet ble i den siste tiden også brukt til noen typer kulturbegivenheter. Bygningsmassen ble slettet vinteren 2017, til fordel for bygging av et nytt omsorgssenter.

Planen for nye Heradsbygda omsorgssenter var byggestart i 2019. I byggeperioden fikk dagpasientene ved det tidligere Norderhovhjemmet et midlertidig tilbud ved Austjord behandlingssenter. Det nye omsorgssenteret skulle opprinnelig koste 330 millioner kroner, men det ble gjort vedtak om en ramme på 357 millioner kroner. Etter en grundigere vurdering av byggekostnadene ble det imidlertid regnet med en prislapp på nesten 500 millioner kroner. Nye Heradsbygda omsorgssenter ble ferdigstilt i juni 2021 og offisielt overtatt av kommunen 2. juli. Det har dagaktivitetssenter for opp til 20 brukere og 64 omsorgsleiligheter, som er bemannet døgnet rundt. Arealet utgjør 9 800 m².

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/N/Nb/Nbf/L0110: Ringerike og Hallingdal matrikkelprotokoll, 1723, s. 8b-9a. https://media.digitalarkivet.no/view/39152/9
Autoritetsdata