Urgård
Urgård er den eldste gården i et område, ryddet allerede i oldtiden. Urgårdene er store og sentralt beliggende gårder med bygdenes beste jord,[1] og har oftest usammensatte naturnavn i ubestemt form som Berg, Ask, Sand eller Vik, slik at gården Berg er eldre enn Ramberg eller Berget. Nevnes en gud i gårdsnavnet, som i Torshov eller Onsaker (egentlig «Odins åker»), er navnet yngre, fra folkevandringstiden.[2]
Oluf Rygh utga i 1924 sitt banebrytende verk om stedsnavnsforskning, Norske Gaardnavne, og forskere som Andreas Holmsen påviste hvordan yngre gårder spredte seg, nærmest i sirkelform, ut fra noen stamgårder. Slik utviklet «urgårdsmodellen» seg, men mangel på arkeologiske funn fra før romertid gjorde gårdsnavnforskere varsomme med tilbakedatering av stedsnavn.[3] Vikingtidens gårder med -stad-endelse kjennetegnes av dårlig utsyn til andre gårder, men et stort sammenfall med utsyn til nærmeste urgård, iblant så mye som 1.900 meter unna. Dette tyder på at bosetningen på urgården la vekt på å kunne se nyrydningen på urgårdens jord.[4]
Stedsnavnsforskningen utfyller bildet som dannes av arkeologiske funn fra Norges oldtid. Navnet Sander i Eidsvoll henspiller på den lokale sandjorden, så navnet ville ikke gi mye mening om det fantes andre gårder i samme området da gården fikk navn. I dag ligger det over hundre gårder på dette sandjordområdet, mange med navn så gamle at de må være fra jordbrukets tidlige tid i Norge. En del navn er uforklarte: Hogne, Tomle, Dynna, Fåle, Hå, Hunn, Kvitne, Måge, Aga, Utne, Lote, Ljone, Rogne, Tasta, Treider, Goa, Sola. Slike navn finnes ofte i vestlandske kystbygder med funn tilbake fra keltisk jernalder eller bronsealderen - navn så gamle at de var navn på boplasser heller enn gårdsnavn.
En yngre type urgårder kan være i bestemt form eller ha sammensatte navn, som Sælen gård i Bergen, det første gårdsbruk som ble ryddet i Fyllingsdalen rundt år 400 e.Kr.,[5] og Jevnaker («jevn, slett åker»).
I Oppegård er to urgårder identifisert: Fløysbonn (Fløgspan) som hadde området øst for Gjersjøen sørover til Langen i Ski kommune frem til siste årtusen f.Kr., og Fåle innerst i Bunnefjorden, som strakte seg over hele Svartskogområdet til Gjersjøelva ned mot Nordby i dagens Ski, inkludert steinalderboplassen Nøstvet.[6]
Forskning omkring gårdsutviklingen i Norge viser at de eldste gårdene ble grunnlagt omkring 2000 år f.Kr. (bondesteinalder). På Jæren har man funnet stolpehull fra inngangspartiet til et rundt 4.000 år gammelt hus.[7] Forskning viser også at gårdstun har vært flyttet, og at gårder kan ligge øde i perioder.
Referanser
rediger- ^ Einar Østmo: Gård og boplass (s. 107)
- ^ Schmidt, Tom; Gundersen, Dag: «gårdsnavn» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. oktober 2023 fra [1]
- ^ Harald Bugge Midthjell: For syns skyld (s. 34-35)
- ^ Harald Bugge Midthjell: For syns skyld (s. 98)
- ^ «Sælen gård», Bergen byleksikon
- ^ Middelaldergårdene i Oppegård
- ^ Odd Pihlstrøm: «Har funnet Norges antatt eldste gårdsbruk på Jæren», Stavanger Aftenblad 6. oktober 2011