Sørumsmarka
Sørum (gnr. 47) og Sørumsmarka (av norr. Suðrheimr) ligger i tidligere Norderhov kommune, nå del av storkommunen Ringerike. Motorisert tilkomst til området går via Ringveien og Sørumsgata, som det er avkjøring til ved sørenden av Skjæringsbrua.[1]
| Sørumsmarka | |||
|---|---|---|---|
 Sørumsmarka med Søndre og Norde Sørum gård. | |||
| Basisdata | |||
| Land | Norge | ||
|
| |||
 Sørumsmarka 60°09′52″N 10°12′44″Ø | |||
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Marka rediger
Sørumsmarka er et jordbruksområde som består av et skogs- og åkerlandskap som strekker seg langs riksvei 7 fra Sandaker bru i Ytre Soknedalen til avkjøringen mot Hokksund og riksvei 35 langs europavei 16. Området innbefattet opprinnelig landskapet øst for Sogna, sør for Ve (gnr. 54), vest Veien (gnr. 49), og nord for Prestegaarden (gnr. 42) (Styggedalskrysset) i Ringerike kommune. Opprinnelig tilhørte også den vestligste delen av Veienmoen (området mellom Storskjæringa, Ringveien, Høybyveien og Vestliveien), det aller meste av Tolpinrud (unntatt toppen over Hvelven) og nær halve Sørmoen (lokalt gjerne kalt Bærengsletta), områdene vest for Askveien, Sørum.[1] Det meste har trolig vært skogkledd mark, og navn som Tolpinrud antyder at det kan ha vært furuskog (Pinus sylvestris).[2]
Gårdsbrukene rediger
Sørum-gårdene ligger på et høydedrag i området like vest av E16, der landskapet preges av kornproduksjon. Dette var opprinnelig én stor gård, men den er for lengst delt i flere bruk, hvorav fem i dag er selvstendige gårdbruk av en viss størrelse. Første gang Sørum nevnes i skriftlige kiler er i NRJ. IV 237 i 1528, i forbindelse med gjengjerden. Da ble Ketil paa Sorlinn ført opp med å ha betalt gjengjerden med malt (jfr. sidene 146, 237 og 580 i bind IV).[3] Videre er gården nevnt i 1542, 1578, 1604, 1617, og 1723.[4]
Sørum (gården sør for...) har fått gårdsnavnet sitt etter urgårdens beliggenhet, i dette tilfellet sannsynligvis Ve. Området er kjent for å ha vært et maktsenter som har preget Ringerike i over 600 år, for cirka 1 400–2 000 år siden, og på motsatt side av E16 ligger Hringariki Kulturminnepark, som er kommunens og Buskerud fylkes tusenårssted. Bergensbanen krysser også igjennom dette landskapet, og i tidligere tider var Sørumtoppen en holdeplass for folk som bodde her.
Sørum tilhører de såkalte heim-gårdene og er svært gammel (før vikingtid) i sin opprinnelige form, men den har blitt delt flere ganger og består i dag som fem større gårdsbruk.[4] Søndre Sørum nord (gnr. 47/1) utgjør cirka 331 daa; Søndre Sørum sør (gnr. 47/2) utgjør cirka 196 daa; Østre Sørum (gnr. 47/3) utgjør cirka 500 daa; Nordre Sørum (gnr. 47/4) utgjør cirka 336 daa; og Branddalen (gnr. 47/5) utgjør cirka 443 daa.[1]
Nordre Sørum (bnr. 4–5) ble solgt i 1757 og delt i 1793. Slik oppsto Nordre Sørum (bnr. 4) og Branddalen (bnr. 5). Søndre Sørum (bnr. 1–2) ble delt i skjøte av 27. april 1847, mellom to arveberettigede brødre. Slik oppsto Søndre Sørum nord (bnr. 1) og Søndre Sørum sør (bnr. 2).[5]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b c Norgeskart (2018) Sørum og Sørumsmarka. Kartverket. Besøkt 2018-07-23
- ^ Oluf Rygh (1897b) Tolpindrud. Norske Gaardnavne, b.5, s.28 . Publ. av Hjalmar Falk, 1909.
- ^ Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede, bind IV (1520–1570), sidene 146, 237 og 580. Besøkt 2018-08-01
- ^ a b Oluf Rygh (1897) Buskeruds Amt. Norske Gaardnavne, b.5, s.31 . Publ. av Hjalmar Falk, 1909.
- ^ Lagesen, A. (1935) Ringerikske slekter, bind III av III, side 361–368 Sørum. Thronsen & Co's Boktrykkeri, Oslo 1935.