Gårdsnavn

Gårdsnavn er navnet på en gård. En navnegård kan være delt opp i flere gårdsbruk, som ofte har egne bruksnavn.

I Norge kan gårdsnavn deles i to typer; naturnavn og kulturnavn.

Naturnavn er gjerne de eldste gårdsnavnene, og usammensatte naturnavn (for eksempel Berg eller Vik) er de eldste.

Kulturnavnene er sammensatte navn, det vil si at de består av to deler, og ofte spiller slike navn på religion og samfunnsorganisering. Det første leddet av navnet kan være et gudenavn, et personnavn, eller en annen type navn. Den første delen av kulturnavnene varierer stort, men den andre delen, etterleddet, varierer som regel bare mellom noen få typer navn. Disse er blitt delt inn i navneklasser, som igjen er blitt forsøkt ordnet kronologisk. Det er likevel vanskelig å datere de ulike navneklassene, fordi yngre gårdsnavn kan være oppkalling etter eldre. De vanligste etterleddene i gårdsnavn er -vin, -heim, -land, -stad, -set, -by/-bø/-bu og -rud/-rød.

Navn som slutter på -heim og -vin regnes for å være de eldste kulturnavnene, og stammer fra før vikingtid. Navn som -rud og -rød stammer som oftest fra kristen middelalder.[1]

Gårdsnavn som inneholder gudenavn, for eksempel Torshov (guden Tors hov) eller Onsåker (guden Odins åker), tyder på at gården opprinnelig har vært et religiøst sentrum. Disse navnene stammer ofte fra folkevandringstiden.

Gårdsnavn med personnavn antar man peker mot en eier eller bruker av gården, kanskje den første.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Schmidt, Tom & Gundersen, Dag. (2016, 31. mars). Gårdsnavn. I Store norske leksikon. Hentet 26. januar 2017.
 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.