Flora (kommune)

Flora; Tidligere norsk kommune
Fylke	Sogn og Fjordane
Innbyggernavn	Floraværing
Grunnlagt	1. januar 1964
Avviklet	31. des. 2019
Adm. senter	Florø
Areal	693,06 km²
Befolkning	11 923 (2016)
Bef.tetthet	17,2 innb./km²
Antall husholdninger	4 999
	; Flora; 61°36′00″N 5°02′00″Ø
	Flora på Commons

Flora var en kommune i Sogn og Fjordane. Kommunen ble opprettet 1. januar 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Kinn, Florø, Eikefjord, Bru (unntatt området sør for Førdefjorden) samt mindre deler av Bremanger og Vevring. Kommunen var den nest største kommunen i tidligere Sogn og Fjordane fylke når det gjelder folketall, men arealmessig lå den på ellevteplass. Kommunen lå helt ute ved kysten av fylket, og grenset i nord mot Bremanger og i øst mot Gloppen og Naustdal. Sør for Førdefjorden ligger Askvoll. Stortinget vedtok 8. juni 2017 at Flora kommune slås sammen med Vågsøy kommune fra 1. januar 2020, i tråd med vedtak i Flora bystyre og Vågsøy kommunestyre. Navnet på den nye kommunen er Kinn kommune.^[3]

Demografisk utvikling rediger

Innbyggere i Flora (i 1000)

Mer om demografi i Flora

Politikk rediger

Kommunevalget 2015 rediger

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
Parti	%	±	totalt	±	totalt	±	Medlemmer av formannskapet
Arbeiderpartiet	35,1	+2,4	1963		11	-1	4
Høyre	21,2	- 14,4	1183		7	-6	2
Samlingslista	14,2	+ 14,2	794		5	+5	1
Venstre	8,7	- 5,9	487		3	-2	1
Sosialistisk Venstreparti	4,4	+ 0,5	248		1	0	1
Kristelig Folkeparti	4,4	+ 0,3	245		1	0	1
Senterpartiet	3,8	+1,1	212		1	0	0
Fremskrittspartiet	3,7	-1,5	204		1	-1	1
Miljøpartiet De Grønne	3,6	+3,6	199		1	+1
De Kristne	0,9	+0,9	52		0	0
Valgdeltakelse/Total	62,9 %		5616		31		11
Ordfører: Ola Teigen (Ap)				Varaordfører: Jan Henrik Nygård (V)

Kilde:Regjeringen.no - kommunevalget 2015 Arkivert 11. august 2020 hos Wayback Machine.

Geografi rediger

Flora var den nest folkerikeste kommunen i fylket, etter Førde. Kommunen strakk seg fra Ålfotbreen i øst til havet i vest. Her er en skjærgård med et mylder av små og store øyer og et innland med elver, fjelltopper og innsjøer.

Byer rediger

Byen Florø ble grunnlagt i 1860 på nordvestsiden av Brandsøya. Den vestre delen av øya, med byen inkludert, ble imidlertid på kunstig vis skilt fra den østre ved utgravingen av Kanalen allerede på 1800-tallet (1872–1873).

De mest karakteristiske geografiske særtrekk vestenfor Kanalen er de to åsene; Store- og Lille-Åsen, samt to små innsjøer; Store- og Lillevannet. I dag ligger både åsene og sjøene så å si midt i byen, og utgjør et idyllisk rekreasjonsområde (herunder også Idrettsparken).

Havna i Florø fikk et viktig løft allerede i 1895 da moloen fra fastlandet til Fugleskjæret ble utbygget. Havnebassenget ble dermed i stor utstrekning skjermet mot havets eksponering.

Florø

Øysamfunn og bygdelag rediger

Nordre del: Årbrotet, Klauvene, Norddalsfjord (herunder: Norddal, Solheim, Midtbø, Sunndal og Grøndal), Bjørnset, Brandsøy.
Midtre del: Eikefjord, Løkkebø, Barlindbotn,Leversund, Grov, Sandvik, Nyttingnes, Steinhovden, Hopen, Svardal, Osen, Steindalen
Søndre del: Stavang, Svortevik, Øvre Standal, Standal, Ausevika, Høydalane,
Øysamfunn: Kinn, Rognaldsvåg, Svanøy, Stavøy, Askrova, Skorpa, Fanøy, Store-Batalden, Hovden, Nærøyane, Helgøy og Ålvora.

Fjorder og vassdrag rediger

Norddalsfjorden rediger

Vassdrag: Norddalsvassdraget, øvre del. Vatn: Storebotnvatnet. Utløp via tunnelgate til Svelgen kraftverk. Energiuttak: ca. 200 GWh/år.
Vassdrag: Norddalsvassdraget, nedre del. Vatn: Fessevatnet, Storevatnet, Litlevatnet. Utløp i Norddalsfjorden.
Vassdrag: Solheimsvassdraget. Vatn: Sunndalsvatnet, Solheimsvatnet. Utløp i Norddalsfjorden.
Vassdrag: Sagaelva. Vatn: Sagavatnet. Utløp i Norddalsfjorden (v. overgangen mellom Norddalsfjorden og Årebrotsfjorden).

Eikefjorden rediger

Vassdrag: Sageelva i Barlindbotnen. Vatn: Svanevatnet, Jagedalsvatnet. Utløp i Eikefjorden.
Vassdrag: Hovlandselva. Vatn: Nipevatnet, Vassbotnevatnet. Utløp i Eikefjorden.

Høydalsfjord rediger

Vassdrag: Svardalsvassdraget. Vatn: Krogstadvatnet, Lykkjebøvatnet, Endestadvatnet, Vassetevatnet, Svardalsvatnet. Utløp i Høydalsfjord.
Vassdrag: Høydalselva. Vatn: Håsteinsvatnet, Villebøvatnet, Simavatnet, Høydalsvatnet. Utløp i Høydalsfjord.

Brufjord rediger

Vassdrag: Standalselva. Vatn: Svartevatnet, Stølsvatnet, Standalsvatnet. Utløp i Brufjord.

Vevringsfjord rediger

Vassdrag: Vevringelva. Vatn: Dyttingane. Utløp i Vevringsfjord.

Fjell rediger

Alle de høyeste toppene reiser seg lengst nordøst i Flora kommune. Starter man i Sunndalen eller Grøndalen kan man i prinsippet følge høydedragene nordover til Blåbrebu. Deretter må turen gå vestover nord ved kommunegrensa, og komme ned igjen ved Norddal. Da har man fått med seg de 14 høyeste toppene.

Lenger sør i kommunen ligger Håsteinsmassivet og Skålefjell. Disse danner slutten på et sammenhengende fjellområde som strekker seg helt fra Jotunheimen.

Blåbreen (1.385 m)
Keipen (1.362 m)
Plogen (1.357 m)
Saga (1.318 m), (Maritinden er en klippe på Sagafjellet med for liten primærfaktor til å kunne regnes som en egen fjelltopp.)
Risebøra (1.233 m)
Storebotsnipa (1.197 m)
Steinheia (1.154 m)
Egga (1.094 m)
Haukåbøra (1.065 m)
Indrehusbøra sør (1.062 m)
Lassenipa (1.024 m)
Blånipa (1.021 m)
Svartebotsnipa (1.018 m)
Midtbønipa (970 m)
Håsteinen (965 m)
Djupedalsnipa (962 m)
Blånipa (952 m)
Høydalsnipa (933 m)

Mindre men mye besøkte topper i kommunen: Hatlesetnipa, Strandanipa, Skålefjell, Brandsøyåsen.

Skoler rediger

Nedlagte rediger

Batalden skole (2010)
Standal skole
Årebrot skole (2008)
Rognaldsvåg Skule (2009)
Askrova Skule (2007)
Svanøy Skule (2008)

Kultur rediger

Flora kommune fikk i 2006 tittelen "Internasjonal kommune" av Kommunenes Sentralforbund og Fredskorpset. Flora fikk tittelen for sitt brede internasjonale engasjement bl.a. i Nkhotakota, Malawi og Kelme i Litauen. Kronprins Haakon overrakte prisen til ordføreren 5. september i Flora samfunnshus under arrangementet "Der mennesker møtes". Kronprinsessen deltok også på arrangementet. Det brede engasjementet med Kelme og Nkhotakota involverer ikke bare kommunen som organisasjon, men også lag og institusjoner som Florø Rotary, elevrådet ved Flora videregående skole, flere FK-arbeidsplasser m.m.

Dialekt rediger

mann fra Florø, stedsnavn nevnes ikke

mann fra Florø, stedsnavn nevnes

kvinne fra Florø, stedsnavn nevnes ikke

mann fra Rognaldsvåg, stedsnavn nevnes ikke

mann fra Rognaldsvåg, stedsnavn nevnes

Problemer med å lytte til disse filene? Se Hjelp:Multimedia.

Næringsliv rediger

I et halvt hundreår var det store skipsverftet bærebjelken i Flora-samfunnet. Fra midten av 1980-tallet har Florø vært «oljebyen» med fylkets eneste oljebase. Florø by ble grunnlagt i 1860, og var senter for de eventyrlige sildefiskeriene. I de siste årene har Florø fått en sentral plass i norsk oppdrettsnæring. Bjørn Hollevik er leder av Flora Industri- og Næringsforening og er en markant person i den næringspolitiske debatten i Flora.

Tusenårssted rediger

Kommunens tusenårssted er det nye torget. Kommunen arrangerte først en markering 1. januar 2000 og hadde en ny stor torgfest med åpning av det nye torget 14. mai 2005. Torget er i bruk ved en rekke små og store arrangementer.

Kjente floraværinger rediger

Eirik Blodøks (ca. 895-954), Norges konge ca. 930-935
Johan Ernst Welhaven Sars (1835–1917), professor, historiker og politiker (V)
G.O. Sars (1837–1927), havforsker og professor
Louis Foss (Lars Nyttingnes) (1849-1922), norskamerikansk forretningsmann
Martha Tynæs (1870-1930), feminist, sosialarbeider og politiker
Thor Solberg (1893–1967), pionerflyver
Magnus Ulleland (1929-2016), professor i romansk filologi ved UiO
Magne Føleide (f. 1937), Norgesmester i friidrett, slegge, 5 ganger
Atle Kittang (1941-2013), professor i litteraturvitenskap ved UiB
Margunn Haugenes (f. 1970), fotballspiller, olympisk mester (Sommer-OL 2000)
Eivind Stavang (f. 1982), hekkeløper og NM-vinner
Øyvind Strømmen Kjerpeset (f. 1991), friidrettsutøver

Fortidsminne rediger

Stakaldneset rediger

Diabasgruvene er trolig Norges eldste industrisamfunn. På halvøya som stikker ut mellom Eikefjorden og Høydalsfjorden ligger Stakaldeneset. Du ser neset fra riksvei 5, like vest for Sundefjelltunnelen. Her oppdaget amatørarkeologen Svein Brandsøy i 1978 et steinbrudd fra steinalderen. I ei dyp renne som går tvers over neset i 600 meters lengde, fant han rester etter gruvedrift på den grågrøne steinarten diabas, som ble benyttet til redskap av steinalderfolket. Både i selve gruva, ved stranda og i andre lokale verksteder m.a. i Brandsøy har en funnet mengder av steinavslag og rester etter vrakede redskapsemner. Virksomheten har hatt stort omfang, og kan med rette kalles Norges første og avgjort lengstlevende industrisamfunn. Før dette funnet, regnet en med at bosetterne langs norskekysten fikk grønsteinsemnene sine bare fra et steinbrudd på Bømlo. Nå viste det seg at diabastypen fra bruddet på Stakaldeneset hadde vært i omsetning langs hele Vestlands- og Trøndelagskysten for 8-9000 år siden og fram til ca. 2000 år f.Kr. For at han oppdaget steinaldergruva fikk Svein Brandsøy Fylkeskulturprisen i 1985.