Wikipedia

Konservativt (norsk parti)

norsk politisk parti
(Omdirigert fra «De Kristne»)

Konservativt (KON), tidligere Partiet De Kristne (PDK),[4] er et verdikonservativt politisk mikroparti i Norge,[5][6][7] som oppgir å ha en ideologi dypt forankret i Bibelen og det judeo-kristne verdensbildet.[8]

Konservativt
LandNorge
Leder(e)Erik Selle
PartisekretærKnut Nilsen
Grunnlagt24. februar 2011
HovedkvarterOslo
Ungdomsorg.Unge Konservative
Donasjoner643 400 norsk krone (2021)[1]
Antall medlemmer 2 476[2] (2023)
IdeologiKristenkonservatisme[3]
Politisk posisjonBorgerlig
Farge     Mørkblå
Slagord«Frihet og trygghet for alle»
Nettstedkonservativt.no (no)
Stortinget
0 / 169
(2021)
Ordførere
1 / 357
(2023)
Kommunestyrer
14 / 9 122
(2023)
Fylkesting
1 / 664
(2023)
Sametinget
0 / 39
(2021)
Konservativt på Commons

Partiet ble stiftet i 2011 og har hatt lav oppslutning ved valg.[9][10][11] Ved stortingsvalget 2021 fikk partiet i overkant av 10 448 stemmer, som tilsvarte 0,4 % av samtlige avgitte stemmer.[12]

Konservativt Ungdomslag (KUL) er partiets ungdomsorganisasjon.

Program og ideologi

rediger

Konservativt beskriver seg som et verdikonservativt og nasjonalkonservativt kristent parti. Det ble dannet som en reaksjon mot Kristelig Folkeparti, som partiet mener har beveget seg for langt unna det de ser på som «sentrale kristne prinsipper» da man gav opp bekjennelsesplikten.[8][13][14][15]

 Det er den tusen år lange forankringen i kristendommen som har løftet oss opp og fram som nasjon, både moralsk og økonomisk. Troen på Bibelens Gud brakte Norge ut av vikingtidens blodige mørke og inn i frihet og trygghet for alle. 

Partiets nettside.

Viktige kampsaker for partiet er en innstramning av dagens abortlov og en grunnlovfesting av retten til liv fra unnfangelsen,[16] forbud mot likekjønnet ekteskap, og sterkere støtte til Israel i Midtøsten-konflikten.[17]

Partiets vedtekter slår fast at ingen kan velges eller oppnevnes til verv «uten å være bekjennende kristne som er enige i partiets grunnsyn».[18]

Partiet har blitt beskrevet som kristenfundamentalistisk[19], kristenkonservativt[20] eller med høyrepopulistiske trekk.[21][22] Avisen Dagen skriver at partiet lefler med konspirasjonsteorier.[23] Partiets nestleder Tomas Moltu fremholdt etter det amerikanske presidentvalget i 2020 at han "vet at det har vært valgfusk".[24] Religionsforsker Torkel Brekke ved OsloMet hevder at det i miljøet rundt Konservativt finnes en religiøs variant av konspirasjonsteori omkring innvandring som en muslimsk «overtakelse» på bekostning av tradisjonelle kristne verdier.[25]

Journalist og forfatter Øyvind Strømmen, som forsker på høyreekstreme miljøer og konspirasjonsteorier, mener partiet har bidratt til å spre konspirasjonsteorier blant annet om smittevern.[26] Ifølge medieviter John Færseth har partiets representanter delt konspirasjonsteorier om at koronapandemien var planlagt.[27]

Partiet har i flere sammenhenger stått for en anti-vestlig retorikk. Vesten kritiseres for hedonisme og åndelig-moralsk forfall, mens det blir uttrykt beundring over det man ser som en åndelig og kulturell «renessanse» for kristendommen i Putins Russland.[28][29][30][trenger bedre kilde]

Konservativt er kritisk til norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og hevder at den bilaterale forsvarsavtalen med USA er et brudd på norsk militærbasepolitikk.[31][32][trenger bedre kilde]

Partileder Erik Selle presenterte 7. desember 2021 et felles politisk manifest[33] sammen med partileder Geir Ugland Jacobsen i Norgesdemokratene.[34] Begrunnelsen var at de to partiene har «stor grad av overlappende holdninger til politikken».[35] Det er blitt lansert forslag om sammenslåing av de to mikropartiene.[36]

I forbindelse med at Konservativt gjorde kamp mot «rosa kompetanse» dvs. kunnskap om kjønnsmangfold, i skoleverket[klargjør] til en av sine kjernesaker i valgkampen for kommune- og fylkestingsvalget i 2023 har Foreningen FRI rettet sterk kritikk mot partiet for å anklage «rosa kompetanse» for å ha «nazistiske» og «pedofile» trekk.[37][38][trenger bedre kilde]

Partiet er blitt kritisert for manglende inkludering av kvinner blant tillitsvalgte.[39] Pr. januar 2024 var to av sentralstyrets ni medlemmer kvinner.[40]

Historikk

rediger

Partiet ble stiftet som bygdeliste 24. februar 2011 på Moster i Bømlo kommune. Terje Simonsen (1960–2015), redaktør i TV Haugaland, konsertarrangør og fotballagent, regnes som partiets grunnlegger.[41] Partiets første valgdeltakelse var ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. I det valget stilte PDK partiliste kun i Bømlo kommune, der partiet fikk 6,5 prosent av stemmene og to representanter inn i Bømlo kommunestyre. Partiet hadde ingen folkevalgte representanter i Norge utover de to representantene på Bømlo.

Partiet ble innført i Partiregisteret 7. januar 2013.[42] På landsmøtet i 2013 ble Erik Selle (født 1966) valgt til ny leder i partiet. Han har bakgrunn som pinsepastor og har vært med i Heimevernet. Ved stortingsvalget 2013 fikk partiet en oppslutning på 0,6 %, med størst oppslutning på Sørlandet og Vestlandet, og minst oppslutning i Oslo, Akershus og Trøndelag.[9]

Partiet fusjonerte i 2015 med Kristent Samlingsparti, som igjen var en fusjon fra 1998 mellom to andre mikropartier, Samlingspartiet Ny Fremtid og Kristent Konservativt Parti. Sistnevnte ble dannet i 1965, og hadde i årenes løp en rekke ulike navn.[trenger referanse]

Per 2023 driver partileder Erik Selle og Tom Andre Henriksen podkasten Henriksen og Selle.[43]

Russlands invasjon av Ukraina

rediger

I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har Vebjørn Selbekk hevdet at partiet formidlet russisk propaganda som legitimerer invasjonen.[44] Konservativt mener at sanksjonene mot Russland må oppheves.[45] Partileder Erik Selle har tatt til orde for at Russland skal få beholde de annekterte ukrainske regionene Krim, Donetsk og Luhansk.[46] I et intervju med iNyheter 12. januar 2024 bekreftet Selle at han mener Vesten har en stor del av ansvaret for at Russland angrep Ukraina.[47] Professor Glenn Diesen ved Universitetet i Sørøst Norge har holdt foredrag om Russland i interne partifora og gitt uttrykk for at han støtter Konservativt.[48][49][50] Diesen opptrer jevnlig på den russiske statskontrollerte mediakanalen Russia Today (RT), og er av kritikere blitt anklaget for å målbære argumenter som støtter russiske myndigheter, og være en brikke i russisk krigspropaganda.[51][52][53][54]

rediger
 
Partiets tidligere logo. Partiet ble stiftet på Bømlo i 2011 som bygdelista De Kristne, skiftet navn til Partiet De Kristne (PDK) i 2015 og til Konservativt i 2022

Partiet het fra stiftelsen i 2011 De Kristne.[42] Den 20. januar 2015 endret det navn til Partiet De Kristne.[42][55] Den 5. november 2022 endret partiet navn til Konservativt.[4]

Valgresultater

rediger

Stortingsvalget 2013

rediger

Den 6. desember 2012 hadde partiet samlet inn nærmere 10 000 underskrifter (godt over kravet på fem tusen) og kunne dermed stille lister ved stortingsvalg. Partiet hadde styrer i alle fylker og stilte lister i alle fylker til stortingsvalget 2013. Målet for valget 2013 var å bli med i en ny regjering.[56] Partiet fikk totalt 17 731 stemmer (0,6 %) og kom ikke inn på Stortinget. De fikk flest stemmer i fylkene Vest-Agder (2,0 %), Aust-Agder (1,4 %) og Møre og Romsdal (1,1 %). Stortingslistene var preget av at en del av de samme kandidatene gikk igjen i flere fylker. Noen av kandidatene var nominert i opptil fire fylker.[57] Partiet vant ingen mandater til Stortinget.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

rediger

Til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 stilte partiet liste i 70 kommuner[20] og i alle fylkene. Partiet fikk totalt 7 045 stemmer ved kommunevalget (0,3 %) og 11 285 ved fylkestingsvalget (0,5 %).[11] Dette var en betydelig nedgang i forhold til valget i 2011. Resultatet gav dem tre kommunestyrerepresentanter (én i Bømlo, én i Karmøy og én i Vennesla) og ingen fylkestingsrepresentanter. Partiet hadde som mål å få representasjon i 20 kommuner.[58] Kort tid etter valget fikk partiet sin fjerde fungerende kommunestyrerepresentant, da Fremskrittspartiets lokallagsleder i Sarpsborg meldte seg ut i protest mot partiets nasjonale politikk og inn i Partiet De Kristne uken etter.[59] Han meldte seg senere ut igjen. Også i Gjøvik og Froland meldte kommunestyrerepresentanter som var valgt inn fra Frp, overgang til PDK.

Partiets toppkandidat i Bergen, Anne-Margrethe Lorentzen, mente at debatten rundt den omstridte boka «22. juli-profetien» om terrorangrepene i Norge 2011 var grunnen til nedgangen fra stortingsvalget 2013 og til at hun selv ikke fikk plass i bystyret.[58]

Stortingsvalget 2017

rediger

Partiet stilte liste i alle fylker ved stortingsvalget 2017. Som i 2013, hadde partiet også denne gang valgt å nominere de samme kandidatene i en rekke fylker. Med et valgresultat på 8 700 stemmer (0,3 %) ble oppslutningen halvert sammenliknet med forrige stortingsvalg. Partiet vant ingen mandater til Stortinget.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

rediger

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 stilte PDK liste i 54 kommuner og i samtlige fylker.[60] Størst oppslutning var i Froland kommune med 4,3 %. I Bømlo beholdt partiet én representant med 4,2 % oppslutning. Representasjon i Vennesla ble beholdt, men ikke i Karmøy.[61] Partiet fikk valgt inn representanter i seks kommunestyrer, opp fra tre etter valget i 2015. I fylkestingsvalget i Agder fikk PDK 1,5 % av stemmene, noe som ga partiet én plass blant 49 mandater og var partiets første mandat i et fylkesting.[61] Partiet fikk totalt 10 523 stemmer og 0,4 prosent oppslutning i kommunestyrevalget og 14 508 stemmer og 0,6 % oppslutning ved fylkestingsvalget.[62]

Stortingsvalget 2021

rediger

Partiet stilte igjen liste i alle fylker ved stortingsvalget 2021. Oppslutningen ble litt høyere enn i 2017, med 10 448 stemmer (0,4 %).[10] Partiet vant ingen mandater til Stortinget.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023

rediger

I kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 fikk partiet en oppslutning på henholdsvis 0,5 % og 0,7 % og fikk 13 mandater i 11 kommuner og ett mandat i Agder fylkesting. Størst oppslutning var i Froland kommune, med 8,3 % som ga to representanter, fulgt av Vennesla kommune med 5,4 % og to representanter. Partiet beholdt mandatet i Bømlo, hvor det har hatt representasjon siden 2011. I Kristiansand fikk partiet en oppslutning på 1,6 %, en tilbakegang på 0,2 % i forhold til kommunestyrevalget i 2019, og beholdt sitt ene mandat.[63]

Partiledelse

rediger

Ledere

rediger
Navn Periode
Erik Selle 2013–d.d.

Nestledere

rediger

1. Nestleder

2. Nestleder

  • Bjørg Sølvi Refvik (–2022)
  • Natacha Gatete (2022–)

Partisekretær

rediger
  • Arne Husveg (–2023)
  • Knut Nilsen (2023–)

Overganger

rediger

Representanten som ble valgt inn i kommunestyret i Karmøy i 2015, Josef M. Nilsen, meldte seg ut av partiet etter kort tid på grunn av uenighet med partileder Erik Selles beundring for Russland.[64] Han møtte siden som uavhengig representant.[65]

Partiets nestleder Trine Overå Hansen gikk ut av partiet i 2016 i protest mot lederstil og partikultur.[66]

Lill May Vestly (født 1975) ble i 2019 valgt inn både i kommunestyret i Kristiansand og fylkestinget i Vest-Agder. I januar 2021 meldte hun seg ut av partiet og begrunnet dette med ukultur i partiet.[67]

I Bergen meldte varaordfører Marita Moltu (født 1968) seg i mars 2018 ut av KrF,[68] og i august 2018 meldte hun seg inn i Partiet De Kristne.[69] Hun er gift med tidligere byråd Tomas Moltu, som også har byttet parti fra KrF til PDK. Han ble senere nestleder i Partiet De Kristne. Også Elisabeth Leirgul (født 1969) som var valgt inn for KrF i Bergen, forlot KrF til fordel for PDK i 2018.

Ingelinn Lossius-Skeie som var 1. kandidat for PDK i Agder og hadde bakgrunn som FrP-politiker, meldte seg ut av partiet i mai 2022 samtidig som hun kom med kritikk av partiledelsen for kameraderi og manglende inkludering av kvinner. [70]

Lokallagsleder i PDK Kristiansand Odd Terje Høyland meldte seg ut av partiet i juni 2022. Han mente partiet fremstod som umodent og kaotisk og at det var behov for fornyelse i partiledelsen. [71]

Sentralstyremedlem og tidligere fylkesleder i Østfold, Inger Marit Sverresen og fylkesleder i Vestfold og Telemark, Maren Anne Krüger meldte seg begge ut av partiet i september 2022 under henvisning til kameraderi og ukultur.[72]

KrF-politiker Simon Friis Larsen meldte i 2022 overgang til Konservativt under henvisning til partiets politikk når det gjelder klima, kjønn og korona.[73]

19. august 2024 meldte tidligere KrF-politiker Truls Olufsen-Mehus seg inn i Konservativt og begrunnet dette med at han ønsker å være en del av et lag hvor ledelsen setter pris på hans engasjement.[74]

Referanser

rediger
  1. ^ https://www.partifinansiering.no/nb/arlige-bidrag/.
  2. ^ https://inyheter.no/31/03/2023/optimisme-i-konservativt-etter-medlemsvekst-vi-trenger-a-styrke-familien-styrke-nasjonen-og-kjempe-mot-skremselspropaganda-fra-klimaaktivister/.
  3. ^ De Kristne - Store norske leksikon
  4. ^ a b «Pressemelding: Partiet De Kristne bytter navn til Konservativt». dekristne.no. 5. november 2022. Arkivert fra originalen 5. november 2022. Besøkt 6. november 2022. 
  5. ^ «15 av partiene fikk bare 1,8 prosent av stemmene – til sammen». Dagsavisen (på norsk). 19. september 2017. Besøkt 8. februar 2024. 
  6. ^ «Får million-støtte fra staten». Dagsavisen (på norsk). 21. september 2017. Besøkt 8. februar 2024. 
  7. ^ Sand, Lars Nehru (3. februar 2021). «Frp-velgere i villrede». NRK. Besøkt 9. februar 2024. 
  8. ^ a b «Partiprogram Konservativt 2021 – 2025 - Konservativt». 12. desember 2022. Besøkt 14. januar 2023. 
  9. ^ a b «Valg 2013, De kristne». NRK. Arkivert fra originalen 13. september 2013. Besøkt 11. september 2013. 
  10. ^ a b «Tall for hele Norge Storingsvalg 2021». Valgdirektoratet. Besøkt 22. september 2021. 
  11. ^ a b «Valg 2015 - Alt om kommune- og fylkestingsvalget». NRK. Besøkt 22. desember 2015. 
  12. ^ «Valgresultat.no». valgresultat.no. Besøkt 5. januar 2023. 
  13. ^ «Partiet De Kristnes handlingsprogram 2021-2025» (PDF). Partiet De Kristne. 25. april 2021. Besøkt 6. april 2023. «Vedtatt på landsmøtet online 25. april 2021» 
  14. ^ «Partiet De Kristne et nasjonal konservativt parti». Besøkt 17. oktober 2023. 
  15. ^ Selbekk, Vebjørn (8. november 2022). «Slik kan et lite, kristent parti bli enda mindre». Dagen. Besøkt 18. mars 2024. 
  16. ^ «Partiet De Kristnes handlingsprogram 2021-2025. Vedtatt på landsmøtet online 25. april 2021 (pdf)» (PDF). Besøkt 17. oktober 2023. 
  17. ^ «Vår politikk - Konservativt». 28. juni 2018. Besøkt 12. april 2024. 
  18. ^ Selbekk, Vebjørn (8. november 2022). «Slik kan et lite, kristent parti bli enda mindre». Dagen. Besøkt 27. februar 2024. 
  19. ^ Hjalmar Sævik, Tore (22. oktober 2015). «Advarer mot kristen fundamentalisme». Dagen. Besøkt 18. februar 2024. 
  20. ^ a b Garvik, Olav (15. september 2021). «Partiet De Kristne». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. januar 2023. 
  21. ^ Selbekk, Vebjørn (28. juli 2022). «PDKs problem med konspirasjonsteorier». Dagen. Besøkt 17. oktober 2023. 
  22. ^ Selbekk, Vebjørn (8. desember 2021). «Politisk samling i bånn». Dagen. Besøkt 18. februar 2024. 
  23. ^ Almedal, Karl (16. juli 2022). «Partiet De Kristne får kritikk for konspirasjonsteorier: – Et parti man bør holde seg unna». Dagen. Besøkt 17. oktober 2023. 
  24. ^ redaksjonen@idag.no, Bjarte Ystebø (16. januar 2021). «Trump-tilhengere: Fortsatt tvil om det var et rettferdig valg». Norge IDAG (på norsk). Besøkt 21. april 2024. 
  25. ^ Brekke, T. (2019). Christianity Betrayed: Conspiracy Theory about a Leftist-Muslim Plot against Christianity in Norway. Journal of Religion and Society, 21.
  26. ^ «Mindre kontroll over kvar­dagen, meir av konspirasjons­teoriar». www.aftenbladet.no. 25. januar 2022. Besøkt 7. april 2024.  soft hyphen-tegn i |tittel= på plass 26 (hjelp)
  27. ^ «Partiet De Kristne omfavner konspirasjonsteorier». Vårt Land (på norsk). 7. august 2021. Besøkt 22. april 2024. 
  28. ^ https://www.4freerussia.org/wp-content/uploads/2021/10/Malign%20Influence%204_ENG.pdf[død lenke]
  29. ^ H (14. juli 2019). «Christianity is African Religion, the West is Hedonism». Herland Report (på engelsk). Besøkt 17. februar 2024. 
  30. ^ Lillestøl, Stig Even (12. januar 2024). «Erstatningsteologi, Jødehat, Islam, Kirken, Israel, Ukraina, Trump». inyheter.no - Nyheter og aktuelt - Innenriks og Utenriks. Besøkt 17. februar 2024. 
  31. ^ Hansen, Trine Overå (6. mai 2024). «Erik Selle om det norske Forsvaret: – Fort å rive ned, tar tid å bygge opp». Norge IDAG (på norsk). Besøkt 14. juli 2024. 
  32. ^ Johnsen, Alf Bjarne (30. april 2021). «Russland reagerer mot Norge: Avtalen med USA militariserer Arktis». VG (på norsk). Besøkt 12. februar 2024. 
  33. ^ Krogvig, Christen (4. desember 2021). «PRESSEMELDING - Norgesdemokratene - desember 4th, 2021». demokratene.org. Besøkt 10. februar 2024. 
  34. ^ Selbekk, Vebjørn (8. desember 2021). «Politisk samling i bånn». Dagen. Besøkt 10. februar 2024. 
  35. ^ Marthinsen, Erling (8. desember 2021). «Demokratene og Partiet De Kristne med felles pressekonferanse». Document. Besøkt 10. februar 2024. 
  36. ^ «Norgesdemokratene åpner for å slå seg sammen med Konservativt». Dagsavisen (på norsk). 18. august 2023. Besøkt 10. februar 2024. 
  37. ^ «Konservativt – partiet som lyver så de tror det selv?». FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Besøkt 7. april 2024. 
  38. ^ Rustad, Hans (31. august 2023). «Skeiv teori: Statlig ideologisk indoktrinering. Mulig seksuell grooming». Document. Besøkt 7. april 2024. 
  39. ^ Lied, Håvard (28. mai 2022). «Trekker seg fra Partiet De Kristne: – Vi har feil leder». Dagen. Besøkt 10. februar 2024. 
  40. ^ «Sentralstyre - Konservativt». 15. desember 2022. Besøkt 10. februar 2024. 
  41. ^ «Terje Simonsen er død». Dagen.no (på norsk). 4. november 2015. Arkivert fra originalen 5. september 2017. Besøkt 8. juli 2017. 
  42. ^ a b c «Kunngjøringer : Registrering i Partiregisteret | Partinavn: DE KRISTNE». w2.brreg.no. Brønnøysundregistrene. Besøkt 5. november 2022. 
  43. ^ «Henriksen og Selle nettside». Spotify for Podcasters. Besøkt 23. juli 2023. 
  44. ^ Selbekk, Vebjørn (9. mars 2022). «De kristne Putin-forsvarerne». Dagen. Besøkt 1. oktober 2023. 
  45. ^ Almedal, Karl (22. juli 2022). «PDK-leder vil oppheve sanksjonene mot Russland». Dagen. Besøkt 22. februar 2024. 
  46. ^ Rustad, Hans (1. mars 2022). «Doc-TV LIVE: Tvisyn er mangelvare». Document. Besøkt 1. oktober 2023. 
  47. ^ Lillestøl, Stig Even (12. januar 2024). «Erstatningsteologi, Jødehat, Islam, Kirken, Israel, Ukraina, Trump». inyheter.no - Nyheter og aktuelt - Innenriks og Utenriks. Besøkt 28. januar 2024. 
  48. ^ Diesen, Glenn (7. oktober 2022). «Professor svarer på PDK-kritikk: Natos medansvar for krigen». Dagen. Besøkt 30. april 2024. 
  49. ^ «Glenn Diesen - PDK Convention 2021». Besøkt 30. april 2024. 
  50. ^ «Intervju med Glenn Diesen». Besøkt 30. april 2024. 
  51. ^ «I fjor skrev den norske professoren over femti artikler for den statlige, russiske nyhetskanalen RT». www.forskerforum.no. 3. mars 2022. Besøkt 30. april 2024. 
  52. ^ AS, TV 2 (5. februar 2021). «Professor beskyldes for å drive russisk propaganda fra norsk universitet». TV 2. Besøkt 30. april 2024. 
  53. ^ Fosse, Anders Lohne (21. juni 2023). «Norsk professor på Russland-besøk slettet Twitter-melding: – Folk mistolker bevisst». Nettavisen (på norsk). Besøkt 30. april 2024. 
  54. ^ «Russland med front mot Norge». www.aftenposten.no. 6. januar 2020. Besøkt 30. april 2024. 
  55. ^ Kunngjøring om navneskifte i Partiregisteret 20. januar 2015; besøkt 3. mars 2015.
  56. ^ «Høybråten kaller kristenparti «skadeverk»». www.vg.no. 10. desember 2012. Besøkt 6. april 2023. 
  57. ^ Navn på alle valglister og kandidater i 2013; regjeringen.no
  58. ^ a b Norheim, Johannes Ek Reindal og Astrid Dalehaug (15. september 2015). «De Kristne håpet på 20 - fikk tre». Dagen. Besøkt 5. november 2022. 
  59. ^ Vikesland, Pål (10. november 2015). «Melder seg inn i De Kristne». Sarpsborg Arbeiderblad (på norsk). Besøkt 5. november 2022. 
  60. ^ NTB nyheter. «Partiet De Kristne med bestenotering ved lokalvalg». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 5. november 2022. 
  61. ^ a b «Valgdirektoratets valgresultat.no». Arkivert fra originalen 2. desember 2020. Besøkt 11. september 2019. 
  62. ^ «Valgresultat for Norge - Valg 2019». NRK. Besøkt 30. september 2019. 
  63. ^ «Valgresultat for Norge – Valg 2023». NRK. Besøkt 22. april 2024. 
  64. ^ Sommerfeldt, Paul André (16. august 2016). «Partitopp bryter med «De Kristne»». Karmøynytt (på norsk). Arkivert fra originalen 7. oktober 2023. Besøkt 1. oktober 2023. 
  65. ^ «Nilsen bryter med Partiet De Kristne». www.h-avis.no (på norsk). Haugesunds Avis. 16. august 2016. Besøkt 7. august 2017. 
  66. ^ Akerhaug, Lars (2. mai 2017). «Mange i Partiet De Kristne mangler politisk erfaring». Dagen. Besøkt 17. oktober 2023. 
  67. ^ https://www.dagen.no/nyheter/lill-may-vestly-snakker-ut-om-tiden-i-partiet-de-kristne/
  68. ^ «Moltu-paret snakker ut: – Derfor meldte vi oss ut av KrF». www.vg.no. 6. mars 2018. Besøkt 17. oktober 2023. 
  69. ^ «Forlater KrF for De Kristne». www.bt.no. 9. august 2018. Besøkt 17. oktober 2023. 
  70. ^ https://www.dagen.no/nyheter/trekker-seg-fra-partiet-de-kristne-vi-har-feil-leder/
  71. ^ https://www.dagen.no/nyheter/meldte-seg-ut-av-pdk-i-protest-partiet-fremstar-som-umodent-og-kaotisk/
  72. ^ Frantzen, Herman (27. september 2022). «PDK-politikere har meldt seg ut – mener partiet preges av kameraderi og ukultur». Dagen. Besøkt 17. oktober 2023. 
  73. ^ Lied, Håvard (27. november 2022). «Simon Friis Larsen melder overgang til Konservativt». Dagen. Besøkt 17. oktober 2023. 
  74. ^ Bergsjø, Hans Christian (19. august 2024). «Truls Olufsen-Mehus er innmeldt i nytt parti». Dagen. Besøkt 19. august 2024. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Konservativt_(norsk_parti)&oldid=24793690»