Erik Selle

Erik Selle
Født1966
UtdannelseCand. theol.
Parti Partiet De Kristne
Leder
2013–

John Erik Selle (født 1966) er en norsk politiker og pastor som siden 2013 har vært leder i det kristenkonservative Partiet De Kristne (PDK).

Bakgrunn og arbeidRediger

Erik Selle er cand.theol. fra Universitetet i Oslo der han tok mellomfag i sosialøkonomi og embetseksamen i teologi 1991–1996.[1] Han arbeida som feltprest i Forsvaret i 1997 og var lærer i Bærum 1998–2004.[1] Selle er også utdanna ved Heimevernets skole- og kompetansesenter og tjenestegjorde som major i Heimevernet i Bosnia i 2007.[1] Selle var fram til 2014 pastor og administrerende direktør[2] i BærumsKirken, en pinsemenighetHøvik i Bærum som Selle grunnla i 2001. Han har i tillegg blant annet vært styremedlem i Kristenfolket, en kristenkonservativ organisasjon som var oppretta i 2009.

PartipolitikkRediger

Erik Selle ble første gang valgt til leder i PDK i 2013. Ved stortingsvalget dette året stilte han som partiets førstekandidat i Nord-Trøndelag.[3] PDK ble danna som ei bygdeliste på Bømlo i Hordaland i 2011. I kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 stilte partiet lister i 69 kommuner og 19 fylker. Selle var førstekandidat i Akershus fylke[4] og var også med på partilista for valget i Bærum kommune.[5] Ved stortingsvalget i 2017 er Selle nominert på førsteplass i både Aust-Agder[6] og Akershus fylke[7] og på andreplass i Oslo.[8]

Selle har tidligere hatt en periode i kommunestyret i Bærum for Høyre og også vært medlem av Fremskrittspartiet.[9]

Selle er profilert «israelvenn» og jobba tidligere som rådgiver ved Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem,[9] en politisk-religiøs organisasjon oppretta i 1980. Han er ellers særlig opptatt av kristne i Afrika, blant annet som nestformann i The Africa-Israel Initiative.[10] Ved stortingsvalget i 2017 var Selle nominert på førsteplass i både Aust-Agder og Akershus fylke, og på andreplass i Oslo. Ved valget fikk partiet 0,3 prosent av stemmene, og ingen representasjon noe sted. Selle er motstander av sosialisme og tilhenger av markedsøkonomi.[11]

ReferanserRediger