Wikipedia

Glenn Diesen

norsk statsviter

Glenn Eric Andre Diesen (født 1979) er en norsk statsviter som er professor ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Han er spesialist på russisk utenrikspolitikk og geopolitikk.[2] Fra 2018 til 2020 var han ansatt ved Økonomihøyskolen i Moskva («Высшая школа экономики», ВШЭ).[3] I 2020 ble han ansatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, der han ble professor i 2021.

Glenn Diesen
FødtGlenn Eric Andre Diesen
1979Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePolitisk kommentator, universitetslærer, statsviter Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoctor of Social Science (2014)
Utdannet vedVrije Universiteit Amsterdam (2010–2014)
Macquarie University (2009–2014)
Statsuniversitetet i St. Petersburg (2006)
University of Sydney (2003–2004)
University of Wollongong (1999–2001)
NasjonalitetNorge
Medlem avValdaj diskusjonsklubb
ArbeidsstedUniversitetet i Sørøst-Norge (2020–)
Økonomihøyskolen i Moskva (2017–2020)
Western Sydney University (2016–2019)
Macquarie University (2011–2017)
FagfeltGeopolitikk, Russlands utenrikspolitikk, statsvitenskap,[1] internasjonal politikk[1]

I offentligheten er Glenn Diesen kjent som kommentator som ytrer seg om russiske forhold, blant annet med artikler publisert på den statskontrollerte, russiske mediekanalen Russia Today (RT).[4][5] Kritikere hevder at Diesen i målbærer argumenter som støtter russiske myndigheter, og at han er en brikke i russisk krigspropaganda.[6][7] Diesen har svart på kritikken med at han ønsket å bidra til en mer opplyst debatt og at han siden krigen begynte ikke hadde mottatt honorar fra RT.[8] Diesen er kritisk til det han mener er tilløp til sensur og kansellering av meningsmotstandere.[9] Han har uttalt at han er fullstendig mot den russiske krigføringen i Ukraina.[9][10]

Karriere rediger

Diesen har en mastergrad i internasjonale relasjoner med avhandlingen Medvedev’s proposal for a new European security architecture fra Macquarie University, Sydney, Australia, og en doktorgrad fra Vrije Universiteit Amsterdam i Nederland,[11] med en avhandling med tittelen Inter-democratic security institutions and the security dilemma: EU and NATO relations with Russia after the collapse of the Soviet Union. Han var tidligere ansatt ved Økonomihøyskolen i Moskva. I 2006 studerte han russisk språk og historie ved universitetet i St. Petersburg.[12] Fra 2020 til 2021[13] var han førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, der han i 2021 fikk opprykk til professor.[14] Han er tilknyttet Valdaj diskusjonsklubb,[15] en russisk tankesmie som er en nær støttespiller for president Vladimir Putins styre.[16]

Diesen forsker på geoøkonomi med spesielt fokus på Russland og Russlands naboland, og bakgrunnen for den russiske visjonen om økonomiske samarbeid. Han har forsket på den økonomiske maktbalansen som oppstår analogt til maktbalanselogikken, der systemisk press motiverer stater til å unngå asymmetrisk gjensidig avhengighet for å bevare politisk selvstendighet.[17][18] Dette betegner Diesen som Balance of dependence («avhengighetsbalanse»).[18]

I april 2022 utgav Diesen Russophobia: Propaganda in International Politics der han definerer «russofobi» som «irrasjonell frykt for Russland». Forlaget publiserte boka en måned etter at Russland begynte sin invasjonskrig mot Ukraina.[19]

Kommentatorvirksomhet rediger

Diesen har uttalt at en vesentlig bakgrunn for Russlands invasjon i 2022 er NATOs ekspansjon østover og muligheten for at Ukraina kunne bli medlem av denne forsvarsalliansen. Diesen mener krigen for en stor del handler om kontroll over Svartehavet og at vestlige land, særlig USA og Storbritannia, ønsker å skape en situasjon for Russland som likner Sovjetunionens krig i Afghanistan.[9] Diesen skrev i mars og september 2022 at han er fullstendig mot Russlands militære angrep på Ukraina, en krig som er en humanitær katastrofe, og at den russiske ledelsen gjorde en alvorlig feilvurdering da den gikk til invasjon. Han understreket samtidig at krigen var Russlands feil og ansvar, men at også NATO har bidratt til konflikten.[9][10] Han mener at vestlige land må forstå den russiske ledelsens motiv for krigen og særlig Russlands sikkerhetsinteresser, og at Ukraina er et offer for maktkamp mellom NATO og Russland.[20] I november 2021 skrev han på RTs nettside at krigen mellom NATO og Russland om Ukraina var uunngåelig.[21]

Han er blant annet kjent som kronikkforfatter og kommentator for den statskontrollerte russiske kringkasteren Russia Today (RT).[22] Diesen har skrevet flere artikler for Steigan.no[23] og kommentarer for danske, tyske og amerikanske massemedier. Han har skrevet kronikker i Aftenposten.[24] Diesen har selv oppgitt at han støtter partiet Konservativt og han har i flere sammenhenger fremstått som partiets Russlands-ekspert.[25][26][27][trenger bedre kilde]

Siden 2020 har flere norske medier, kommentatorer og eksperter hevdet at han fremmer statlig russisk propaganda[4][5][7] og han er blitt kritisert for sin holdning til Russland.[28][29][30] I september 2022 advarte Dagens Næringsliv på lederplass mot å bruke Diesen som ekspertkommentator.[31] Diesen uttalte i mai 2022 at det er forsøk på å innskrenke hans frihet som forsker.[24]

Diesen sier at kritikken er svakt begrunnet og har preg av sverting,[22] og at hans jobb er å forstå Russlands krig, ikke å legitimere den.[21][4] Diesen mener den norske debatten er ensidig.[20] Han har gitt uttrykk for at han ønsket å bidra til en mer opplyst debatt og at han siden krigen begynte ikke hadde mottatt honorar fra RT.[8] Diesen er kritisk til det han mener er tilløp til sensur og kansellering av meningsmotstandere.[9] Rektor Petter Aasen ved USN har forsvart Diesens ytringsfrihet.[4]

Bibliografi rediger

Bøker
  • Glenn Diesen (2017). Russia's Geoeconomic Strategy for a Greater Eurasia. Routledge. 194 sider. ISBN 9780415791687. 
  • Glenn Diesen (2017). EU and NATO Relations with Russia. Routledge. 240 sider. ISBN 9781138063273. 
  • Glenn Diesen (2020). The Decay of Western Civilisation and Resurgence of Russia. Routledge. 218 sider. ISBN 9780367587383. 
  • Glenn Diesen og Alexander Lukin (2020). Russia in a Changing World. Springer Verlag, Singapore. 196 sider. ISBN 9789811518942. 
  • Glenn Diesen (2021). Europe As the Western Peninsula of Greater Eurasia. Rowman Littlefield. 252 sider. ISBN 9781538161760. 
  • Glenn Diesen (2021). Russian Conservatism. Rowman Littlefield. 254 sider. ISBN 9781538149980. 
  • Glenn Diesen (2021). Great Power Politics in the Fourth Industrial Revolution. I.B. Tauris. 272 sider. ISBN 9781538149980. 
  • Glenn Diesen og Alexander Lukin (2021). The Return of Eurasia. Palgrave Macmillan. 313 sider. ISBN 9789811621789. 
  • Glenn Diesen (2022). Russophobia: Propaganda in International Politics. Springer Singapore. 270 sider. ISBN 9789811914676. 
Bokbidrag
  • Glenn Diesen (2021). “Cooperation and Competition Among Tech Hubs Across Greater Eurasia in the Fourth Industrial Revolution”, in M Patai and M Horvath (eds), Age of Eurasia, Prospektus, Budapest.
  • Glenn Diesen (2020). “The Geoeconomics of the Eurasian Economic Union’, in A Aseeva and J Gorski (eds.), The Law and Policy of New Eurasian Regionalization Economic Integration, Trade, and Investment in the Post-Soviet and Greater Eurasian Space , Brill, Leiden.
  • Glenn Diesen (2020). “Russia and COVID-19: Domestic Relief and Geoeconomic Reforms”, in C Hawksley and N Georgeou (eds.) State Responses to COVID-19, HADRI, Sydney.
  • Glenn Diesen (2020). “Neutral Power Russia?”, in H Reginbogin and P Lottaz (eds.) Permanent Neutrality, Lexington Books, Washington D.C.
  • Glenn Diesen (2019). “Narrowing the widening political gap”, in L Grigoryev (ed.) Global Governance in Transformation: Challenges for International Cooperation, Springer, London.
  • Glenn Diesen (2016). “Russia's Pivot to Asia: Constructing a Eurasian State in a Multipolar World”, in D Gopal and D Ahlawat (eds.) Indo-Pacific: Emerging Powers, Evolving Regions and Challenges to Global Governance, Aakar, New Delhi.
Akademiske artikler
  • Glenn Diesen (2021). Cooperation and Competition between Tech Hubs across Greater Eurasia in the Fourth Industrial Revolution, Central Bank of Hungary [publication pending].
  • Glenn Diesen (2021). Europe as the Western Peninsula of Greater Eurasia, Journal of Eurasian Studies, 12(1): 19-27.
  • Glenn Diesen (2020). Russia as an International Conservative Power: The Rise of Right-Wing Populists and their Affinity towards Russia, Journal of Contemporary European Studies, 28(2): 182-196.
  • Glenn Diesen (2019). The Disorderly Transition to a Multipolar World, New Perspectives, 27(3): 25-29.
  • Glenn Diesen (2019). The Geoeconomics of Russia’s Greater Eurasia Initiative, Asian Politics & Policy, 11(4): 566-585.
  • Glenn Diesen (2018). The Geoeconomics of the Territorial Dispute between Russia and Japan, Asian Survey, 58(3): 582–605.
  • Glenn Diesen and Conor Keane (2018). The offensive posture of NATO’s missile defense system, Communist and Post-Communist Studies, 51(2): 92-103.
  • Glenn Diesen (2018). The ‘New Cold War’ and its Impact on Chinese Geoeconomics, Valdai Discussion Club, 21 November.
  • Glenn Diesen (2017). The Global Resurgence of Economic Nationalism, Valdai Discussion Club [republished in Russia in Global Affairs], 21 December.
  • Glenn Diesen (2017). The EU, Russia and the Manichean Trap, Cambridge Review of International Affairs, 19(3): 1-18.
  • Glenn Diesen (2017). Russia, China and ‘Balance of Dependence’ in Greater Eurasia, Valdai Discussion Club [republished in Russia in Global Affairs], 31 March.
  • Glenn Diesen and Conor Keane (2017). The Two-Tiered division of Ukraine: Historical Narratives in Nation- and Region-Building, Journal of Balkan and Near Eastern Studies, 19(3): 313-329.
  • Ivaylo Gatev and Glenn Diesen (2016). Eurasian Encounters: The Eurasian Economic Union and the Shanghai Cooperation Organisation, European Politics and Society, 17(1): 133-150.
  • Glenn Diesen and Conor Keane (2016). Constraining Missile Defence, Defense and Security Analysis, 32(2): 129-143.
  • Conor Keane and Glenn Diesen (2015). Divided We Stand: The US foreign policy bureaucracy and nation-building in Afghanistan, International Peacekeeping, 22(3): 205-229.
  • Glenn Diesen (2015). Inter-democratic security institutions and the security dilemma: a neoclassical realist model of the EU and NATO after the end of the Soviet Union, East European Quarterly, 41(2-3): 137-161.
  • Glenn Diesen (2015). Coercing ‘European Integration’? Assessing the posture of the CSDP, Polis, No.6, 81-102.
  • Glenn Diesen and Steve Wood (2012). Russia’s Proposal for a New European Security System: Confirming Diverse Perspectives, Australian Journal of International Affairs, 66(4): 450-467.

Referanser rediger

  1. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2018979028, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  2. ^ «Glenn Diesen», Universitetet i Sørøst-Norge
  3. ^ «Glenn Diesen». Universitetet i Sørøst-Norge (norsk). 18. mars 2020. Besøkt 25. mai 2022. 
  4. ^ a b c d «I fjor skrev den norske professoren over femti artikler for den statlige, russiske nyhetskanalen RT». www.forskerforum.no. 3. mars 2022. Besøkt 13. februar 2024. 
  5. ^ a b «Professor beskyldes for å drive russisk propaganda fra norsk universitet». TV 2 (norsk). 5. februar 2021. Besøkt 20. mars 2022. 
  6. ^ Fosse, Anders Lohne (21. juni 2023). «Norsk professor på Russland-besøk slettet Twitter-melding: – Folk mistolker bevisst». Nettavisen (norsk). Besøkt 13. februar 2024. «Aage Borchgrevink er seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité, og har fulgt Russland og president Putin tett de seneste tjue årene. | – Glenn Diesen har i mange år spilt rollen som «vestlig ekspert» på russiske propagandakanaler som RT. Som tilsynelatende nøytral akademiker hos USN gir han legitimitet til Kremls perspektiver. Blant annet intervjuet han sin tidligere sjef ved Moskvas Higher School of Economics, Sergei Karaganov, tidligere i år. Karaganov oppfordret forrige uke Kreml til å bruke atomvåpen mot Polen og andre europeiske land, sier Borchgrevink til Nettavisen. | Han mener det «er viktig å påpeke at Diesen fungerer som ganske viktig brikke i russisk krigspropaganda». | – For øvrig er det klassisk Diesensk dobbeltkommunikasjon å kalle Russlands okkupasjon for «added territories» i Russland, samtidig som han later som han er mot krigen hjemme i Norge, legger Borchgrevink til.» 
  7. ^ a b Kjell Dragnes (6. januar 2020). «Kronikk: Russland med front mot Norge». www.aftenposten.no. Besøkt 13. februar 2024. «Aftenpostens tidligere utenriksredaktør mener at Arne Treholt og Glenn Diesen ukritisk sprer russisk propaganda.» 
  8. ^ a b Morgenbladet, 16. september 2022, s. 10.
  9. ^ a b c d e Glenn Diesen. «Debatt: Et dystert bilde av akademisk frihet i Norge». Morgenbladet (norsk). Besøkt 16. februar 2024. 
  10. ^ a b Diesen, Glenn (10. mars 2022). «Å forstå er ikke å forsvare». khrono.no. Besøkt 23. september 2022. 
  11. ^ «Inter-democratic Security Institutions and the Security Dilemma: EU and NATO relations with Russia after the collapse of the Soviet Union». Besøkt 4. juni 2022. «Awarding Institution: Vrije Universiteit Amsterdam» 
  12. ^ Universitetet i Sør-Øst Norge, CV - Glenn Diesen
  13. ^ «I saksa». Friheten. Oslo. 7. januar 2021. s. 14. «Glenn Diesen, førsteamanuensis ved Universitetet i SørØst Norge, redaktør for Russia in Global Affairs journalen.» 
  14. ^ «Propagandamøte om politisk propaganda». Friheten. 25. november 2021. s. 14. 
  15. ^ «Glenn Diesen». Valdaj diskusjonsklubb. Besøkt 20. mars 2022. 
  16. ^ Roxburgh, Angus (2013). The Strongman: Vladimir Putin and the Struggle for Russia (2. utg.). I.B.Tauris. s. 193.
  17. ^ Glenn Diesen (2019). «The Geoeconomics of Russia’s Greater Eurasia Initiative». Asian politics & policy. 11 (4): 566–585. 
  18. ^ a b Glenn Diesen (2021). «Europe as the Western Peninsula of Greater Eurasia». Journal of Eurasian Studies. 12 (1): 19–27. 
  19. ^ Diesen, Glenn (2022). «The Foundational Stereotypes of Anti-Russian Propaganda». I Diesen, Glenn. Russophobia: Propaganda in International Politics (engelsk). Springer Nature. s. 45–82. ISBN 978-981-19-1468-3. doi:10.1007/978-981-19-1468-3_3. Besøkt 25. mai 2022. 
  20. ^ a b Diesen, Glenn (9. juni 2022). «Innlegg: Den ensidige Russland-debatten». www.dn.no. Besøkt 23. september 2022. 
  21. ^ a b Vartdal, Ragnhild (6. mars 2022). «Kritiseres for å skrive i statlige, russiske RT:– Uakademisk, svarer professor». khrono.no. Besøkt 24. september 2022. 
  22. ^ a b Velo, Pål. «– Forsøker å bidra til en mer opplyst debatt». Morgenbladet (norsk). Besøkt 23. september 2022. 
  23. ^ «Glenn Diesen». steigan.no. Besøkt 20. mars 2022. 
  24. ^ a b «Norge som frontlinje mot Russland». www.aftenposten.no. Besøkt 25. mai 2022. 
  25. ^ Diesen, Glenn (7. oktober 2022). «Professor svarer på PDK-kritikk: Natos medansvar for krigen». Dagen. Besøkt 30. januar 2024. 
  26. ^ «Glenn Diesen - PDK Convention 2021». Besøkt 28. januar 2024. 
  27. ^ «Intervju med Glenn Diesen». Besøkt 28. januar 2024. 
  28. ^ Vartdal, Ragnhild (6. mars 2022). «Kritiseres for å skrive i statlige, russiske RT:– Uakademisk, svarer professor». www.khrono.no. Besøkt 2. mars 2024. 
  29. ^ Borchgrevink, Aage: Professoren og propagandamaskineret. Morgenbladet, 16. september 2022, s.6-9.
  30. ^ Tønnessen, Geir (13. oktober 2022). «Glenn Diesen og PDKs fornektelse av Vladimir Putins neo-imperialistiske prosjekt». Dagen. Besøkt 30. januar 2024. 
  31. ^ Leder, D. N. (6. juni 2022). «DN mener: NRK bør skjerpe sin egen ekspertekspertise». www.dn.no. Besøkt 23. september 2022. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Glenn_Diesen&oldid=24327412»