Erik Rosenkrantz
| Erik Rosenkrantz | |||
|---|---|---|---|
 etter maleri på Gavnø slott | |||
| Født | 1519[1] | ||
| Død | 18. november 1575[1] Arreskov[1] | ||
| Ektefelle | Helvig Hardenberg |
||
| Far | Otte Holgersen Rosenkrantz |
||
| Søsken | Holger Ottesen Rosenkrantz, Jørgen Ottesen Rosenkrantz |
||
| Barn | Jacob Rosenkrantz |
||
| Beskjeftigelse | Funksjonær |
||
| Nasjonalitet | Danmark |
||
Erik Ottesen Rosenkrantz (født 1519 på Tørning i Danmark, død 18. november 1575 på Arreskov på Fyn) var en dansk adelsmann og lensherre på Bergenhus fra 1560 til 1568.
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Rosenkrantzfamilien var en fremstående dansk adelsfamilie. Erik Rosenkrantz ble i deler av oppveksten oppfostret av sin morfar i Brandenburg i Tyskland og som ung mann gikk han i saksisk tjeneste. Gjennom sin farmor nedstammet han fra den norske Losnaætten fra Sogn, og arvet det store tilhørende godskomplekset i 1547.
KarriereRediger
Fra 1547 til 1551 bodde han på en av sine norske eiendommer, og representerte den norske adelen ved kongehyllingen i 1548. Fra 1551 til 1560 var han tilbake i Danmark og innehadde viktige stillinger der. I 1558 ble han gift med Helvig Hardenberg (1540–1599). I 1559, rett etter kroningen av Fredrik II, ble han utpekt til medlem av det danske riksrådet, og til lensherre for Bergenhus hovedlen. Han ankom Bergen 21. juli 1560.
Bergenhus hovedlen omfattet på denne tiden Vestlandet fra Lindesnes til Romsdal, i tillegg til Nord-Norge fra Helgeland og nordover. Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i dette området. Tiden hans som lensherre var preget av den nordiske syvårskrig. I løpet av disse stridsårene okkuperte en svensk styrke Trøndelag i 1564. Lensherre Rosenkrantz så det som sitt oppdrag å gjenerobre den okkuperte riksdelen og han samlet på eget initiativ, og med trusler om dødsstraff for dem som nektet, en styrke på ca. 4000 mann av bønder fra Nordhordland og Sunnhordland. Med denne styrken seilte han nordover i april 1564. 22. mai inntok han Steinvikholm festning der den svenske styrken hadde forskanset seg. I 1567 samlet han en ny styrke av bønder fra Vestlandet for å komme Akershus festning, som var truet av svenskene, til unnsetning. Blant bøndene var motstanden mot å gjøre krigstjeneste stor, og i 1568 sendte kongen en granskningskommisjon til Bergen for å høre klagemål fra bøndene. Konklusjonen til kommisjonen er ikke kjent, men kort tid etter søkte Rosenkrantz avskjed og fikk innvilget dette. 31. august 1568 forlot han Bergen. Resten av livet bodde han på Arreskov på Fyn. Han var stiftslensmann i Odense fra 1568 til 1572, og igjen i 1575.
I tillegg til de militære tiltakene i forbindelse med krigen mot Sverige, førte Rosenkrantz videre tiltakene som var satt i gang av forgjengeren, Christoffer Valkendorf, for å avgrense hanseatenes makt i Bergen. Han var ansvarlig for utbedringen av forsvarsverkene på Bergenhus festning, der han fikk bygd Rosenkrantztårnet, et viktig landemerke i byen i dag. Han bygde også et privathus og representasjonslokale i byen, som i dag er kjent som Muren i Bergen.
FamilieRediger
Med sin kone, Helvig Hardenberg, fikk han fem barn, alle født i Bergen:
EttermæleRediger
I ettertiden er lensherre Rosenkrantz regnet som en meget betydningsfull mann både for byen Bergen og landet som helhet. Om ikke hans militære initiativ vedrørende Trøndelag hadde blitt iverksatt, er det svært mulig at det nordenfjellske Norge hadde forblitt en del av Sverige, mens skjebnen for det sønnenfjellske Norge er uviss: enten hadde det gått samme veien, eller var det fremdeles en del av Danmark-Norge.[trenger referanse]
ReferanserRediger
- ^ a b c 11. jan. 2019, Erik Rosenkrantz Til Arreskov, Erik_Rosenkrantz_Til_Arreskov
KilderRediger
- Anne Brit Vihovde: Erik Rosenkrantz - Lensherre på Bergenhus 1560-1568 (Bryggens museum).