Otte Holgersen Rosenkrantz

godseier og riksråd

Otte Holgersen Rosenkrantz til Boller (– død 6. oktober 1525) var en riksråd med store gods i Norge.

Otte Holgersen Rosenkrantz
Nordenskirker Hornslet(104).jpg
gravsten i Hornslet kirke med ekteparets våpen. Foto: Peter Bondesen
Død6. oktober 1525[1]Rediger på Wikidata
LübeckRediger på Wikidata
Gravlagt Lübeck Domkirke, Uth kirke, Hornslet KirkeRediger på Wikidata
Barn Holger Ottesen Rosenkrantz, Erik Rosenkrantz, Jørgen Ottesen RosenkrantzRediger på Wikidata
Beskjeftigelse RiksrådRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

ArvingRediger

Han var sønn av riksråd Holger Eriksen Rosenkrantz (d. 1496) og Margrethe Bosdatter Flemming (d. 1491). Moren var eneste barn av den norske riksråd hr. Bo Flemming til Næsøen (i Asker) og fru Sigrid Erlandsdatter til Losne (i Sogn). Otte Rosenkrantz ble herved arving til gods i Norge såvel som på Færøyene og Shetlandsøyene. Især etter at mormorens søster, fru Inger Erlandsdatter – enke etter riksråd Arild Kane – døde, oppstod arvestridigheter med forskjellige norske og svenske ætter.[2]

RiksrådRediger

I 1508 var han i Norge i den unge prins Christian (II)'s følge. I 1514 var han høvedsmann på Akershus. Fra 1517 var han lensherre på Tørning i Sønderjylland, og da Christian II i 1519 manglet penger, lånte han ham store summer. Ved opprøret i 1523 kom Rosenkrantz derfor i en farlig posisjon, men den nye konge Frederik I anerkjente gjelden og Rosenkrantz sluttet seg til ham. Han ble deretter opptatt i riksrådet og ble forlent med Aalholm slott og avga samtidig Tørning. Ved Frederik Is kroning i 1524 ble Rosenkrantz slått til ridder.

Samme år var det på tale å gjøre Rosenkrantz til lensmann på Akershus samt forlene ham med Helgeland (Nordlandene), hvor størstedelen av hans arv lå. Hans konkurrent og politiske rival Vincens Lunge fikk det dog avverget.[2]

PestRediger

Etter i 1525 å ha deltatt i kampen mot Søren Norby, reiste Rosenkrantz til Lübeck for å delta i en store familiefest. Her ble han og hans brandenborgske kone, Margrethe Gans, smittet med pest. Hun døde derav den 29. september, og han få dager etter den 6. oktober. De etterlot seg seks barn, hvorav sønnene Holger (1517–1575), Erik og Jørgen (1523–1596) senere skulle komme til å innta betydelige stillinger.[2]

Otte Rosenkrantz' og Margrethe Gans' lik med gravsten ble flyttet fra Lübeck domkirke til Uth ved Horsens av sønnen Holger. Barnebarnet Holger Rosenkrantz den lærde (1574-1642) flyttet sidenhen lik og gravsten til Hornslet kirke nordøst for Aarhus.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ Dansk Biografisk Leksikon, 3. udgave
  2. ^ a b c Bricka, Carl Frederik. «288 (Dansk biografisk Lexikon / XIV. Bind. Resen - Saxtrup)». runeberg.org (dansk). Besøkt 20. februar 2020. 
  3. ^ «Uth Kirke» (PDF). Danmarks Kirker. XVII (12): 1074. 2010.