Åpne hovedmenyen

Medikamentoverforbrukshodepine

hodepine som følge av overforbruk av smertestillende legemidler
(Omdirigert fra Ergotamin-indusert hodepine)
Medikamentoverforbrukshodepine
Medikamentoverforbrukshodepine
Oksykodon er et opioid som ofte gir avhengighet
ICD-10-kodeG44.41, D44.83

Medikamentoverforbrukshodepine (MOH) (av eng. medication-overuse headache) kalles av og til også legemiddelindusert hodepine og er en sekundær hodepine som ifølge ICHD-3 klassifiseres i gruppe (8) hodepine knyttet til bruk eller avsluttet bruk av ulike substanser. Hodepinen skyldes langvarig eksponering for og/eller misbruk av ulike medisinske medikamenter (medikamentoverforbruk), som ergotaminer, triptaner, ikke-opioider som paracetamol og ikke-steroidale anti-inflammatoriske droger som acetylsalisylsyre, og andre ikke-opioide smertestillende, opioider og kombinasjonssmertestillende og overforbruk av kombinasjoner av ulike droger med flere. MOH er mer vanlig enn både leger og folk flest er klar over.[1]

Innhold

DisposisjonRediger

Det kan se ut som at man må ha en hodepinelidelse for å være disponert for MOH. De som lider av spenningshodepine og migrene er mest utsatt, men også pasienter med trigeminal-autonome hodepiner har potensial til å utvikle det. MOH ser imidlertid ikke ut til å ha potensial blant pasienter ikke som har ei historie med hodepine, når smertestillende midler brukes som lindring av andre sykdommer, for eksempel gikt eller irritabel tarm (IBS). Det ser derfor ut som, at det er en spesiell prosess mellom hodepine og bruk av smertestillende medikamenter som genererer en mer kronisk smerte.[1]

HodepinenRediger

Mange går rundt med hodepine, uten egentlig å vite hva det er som feiler dem. Å få stilt riktig diagnose er avgjørende for å kunne behandle lidelsen effektivt. Alle som behandler egen hodepine med smertestillende medikamenter, akutt og/eller symptomatisk, over tid, risikerer å utvikle medikamentoverforbrukshodepine, selv når det brukes reseptfrie medikamenter. Kronikere er spesielt utsatte, og kronisk spenningshodepine utgjør i særdeleshet den største gruppen som utvikler denne typen hodepine.[2] Omkring halvpart av de som lider av kronisk spenningshodepine lider også av migrene.[3]

Det er ikke dosen eller styrken på medikamentene som er mest avgjørende, men hyppighetsfaktoren legemiddelet brukes med.[3] For noen typer (som Paracet og Ibux) regner man en grense på 15 dager i måneden eller mer, for andre (som triptaner og Pinex Forte med flere) 10 dager.[3] Dersom et smertestillende medikament brukes hyppigere er risikoen for MOH økende.

Kronisk hodepine defineres som smerter i hodet over halvparten av dagene i løpet av de siste tre månedene. En stor undersøkelse om hodepine som er gjort ved Ahus i Oslo i 2009, viser at kronisk hodepine forekommer hos cirka tre prosent av befolkningen. Av disse har omkring halvparten overforbruk av smertestillende medikamenter. Det er tre ganger flere kvinner enn menn med kronisk hodepine, men det er små forskjeller når det gjelder alder, livsstil og andre faktorer.[3]

Medikamentoverforbrukshodepine kommer på toppen av annen hodepine og forsterker den. Det fører ofte til feildiagnostisering og kan gi seg utslag i feilmedisinering som både forsterker og forlenger problemet. Alle med gjentakende (ofte) hodepine og manglende eller mangelfull diagnose bør derfor føre hodepinedagbok, som dokumenterer både hodepinens tidspunkter og alle (også reseptfrie) de medisiner som brukes. Om man får påvist medikamentoverforbrukshodepine bør pasienten normalt avvennes.

Overlege og førsteamanuensis Knut Hagen ved Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine (St. Olavs hospital) advarer i et intervju, gjengitt på Norsk Helseinformatikks nettsider, mot å være for rask med å innta smertestillende medikamenter mot hodepineanfall, før det er klart om det er spenningshodepine, migrene eller en annen type anfall man har. Det er ytterst viktig å behandle alle anfall med rett type medikament, for å unngå MOH. I mange tilfeller kan dessuten spenningshodepine avhjelpes med å ta en tur ut i frisk luft eller legge seg litt. Dersom du har migrene bør du være spesielt varsom. Ta aldri smertestillende medikamenter for sikkerhets skyld, men vent til du er helt sikker på at det er et anfall av migrene du får.[3]

Medikamentoverforbrukshodepine ledsages ofte av asteni (kraftløshet, matthet, liten motstandsevne mot påkjenninger), kvalme, rastløshet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, depresjon og søvnforstyrrelser. Den preges ofte av den opprinnelige hodepinetypen som pasienten lider av. MOH beskrives ofte som et «bånd rundt pannen», og den er typisk tilstede fra man våkner om morgenen. For de som lider av migrene fra før, kan den ha migrenelignende forverringer som gjør den vanskelig å skille fra migrenen.[4]

Utredning for MOHRediger

Dersom pasienten har ført hodepinedagbok de siste tre månedene kan diagnosen MOH ofte stilles med bakgrunn i denne. Dersom det ikke er ført slik dagbok kan legen bruke SDS (Severity of Dependence Scale) til å avgjøre spørsmålet. SDS stiller fem konkrete spørsmål til pasienten:

  1. Tror du din bruk av [hodepinemedikamentet] er ute av kontroll? (0 - aldri/nesten aldri, 1 - noen ganger, 2 - ofte, 3 - alltid)
  2. Blir du engstelig eller bekymret ved tanken på å droppe en dose? (0 - aldri/nesten aldri, 1 - noen ganger, 2 - ofte, 3 - alltid)
  3. Er du bekymret for ditt [medikamentforbruk]? (0 - aldri/nesten aldri, 1 - noen ganger, 2 - ofte, 3 - alltid)
  4. Ønsker du at du kunne slutte å bruke [hodepinemedikamentet]? (0 - aldri/nesten aldri, 1 - noen ganger, 2 - ofte, 3 - alltid)
  5. Hvor vanskelig synes du det er å la være å ta/ slutte med [medikamentene]? (0 - ikke vanskelig, 1 - ganske vanskelig, 2 - veldig vanskelig, 3 - umulig)

Dess høyere poengsum, jo mer sannsynlig er det at diagnosen medikamentoverforbrukshodepine (MOH) kan stilles. Er poengsummen under 5 er medikamentoverforbrukshodepine lite sannsynlig, men havner den over bør det vurderes. Diagnosen MOH har sensitivitet (merkbarhet) fra 71 % (tilsvarer 10,65 poeng) og spesifisitet (sikker diagnose) på 79 % (tilsvarer 11,85 poeng).[5]

De fleste som får diagnosen MOH har overforbruk av vanlige analgetika (smertestillende midler), mens overforbruk av triptaner, opioider og kombinasjonsmedikamenter oftere forekommer blant pasienter som har blitt henvist til en spesialist. Avvenning (detoksifisering) fra langvarig bruk av opioider og kombinasjonsmedikamenter der slike inngår kan være spesielt krevende.[6]

Diagnostisering av MOHRediger

Pasienter med en eksisterende primærhodepinelidelse, som i assosiasjon med medikamentelt overforbruk, utvikler en ny type hodepine eller en betydelig forverring av den eksisterende hodepinen, som i et av tilfellene, møter kriteriet for (8.2) medikamentoverforbrukshodepine (eller en av variantene under denne diagnosen), skal ha begge disse diagnosene. Pasienter som møter kriteriet for både (1.3) kronisk migrene og (8.2) medikamentoverforbrukshodepine skal ha begge diagnosene.[7] Kriteriene under følger ICHD-3.[7]

Treliste
  • (A) Hodepine som opptrer i ≥15 dager per måned hos en pasient med en eksisterende primær hodepinelidelse
  • (B) Overforbruk i >3 måneder av ett eller flere medikamenter som brukes akutt og/eller symptomatisk til å behandle hodepine
    • ergotaminer, triptaner, opioider, kombinasjons medikamenter > 10 dager/mnd i > 3 mnd
    • enkle analgetika > 15 dager/mnd i > 3 mnd
    • enhver kombinasjon av ergotaminer, triptaner, analgetika og/eller opioider >10 dager/mnd i > 3 mnd uten overforbruk av en type alene
  • (C) Ikke er bedre forklart av en annen diagnose i ICHD-3

DetoksifiseringRediger

Får en pasient påvist MOH skal denne normalt detoksifiseres med det samme. Tidligere var brå seponering vanlig. Professor Lars Jacob Stovner, ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), hevder imidlertid, at for hodepinepasienter som tar for mye akuttmedisiner over for lang tid kan det være minst like effektivt å gi pasientene forebyggende medisiner med det samme – samtidig som de får lov til å fortsette å ta akuttmedisinen.[8] Slik øker andelen som har suksess med avvenningen.[4] Studier som omhandler bruk av topiramat og botox har dessuten vist at disse behandlingene kan være effektive for pasienter med MOH.[4]

Avvenning tar normalt 6–8 uker i enkle tilfeller, men det kan ta opp til 6 måneder eller mer etter langvarig bruk eller misbruk av opioider, med dertil nødvendig oppfølging gjennom 1–2 år. Siden det kan oppstå mange ulike abstinenssymptomer er det viktig at avvenning skjer i samråd med lege. Abstinenssymptomene kan pågå i et par uker eller mer, før de avtar og gradvis forsvinner. Hvor lang tid det tar avhenger både av alvorlighetsgraden og individet. Det vil naturlig nok ta lenger tid for pasienter med overforbruk over mange år, og spesielt for de som har vært henvist til nevrolog og har bruktkraftigere medikamenter. Mange blir imidlertid raskt bedre etter avvenning, og det er påvist at mange kronikere har gått tilbake til episodikere etter avvenning. For noen vil imidlertid avvenning kunne ta lang tid, og noen av disse kan ha behov for aktiv støtte under prosessen.

Typiske trekk ved abstinenser

Inndeling av sekundære hodepinerRediger

Sekundære hodepiner er synonym med del 2 i ICHD-3 og består av åtte grupper (gruppene 5–12). Dette er lidelser der hodesmerten i seg selv er sekundær til andre lidelser, for eksempel en tumor, blødning eller en annen skade.[7]

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ a b Kristoffersen, Espen Saxhaug and Christofer Lundqvist. “Medication-overuse headache: epidemiology, diagnosis and treatment” Therapeutic advances in drug safety vol. 5,2 (2014): 87-99. PMID: 25083264 doi: 10.1177/2042098614522683
  2. ^ Eline Feiring (2010) Feilbehandling av kronisk hodepine. Tidsskr Nor Legeforen 2010;130: 252 doi: 10.4045/tidsskr.10.0018
  3. ^ a b c d e Marthe Lein (2010) Når medisinen gir hodepine. Norsk Helseinformatikk, 11.05.2010. Besøkt 2019-02-10.
  4. ^ a b c Christine Matre (2015) Revidering av tekstene på Norsk Elektronisk Legehåndbok Nevrologi (NevroNEL) om hodepine. Hovedoppgave. NTNU Institutt for nevromedisin, juni 2015.
  5. ^ Grande RB, Aaseth K, Benth JS, Gulbrandsen P, Russell MB and Lundqvist C. The Severity of Dependence Scale detects people with medication overuse: the Akershus study of chronic headache. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2009;80:784–9.
  6. ^ Hagen K, Albretsen C, Vilming ST, Salvesen R, Grønning M, Helde G, Gravdahl G, Zwart JA, Stovner LJ. Management of medication overuse headache: 1-year randomized multicentre open-label trial. Cephalalgia 2009; 29: 221-32. doi:10.1111/j.1468-2982.2008.01711.x
  7. ^ a b c Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.
  8. ^ Mari Rian Hanger (2008) Mindre pine under medisinavvenning. Dagens Medisin, 2008-12-11. Besøkt 2018-12-11.

Eksterne lenkerRediger