Hodepinedagbok

dagbok som dokumenterer fakta omkring egen hodepine

Hodepinedagbok eller hodepinekalender er et personlig verktøy som dokumenterer fakta omkring egen hodepine, spesielt om man opplever at den er spesielt sterk, gjentakende og/eller langvarig. Alle som (mer eller mindre regelmessig) på grunn av hodepine må være hjemme fra arbeid eller skole, eller som på grunn av hodepinen ikke kan være med på andre typer aktiviteter, av privat eller offentlig karakter, bør føre hodepinedagbok. Ei hodepinedagbok vil dessuten kunne avdekke risiko for medikamentoverforbruk før medikamentoverforbrukshodepine oppstår, noe som er en risiko for alle som bruker smertestillende legemidler ofte.

Hodepinedagbok er et viktig verktøyRediger

Hodepinedagbok er et svært viktig verktøy for både pasienten og legen, spesielt når sistnevnte skal stille en diagnose eller eventuelt henvise pasienten videre til spesialisthelsetjenesten, det være seg til en privatpraktiserende nevrolog eller en nevrologisk avdeling ved et sykehus. Likeledes er hodepinedagboka essensiell når pasienten skal behandles for andre lidelser og av andre enn sin vanlige lege.

I mange sammenhenger kreves det at pasienten fører hodepinedagbok, for å åpne opp for kostbare og/eller nye behandlingsformer. Dette kan blant annet gjelde ved botoxbehandling av hodepine som skal dekkes av det offentlige. Likeledes er det forventet å bli ett av kriteriene for å få dekket behandling med CGRP-hemmere (som Aimovig) på blå resept, hvis og når dette blir godkjent av HELFO. Dagboka bør dessuten alltid medbringes når man konsulterer en lege, siden den kan spare begge parter for betydelig tid.

Hva dagboken bør inneholdeRediger

Ei hodepinedagbok bør inneholde noen obligatoriske data, som dato og tidspunkt på døgnet når anfallet startet, hvor kraftig anfallet var (skala 0–10), hvor lenge det varte, hvilke medisiner som ble brukt, når de ble brukt, og effekten av bruken. Man bør også ta med eventuelle preventive preparater man bruker, samt eventuelt hva som forårsaket (trigget) hodepinen (dersom triggere finnes) osv. Hvor detaljert man skal være er individuelt betinget, men det er viktig å ta med alt som kan tenkes å ha betydning – spesielt om man fortsatt mangler eller har en usikker diagnose. Personer med migrene og ulike triggere kan dessuten dra nytte av å notere ned værsituasjonen under anfallene, som høy- og lavtrykk, sol og regn, kulde og varme osv.

Elektroniske hjelpemidlerRediger

En enkel hodepinedagbok kan man lage selv, for eksempel i en dokumentbehandler (som Microsoft Word, Wordpad eller lignende) eller et regneark. Man kan også laste ned ferdige manuelle hodepinedagbøker fra internett (elektroniske skjemaer), og det finnes også elektroniske hodepinedagbøker som kan lastes ned og installeres både på PCer, nettbrett og telefoner (mobilapplikasjoner). De siste er å anbefale og de er ofte gratis.

Blant de mest brukte elektroniske dagbøkene (internasjonalt) er mobilapplikasjonene Migraine Buddy og HeadApp, men det finnes mange flere. Førstnevnte er et typisk valg for personer med migrene- eller tensjonlignende hodepine (med anfall som kan vare dagevis), mens sistnevnte ofte velges av personer som mistenkes å ha trigeminal-autonom hodepine (TACs), trigeminusnevralgi (TN) og lignende kortvarige hodepiner (med anfall som kan vare fra noen sekunder til noen timer) av alvorlig karakter. I Norge finnes dessuten mobilapplikasjonen Hodepinedagboka (som er på norsk), som er grei for alle med migrene- og tensjonlignende hodepine, men som savner noen funksjoner i forhold til Migraine Buddy og ikke er like anvendelig for kortvarige hodepiner med flere daglige anfall.

Eksterne lenkerRediger