Wikipedia

Brasil

land i Sør-Amerika
(Omdirigert fra «Brasiliansk»)
For den britiske filmen fra 1985, se Brazil (film).

Brasil, offisielt Forbundsrepublikken Brasil,[a] er Sør-Amerikas største stat, og den femte største i verden, både i folketall og i areal. Det er det eneste amerikanske landet hvor portugisisk er offisielt språk, og det største lusofone landet i verden.[3]

Forbundsrepublikken Brasil
República Federativa do Brasil

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Ordem e progresso (portugisisk: Orden og framskritt)

Kart over Forbundsrepublikken Brasil

Ligger vedAtlanterhavet
Amazonas
Paraná
São Francisco
InnbyggernavnBrasilianer, brasiliansk
Grunnlagt7. september 1822
Oppkalt etterbrasiltre
HovedstadBrasília
TidssoneUTC−2 til −5
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 5
8 515 767 km²
0,65 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 7
203 062 512[1] (2022)
Bef.tetthet23,85 innb./km²
HDI0,754 (2021)
Lesekyndighet93,22 % (2018)[2]
StyreformFøderal republikk
PresidentLuiz Inácio Lula da Silva
Offisielt språkPortugisisk
Uavhengighet fraPortugal
7. september 1822
ValutaBrasiliansk real (BRL)
Nasjonaldag7. september
Nasjonalsang«Hino Nacional Brasileiro»
ISO 3166-kodeBR
Toppnivådomene.br
Landskode for telefon+55
Landskode for mobilnett724
Brasil på Commons

Brasil var en portugisisk koloni fra Pedro Alvares Cabrals ankomst i 1500 fram til 1815, da landet fikk status som kongedømme og Det forente kongerike Portugal, Brasil og Algarve ble dannet. Det koloniale båndet ble i realiteten brutt i 1808, da hovedstaden i det portugisiske koloniimperiet ble overført fra Lisboa til Rio de Janeiro etter Napoleons invasjon av Portugal.[4] Uavhengigheten ble oppnådd i 1822 ved dannelsen av keiserdømmet Brasil, en enhetsstat styrt som et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk system.

Landet ble republikk i 1889 da et militært statskupp proklamerte republikk, selv om tokammersystemet – som i dag heter Kongressen – dateres tilbake til ratifiseringen av den første grunnloven i 1824.[4] Den nåværende grunnloven, utformet i 1988, definerer Brasil som en forbundsrepublikk.[5] Forbundet er dannet av et føderalt distrikt og 26 delstater.[5][6]

Brasils økonomi er verdens sjette største etter nominell BNP og syvende største etter kjøpekraft (pr. 2011).[7][8] Brasil er en av verdens raskest voksende store økonomier og økonomiske reformer har gitt landet ny internasjonal anerkjennelse.[9] Brasil er en av grunnleggerne av FN, G20, CPLP, Den latinske union, Organisasjonen av ibero-amerikanske stater, Organisasjonen av amerikanske stater, Mercosul og De søramerikanske lands union, og er også et av BRIClandene.

Brasils kystlinje mot Atlanterhavet strekker seg over 7 491 km, og landet deler grenser med andre land over en strekning på 16 885 km. I nord grenser det mot Guyana, Venezuela, Surinam og Fransk Guyana, i nordvest mot Colombia, i vest mot Bolivia og Peru, i sørvest mot Argentina og Paraguay og i sør mot Uruguay. De eneste søramerikanske landene som ikke grenser mot Brasil er Chile og Ecuador. Landets hovedstad er Brasília. Andre større byer er São Paulo, Rio de Janeiro, Fortaleza, Salvador og Belo Horizonte. Landet er i areal nesten på størrelse med USA.

Etymologi

rediger

Landet er oppkalt etter brasiltre som er et treslag som ble høyt verdsatt av de portugisiske kolonistene. På portugisisk kalles brasiltre pau-brasil, og ordet brasil sies vanligvis å bety «rødt som en glo», dannet fra det latinske brasa («glo») og suffikset -il (fra-iculum eller-ilium).[10][11][12] Brasiltre produserer et dypt rødt fargestoff, og det var dette som ble så høyt verdsatt av Europas klesindustri og var det tidligste kommersielt utnyttede produktet fra Brasil. Gjennom det 16. århundre ble enorme mengder brasiltre høstet av urbefolkningen (for det meste tupier) langs kysten av Brasil, som solgte tømmeret til europeiske handelsmenn (for det meste portugisere, men også franskmenn) i bytte mot diverse europeiske forbruksvarer.[13]

Det offisielle navnet på landet i tidlige portugisiske dokumenter var «Det hellige korsets land» (Terra da Santa Cruz), men europeiske sjømenn og handelsmenn kalte det ofte rett og slett «Brasillandet» (Terra do Brasil) på grunn av handelen med brasiltre. Den populære betegnelsen overskygget og fortrengte etterhvert det offisielle navnet. Tidlige sjøfarere kalte noen ganger også landet for «Papegøyelandet» (Terra di Papaga).

På guarani, et offisielt språk i Paraguay, kalles Brasil «Pindorama».[trenger referanse] Dette var navnet urfolk i Brasil ga til regionen, og betyr «landet med palmer».[trenger referanse]

Geografi

rediger

Utdypende artikkel: Brasils geografi

 
Topografisk kart over Brasil

Brasil dekker et stort område langs den østlige kysten av Sør-Amerika og omfatter mye av kontinentets indre. Den 16 885 km lange landegrensen deles mellom ti land, og det lengste avsnittet er den nesten 3000 km lange grensen mot Peru i vest. Landet deler grense med alle land i Sør-Amerika med unntak av Ecuador og Chile. Langs den 7 491 km lange kystlinjen ligger også en rekke øygrupper, som for eksempel Fernando de Noronha, Rocasatollen, St. Peter og St. Paul-øyene og Trindade og Martim Vaz[3]. Brasils størrelse, terreng, klima og naturressurser gjør landet geografisk mangfoldig.

Brasil er det femte største landet i verden, etter Russland, Canada, Kina og USA, og tredje største i Amerika, med et totalt areal på 8 514 876 km²[14] inkludert 55 455 km² vann[3]. Landet spenner over tre tidssoner, fra UTC-4 i de vestlige statene, til UTC-3 i de østlige statene (dette er den offisielle tiden i Brasil) og UTC-2 på atlanterhavsøyene.[15] Brasil er det eneste landet i verden som ligger på ekvator, samtidig som det har sammenhengende områder utenfor tropene.

Brasiliansk topografi er også variert og inkluderer åser, fjell, sletter, høyland og krattskoger. Mye av terrenget ligger mellom 200 og 800 meters høyde.[16] Det viktigste høyereliggende området opptar mesteparten av den sørlige halvdelen av landet[16]. De nordvestlige delene av platået består av bredt, bølgende terreng brutt av lave, avrundete åser[16].

Den sørøstlige delen er mer robust, med en kompleks masse av rygger og fjellkjeder som kan nå høyder på opptil 1 200 m[16]. Disse områdene inkluderer Mantiqueirafjellene og Espinhaçofjellene, samt Serra do Mar[16]. I nord danner Guayanaskjoldet et viktig vannskille som skiller elver som renner sørover inn i Amazonas fra elver som tømmes i Orinocosystemet i Venezuela mot nord. Det høyeste punktet i Brasil er Pico da Neblina på 2 994 m, og det laveste er Atlanterhavet[3]. Vest i landet ligger store og relativt flate områder samt våtmarksområdet Pantanal.

Brasil har et tett og komplekst system av elver, et av verdens mest omfattende, med åtte store nedslagsfelt, som alle renner ut i Atlanterhavet.[17] De største elvene er Amazonas, Paraná med de imponerende Iguazúfallene, samt Negro, São Francisco, Xingu, Madeira og Tapajós.

Klima

rediger

Utdypende artikkel: Brasils klima

   
Snø i São Joaquim, Santa Catarina i 2010 og tropisk klima i Fernando de Noronha, Pernambuco.

Klimaet i Brasil omfatter et bredt spekter av værforhold over et stort område med en variert topografi, men mesteparten av landet er tropisk[3]. Ifølge Köppens klimaklassifisering dekker Brasil fem store klimatiske subtyper: tropisk regnskogklima, tropisk, halvtørt klima, highland tropisk, temperert klima og subtropisk klima. De ulike klimatiske forholdene produserer naturmiljøer som spenner fra ekvatoriale regnskoger i nord og halvtørre ørkener i nordøst, til temperert barskog i sør og tropiske savanner i det sentrale Brasil.[18] Mange regioner har tydelig ulike mikroklima.

Selv om det meste av Brasil ligger i tropene, bor mer enn 60 % av befolkningen i områder som er kjøligere, enten på grunn av høyde, vind fra havet eller polare fronter. Mens de kystnære byene Rio de Janeiro, Recife og Salvador kan bli ekstremt varme, kan byer på platået, som São Paulo, Brasília og Belo Horizonte ha mildere klima, og de ​​sørlige byene Porto Alegre og Curitiba har milde vintre.

Til tross for det populære bildet av Amazonas som en region med voldsom varme er temperaturer på mer enn 32 ℃ faktisk sjeldne. Den årlige middeltemperaturen i regionen er 22–26 ℃, med lite variasjon mellom de varmeste og kaldeste månedene. Den varmeste delen av Brasil er i nordøst, hvor temperaturer på mer enn 38 ℃ er hyppig registrert i den tørre årstiden mellom mai og november. Langs atlanterhavskysten fra Recife til Rio de Janeiro varierer gjennomsnittlig temperatur fra 23 til 27 ℃. I innlandet på større høyder er temperaturene lavere, 18–21 ℃. Sør for Rio er årstidene mer definerte og omfanget av temperatursvingningene betydelig bredere, med et årsgjennomsnitt på mellom 17 og 19 ℃.

Brasils mest intense regn faller rundt munningen av Amazonas nær byen Belém, og også i de øvre delene av Amazonas, der mer enn 2 000 millimeter regn faller hvert år. Mesteparten av Brasil har moderate nedbørsmengder på mellom 1 000 og 1 500 millimeter i året, det meste av dette kommer mellom desember og april. Den tørreste delen av landet er i nordøst, der nedbøren er uberegnelig og fordampningshastigheten meget høy, noe som gjør det vanskelig å dyrke avlinger.

Flora og fauna

rediger
 
Regnskogen i Amazonas, den største tropiske skogen i verden.

Brasils store territorium består av flere forskjellige økosystemer, for eksempel Amazonasregnskogen, kjent for å ha det største biologiske mangfoldet i verden,[19] hvor skogbeltet Mata atlântica og savannen Cerrado stikker seg særlig ut. I sør vokser skoger av Araucaria i tempererte forhold. Det rike dyrelivet i Brasil gjenspeiler mangfoldet av naturlige habitater. Forskere anslår at det totale antallet plante- og dyrearter i Brasil kan være nærmere fire millioner.

Større pattedyr inkluderer puma, jaguar, ozelot, sjeldne bushhunder og rever; navlesvin, tapirer, maurslukere, dovendyr, pungrotter og beltedyr finnes i store antall. Det er rikelig med hjortedyr i sør, og mange arter av vestaper holder til i nord. Bekymring for miljøet har vokst i takt med den globale interessen for miljøspørsmål.

Miljø

rediger

Naturarven i Brasil er sterkt truet av kvegdrift og jordbruk, hogst, gruvedrift, olje- og gassutvinning, overfiske, handel med dyr, demninger og infrastruktur, vannforurensning, klimaendringer og branner[19]. I mange områder av landet er det naturlige miljø truet av utbygging.[20] Bygging av motorveier har åpnet opp tidligere avsidesliggende områder for landbruk og bosetting, dammer har oversvømt daler og dyrehabitater, og gruvedrift har forurenset landskapet både visuelt og kjemisk[21] Minst 70 dammer er sagt å være planlagt for Amazonas-regionen, inkludert den kontroversielle Belo Monte-dammen.[22] Over 80 % av elektrisiteten produseres av vannkraft.

Demografi

rediger

Utdypende artikkel: Brasils demografi

I hovedsak er Brasil befolket langs kysten. Innover i landet er befolkningen mer sparsom. Befolkningssammensetningen er veldig heterogen og mange ulike kulturer er representert. I sør er befolkningen dominert av folk med europeisk avstamming. Dette inkluderer folk fra blant annet Portugal, Polen, Ukraina, Tyskland og Italia. Andre immigranter er folk fra Japan og Sør-Korea. I nord og nordøst er befolkningen sammensatt av urinnvånere og folk med afrikansk eller europeisk avstamming.

Om lag 26 % av befolkningen er i alderen 0–14 år. 68 % er i alderen 15–64 år og 6 % er 65 år eller eldre. Medianalderen er 28 år. Årlig forekommer det om lag 17 fødsler og 6 dødsfall per 1 000 innbyggere, noe som gir en befolkningsvekst på 1,06 %. Forventet levealder er på 72 år.

Brasilianerne er verdens største portugisisktalende nasjon.

Religion

rediger



 

Trosretninger i Brasil (2010).[23]

  Katolisisme (64.6%)
  Protestantisme (22.2%)
  Ingen religion (8%)
  Spiritisme (2%)
  Andre (3.2%)

Utdypende artikkel: Brasils religioner

Brasilianerne har historisk bekjent seg til den romersk-katolske kirke. Ved folketellingen i 2010 tilhørte 64,6 % av befolkningen Den katolske kirke. Forskjellige protestantiske kirkesamfunn har vært i sterk vekst og i 2010 sognet 22,2 % av befolkningen til slike. I 2010 tilhørte 13,3 % pinsekirker, der Assembléia de Deus var den største med 12,3 millioner medlemmer (6,5 % av befolkningen). 2 % oppga i 2010 å være spiritister, mens 8 % av befolkningen rapporterte at de ikke tilhørte noen religion.[23]

Andre religioner i landet er blant annet de afrikanskinspirerte candomblé og umbanda. Befolkningen med japansk bakgrunn bekjenner seg ofte til shintoismen.

Historie

rediger

Utdypende artikkel: Brasils historie

Brasil hadde vært bebodd av urbefolkningsgrupper i minst 25 000 år, da det ble oppdaget av den portugisiske oppdagelsesreisende Pedro Álvares Cabral i år 1500. I de følgende tre århundrene bosatte portugiserne seg i landet og administrerte det som en kommersiell koloni, som i stor utstrekning var basert på slaveri. På 1600-tallet kjempet de mot De forente Nederlandene og Frankrike om kontrollen over kolonien.

Uavhengighet og keiserdømme

rediger
 
«Uavhengighet eller døden» («Independência ou Morte» også kjent som «Grito do Ipiranga»; malt 1888) av Pedro Américo (1843-1905) fremstiller Pedros krav om uavhengighet fra Portugal.

Den portugisiske prinsregenten João VI, hans mor Maria og et følge på 15.000 flyktet til kolonien Brasil i november 1807. Hoffet etablerte seg i Rio de Janeiro som da fungerte som det portugisiske imperiets hovedstad. Dette var en avgjørende hendelse i Brasils historie og la grunnlaget uavhengighet i 1822. João VI satte igang reformer blant annet liberalisering av handel som medførte nye varer til landet særlig fra britiske forretningsfolk. Etter slaget ved Waterloo kom en del franskmenn som flyktninger. Etter Waterloo var det ventet at João VI skulle returnere til Lisboa, i stedet ble han værende og fortsatte moderniseringen av Brasil og Rio med blant annet aviser, banker, krigsskole og legeutdanning. Kaffe var en viktig eksportvare fra Rio og bidro til velstandsøkningen. I 1821 ga João VI etter og reiste tilbake til Europa og etterlot sin sønn Pedro som regent.[24]

I Lisboa forsøkte regjeringen igjen å gjøre Brasil til en underordnet koloni blant annet ved inndragning av gullreserevene i Brasils sentralbank, noe som utløste nasjonalistiske motstemmer i Brasil. Da Pedro 7. september 1822 mottak en ny forsendelse med ordrer fra Lisboa trakk han sabelen og ropte ut "uavhengighet eller døden" - kjent som Ropet fra Ipiranga (etter en liten elv ved Sao Paulo).[24] Selv om de vendte tilbake til Portugal i 1821, medførte oppholdet deres et stigende ønske blant brasilianerne om å få selvstyre. I 1822 opprettet den daværende prinsregent Dom Pedro I et uavhengig Brasil, den uavhengige staten fikk navnet Keiserdømmet Brasil.[24]

Riket besto inntil den neste keiseren, Dom Pedro II (innsatt i 1831, 5 år gammel; kronet i 1840). Pedro II var en konstitusjonell monark og i hans regjeringstid fortsatte modernisering av landet. Slavehandel fra Afrika ble forbudt i 1831 samtidig som slaveri fortsatte i Brasil. Pedro II var den første i landet som ble fotografer og som snakket i telefon. De først jernbanene ble anlagt på slutten av 1850-tallet. [24] På 1880-tallet økte motstanden mot slaveriet. Mens Pedro var bortreist ble frigivelse av slavene uten erstatning for eierne iverksatt under prinsesse Isabels ledelse. En del plantasjeeiere som på denne måten ble ruinert støttet opprør mot keiseren. Pedro II ble avsatt i 1889 og en republikansk føderasjon ble opprettet 15. november 1889. Pedro reiste i eksil i Frankrike.[24][25]

Innvandring og demokratisering

rediger

I slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre kom mer enn fem millioner europeiske og asiatiske immigranter til Brasil. I dette tidsrommet ble Brasil også industrialisert og begynte å utnytte større deler av sine landområder. Det brasilianske demokratiet har vært erstattet av et diktatur tre ganger; 1930–1934 og 1937–1945 under Getulio Vargas, samt 1964–1985 under en rekke generaler utnevnt av militæret. Den nåværende grunnloven stammer fra 1988.

I presidentvalget i 2002 seiret Luiz Inácio Lula da Silva etter at han hadde stilt til valg fire ganger tidligere. Han ble gjenvalgt i 2006 med 60,8 % av stemmene. Han ble 1. januar 2011 etterfulgt av Dilma Rousseff, landets første kvinnelige president.

Politikk og administrasjon

rediger
 
Brasils nasjonalforsamling.

Utdypende artikkel: Brasils politikk

Den nåværende grunnloven stammer fra 1988 og gir omfattende fullmakter til de føderale myndighetene. Landet har direktevalg på president og visepresident, som velges på samme stemmeseddel og som sitter i fire år. Presidenten har omfattende makt, og er både statssjef og regjeringssjef. Det er også han som utpeker regjeringen.

Parlamentet (Congresso Nacional) består av to kammer. Senatet, Senado Federal, har 81 seter med tre medlemmer fra hver av de 27 delstatene. Senatorene velges med flertallsvalg for en periode på åtte år. Man bytter ut ⅓ av senatorene etter fire år og de resterende ⅔ etter nye fire år. Det andre kammeret heter Câmara dos Deputados og har 513 seter. I dette kammeret er det proporsjonal representasjon, og medlemmene sitter i fire år.

Administrativ inndeling

rediger

Utdypende artikkel: Brasils deltstaer

Brasil er delt inn i 27 føderale enheter hvorav 26 er delstater (estados, singular: estado) og det siste er et føderalt distrikt (Distrito Federal), som beskriver hovedstaden. Hver delstat er videre inndelt i municípios (kommuner).

Acre, Alagoas, Amapá, Amazonas, Bahia, Ceará, Distrito Federal, Espírito Santo, Goiás, Maranhão, Mato Grosso, Mato Grosso do Sul, Minas Gerais, Pará, Paraíba, Paraná, Pernambuco, Piauí, Rio de Janeiro, Rio Grande do Norte, Rio Grande do Sul, Rondônia, Roraima, Santa Catarina, São Paulo, Sergipe, Tocantins

Instituto Brasileiro de Geografia e Estatistica har gruppert delstatene inn i 5 store regioner: Nord, Nordøst, Sentralt-Vest, Sørøst og Sør.

Næringsliv

rediger

Utdypende artikkel: Brasils økonomi

Brasil er velutviklet innenfor jordbruk, gruvedrift og produksjons- og servicenæringer. Landet er rikt på naturressurser og har god tilgang på arbeidskraft, noe som gjør det til det økonomisk ledende landet i Sør-Amerika. På slutten av 1990-tallet forårsaket den finansielle krisen i Asia at også Brasils økonomi fikk en nedgang. I 1998 fikk det økonomisk hjelp Det internasjonale pengefondet og i 1999 besluttet Brasils sentralbank at landets valuta real ikke lengre skulle ha en fast valutakurs mot amerikansk dollar. Samtidig gjennomførte man en devaluering. Disse tiltakene førte til en svak vekst i økonomien i begynnelsen av 2000-tallet, men for å styrke økonomien ytterligere har president «Lula» da Silva satt i verk flere reformer. Brasil er et BRIC-land.

Om lag 20 % av husstandene i Brasil lever under fattigdomsgrensen, og det er store forskjeller i inntekter. Brasil er medlem av det søramerikanske frihandelssamarbeidet Mercosul.

Økonomiske nøkkeltall [26]

[27] [28] [29]

2006 % av BNP 2009 % av BNP 2012 % av BNP 2015 % av BNP Kilder
BNP mrd BRL 2 369 3 239 4 392 5 100 IMF
BNP mrd US$ [30] 1 107,8 1 664,6 2 413,2 2 040,0 IMF, Verdensbanken
BNP/innb US$ [31] 5 809,1 8 462,4 11 922,7 IMF, Verdensbanken
BNP realvekst [32] 4,0 -0,2 1,8 -1,0 IMF, Verdensbanken
Konsumpriser, endring 4,5 4,3 5,8 7,0 IMF
Renter, 1 mnd IMF
Investering [33] 199,9 18,0 315,5 19,0 490,0 20,3 19,0 IMF, Verdensbanken
Arbeidsløshet, % (ILO) [34] 8,4 8,3 6,1 5,6 IMF, Verdensbanken
Eksport mrd US$ [35] 156,3 14,4 180,7 10,9 282,4 12,0 IMF, Verdensbanken
Import mrd US$ [36] 153,4 11,7 217,2 11,3 350,4 13,3 IMF, Verdensbanken
Handelsbalanse mrd US$ [37] 29,9 2,7 -6,7 -0,4 -32,6 -1,4 -34,4 IMF, Verdensbanken
Betalingsbalanse mrd US$ [38] 13,6 1,2 -24,3 -1,5 -54,2 -2,2 -73,5 -3,6 IMF, Verdensbanken
Budsjettbalanse, primær 3,5 2,2 2,1 1,2 IMF

Landbruk i Brasil

rediger

Landbruk i Brasil og beslektede sektorer som skogbruk, treforedling og fiskeri utgjorde 5,1 % av BNP i 2007.

Industri i Brasil

rediger

Industri i Brasil — fra bil, stål og petrokjemisk industri til PC, fly og varige goder— utgjorde 30,8 % av BNP.[39] Industrien er vesentlig høyteknologisk og ligger i storbyer som São Paulo, Rio de Janeiro, Campinas, Porto Alegre og Belo Horizonte.

Energi i Brasil

rediger
 
Itaipu, verdens største vannkraftverk etter energiproduksjon og nest største etter installert kapasitet.

Brasil er blant verdens ti største energikonsumenter med høy andel av fornybar energi, spesielt vannkraft og etanol.[40] Brasil produserer 2,4 millioner fat råolje per dag.

Samfunn

rediger

Utdanning

rediger
Se også: Liste over universiteter og høyere utdanning i Brasil

Kultur

rediger

Utdypende artikkel: Brasils kultur

Karnevalet samt musikk- og dansestiler som blant annet samba, bossa nova og forró er noen av de mest kjente delene av Brasils kulturliv. Innenfor sport har landet sikret seg fem verdensmesterskapstitler i fotball. Kampsporten capoeira stammer også fra Brasil. Innenfor litteratur er kanskje Paulo Coelho den mest kjente, mens Oscar Niemeyer er en internasjonalt anerkjent arkitekt.

Byer

rediger

Oppføring på UNESCO sine lister

rediger

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Se også

rediger

Litteratur

rediger

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ portugisisk: República Federativa do Brasil, uttale hjelp•info

Referanser

rediger
  1. ^ https://agenciadenoticias.ibge.gov.br/agencia-noticias/2012-agencia-de-noticias/noticias/37237-de-2010-a-2022-populacao-brasileira-cresce-6-5-e-chega-a-203-1-milhoes.
  2. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SE.ADT.LITR.ZS.
  3. ^ a b c d e «Geography of Brazil» (på engelsk). Central Intelligence Agency. 2008. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 3. juni 2008. 
  4. ^ a b «Introduction of Brazil» (på engelsk). Central Intelligence Agency. 2008. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 3. juni 2008. 
  5. ^ a b «Brasils grunnlov» (på portugisisk). Presidency of the Republic. 1988. Arkivert fra originalen 13. desember 2007. Besøkt 3. juni 2008. «Brazilian Federal Constitution» (på engelsk). v-brazil.com. 2007. Arkivert fra originalen . Besøkt 3. juni 2008. «Uoffisiell engelsk oversettelse» «Arkivert kopi». Archived from the original on 28. september 2018. Besøkt 18. mai 2012. 
  6. ^ «Territorial units of the municipality level» (på portugisisk). Brazilian Institute of Geography and Statistics. 2008. Besøkt 3. juni 2008. 
  7. ^ World Development Indicators database (PDF-fil), World Bank, 7. oktober 2009.
  8. ^ «CIA – The World Factbook – Country Comparisons – GDP (purchasing power parity)». Cia.gov. Arkivert fra originalen 4. juni 2011. Besøkt 25. januar 2011. 
  9. ^ Clendenning, Alan (17. april 2008). «Booming Brazil could be world power soon». USA Today – The Associated Press. s. 2. Besøkt 12. desember 2008. 
  10. ^ CNRTL – Centre National de Ressources Textuelles et Lexicales (fransk)
  11. ^ Michaelis – Moderno Dicionário da Língua Portuguesa (portugisisk)
  12. ^ iDicionário Aulete Arkivert 29. februar 2012 hos Wayback Machine. (portugisisk)
  13. ^ Eduardo Bueno, Brasil: uma História (São Paulo: Ática, 2003; ISBN 85-08-08213-4), p.36. (portugisisk)
  14. ^ Offisielt areal (på portugisisk) IBGE: Instituto Brasileiro de Geografia e Estatística. Besøkt 1. august 2010.
  15. ^ «Hora Legal Brasileira». Observatório Nacional. Arkivert fra originalen 22. juli 2011. Besøkt 21. februar 2009. 
  16. ^ a b c d e «Natural Regions». Encarta. MSN. Arkivert fra originalen 31. oktober 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. juni 2008. Besøkt 18. mai 2012.  [omstridt – diskuter]
  17. ^ «Rivers and Lakes». Encarta. MSN. Arkivert fra originalen 31. oktober 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. juni 2008. Besøkt 18. mai 2012.  [omstridt – diskuter]
  18. ^ «Brazil». Country Guide. BBC Weather. Arkivert fra originalen 8. februar 2011. Besøkt 11. juni 2008.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 8. februar 2011. Besøkt 18. mai 2012. 
  19. ^ a b «One fifth of the world's freshwater». Amazon. World Wide Fund for Nature. 6. august 2007. Besøkt 12. juni 2008. 
  20. ^ «Under threat». Greenpeace. Besøkt 12. juni 2008. 
  21. ^ «Amazon destruction: six football fields a minute». Greenpeace. Arkivert fra originalen 5. april 2008. Besøkt 12. juni 2008. 
  22. ^ Brazil grants environmental licence for Belo Monte dam. BBC News. 2. februar 2010.
  23. ^ a b Tabela 1.4.1 - População residente, por situação do domicílio e sexo, segundo os grupos de religião - Brasil - 2010, Censo demográfico. 2010. características gerais da população, religião e pessoas com deficiência, IBGE, 2010, s. 143–144.
  24. ^ a b c d e Brasil. Oslo: Gyldendal. 1987. ISBN 8205173044. 
  25. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 14. Oslo. 1959. 
  26. ^ De første data i tidsserien for Konsumpriser og Budsjettbalanse, er ikke for 2006 men for 2007. Kilde IMF Ch IV Staff Report 2009.
  27. ^ IMF Ch IV Report 2015
  28. ^ IMF Ch IV Report 2013
  29. ^ IMF Ch IV Report 2012
  30. ^ Verdensbanken - Data, BNP i løpende dollar
  31. ^ Verdensbanken - Data, BNP per innbygger i løpende priser
  32. ^ Verdensbanken - Data, BNP realvekst målt i faste 2005-dollar.
  33. ^ Bruttoinvesteringer i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  34. ^ Arbeidsløshet, % - Verdensbanken, ILO-metoden. Besøkt november 2015.
  35. ^ Eksport i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.
  36. ^ Import i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.
  37. ^ Handelsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  38. ^ Betalingsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  39. ^ «Field Listing – GDP – composition by sector» (på engelsk). Central Intelligence Agency. 2008. Arkivert fra originalen 22. mai 2014. Besøkt 9. juni 2008. 
  40. ^ «Energy». Encarta. MSN. Arkivert fra originalen 31. oktober 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. juni 2008. Besøkt 6. mars 2010. 

Eksterne lenker

rediger


 Wikipedia har en egen portal relatert til Brasil
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brasil&oldid=24639870»