Åpne hovedmenyen

Koordinater: 3°S 60°V

Liten elv i Amazonasregnskogen

Amazonasregnskogen er verdens største regnskog, og ligger i Sør-Amerika. Området er på 6,8 millioner km² (mer enn tyve ganger Norges areal), og utgjør over halvparten av jordas gjenværende regnskogsområder.

Innhold

GeografiRediger

 
Amazonas-biomet ( i hvitt) og nedbørfelt (i lyseblått)

Skogen dekker områder i ni ulike land (Brasil (60 %), Colombia (10 %) og mindre andeler i Peru, Venezuela, Ecuador, Bolivia, Guyana, Surinam og Fransk Guyana). Området har gitt navn til delstater eller provinser i fire av disse landene.

Ifølge World Wildlife Fund er halvparten av klodens regnskog å finne i Amazonas.[1]

ArtsmangfoldRediger

Amazonas har et stort artsmangfold. Bare i brasiliansk Amazonas finnes en sjettedel av hele klodens registrerte plante-, fiske-, fugle- og dyrearter. Frem til nå[når?] er om lag 40 000 plantearter, 3 000 fiskeslag, 1 294 fuglearter, 429 arter pattedyr, 428 amfibiearter og 378 reptilarter blitt vitenskapelig klassifisert i regionen. Samtidig er Amazonas truet fra mange kanter. Regnskogen brennes og hugges ned til fordel for beitemark, soyaplantasjer, jordbruk, gruvedrift, veier og tømmerdrift. Elvene forurenses av oljeproduksjon, sprøytemidler og ulovlig gullgraving. Dette fører til at det hver dag forsvinner et ukjent antall plante- og dyrearter. Mange av disse er fremdeles ikke vitenskapelig registrert. Forholdene for de over 400 urfolksgruppene blir stadig vanskeligere.

Elva, skogen og dyrelivetRediger

Amazonas er verdens største elvesystem. Amazonas, med sine 650 mil, er ikke verdens lengste, men i vannføring er Amazonas suverent størst. Elva drenerer en tredjedel av hele Sør-Amerika, og har ved utløpet en vannføring som tilsvarer en femtedel av alt ferskvann som føres ut i verdenshavene. Med tusenvis av bielver danner Amazonas et nettverk av vann med et imponerende liv. I brasiliansk Amazonas er det oppdaget 2 657 fiskearter, noe som tilsvarer 11 prosent av alle registrerte fiskearter i verden, og stadig oppdages det nye.

Amazonasbassenget domineres av tropisk regnskog. Det varme og fuktige klimaet gir grunnlag for en svært variert vegetasjon. Bare i brasiliansk Amazonas er det påvist over 55 000 frøbærende planter. Det tilsvarer 22 prosent av verdens registrerte plantearter. Klimaet er én årsak til mangfoldet i Amazonas, en annen er at regnskogen er et svært gammelt økosystem. Vegetasjonen i Norge har vokst fram siden siste istid, en periode på omtrent 10 000 år. Regnskogen i Amazonas har utviklet seg uavbrutt i 15 millioner år. Det resulterer i at hver plante finner sin lille nisje tilpasset små variasjoner i temperatur, lys, fuktighet, vind og så videre. De spesialiserer seg også med hensyn til andre planter og dyr.

Det er et svært rikt dyreliv i Amazonas. Det er registrert 502 forskjellige pattedyr, 1 294 fugler og over 600 amfibier i brasiliansk Amazonas, noe som tilsvarer respektivt 11, 17 og 15 prosent av verdens katalogiserte arter. Siden næringsstoffene i regnskogen hovedsakelig er bundet i vegetasjonen, og ikke i jordsmonnet som i Norge, lever mange av dyrene i trærne heller enn på bakken. Ett eksempel er dovendyret som tilbringer mesteparten av livet opp ned i tretoppene.

Urfolkene i AmazonasRediger

I dag finnes det mellom 400 og 500 ulike urfolk i Amazonas, fordelt på alle de ni landene som regnskogen strekker seg over. Til sammen dreier det seg om en befolkning på mellom 500 000 og 1 million mennesker. Alle disse folkene har sine særegne kulturer og samfunnsorganisering, og snakker omtrent 300 ulike språk.

I dag bor de fleste urfolkene i Amazonas langs sideelvene i små samfunn der størrelsen varierer fra én eneste familie og opp til noen hundre medlemmer. Ved erobringen av Sør-Amerika fantes det store og tett befolkede byer langs hovedelvene i Amazonas. Byene hadde forbindelser med hverandre, og til sammen utgjorde de komplekse samfunn med egne hierarkier som omfattet «aristokrater», «krigere», «slaver» og krigsfanger. Disse høvdingdømmene ble raskt ødelagt av den europeiske overmakten. 100 år etter europeernes ankomst til Amazonas var 90 prosent av urbefolkningen utryddet.

Et truet områdeRediger

Regnskogen i Amazonas er truet. På 1990-tallet forsvant det – på verdensbasis – regnskog tilsvarende fem ganger Norges areal. Amazonas er verdens største sammenhengende regnskog, og det er ingen umiddelbar fare for at den skal forsvinne. Men Amazonas trues av å bli stykket opp. En lang rekke veier, jernbaner, gassrørledninger og elektrisitetslinjer skjærer allerede gjennom regnskogen. Flatehogst, beitemark, olje- og gruvedrift raserer regnskogen både utenfra og innenfra.

Hogst, landbruk og mineralutvinning – selv i begrenset omfang – åpner opp for regnskogsødeleggelse. Avskogingen framstår på satellittbilder som fiskebeinmønster. Langs hovedveiene går mindre veier ut til hver side, og langs disse småveiene raseres skogen i høyt tempo. Amazonas er allerede betydelig redusert. Ødeleggelsene fortsetter i samme tempo.

20 % av regnskogen i brasilianske Amazonas er i dag[når?] borte, og ytterligere 30 % er skadd av menneskelig aktivitet.

I 2015 ble det bygd et 325 meter høyt observasjonstårn, ATTO i regnskogen i den hensikt å studere klima og foreta målinger av atmosfæren.

SkogbrannerRediger

GOESEasts opptak fra utkanten av Amazonas' regnskog. Rydning av land for å øke landbruksareale forårsaket branner i Bolivia og Brasil 4. august 2019
 
NASAs satellittbilde viser noe av omfanget av brannene i 2019.
 
Landbruksbranner syd i delstaten Pará

I 2019 ble det registrert 72 843 branner i amazonasregnskogen av det brasilianske romforskningssenteret INPE som er en økning på 84 % siden 2018.[2] Ifølge NASA forekommer brannene oftest i tørre perioder som for eksempel september. NASAs statistikk viser at brannaktiviteten i Amazonasbekkenet er lavere enn gjennomsnittet totalt de siste 15 årene per 2019, men høyere i selve Amazonasregnskogen og i delstaten Rondônia.[3][4][5] Brasils president Jair Bolsonaro nedla styret for Amazonas-fondet og den tekniske komiteen som prøver å redusere avskogingen.[6][7][8] Brannene har vakt global bekymring; blant annet betegnet Frankrikes president Emmanuel Macron dem som «internasjonal krise», og sa at regnskogen produserer 20 % av klodens oksygen.[9][2][10][11]

Ifølge målinger som er foretatt av NASAs overvåkningssatelitter[12] lå antallet branner langs hele Amazonas – som omfatter Brasil, Peru, Colombia og flere andre land – på et nivå som er normalt for årstiden; imidlertid lå det over gjennomsnittet i delstatene Amazonas og Rondônia. Prognoser som ble utarbeidet av det internasjonale samarbeidsorganet Global Fire Emissions Database pekte mot opptil 300 000 branner i perioden juni til november 2019, sammenlignet med rundt 120 000 i 2018 og cirka 180 000 i 2017.[13]

Det vil ta minst hundre år før de nedbrente skogområdene finner tilbake til sin opprinnelige tilstand.[14]

Brasilianske myndigheter kunngjorde 24. august 2019 at de ville sette inn opptil 440 000 militære tropper for å bekjempe brannene. De fire delstatene Roraima, Rondônia, Tocantins og Pará søkte om føderale midler til brannslukning.[15]

ReferanserRediger

  1. ^ «Amazon Facts» (engelsk). World Wildlife Fund. Arkivert fra originalen 21. august 2019. Besøkt 24. august 2019. 
  2. ^ a b Le Monde/AFP (22. august 2019). «Incendies en Amazonie : le monde inquiet, passe d’armes entre Macron et Bolsonaro» (fransk). Le Monde. Arkivert fra originalen 23. august 2019. Besøkt 23. august 2019. 
  3. ^ TV2. «Rekordbranner i Amazonas- storby mørklagt av røyk». TV 2. Besøkt 21. august 2019. 
  4. ^ TV 2. «- Det kan bli et dystert år». TV 2. Besøkt 21. august 2019. 
  5. ^ «Amazon burning: Brazil reports record forest fires». Reuters (engelsk). 21. august 2019. Besøkt 21. august 2019. 
  6. ^ Carlsen, Helge (21. august 2019). «Kraftig økning av skogbranner i Amazonas». NRK. Besøkt 21. august 2019. 
  7. ^ Kolstadbråten, Inger Marit (4. juli 2019). «Amazonasfondet kan bli nedlagt: – Kan bli tragedie for regnskogen». NRK. Besøkt 21. august 2019. 
  8. ^ Miljøverndepartementet (4. desember 2018). «Brasil og Amazonasfondet». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 21. august 2019. 
  9. ^ Morten Jentoft (23. august 2019). «Macron og Bolsonaro i full strid om skogbrannene i Amazonas» (norsk). NRK. Arkivert fra originalen 23. august 2019. Besøkt 23. august 2019. 
  10. ^ «Amazon fires: 'Our house is burning', Macron warns ahead of G7» (engelsk). BBC. 23. august 2019. Arkivert fra originalen 23. august 2019. Besøkt 23. august 2019. 
  11. ^ Mina Haugli (23. august 2019). «Skogbrannene i Amazonas: – En internasjonal krise» (norsk). VG. Arkivert fra originalen 23. august 2019. Besøkt 23. august 2019. 
  12. ^ «Fires in Brazil» (engelsk). NASAs Earth Observatory. 22. august 2019. Arkivert fra originalen 23. august 2019. Besøkt 24. august 2019. 
  13. ^ «Fire Forecast Amazon Region» (engelsk). 'Global Fire Emissions Database. 24. august 2019. Arkivert fra originalen 24. august 2019. Besøkt 24. august 2019. 
  14. ^ Julia Köppe (23. august 2019). «"Der Regenwald braucht mindestens hundert Jahre, um sich zu erholen"» (tysk). Der Spiegel. Arkivert fra originalen 24. august 2019. Besøkt 25. august 2019. 
  15. ^ Marcelo Silva de Sousa (24. august 2019). «Bolsonaro Sends Army To Fight Amazon Fires Amid Mounting International Pressure» (engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 24. august 2019. Besøkt 24. august 2019. 

Eksterne lenkerRediger