Wikipedia

Beryll

Beryll er et silikat-mineral med beryll og aluminium som kationer. Formelen er Be3Al2(Si6O18). Beryll finnes i mange ulike farger og er populær som smykkestein. Mineralet er heksagonal og danner krystaller med seks-kantet tverrsnitt. Den finnes flere plasser i Norge i gode krystaller.[1]

Beryll fra Brattekleiv gruve på Evje, Sørlandet.
Krystalltegning av beryll.
Fasettslipt beryll fra Knipane, Iveland.
Gul beryll og brun monazitt-(Ce) fra Skavdalen på Evje
Akvamarin (edel, blå beryll) fra en gruve på Mølland, Iveland.
Beryll funnet i 2019 av tyske geologistudenter i Brattekleiv gruve på Evje, Sørlandet.
Beryllkrystall funnet i 2019 av en tysk geologistudent.

EtymologiRediger

BeskrivelseRediger

Beryll er et aluminium-beryllium-silikatmineral, og danner som regel stavformede krystaller med 6-kantet omriss. Disse kan være betraktelig i størrelse. I Evje-Iveland område har det blitt funnet opptil 3 meter lange krystaller, og krystaller som veidde om lag 3 tonn.[2]

Den største krystall noensinne funnet, er et beryllkrystall av 18 m lengde, 3,5 m i tverrsnitt og med en estimert vekt av ca. 380 tonn. Funnstaden var Malakialina på Madagscar.[3][4]

Som regel opptrer beryll i krystaller av grumset gull-grønn-blå-aktig farge, selv om krystallene kan være perfekte. Helt gjennomsiktig, edel beryll, er adskillig mer sjeldent.

Beryll er med en hardhet på 7,5-8 på Mohs skala forholdsvis hard, og kan derfor brukes som smykkestein. Det er mulig å lage riper i kvarts med beryll.

Beryll forekommer i pegmatitt, granitt, glimmerskifer og greisen sammen med topas. Den har en hardhetsgrad av 7,5–8.

HistorieRediger

Så tidlig som i antikke Egypt ble flotte fargede varianter av beryll verdsatt som smykkestein. I Kleopatras tid ble smaragd utvunnet i Nubiaørkenen. Den romerske skribenten Plinius den eldre (22/23 til 79 f.Kr.) nevner smaragd og beryll i en av sine bøker, og gjenkjente dem som ett og samme mineral. Han skriver også at det fant sted gruvedrift etter smaragd ved Rødehavet.

Spanske conquistadorer i det 16. århundre tok med smaragder fra Colombia.

GruvedriftRediger

BerylliummalmRediger

I Evje og Iveland fant det sted omfattende gruvedrift etter feltspat, kvarts, glimmer og til dels sjeldne mineraler. Under gruvedriften ble det ofte funnet betraktelige mengder beryll, både som store krystaller, og som rike ansamlinger av mindre krystaller.[5]

Før den første verdenskrig solgte feltspathandlere Olaus Thortveit fra Iveland beryll for 60 øre pr. kilo.[6]

På 1950-tallet solgte beryll for 4,- pr. kilo. Den ble brukt til å lage ren beryllium for å fremstille kobberberyllium.[7] Dette er en slitesterk legering som ikke danner gnister når den slås mot andre metallgjenstander. Redskap i denne legering blir brukt i bl.a. kullgruver og på oljeplattformer.[8]

I dagens tid er det gruvedrift etter beryll i noen afrikanske land, Brasil, Mosambik og sannsynligvis Russland. I USA finnes svære forekomster av beryllium i Utah[9], og der produseres mer beryllium enn i alle andre land samlet.[10] I Norge er det foreløpig ikke lønnsomt å ha gruvedrift etter beryllium.

På Høgtuvafjellet nord-vest for Mo i Rana i Nordland finnes det en annen type berylliumforekomst, som sannsynlig er Europas største.[11] Malmmineralet her kalles fenakitt.

Mineraler i beryllgruppenRediger

I mineralogien finnes det en gruppe mineraler ved navnet «beryllgruppen». Ved siden av beryll inneholder gruppen fem andre medlemmer. Disse varierer fra å være forholdsvis sjeldne til å være svært sjeldne på verdensmålestokk. Alle disse danner heksagonale krystaller.

Beryllgruppen har formelen: (M3+,M2+)4[Be6Si12O36-z(OH)z]·(H2O)yAx[12]

A = hovedsakelig Na og x = sannsynligvis ikke større enn 1.

AvdeevittRediger

Formel: (Na,Cs)(Be2Li)Al2(Si6O18).[13]

Avdeevitt er et svært sjeldent medlem av beryllgruppen og blir kun funnet i én forekomst i Myanmar].[14] Den har rosa farge.

BazzittRediger

Formel: Be3Sc2(Si6O18).[15]

I bazzitt er aluminium erstattet av scandium.[15]

Bazzitt finnes som små krystaller i pegmatitter og i hydrotermale forekomster. Det er ikke mulig å skille bazzitt og beryll visuelt.

I Norge finnes bazzitt som blå krystaller i pegmatitt i Tørdal, og den er observert i Høydalen gruve i Tørdal.[16] Videre har den blitt funnet i Kragerø,[17] Sunnfjord på Vestlandet[18] og i Lunner i Viken.[19]

JohnkoivulaittRediger

Formel: Cs[Be2B]Mg2Si6O18.

Johnkoivulaitt er et sjelden medlem i beryllgruppen, og har kun blitt funnet i en gruve i Myanmar.[20] Den har som kjennetegn at den viser pleokroisme, noe som betyr at den skifter farge når steinen dreies rundt. Den går fra lilla til nesten fargeløs.[21][22]

PezzottaittRediger

Formel: Cs(Be2Li)Al2(Si6O18).[23]

Pezzottaitt er et relativ sjelden medlem av beryllgruppen. Mineralet ble oppdaget på Madagskar,[24] men ble senere oppdaget i noen andre forekomster.

Fargen er bringebær-rød og pezzottait kan brukes som smykkestein.[23]

StoppaniittRediger

Formel: Be3Fe3+2(Si6O18)·H2O[25]

Stoppanitt er en sjelden medlem av beryllgruppen og finnes kun på to plasser i Italia.[26] De danner små, blå krystaller i hulrom i syenittiske ejecta i pyroklastiske bresjer.[25]

VarianterRediger

I seg selv er beryllen fargeløs, men på grunn av et lite innhold av bestemte metaller, blir det dannet fargesentere i krystallgitteret.

Alkali-beryllRediger

Beryll som inneholder inntil 2% Li2O, inntil 4% K2O, inntil 1,3% Rb2O og inntil 4,6% Cs2O.[27] Den finnes ikke i Norge.

AkvamarinRediger

Akvamarin har gjennom tidene vært en ettertraktet smykkestein på grunn av sin vakre blå farge. Fargen skyldes små mengder Fe+2.[28] Tilstedelsesværelse av Fe+3 skal gjøre blåfargen enda mer intens.

Akvamarin er den mest vanlige av alle edle beryller, og den finnes mange plasser i verden. Det er gode forekomster i Brazil, Madagaskar, Pakistan, Afghanistan, USA m.m.

Også i Norge har det blitt funnet akvamarin i smykkesteinskvalitet. Særlig Evje-Iveland område, ved Svelvik og på Hurumhalvøya har det blitt funnet akvamarin i bra kvalitet. Den finnes også andre steder i Norge, men det er sjeldent at den finnes i smykkesteinskvalitet.

Blå beryll (Maxixe)Rediger

I motsetning til akvamarin, skyldes den blå farge (CO3)-2fargesentere. Samtidig inneholder den inntil 2,8% Cs2O og 1% Li2O og er pleokroisk.[29] Den er kun kjent fra en forekomst i Brasil.

Caesium BerylRediger

En caeasium-rik beryllvariant som er svært sjeldent, med kun fire kjente utenlandske forekomster.[30]

GoshenittRediger

Goshenitt er en bortimot helt fargeløs, transparent beryll. Det er ikke registrert forekomster av denne typen i Norge. I land som Namibia, Brasil og Pakistan har det blitt funnet krystaller av denne varianten.[31]

HeliodorRediger

Heliodor er en gul til gul-oransje, farget beryll. For mer oransje-fargede eksemplarer bruker man av og til begrepet gullberyll.[32]

I Evje-Iveland område har det blitt funnet gul til gull-oransje beryll i smykkesteinskvalitet i en gruve på Knipane, Iveland.[33] Eksempler på både råmaterialet og fasettslipte smykkestein er utstilt i Evje og Hornnes geomuseum Fennefoss, og i Iveland kommunes mineralsamling i Åkle. Historisk sett er navnet gullberyll den foretrukne navn på dette materialet i Evje-Iveland område.

Videre har det blitt funnet heliodor i en forekomst i Glomfjord området i Nordland.[34]

Fargen er forårsaket av små mengder Fe+3.

MorganittRediger

Oransje, rosa til lilla variant av beryll, som er kjent fra en forekomst i Nordland[35] og i Høydalen gruve, Tørdal, Telemark.[16]

Fargen skyldes små mengder av mangan.[36][37]

Rød beryll (tidligere bixbitt)Rediger

På noen plasser i USA finnes det en svært vakker rød variant av beryll. Den kalles simpelthen «rød beryll». Tidligere ble den kalt bixbitt, men siden det skapte forvirring med mineralet bixbyitt, er navnet blitt vraket.[38]

Fargen skyldes et bestemt innhold av mangan.

Rød beryll finnes kun i statene Utah og New Mexico på til sammen åtte plasser, men kun på én plass finnes den i smykkesteinskvalitet. Det er derfor en svært sjelden variant av beryll. Det blir sagt at for hver god krystall av rød beryll blir det funnet 150 000 diamanter i smykkesteinskvalitet.[39]

SmaragdRediger

Smaragd er en grønn variant av beryll, og fargen skyldes først og fremst små mengder krom. Men også vanadium, med eller uten krom, kan resultere i grønn smaragd. Smaragden som er funnet ved Mjøsa er fargen en kombinasjon av disse to metaller, men vanadium dominerer.

Gjennom tidene har smaragd i edel grønn farge vært blant de mest ettertraktete smykkesteiner. Den beste kvalitet finnes i Colombia.

I Norge finnes det smaragd i Byrud gruve, Minnesund ved Mjøsa[40]. Her har det vært kommersiell gruvedrift etter smaragd av et engelsk selskap. Det går rykter at en av smaragdene i kronen til den engelske dronning skal være herfra. I dagens tid er gruva en turistattraksjon, hvor man kan lete etter smaragd mot betaling av en liten avgift.

Smaragd er ellers funnet i Kragerøområdet[41] og nær Bodø[42]. Ingen av disse forekomster ser ut å ha vært i drift.

Trapiche beryllRediger

Trapiche beryll ser ut som en gammeldags hjul av hestevogn, og kan anses til å være en variant av smaragd, siden den er grønn i farge. Den finnes i kun en gruve i Columbia.[43][44]

Ukurante varianter og navnevarianterRediger

  • Navnet "raspberyll"[46] skal være i bruk for beryllvarianter i bringebærfarge som salgsnavn.

Øvrige variantnavn som har meget begrenset bruk er:

Bildegalleri – utenlandsk beryllRediger

Funn i NorgeRediger

I Norge er beryll funnet på en rekke steder:

AgderRediger

AkershusRediger

BuskerudRediger

FinnmarkRediger

HordalandRediger

Møre og RomsdalRediger

NordlandRediger

OpplandRediger

RogalandRediger

SvalbardRediger

Sogn og FjordaneRediger

TelemarkRediger

TromsRediger

TrøndelagRediger

VestfoldRediger

ØstfoldRediger

Omtale i BibelenRediger

Beryll er nevnt i Bibelen, i skildringen av det himmelske Jerusalem i Johannes' åpenbaring 21,19-20:

Grunnsteinene i bymuren var prydet med edelstener av alle slag. Den første grunnsteinen var av jaspis, den andre var av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd, den femte av sardonyks, den sjette av karneol, den sjuende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte av hyasint, den tolvte av ametyst.

LitteraturRediger

  • Garmo, T.T. (1995) Norsk Steinbok. Norske mineral og bergartar. 3. utgave. Universitetsforlaget. 300 s.
  • Lundegårdh, Per H.: Stenar i färg. Stockholm 1960.
  • Uleberg, O.O., Kleveland, O.A. (2003) Kultursoge for Evje og Hornnes. Band II. Evje og Hornnes Bygdeboknemnd.
  • Øina, S., Lie, K., Pedersen, R., Frigstad, O.F., Gunnufsen, K. (2007) Iveland V. Gruvedrift. Iveland Bygdesogenemnd.

ReferanserRediger

  1. ^ «Beryl». www.mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  2. ^ Uleberg, O.O.; Kleveland, O.A. (2003). Kultursoge for Evje og Hornnes. Band II. S. 36-37. Evje og Hornnes Bygdeboknemnd. ISBN 82-992203-2-7. 
  3. ^ «The largest crystals by Peter C. Rickwood». American Mineralogist. Besøkt 15. mars 2021. 
  4. ^ «The largest crystals by Peter C. Rickwood» (PDF). American Mineralogist. Besøkt 15. mars 2021. 
  5. ^ Uleberg, O.O.; Kleveland, O.A. (2003). Kultursoge for Evje og Hornnes. Band II. S.15-122. Evje og Hornnes Bygdeboknemnd. ISBN 82-992203-2-7. 
  6. ^ Uleberg, O.O.; Kleveland, O.A. (2003). Kultursoge for Evje og Hornnes. Band II. S. 36-37. Evje og Hornnes Bygdeboknemnd. ISBN 82-992203-2-7. 
  7. ^ Uleberg, O.O.; Kleveland, O.A. (2003). Kultursoge for Evje og Hornnes. Band II. S. 36-37. Evje og Hornnes Bygdeboknemnd. ISBN 82-992203-2-7. 
  8. ^ «Beryllium copper». en.wikipedia.org. Besøkt 15. mars 2021. 
  9. ^ «Spor Mountain». Mindat.org. Besøkt 15. mars 2021. 
  10. ^ «Beryllium» (PDF). U.S Geological Survey. Besøkt 15. mars 2021. 
  11. ^ «Bordvedåga (Høgtuva beryllium deposit), Høgtuva, Rana, Nordland, Norway». www.mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  12. ^ «Beryl Group». www.mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  13. ^ «Avdeevite». www.mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  14. ^ «Palelni mine ("Kat Chay mine"), Khetchel village (Cache village; Khat Che village), Molo quarter, Momeik Township, Kyaukme District, Shan State, Myanmar». www.mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  15. ^ a b «Bazzite». www.mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  16. ^ a b «Høydalen, Tørdal, Drangedal, Vestfold og Telemark, Norway». www.mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  17. ^ «Langøy, Kragerø Archipelago, Kragerø, Vestfold og Telemark, Norway». www.mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  18. ^ «Gaular Pukk og Sand As Quarry, Sande, Gaular, Sunnfjord, Vestland, Norway». www.mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  19. ^ «Midtmoen, Øståsen, Lunner, Viken, Norway». www.mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  20. ^ «Johnkoivulaite type locality, Pein-Pyit (Painpyit; Pyan Pyit), Mogok Township, Pyin-Oo-Lwin District, Mandalay Region, Myanmar». www.mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  21. ^ «GIA Names New Mineral Johnkoivulaite». Diamond.net. Besøkt 9. mars 2021. 
  22. ^ «Johnkoivulaite». www.mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  23. ^ a b «Pezzottaite». Mindat.org. Besøkt 15. mars 2021. 
  24. ^ «Sakavalana mine, Ambatovita, Mandrosonoro, Ambatofinandrahana, Amoron'i Mania, Madagascar». www.mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  25. ^ a b «Stoppanite». Mindat.org. Besøkt 15. mars 2021. 
  26. ^ «Capranica, Viterbo Province, Lazio, Italy». www.mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  27. ^ «Alkali beryl». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  28. ^ «Aquamarine». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  29. ^ «Blue Beryl». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  30. ^ «Caesium Beryl». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  31. ^ «Goshenite». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  32. ^ «Heliodore». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  33. ^ «Knipan (Knipane), Ljosland, Iveland, Agder, Norway». www.mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  34. ^ «Fykanfjell, Glomfjord, Meløy, Nordland, Norway». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  35. ^ «Sandnessjøen Pegmatite, Botn, Sandnessjøen, Alstahaug, Nordland, Norway». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  36. ^ «MORGANITE». Gemmological Institute of America – Gem encyclopedia. Besøkt 16. mars 2021. 
  37. ^ «Morganite». www.mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  38. ^ «Red Beryl». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  39. ^ «Red Beryl: One of the World's rarest gemstones - mined in Utah». geology.com. Besøkt 16. mars 2021. 
  40. ^ «Byrud Emerald Mines, Minnesund, Eidsvoll, Viken, Norway». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  41. ^ «Langøy, Kragerø Archipelago, Kragerø, Vestfold og Telemark, Norway». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  42. ^ «Fjærgården, Kjerringøy, Bodø, Nordland, Norway». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  43. ^ «La Pita Mine, La Pita, Maripí Municipality, Boyacá Department, Colombia». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  44. ^ «Trapiche Beryl». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  45. ^ «Améthiste Basaltine (of Egleston)». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  46. ^ «Raspberyl». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  47. ^ «Aeroides». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  48. ^ «Pachea». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  49. ^ «Vorobyevite». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  50. ^ «Rosteritt». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 
  51. ^ «Riesling Beryl». Mindat.org. Besøkt 16. mars 2021. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Beryll&oldid=21447192»