Rødehavet (arabisk: البحر الأحمر, al-Baḥr al-Aḥmar; hebraisk: ים סוף, Yam Suf; latin: Mare erythraeum; tigrinsk: ቀይሕ ባሕሪ Qeyḥ bāḥrī; somali: Badda cas) er et middelhav som skiller to kontinenter fra hverandre, Afrika i vest fra den arabiske halvøy i Asia.[3] Rødehavet er 2 250 km langt og på sitt bredeste 350 km. På det dypeste er det 3 040 m, og gjennomsnittsdybden er cirka 560 meter. Det har en flate på rundt 438 000 km².[1][2]

Rødehavet
Land
TypeInnhav
Areal 438 000 km²[1]
Lengde 2 250 km[1]
Bredde 200–350 km[1]
Dybde3 040 m (maks)[2]
Ca. 560 m (snitt)[2][1]
SalinitetCa. 40  [1]
TilløpBarka, Haddas, Wadi Gasus
InnløpBab el-Mandeb
UtløpSuezkanalen
SkillerAfrika og Den arabiske halvøy
ArmerAkababukten, Suezbukten
ØyerDahlak, Farasanøyene, Hanishøyene
Del avIndiahavet
Kart
Rødehavet
22°N 38°Ø

I nord danner Rødehavet to store bukter, Suezbukten i vest og Akababukten i øst, og mellom dem ligger Sinaihalvøya som grenser mot havet. Det er også omfattende grunne områder, kjent for sitt rike maritime liv og korallrev med mange forskjellige, fargerike fisker og dyreliv. Det finnes over 1 200 forskjellige arter av fisk i Rødehavet. Det er tilholdssted for over 1 000 arter virvelløse dyr og over 200 arter myke og harde koraller. Det er verdens mest nordlige tropiske hav. Temperaturen på overflaten av Rødehavet kan komme opp i over 30° C.

Rødehavet er en bruddsone mellom to plater i jordskorpen som utvider seg med ca. 1 cm pr. år. Havet har forbindelse til Indiahavet gjennom Bab el-Mandeb-stredet. På grunn av den store fordampningen som kan kom opp i over 200 cm hvert år, har Rødehavet en meget høyt innhold av salt. Etter åpningen av Suezkanalen ble Rødehavet en viktig samferdselsvei for både handelsskip og andre båter. Rødehavet har kyst mot Somalia, Djibouti, Eritrea, Sudan og Egypt i vest, og Jemen, Saudi-Arabia, Jordan og Israel i øst.

rediger

Rødehavet er kjent i bibelsk kontekst for fortellingen om hvordan israelittene krysset havet ved at Moses skilte det og de gikk trygt over.[4] Det er beskrevet i Andre Mosebok og kalt for «Sivsjø-underet».[5] Navnet «Rødehavet» ble fremmet i den tidlige greske oversettelsen av Den hebraiske Bibelen som kalles Septuaginta, omtrentlig på 200-tallet f.Kr. I denne versjonen er hebraiske ים סוף, Yam Suph, bokstavelig «Sivsjø», oversatt som Ερυθρὰ Θάλασσα, Erythra Thalassa, «Rødehavet». Den direkte oversettelsen fra gresk til latin er Mare Erythraeum som refererer til den nordvestlige delen av Indiahavet. Det er også betegnelsen for en mørk region på planeten Mars.[6] Rødehavet er et av fire hav som har navn etter farge. De andre er Svartehavet, Kvitsjøen, og Gulehavet.

Navnet på Rødehavet kan ha sin årsak i de sesongmessige oppblomstringen av de rødfargede Trichodesmium erythraeum, en art alger, nær vannets overflate.[7] En teori fremmet av moderne forskere er at «rødt» viser til retningen sør, akkurat som Svartehavet kan referere til nord. Grunnlaget for denne teorien er at en del asiatiske språk benytter fargeord for å referere til himmelretninger.[8]

Bilder

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f Sælen, Odd Henrik (29. januar 2015). «Rødehavet». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 9. desember 2018. 
  2. ^ a b Red Sea Encyclopædia Britannica
  3. ^ Geijerstam, Ingela af; Grenholm, Kerstin, red. (2005): Bonniers världsatlas. Stockholm: Albert Bonniers förlag. ISBN 91-0-058131-3
  4. ^ Hovland, Kjetil Malkenes (22. september 2010): «Slik delte Moses Rødehavet», Teknisk Ukeblad
  5. ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 13:17-14:29
  6. ^ Google Mars zoomable map centered on Mare Erythraeum
  7. ^ «Red Sea», Encyclopædia Britannica.
  8. ^ «How the Red Sea Got its Name», Smithsonian Journeys, 17. mai 2010

Eksterne lenker

rediger