Wikipedia:Tinget/Arkiv 14

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra [[../../]]. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkivert: 5. jan 2006 kl.23:10 (UTC)

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Copyvioer i historikken

Jeg så at Bjørn Eidsvåg artikellen hadde blitt atskillig utvidet, men dessverre var det hele en kopi av denne websiden, og http://www.quint.no/ har kopibeskyttet tekstene. Spørsmålet mitt er dette, bør vi få de versjonene med copyvio slettet fra historikken slik som ofte gjøres på en:, eller bør vi la det være? Sjakkalle 14. nov 2005 kl.09:53 (UTC)

Jeg mener det er greit å la versjoner med copyvioer stå i historikken. Kan ikke se at de representerer noen fare eller ulempe. mvh Janas 17. nov 2005 kl.08:21 (UTC)

Koordinater

På :de har de en fin måte å presentere koordinater på. Se f.x. de:Oslo. Øverst i hjørnet er koordinatene, med link til kartressurs. Noe for oss? Haros 15. nov 2005 kl.19:00 (UTC)

Man vil i så fall trå utenfor rammen artikler normalt holder seg innenfor. Jeg mener vi først må avklare om området kan brukes og deretter sette opp retningslinjer for hva som kan plasseres der. --ZorroIII 15. nov 2005 kl.19:55 (UTC)

Det er helt klart at det må avklares, men det faktum at det brukes slik på den neststørste wp burde tilsi at det ikke er helt umulig. Haros 15. nov 2005 kl.20:08 (UTC)

Se Nauru… Jon Harald Søby 15. nov 2005 kl.20:16 (UTC)

Fint, men malen din var bare brukt der, og ikke iwikiet fra de, så den så jeg aldri. Haros 15. nov 2005 kl.21:36 (UTC)

Ser at du har gitt veldig nøyaktige koordinater, jhs. Helt ned på sekunder. Er det nødvendig å gi så nøyaktige koordianter? Fordi som ikke vet det så er et sekund = 31 meter. Pyramide 16. nov 2005 kl.12:19 (UTC)

Jeg bare kopierte malen fra tysk Wikipedia. Angående Nauru, er det neste nødvendig å bruke sekunder også… Men det er nok ikke noe problem å fikse det med mindre nøyaktige variabler også… Jon Harald Søby 16. nov 2005 kl.13:59 (UTC)

Norsk Wikisource

Er det noen som kunne tenke seg å være med å dra i gang norsk Wikisource? Jeg har ikke teknisk kompetanse til å kjøre løpet, men bidrar gjerne med innhold og administrasjon. --Lipothymia 15. nov 2005 kl.22:59 (UTC)

Den finnes allerede, se [http://wikisource.org/wiki/Main_Page:Norsk], hvis du klikker på Category: Norsk vil du se at det finnes 18 artikler pluss en samling av kapitler fra Heimskringla. BjørnN 16. nov 2005 kl.17:15 (UTC)

Det du viser til er ikke norsk Wikisource, men norske sider på den engelske. Den store forskjellen er at man på en norsk utgave kan legge opp brukergrensesnitt, kategorisystem osv. på norsk. Det finnes svensk og dansk Wikisource allerede, og jeg synes godt vi kan få oss tilsvarende her. Det er mange norske verker som er i public domain som kan scannes og legges ut. Cnyborg 16. nov 2005 kl.23:07 (UTC)

Å kalle wikisource.org for en engelsk utgave blir litt feil, engelsk er nemlig å finne på en.wikisource.org. Wikisource.org er vel heller en internasjonal utgave. Poengene dine står likevel ved lag, men så spørs det om en ikke bør skille mellom norsk (bokmål) og norsk (nynorsk) da.... --Dittaeva 18. nov 2005 kl.23:20 (UTC)

Wikipedia:Liste over underprosjekter/Kirker

Prosjektet Kirker har blitt ryddet noe da «Om» var full av diskusjon. Om noen er uenig så har jeg forståelse for det. Alt som lukter av diskusjoner er flyttet til «Diskusjon», kun det som er forventet å være på prosjektsiden står igjen. Alle maler er lenket til og fjernet fra siden for å få litt orden på den. — Jeblad 16. nov 2005 kl.02:37 (UTC)

Wikipedia:Liste over underprosjekter/Fotoprosjekter

Prosjektet Fotoprosjekter er lagt i prosjektlista. Si ifra om noen har sterke motforestillinger mot å organisere litt større fotoprosjekt på denne måten.

ThorRune foreslo å ta diskusjoner rundt kategoriseringer av bilder på den siden, noe som kanskje er en god idé i noen tilfeller. I andre tilfeller er det vel bedre å ta diskusjoner rundt kategoriseringer her. — Jeblad 16. nov 2005 kl.09:19 (UTC)

Folkemusikk

Vi har begynt å få et lite antall artikler innenfor denne tematikken, og vi trenger derfor en del hensiktsmessige kategorier. Kanskje vi bør avgrense dem også. Jeg tenker på folkemusikk, folkeviser, folkemusikkinstrument, folkevisesanger, folkesanger etc. Og så har vi kombinasjoner hvor det engelske ordet «folk» dukker opp, f.eks. i kombinasjonen folk-rock, men ikke i folke-rock, ser ejg (gir kanskje andre assosasjoner). Jeg inviterer herved til litt høytenkning her. Egentlig skulle vi hatt en artikkel om populærmusikk også for å kunne avklare begrepene. En del relevante artikler: Folkemusikk | Odd Nordstoga | --Finn Bjørklid 16. nov 2005 kl.11:38 (UTC)

Husk at dette griper inn i flere kategorier, kategorier for musikk, kategorier for person, kategorier for instrumenter. Kanskje flere. Har ikke sett på hvordan kategorier for dette er satt opp på no men det blir lett en lapskaus om en ikke er nøye. — Jeblad 16. nov 2005 kl.12:33 (UTC)

Skryt til Dagbladet

Vet ikke om dette har vært kommentert tidligere, men i søkefeltet på forsiden til db.no er det mulig å velge Wiki som søkeområde. Man søker da i den engelske utgaven. I artikkelen Konstant sjøsjuk i fire år oppgir de Wikipedia som kilde - da også de engelske sidene. Jeg har gjort et tappert forsøk på å oversette referanseartikkelen til norsk (Mal de debarquements syndrom), men er jo ingen medisiner, så om noen hadde tatt seg bryet med å gå gjennom, hadde det vært suvv'erent. Se også diskusjonssiden - Helga 17. nov 2005 kl.11:03 (UTC)

Bilder med ukjent opphav

Kan noen administrator vennligst gå igjennom Kategori:Bilder med ukjent opphav og slette alle bilder uten (riktig) lisens? Det er en del klare åndsverklovbrudd der. 139.115.80.166 17. nov 2005 kl.13:26 (UTC)

Jeg har tatt juli-kategorien (ett bilde ligger igjen; Pink Floyd-bildet ser ut til å være i orden, men må merkes med en passende mal, og jeg fant ingen som stemte helt. Det er uansett ikke så mye hastverk når det er i orden. Når det gjelder bilder som er klare lovbrudd er det til stor hjelp om den som kommer over det merker dem med {{hurtigslett}}, så blir de raskt tatt hånd om. Kategorien er en samlepost for alt som man er usikker på, og det er ikke alltid åpenbart for den som merker det at det er et rettighetsbrudd dersom man ikke kjenner til hvor bildet kommer fra. Cnyborg 17. nov 2005 kl.18:50 (UTC)

Å jobbe med bilder nå om dagen er noe herk. Bilder bruker ekepsjonelt lang tid på å laste nå for tida… Ellers kunne jeg godt gjennom et par kategorier og fjerna klare rettighetsbrudd. Jon Harald Søby 17. nov 2005 kl.20:30 (UTC)

Jepp, tregheten var grunnen til at jeg ikke orket å ta mer enn de eldste. Cnyborg 17. nov 2005 kl.21:48 (UTC)

Bra at dere ihvertfall har begynt å se på det. Jeg mener det er viktig å følge med her og slette det som ikke har lisens. Det fungerer bra på Commons, der alle bilder uten (riktig) lisens blir slettet raskt. Det bør fungere på samme måten her. 139.115.80.166 18. nov 2005 kl.14:34 (UTC)

Import av stubber fra Kulturnett.no

Har så smått startet å se på en bot for å importere stubber fra Kulturnett.no til Wikipedia. Dette er ønsket av ABM-utvikling og de vil frigi tekst under de lisenser som måtte være nødvendig. Lisensdiskusjoner er ikke tema for øyeblikket av denne grunn.

Første utkastet av hvordan dette fungerer er på Leech og «interfacet» denne lager vil bli noe ala det som er vist i ABMmuseum. Om funksjonaliteten skal utvides så blir det fort en større jobb men utlegget av lista kan endres relativt greit.

Bot'en baserer seg på script som allerede har vært i bruk på en annen site så mesteparten er kjent stoff. Det er sammenstillingen, aksesserbarheten fra Wikipedia og den konkrete bruken som er ny.

Selve bot'en er ikke aktiv og vil ikke aktiveres før en har rimelig konsensus på at dette er noe en ønsker å gjøre.

— Jeblad 17. nov 2005 kl.21:28 (UTC)

Og så må jeg vel spørre pent noen byråkrater om Agtbot kan få påført bot-flagg. Den vil ikke bli kjørt som bot mot vilkårlige artikler før den har blitt grundig testet. — Jeblad 19. nov 2005 kl.00:51 (UTC)

Bot-flagg settes av en steward, og man må be om det på meta:Requests for bot status. Ifølge retningslinjene der må det være støtte fra prosjektet den skal kjøres på, og den bør være testet ut før den får bot-status (slik at den er synlig i siste endringer under uttesting). Jeg har ikke noe imot å anbefale bot-flagg så snart den er testet. Når det gjelder lisenser er det bare GFDL som er aktuell for tekst, og jeg går ut fra at ABM-utvikling er/blir gjort kjent med den, ikke minst i forhold til at de frigir materiale til kommersielt bruk. Cnyborg 19. nov 2005 kl.01:47 (UTC)

Det er de selv som ønsker en slik bruk av matrialet så regner med at de er inneforstått med lisensene.

Mulig jeg feiltolket men jeg mente å huske de enkelte land selv håndterte bot'er på nasjonalt nivå. Flagging på Meta skal gjøres så fort det er litt mer liv i bot'en.

— Jeblad 19. nov 2005 kl.07:31 (UTC)

Jeg ser ikke noen funksjon jeg som byråkrat kan bruke for å gi den flagg; kanskje Wolfram eller Profoss vet noe jeg ikke vet. Cnyborg 19. nov 2005 kl.13:15 (UTC)

Nei, bot-status er det stewarder som må ordne. Men det hadde egentlig vært en fordel om byråkrater kunne gjøre dette. Wolfram 19. nov 2005 kl.14:23 (UTC)

Musikere og artister med fritt matriale

Fikk forespørsel om hjelp med web fra Anne Lorentzen og så at hun hadde lagt ut fri musikk. Fri som i fri til nedlasting, ikke som i uten copyright eller med en copyright som er akseptabel for commons. Lagde en mal for å lenke til sidene for nedlasting men før det blir for mye av slikt så bør en kanskje ta en diskusjon om en synes det er akseptabelt. Personlig så mener jeg at Wikipedia er en fremragende portal for kunstnere og artister som ønsker å bli kjent. Det jeg er usikker på er om en slik lenking oppfattes som en kommersiell bruk av Wikipedia som ikke er ønskelig.

Jeg mener at en slik lenking er grei, og ønskelig, om kunstneren eller artisten legger ut matriale for fri nedlasting og på eget nettsted. Jeg mener også at å gi dem litt ekstra fokus fordi matrialet blir gjort gratis tilgjengelig er av det gode. Jeg mener at vi ikke skal lenke til betaltjenester slik som musiconline. De tjenestene må heller lenkes til via id'tags og så over felles sider, slik som det skjer for ISBN tags for bøker. At kunstnerne eller musikerne prøver å selge sitt matriale i tillegg til at det er gratis for nedlasting må en kunne tåle. Det en ikke skal akseptere er låter som er frie for nedlasting i en uke og så skal betales for. Jeg mener en også skal stille krav til hvordan matrialet blir gjort tilgjengelig. Filtyper som wma med lisenskontroll, som derfor bare fungerer på noen få maskiner skal ikke godtas.

— Jeblad 19. nov 2005 kl.07:31 (UTC)

Å lenke til slikt materiale for personer vi har artikler om er selvsagt greit. Men Wikipedia er i utgangspunktet ikke stedet for personer som «ønsker å bli kjent», men for personer som er tilstrekkelig kjent til at en leksikonartikkel kan rettferdiggjøres. Wolfram 19. nov 2005 kl.08:08 (UTC)

Helt enig. Dette er da også hva jeg tenker meg en lenking for kunstnere og artister som er kjente og som har solide produkter. De får typisk en utgift som minimum havner på 20-30 000 for hver låt så jeg tror den blotte eksistensen av en eller flere fritt tilgjenngelig låter indikerer kunstnerisk soliditet. Ellers setter Kulturnett.no en del kriterier for inkludering så det kan også være en indikasjon. Og så har en avisene en kan sjekke for om artisten har en tilstrekkelig tyngde. — Jeblad 19. nov 2005 kl.08:39 (UTC)

Mulig kategoriene knyttet til «Fri musikk» bør settes opp bedre. Problemet er at en musiker kan være involvert i flere forskjellige prosjekter men da en ønsker å unngå å skrive om enkeltutgivelser og isteden fokusere på musikeren så trenger en å liste flere utgivelser i samme artikkelen, mens artikkelen har en kategorioppføring. Hm. Ble det forståelig? — Jeblad 19. nov 2005 kl.08:47 (UTC)

Stillehavskrigen

Har akkurat begynt å skrive en artikkel om Stillehavskrigen under Andre verdenskrig. Problemet er at Stillehavskrigen dekker en Sør-Amrikansk krig på 18-hundretallet, så i mangel på noe bedre har jeg opprettet Stillehavskrigen (Andre verdenskrig). Forslag til et bedre navn motas med takk Fornadan^prat 20. nov 2005 kl.12:21 (UTC)

Ser man på lenkene til Stillehavskrigen er de fleste ment å skulle gå til Stillehavskrigen under andre verdenskrig. Jeg foreslår at den flyttes til Stillehavskrigen 1879-1884 og andre verdenskrig får hovedoppslagsordet, samt at det opprettes en Stillehavskrigen (andre betydninger). Cnyborg 20. nov 2005 kl.15:49 (UTC)

Har en mistanke om at det er vanligere å kalle denne krigen for Salpeterkrigen, som for øyeblikket er en omdirigering Fornadan^prat 20. nov 2005 kl.23:29 (UTC)

Jeg er enig med Cnyborg. For meg, og for de aller fleste andre, er Stillehavskrigen ensbetydende med amreikanerenes bekjempelse av Japan under andre verdenskrig. Den andre krigen var for meg ikke kjent i benevnelsen Stillehavskrigen. Jeg mener Cnyborgs forslag til kategorisering bør foretrekkes og at Fornandan er inne på noe (siden Salpeterkrigen gjør at det klinger en bjelle), som kan være med i oversikten. Øystein Liland 25. nov 2005 kl.06:09 (UTC)

Jeg har flyttet Stillehavskrigen til Salpeterkrigen og rettet opp lenkene fra andre sider. Så hvis en admin kunne slette omdirigering hadde det vært fint. Fornadan^prat 9. des 2005 kl.11:46 (UTC)

Neger

Denne artikkelen er i ferd med å bli en melkekasse for politiske ytringer. Jeg foreslår at den ryddes for de politiske innslag i bunnen av artikkelen. Hva ord en kan eller ikke kan utlede av et begrep er helt uvesentlig for denne artikkelen. — Jeblad 23. nov 2005 kl.17:52 (UTC)

Jeg er enig, og tok meg den friheten til å rydd litt opp, men ser gjerne at andre gjør det samme. Slik hovedtyngden i artikkelen ligger er vel ikke kategoriene helt dekkende heller. Se Neger. --Finn Bjørklid 23. nov 2005 kl.18:04 (UTC)

Tvilsom bruk av bilde?

Fant dette bildet i artikkelen om Skibladner:

http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Dampskibsbryggen%2C_Eidsvoll_og_Skibladner%2C_2.jpeg

-og når en følger linken til Galleri Nor så undres jeg over om W har anledning til å bruke bildet. Jeg har selv vært i kontakt med Norsk Folkemuseum om en tilsvarende sak og forsto det da slik at jeg måtte betale for evnt. bilder. Jeg er ikke sikker på om vedkommende som har lagt ut bildet kan garantere at det er fritt frem, slik det faktisk står. Fint om dette evntuelt kan avklares med ABM utvikling. Og for all del, jeg håper jo vi kan bruke slike historiske bilder, men vi må sørge for å ha vårt på det «tørre». Ulf Larsen 24. nov 2005 kl.22:11 (UTC)

Dette har jeg tatt opp før, på Wikipedia:Tinget/Arkiv_11#Bruk_av_bilder_fra_Galleri_NOR_.28http:.2F.2Fwww.nb.no.2Fgallerinor.2F.29. Kjetil Ree 24. nov 2005 kl.22:27 (UTC)

Han som tok bildet døde for over 75 år siden. Samma hva galleriet sier, er bildet PD. Jon Harald Søby 25. nov 2005 kl.06:05 (UTC)

Axel Lindahl er helt udiskutabelt i public domain. Derimot kan kopier gjøres tilgjengelige i spesielle formater og kvaliteter og bruksretten på disse kan være begrenset av spesielle rettigheter. Så er spørsmålet om de kan hevde eksklusiv rett til disse kopiene når bildene allerede er i PD. Forlagsindustrien har en lei tendens til å hevde at det er så mens en del andre mener at når publisert matriale går i PD så er det irreversibelt.

For eksempler så dette så kan en søke på "Alice in Wonderland" og "Adobe". For de som er ukjent med saken så brukte Adobe den aktuelle boken for å bevise at en fyr hadde brutt Adobes copyright på en ebook. Adobe på sin side hadde satt copyright på en versjon av boken fra Project Gutenberg. Boken som sådan har vært i PD en del år.

Når det gjelder bilder på commons så er dette en amerikansk server og dermed gjelder amerikanske lover for copyright.

Det er en merkelig formulering i lovverket i Norge om å gjøre matriale tilgjengelig for offentligheten som ikke har vært publisert før. Dette kan jeg vanskelig se at gjelder for fotografene på Galleri NOR da mesteparten (alt?) har vært publisert før.

— Jeblad 25. nov 2005 kl.07:49 (UTC)

Botflag for FlaBot

For my project INTERWIKI-LINK-CHECKER i use FlaBot to set interwikis. I made already a few links. Had no error and no negativ feedback. Greetings de:Benutzer:Flacus owner of Bruker:FlaBot

"Bilder" etter linker

Hvorfor i all verden kommer det opp "bilder" (les: blå firkant) etter hver eneste link her på Wikipedia når man bruker standard-designet? Dette er usannsynlig rotete og jeg skjønner ikke hvorfor det ble sånn i utgangspunktet. Beklager om dette er tatt opp fra før. Har forøvrig selv byttet til Kölnerblå inntil videre. Jetro 28. nov 2005 kl.09:09 (UTC)

For å signalisere hva som er internt på Wikipedia, og hva som er utafor Wikipedia. Hvor er det det blir usannsynlig rotete? Eksterne lenker burde ikke brukes i hytt og pine, kun i en egen seksjon (med en lenke per linje), eller et og annet sted i teksta som dokumentasjon for det som står der… Jon Harald Søby 28. nov 2005 kl.10:18 (UTC)

«Usannsynlig rotete» er da en meget subjektiv vurdering, og som eksempel at det er subjektivt, kan jeg nevne at jeg synes det motsatte. --Finn Bjørklid 28. nov 2005 kl.11:52 (UTC)

Jhs: Jeg mener hver eneste link i en artikkel, ikke bare eksterne, lange linker som bare skal oppta en linje med hver. Og jo, vanlige linker brukes i hytt og pine.

Poenget mitt er at det var ikke slik før, og det er heller ikke slik når man velger et annet design, og - vel - det er kanskje en subjektiv mening, men jeg synes at en tekstbasert artikkel kun burde inneholde tekst og ikke et eller annet symbol ved siden av hver link. Hvis dette symbolet skal markere noe, ser jeg ikke vitsen i det hele tatt, da hver eneste link har akkurat det samme.

Heh, det morsomme er at "Ukens artikkel på nynorsk" på hovedsida ikke ser ut til å ha et sånt bilde/symbol ved siden av hver link. Men når du går innpå siden, er det der også.

Jetro 28. nov 2005 kl.15:30 (UTC)

Da må det nesten være noe for deg, for slik er det ikke for meg (og jeg har heller ikke hørt/lest noen andre snakke om det heller). Jon Harald Søby 28. nov 2005 kl.15:31 (UTC)

Jeje, dette er merkelig nok bare meg (og noen få andre) som opplever. Kan godt poste et skjermskudd av problemstillinga, så har dere det. http://img.photobucket.com/albums/v240/Colorshade/jhs.gif Jetro 28. nov 2005 kl.15:37 (UTC)

Ikonet som indikerer eksterne linker er ikke forskjellig for ulike brukere, men det kan variere hvordan det vises i ulike nettlesere, eller mellom de forskjellige Wikipediaene (norsk, engelsk osv.) Dessuten fins det markup (HTML/CSS) som kan skjule enkeltforekomster av ikonet. F.eks. i linken til skjermskuddet ditt her – http://img.photobucket.com/albums/v240/Colorshade/jhs.gif – prøver jeg å skjule det. Ikke noen onde øyne på deg altså... --Eddi (Snakk) 29. nov 2005 kl.21:12 (UTC)

Hvor lang må en artikkel være?

Hvor lang må en artikkel være, for at den skal være med i wikipedia? se F.eks hvetemel

Den burde være på minst en fire–fem setninger, helst mere. Hvetemel er, slik den er nå, altfor kort, og burde flyttes til Wiktionary. Jon Harald Søby 28. nov 2005 kl.10:15 (UTC)

Jeg gjorde den om til en redirect. Enig med Jhs. --–Duffman 28. nov 2005 kl.10:16 (UTC)

Bilder fra Galleri NOR

Jeg foreslår at det rettes en konkret henvendelse til ABM-utvikling om bruk av bilder fra Galleri NOR i Wikipedia. Denne forespørselen gjelder å bruke de samme kvaliteter som de i dag har på bilder på sin egen web. Forespørselen bør spesifisere at de må oppgi hva føringer de må ha på slik bruk og hva vi ikke kan bruke, for eksempel enkelte fotografer.

Jeg foreslår også at Wikipedia legger en lenke på billedsiden hvor det tydelig fremkommer hva bilde det er snakk om og hvor bildet er å finne på GalleriNOR sin web. Det må også fremgå av billedsiden at bruken gjelder denne kvaliteten, eventuelt skalert opp utfra samme digitale kopi som den som er lastet ned fra deres web.

Det bør også spesifiseres at dette gjelder bilder hentet fra deres web og ikke samme bilder hentet fra andre steder.

Jeg vil legge til at ABM-utvikling ikke selv har mulighet til å si ja til dette men de kan stå som kontaktformidler.

— Jeblad 28. nov 2005 kl.12:07 (UTC)

Støttes, som alternativ vurder også å rette en direkte henvendelse til Norsk folkemuseum billedsamling og be om et møte med kontaktpersonen der. En start kunne være å be om tilgang til de nær 3000 PD-bilder av Axel Theodor Lindahl (1841-1906). Argumenter med reklameverdien som Norsk folkemuseum kan få ut av det og at det tjener en god sak for kulturformidling i landet. Vis noen eksempler på Wikipedia-artikler. Driften for NF er "stort sett" statlig finansiert, tror jeg. Det kan virke urimelig at de holder igjen på frie bilder. Kan kanskje ved hjelp av diplomatisk kløkt omformes til et argument. En distribusjon av de nettilpassede frie bildene vil ikke konkurrere mot den gesjeften de driver med bildesalg. roarjo 28. nov 2005 kl.12:39 (UTC)

Vel, jeg var i kontakt med Norsk Folkemuseum, og det virket ikke så positivt... Om dette kunne taes opp med ABM syns jeg det hadde vært bra. Jeg er et null i fattigkommisjonen - ABM har sannsynligvis mer tyngde. I det hele tatt så må jo staten sitte på enorme mengder materiale (bilder m.m) som kan være interessant for oss. Er dette noe som kan taes på et politisk nivå? Alt mulig annet i dette landet får jo støtte - vi klarer oss selv men utvikler en ressurs som mange drar nytte av, skoler ikke minst. Urimelig om vi da ikke skal kunne få fri tilgang til de ressurser som våre felles skattepenger har bygget opp. Igjen - dette tror jeg må tas via kanaler med en viss tyngde, som forstår hva Wikipedia er, og ikke minst er i ferd med å bli! Ulf Larsen 28. nov 2005 kl.14:17 (UTC)

Ta med krigstrykksamlingen i samme slengen, Galleri-NOR skriver på sin nettside at bruk av bildene følger åndsverksloven, så det er egentlig ikke noe problem så lenge vi er konservative ved definering av verkshøyde. Jeg har ikke oppfattet at det er noe problem med bruk av Lindahls bilder som ligger på Galleri-NOR, er det det? Når det gjelder Norsk Folkemuseum så virker de nokså stramme, de er strenge med å tillate fotografering på områdene sine og ser ut til av basere seg på endel innekter fra billedsalg osv. Jeg er ikke sikker på at det er de vi bør begynne med. Svart -- 28. nov 2005 kl.14:26

En ting ABM-utvikling var villig til å arbeide videre med var utforming av et introduksjonsbrev til fotografer slik at det vil være mulig å ta frie bilder i institusjoner der det vanligvis er fotoforbud. --Nina 28. nov 2005 kl.14:42 (UTC)

Jeg mener bildene til Axel Theodor Lindahl (1841-1906) helt udiskutabelt er i public domain. De bildene jeg kunne tenke meg å rette en forespørsel om er bilder av Anders Beer Wilse (1865 - 1949) som hadde en stor produksjon og som er relativt gammelt men ikke gammelt nok. Vi kune også ta med krigstrykksamlingen, noen referanse til den? Da prøver jeg å starte på et brev om ingen har motforestillinger. Skjer ikke noe annet enn at vi får klarlagt ståsted tror jeg. — Jeblad 29. nov 2005 kl.06:41 (UTC)

Når det gjelder Krigstrykksamlingen så viser til et innlegg jeg hadde da vi diskuterte ABM-utvikling i november: - Jeg har vært i kontakt med lederen for Krigstrykksamlingen - http://www.nb.no/baser/krigstrykk/ - om bruk av materiale fra samlingen. Hun var i utgangspunktet positiv, men måtte sende saken over til juridisk avdeling for vurdering. Jeg lovte å sende en E-post, men har har holdt litt igjen fordi jeg er redd for å rote det litt til hvis det blir en «prinsippavgjørelse» med virkninger utover denne saken, dessuten ville jeg se om det kom noe konkret ut av «ABM-møtet». Nå er det på tide å sende E-posten og hvis det er noen som føler seg kompetent til å ta over saken hadde det vært fint, ellers så vil jeg fortsette.

Denne diskusjonen ligger i arkiv 12, som mangler i «arkivlinkene». Jeg har ikke foretatt meg noe i denne saken, men tror det kan være en kurant sak «å komme i gang på». Svart -- 29. nov 2005 kl.08:37

Ok, skal legge til Krigstrykksamlingen. — Jeblad 29. nov 2005 kl.08:59 (UTC)

Prosjektside og kategori for ABM-utvikling

Det er satt opp en liten prosjektside og en kategori for kontakter mot ABM-utvikling.

Prosjektsiden er noe minimalistisk for øyeblikket.

— Jeblad 29. nov 2005 kl.08:57 (UTC)

Dalai Lama

Hei

Hei jeg studerer på høgskolen i Oslo og skriver en oppgave om Dalai Lama og lurte på om noen kan hjelpe meg med noen spørsmål. Problemstillingen i oppgaven lyder som følger: vil det bli en ny Dalai Lama når den 14. og nåværende Dalai Lama dør? Bli det en 15. Dalai Lama når den nåværende dør? Hva tror/mener den nåværende Dalai Lama om en ny reinkarnasjon? Kan hvem som helst bli en Dalai Lama i utgangspunktert?

Håper dere kan hjelpe meg med noen svar

Mvh Rune Virik virik@rykkinn.com

Se Dalai Lama eller en:Dalai Lama… Jon Harald Søby 29. nov 2005 kl.13:57 (UTC)

Virker som om det blir fler og fler slike spørsmål her. Hva om vi lagde en slik side som de har på en, en:Wikipedia:Reference_desk? Siden bør helst profileres på forsiden, gjerne ganske synlig (på en: har de lagt en lenke nesten helt øverst på siden, «ask a question», som leder til en infoside om hvor man kan finne FAQ-seksjonen, hvor man kan stille spm om bruken av wikipedia, og hvor man kan stille trivielle spørsmål, som feks «Hva er hovedstaden i Namibia?». Den trivielle siden kan de som liker slikt legge på overvåkningslisten sin, slik at de kan svare på evt spm som kommer inn. I tillegg burde vi ha en liten kommentar på de viktigste sidene (som tinget og diskusjonssiden til hovedsiden feks) om at trivielle spørsmål vil bli fjernet med mindre de blir stilt på den korrekte siden... OPus- (mld, film) 30. nov 2005 kl.06:38 (UTC)

Nytt underprosjekt: Militærhistorie

Siden det er flere brukere som skriver om emnet fra forskjellige innfallsvinkler, så lagde jeg et nytt underprosjekt. Jeg håper dere som er interessert i emnet svinger innom og kikker. Harald Hansen 30. nov 2005 kl.08:29 (UTC)

A false Wikipedia 'biography'

En interessant artikkel i USA Today i dag. Obladi 1. des 2005 kl.15:39 (UTC)

Veldig aktuell problemstilling, hva gjør en når en ikke har tilstrekkelig informasjon til å verifisere fakta som blir presentert i en artikkel. Ofte kan en finne påstander som er problematiske og hvor en har en sterk mistanke om at disse er feil, men hvis en mangler bakgrunnsinformasjonen hva gjør en da? Ofte ser en at artikkelen er upålitelig pga manglende referanser men mange setter jo ikke på referanser overhodet. — Jeblad 2. des 2005 kl.02:59 (UTC)

Det bør være mulig å finne noe om påstanden ved å søke på nett, eller ved å søke på bibliotek. Det som har hendt er en kjedelig sak, og jeg syns det også viser nytten ved å legge med kildehenvisninger - gjør det lettere for leserne å kontrollere verdien av artikkelen.

Vi sjekker jo artikler ved å ha de på varslingslisten og se på siste redigeringer, dette er imidlertid ikke så systematisk. Hva om en kunne legge inn funksjonalitet i programvaren som understøttet kvalitetskontrollen; som lister over artikler som ingen hadde på varslingslister, liste over "godkjente" kvalitetskontrollører osv. Ulf Larsen 2. des 2005 kl.06:42 (UTC)

Falsum er vel en form for hærverk og kunne forsøksvis tas med samme mynt. Kom vi frem til noen tiltak i diskusjonen om hærverk lenger oppe, f.eks. om validering av anonyme bidrag? --Eddi (Snakk) 2. des 2005 kl.19:32 (UTC)

Også interessant som motvekt til alt skrytet om hvor raskt hærverk blir rettet på Wikipedia. På den norske utgaven har det f.eks. i flere uker ligget veldig drøye påstander om den norske journalisten Tor Bach.

Om du mener noe er feilaktig i Wikipedia er det bare å skrike ut, istedet for å vente på om kanskje noen reagerer. Vi er alle bare mennesker. Jon Harald Søby 4. des 2005 kl.15:08 (UTC)

Det er en ting å finne direkte hærverk, og noe annet å skille fra hverandre hva som faktisk er publisert og hva som bare er kjent på andre måter. Sistnevnte krever at noen sier fra om det; jeg reagerte ikke på artikkelen, fordi det ikke var noe der som var nytt for meg. Cnyborg 4. des 2005 kl.15:41 (UTC)

Hvilke av påstandene om Bach mener du er uriktige? Kjetil Ree 4. des 2005 kl.16:56 (UTC)

Jeg mener hvertfall at udokumenterte beskyldninger om misbruk av barn har lite å gjøre i en leksikalsk artikkel om en nålevende person.

Interessant. Alt hærverket på Wikipedia har i alle fall gjort at jeg har mistet mye av interessen jeg hadde. –Peter J. Acklam 5. des 2005 kl.17:48 (UTC)

Personlig har jeg funnet mindre hærverk i Wikipedia enn det jeg hadde ventet meg da jeg først hørte om konseptet. Siden jeg da hadde lave forventninger så har WP overrasket meg positivt gang på gang. Harald Hansen 6. des 2005 kl.10:55 (UTC)

Jeg synes heller ikke det er så avskrekkende mye hærverk. Mellom 8-15 er det en del skoleungdom som tuller og erter hverandre via Wikipedia, men så lenge sysopene følger litt med og blokkerer disse brukerne for resten av dagen er det ikke noe stort problem. Det hender imidlertid at det går lengre perioder uten at sysopene griper inn, slik at vandalene rekker å gjøre mye ugang før de blir stoppet. Da er det lett å overse hærverk når man skal tilbakestille alt. Vi trenger derfor mange, årvåkne sysoper. Froy 6. des 2005 kl.11:07 (UTC)

Kåre Gulbrand Kristiansen

Kåre Gulbrand Kristiansen er mest kjent som Kåre Kristiansen. Ifølge Wikipedia:Stilmanual (biografier)#Navn på artikkel bør siden derfor flyttes til Kåre Kristiansen.

Wikipedia som strandguide?

Så på artikkelen om Nesodden, der er det halvannen side om ulike strender, mulighet for telting osv. Sikkert greit for badegjester, men har det noe i et leksikon å gjøre? I såfall, bør det ikke skilles ut som en egen artikkel, med historisk bakgrunn for sjøbading osv? Foreslår en admin ser på dette. Ulf Larsen 4. des 2005 kl.20:37 (UTC)

Jeg er enig at det kanskje ikke hører hjemme i WP, og det ser dessuten til å være kopiert direkte herfra. Harald Hansen 4. des 2005 kl.20:47 (UTC)

Kongelige navnekonvensjoner

Fram til nå har navnekonvensjonen vært at kongelige fra Norge ikke skal ha «av Norge» i artikkelnavnet. Tidligere i dag forandra jeg det, slik at det nå står at også norske kongelige må ha «av Norge», og flytta noen av artiklene. Ser imidlertid at det er en del artikler i de aktuelle kategoriene, så før jeg begynner å masseflytte, lurer jeg på om det er noen andre tanker rundt dette? Hovedargumentet for å bruke formen «av Norge», er at dette er Wikipedia på norsk, ikke Norges Wikipedia. Jon Harald Søby 5. des 2005 kl.12:07 (UTC)

Du har min fulle støtte. --–Duffman 5. des 2005 kl.12:10 (UTC)

Min også. Cnyborg 5. des 2005 kl.14:05 (UTC)

Er helt enig. --Tokle 5. des 2005 kl.19:09 (UTC)

Støttes! -- Olve 5. des 2005 kl.20:09 (UTC)

Hva bør i tilfelle artikkelnavna bli på de som har vært konge flere steder, som for eksempel christianene i Kategori:Norske monarker? Christian Frederik er et ekstra vanskelig tilfelle

Jeg synes det bør stå «av Danmark og Norge» (som også var den tittel kongene brukte selv). Når det gjelder Christian Frederik er jeg litt usikker. En av fordelene med å droppe «av land» var at vi slapp dette problemet her. Wolfram 5. des 2005 kl.20:31 (UTC)

Christian VIII av Danmark er nok å foretrekke der, han var tross alt konge noe lengre i Danmark. Mere problematisk synes jeg det er å bruke Karl I av det tysk-romerske rike og Karl II av det tysk-romerske rike siden keisertittelen ikke da offisielt var knyttet til et bestemt kongerike og Tyskland strengt tatt ikke eksisterte enda.Fornadan^prat 5. des 2005 kl.21:53 (UTC)

Man får bruke skjønn, det finnes alltid unntak, men utgangspunktet og hovedregelen bør være slik Søby foreslår. --–Duffman 5. des 2005 kl.22:04 (UTC)

Uenig. Jeg forstår prinsippet ditt, men kortest mulige, lettleste navn er også et godt prinsipp. Dessuten, hvorfor late som om man ser verden fra et nøytralt ståsted? Den norskspråklige leseren vil uansett aldri tro at Harald V kan være av noe annet enn av Norge. Erilar 6. des 2005 kl.16:54 (UTC)

Uenig. Dette argumentet med Wikipedia på norsk kontra Norges Wikipedia har jeg vanskelig for å se hva skal bety. Bortsett fra de innvandrere til Norge og andre utlendinger som har lært seg norsk er det relativt få utenfor Norges grenser som forstår norsk, og alle som leser norsk oppfatter det som norskrelatert. Derfor er dette argumentet noe som er tatt fra verdensspråkene og malplassert inn i norsk sammenheng. Det skjærer meg i øyene å se «Harald V av Norge» og Roald Amundsen omtalt som nordmann. Dette blir bare dumt, og er antakelig en engelsk språkpåvirkning på norsk språk, noe kanskje ikke alle har skjønt. Jeg kan nemlig ikke se noe annet formål med disse ekstra ordene. Norsk er ikke noe verdensspråk! Norsk Wikipedia er og forblir et leksikon for nordmenn og oss få som forstår norsk utenfor Norges grenser. jakro64 6. des 2005 kl.19:05 (UTC)

4,6 millionar nordmenn pluss 5,4 millionar danskar pluss 9 millionar svenskar = 19 millionar som skjønner norsk. I tillegg kan du leggje til ein god del finnar og islendingar så talet går over 20 millionar. Dei nordiske språka er samla eit verdsspråk. Over 15 millionar utanfor Noreg som skjønner norsk er ikkje eit lite tal. --KRISTAGA^α-ω 6. des 2005 kl.20:09 (UTC)

Og i tillegg er det ganske mange bl.a. i USA, Canada, Storbritannia, Australia, Nordvest-Russland, Pakistan osv. som forstår norsk, så alt i alt forstår faktisk godt over 20 mill. norsk... Vennlig hilsen / Beste helsing fra/frå Long Island, NY, USA -- Olve 6. des 2005 kl.20:20 (UTC)

Og alle de millionene vet at Harald V sannsynligvis er norsk konge. Wikipedia på norsk vil naturlig ha et norsk utgangspunkt, de som oppsøker norsk Wikipedia er sannsynligvis 1) norsk, eller 2) interessert i emner relatert til Norge. Så jeg er enig med Eirlar og Jakro64 at «av Norge» er unødvendig.--ZorroIII 6. des 2005 kl.20:31 (UTC)

Det er vel ikke spørsmål om nødvendighet, men konsekvens. At kongelige vil være å finne under navn på en standardisert form vil være en fordel. Wolfram 6. des 2005 kl.20:37 (UTC)

Konsekvensen av dette blir jo da at vi skal skrive om norske forhold som om vi skrev på engelsk eller et annet fremmmedspråk, f.eks. «den norske hovedstaden Oslo». Det er direkte feil at alle svensker, dansker, islendinger osv. forstår norsk. Få innbyggere i Sambandsstatene forstår norsk bortsett fra de som er født eller oppvokst i Norge, og de utgjør neppe over 100.000 sjeler. Jeg tipper derfor at det neppe er over 10 millioner mennesker som skjønner norsk. Men hvis flertallet her synes en slik høytflyvende skrivemåte har noe for seg, så forandrer det lite. Heller ikke et eneste norskspråklig leksikon tilhører Kongeriket Norge mer enn Norsk Wikipedia, selv om de også finnes i tusenvis av bokhyller i utlandet. jakro64

Man trenger selvfølgelig ikke å overdrive dette heller, men det bør gå klart fram av artiklene hvilket land man skriver om. Men noe som skiller Wikipedia fra Store Norske og andre norske leksika er at Norsk Wikipedia kun er en seksjon av det større verket Wikipedia, som utgis av en amerikansk stiftelse. Vibeke 7. des 2005 kl.16:56 (UTC)

Dette blir kverulering, men skal vi skrive disse selvfølgelighetene fordi Wikipedia er en amerikansk stiftelse? Hva er logikken i dette? Det blir jo omtrent som om alle mann som bruker Internettet skulle forholde seg til alt som om man satt i Sambandsstatene siden Internettet er amerikanskkontrollert. jakro64 7. des 2005 kl.18:03 (UTC)

Du har rett, dette blir kverulering.

Logikken er at Wikipedia ikke har noen ting med landet Norge å gjøre. Det er derimot et internasjonalt verk som utgis på en rekke språk, hvorav ett er tysk, som forstås av mange folk i mange forskjellige land, og et annet er norsk, som også forstås av en del folk i flere forskjellige land. Vibeke 7. des 2005 kl.18:22 (UTC)

Norsk Wikipedia har kanskje ikke har noen ting med landet Norge å gjøre, bortsett fra at ca. 99% av alle brukere er statsborgere av Norge. Du glemmer med glans at tysk er et språk som er i nasjonalspråk i fire land. jakro64 7. des 2005 kl.19:16 (UTC)

Så da mener du at tysk wikipedia er Tysklands wikipedia (hva med Østerrike)? Og at svensk wikipedia er Sveriges wikipedia (hva med Finland)? Obladi 7. des 2005 kl.19:30 (UTC)

Selvsagt ikke. Det jeg vil frem til er at det er forskjell på tysk og norsk. Tysk tales i flere land og må i større grad enn norsk ta hensyn til dette, mens norsk er et språk som (praktisk talt) kun nyttes i Norge og er derfor i en helt annen situasjon. Svensk Wikipedia overlater jeg trygt til de svensktalende. jakro64 7. des 2005 kl.20:27 (UTC)

De som forstår språket forstår også såpass at de skjønner at Harald V er konge i Norge når de leser artikkelen, selv om oppslagsordet ikke er «Harald V av Norge». --ZorroIII 7. des 2005 kl.19:18 (UTC)

De som forstår språket forstår også såpass at de skjønner at dronning Elisabeth er britisk monark når de leser artikkelen. Det betyr likevel ikke at vi skal unnlate å opplyse om dette i artikkelnavnet. Obladi 7. des 2005 kl.19:30 (UTC)

Og et annet poeng: når man lister opp artikler i kategorier, f.eks. en kategori der man får oversikt over monarker, vil det se pussig ut om bare noen av artiklene ikke har land i navnet. Obladi 7. des 2005 kl.19:30 (UTC)

Et poeng du har der. Men se feks Kategori:Kommuner i Hedmark. Ikke helt konsekvent der heller. Noen artikler har bare kommunenavnet, noen har «i Hedmark» bak navnet, andre har «kommune». Skal alle kommuneneartiklene hete «xxx kommune i yyy fylke» da, slik at oversikten blir konsekvent? Og, om det skulle komme en svenske innom, kanskje vi bør ta med «i Norge» også? --ZorroIII 7. des 2005 kl.19:40 (UTC)

Ja faktisk, hvis alle lands kommuner lå i samme kategori burde de hatt land i parentes i navnet. Men de er jo sortert i kategorier etter land, så det er ikke noe problem der. Obladi 7. des 2005 kl.19:48 (UTC)

En tenkt Kategori:Grensekommuner i Norden vil i så fall presse fram en flytting av alle kommuneartiklene. Men poenget mitt var at om man godtar inkonsekvens for kommuner bør man også godta inkonsekvens for kongelige. --ZorroIII 7. des 2005 kl.20:01 (UTC)

Dette er vel en misforståelse. Grunnen til at Os og Våler har tilføyelsen «i Hedmark» er at det finnes kommuner med samme navn i andre fylker. Hittil har Norsk Wikipedia bestrebet seg på å bruke et oppslagsord som både er kortest mulig og det ordet som er mest brukt om artikkelobjektet. Som Obladi påpeker vil det sjelden være konflikter, heller ikke når det gjelder kongelige siden også de som oftest sorteres landvis. Om Harald V dukker opp i Kategori:Regjerende statsjefer kan vi leve med det. Alle mennesker bør listes etter det navn som oftest brukes. Vår konge kalles oftest Harald V. «av Norge» er ikke etternavnet, men en tittel (som oftest brukes i utlandet) omtrent på linje med «Hans Majestet». Utenlandske landstitler bør også kun brukes der de kan avklare sammenblandinger på linje med Os og Våler eller typen Ludvik I (som flere konger har brukt). Nå ender vi kanskje opp med flere tilfeller a la Henrik III av Frankrike som dukker opp under Kategori:Polske monarker.jakro64 8. des 2005 kl.06:54 (UTC)

Støtter Jhs. Obladi 6. des 2005 kl.21:26 (UTC)

Uenig. De norske wikipediaene kan i praksis også ses på som Norges wikipedier. Det er bare fjollete å innbille seg noe annet. De utlendinger som leser artikler her vet utmerket godt at at de er på en av de norske wikipediaene. Jeg har vanskelig for å se for meg at det skulle kunne oppstå misforståelser. Vi skriver ikke at Drammen er en by i Norge, fordi det impliseres av at artikkelen ligger på en norskspråklig wikipedia. - Kissa 7. des 2005 kl.09:06 (UTC)

Jeg er enig med Jhs, dette er ikke Norges wikipedia, like lite som engelsk wikipedia er Englands eller Australias wikipedia. Vibeke 7. des 2005 kl.09:23 (UTC)

Det ville vært interessant å vite hvor stor prosentandel av de som leser og skriver på de norske wikipediaene faktisk er norske statsborgere (eller hvor mange som ikke er det om du vil), og kanskje enda mer interessant, hvor mange det er som bor i et annet land enn Norge. Vi finner vel aldri ut dette, men jeg er nokså sikker på at resultatene kunne bli ganske overraskende. Bjarte 8. des 2005 kl.00:48 (UTC)

En av grunnpilarne til Wikipedia er at innholdet skal være objektivt (NPOV), og derfor kan ikke dette være Norges Wikipedia. Dette er Wikipedia på norsk (Bokmål/riksmål), ikke Wikipedia for nordmenn. At de fleste som forstår norsk er norske nordmenn i Norge rikker ikke ved dette. Den perfekte Wikipediaartikkel har det eksakt samme meningsinnhold på alle de ulike Wikipediaspråkene. (Den perfekte Wikipediaartikkel finnes selvsagt ikke, men det er det vi skal strekke oss etter.) --Jorunn 8. des 2005 kl.01:41 (UTC)

Hvis dette er riktig virker det på meg som det at følger at vi bør skrive «Drammen er en by og en kommune i Buskerud i Norge» i stedet for «Drammen er en by og en kommune i Buskerud», og tilsvarende for alle geografiske plasser i Norge. Dette virker på meg helt analogt med at det er nødvendig å skrive «Mette-Marit av Norge». Er dette noe du er enig i? - Kissa 8. des 2005 kl.07:12 (UTC)

Jeg er ganske sikker på at forutsetningene for denne såkalte NPOV-objektiviteten er sett ut fra trolig amerikanske forhold av personer uten særlige forutsetninger for å forstå situasjonen til små nasjonalspråk som det norske. Hvis vi skal fortsette denne tråden kommer dette til å virke noe «religiøst» (eller AKP m-l'sk for oss som husker 70-årene). Det er så få utenfor Norges grenser som kan så mye norsk at de kan lese en artikkel at dette ikke er noe å ta hensyn til. Det er kun bortkastede ressurser. Heller ikke Dansk og Svensk Wikipedia henger på «av LAND»-tittel etter sine monarker. jakro64 8. des 2005 kl.11:19 (UTC)

Jeg er helt enig i det Jorunn skriver ovenfor. Til Jakro: er det du som bestemmer hva som er "bortkastede ressurser" og hva bidragsyterne vil bruke sine ressurser på? Froy 8. des 2005 kl.11:26 (UTC)

Jeg har en stemme som alle andre, og mener at jeg vanligvis har en god føling med hvordan man riktigst setter ting og tang ned på papiret. Jeg er sterkt imot anglifisering av norsk, og det er noe jeg brenner for. jakro64 8. des 2005 kl.11:34 (UTC)

Hva i all verden har "anglifisering" med dette å gjøre? Froy 8. des 2005 kl.11:39 (UTC)

Mht. anglifisering sikter jeg til den engelske skrivemåten noen ønsker innført. Hovedargumentet mitt er at så lenge vi ikke har flere kongelige Harald-er, Sonja-er og Mette-Marit-er er det unødvendig å henge på en landstittel. jakro64 8. des 2005 kl.11:48 (UTC)

Jeg tror også dette er en påvirkning fra engelsk. Etter å ha undersøkt litt på nettet virker det ikke som at det er særlig vanlig å bruke formen «av <land>» på norsk, selv når man omtaler utenlandske kongelige. At vi skal bruke den formen til og med når vi omtalter norske kongelige på denne wikipediaen virker veldig tåpelig på meg. Og siden det er prinsippet om at man ikke kan ta for gitt at det omtales norske forhold selv om leksikonet er på norsk, og at dette derfor må spesifiseres, som ser ut til å være rådende argumentet fra de som mener denne formen er nødvendig, så er jeg interessert i å vite om dette skal gjelde alle områder, eller bare kongelige. Skal det være nødvendig å spesifisere at en norsk by ligger i Norge, eller at en norsk person er nordmann? -Kissa 9. des 2005 kl.08:19 (UTC)

Ut fra hva jeg kan se synes det ikke som at Engelsk Wikipedia har noen generell navnekonvensjon for kongelige navn, bortsett fra at det diskuteres en for polske kongelige. Der er tendensen at man går vekk fra «av Polen»-stilen og til den med kallenavn (av typen Halvdan Svarte). Kanskje dette er det lureste. Jeg må nemlig tenke meg to ganger om for å oppfatte at Harald I av Norge er den samme som Harald Hårfagre. jakro64 9. des 2005 kl.09:22 (UTC)

Ja, det siste er jeg enig i, det er mange konger som er mest kjent ved kallenavn (Harald Hårfagre, Olav den Hellige, Harald Hardråde for å nevne noen). Disse synes jeg vi burde ha på kallenavnformen. Men jeg mener likevel moderne monarker/adelige burde ha formen «X av Norge», av nøytralitetsårsaker. Jon Harald Søby 12. des 2005 kl.12:44 (UTC)

Nøytral overfor hvem – de som ikke forstår norsk? Jeg kan ikke forstå at Norsk Wikipedia blir mindre objektivt/nøytralt om vi dropper noe som er unødvendig. Det mest formåltjenlige må vel være at tittelen tjener leserne. Hvis vi følger danskene og svenskene har de ikke «av LAND»-formen. Men belgierne og nederlenderne har det, sannsynligvis siden de ikke har noe nasjonalspråk som er begrenset til hvert sitt land, på en lignende måte som verdensspråkene. En artikkel om f.eks. kong Harald vil på norsk i første rekke være skrevet for et norsk publikum siden få utlendinger vil lese artikkelen. Dernest er det ingen overhengende fare for forveksling med andre Harald V. Det samme gjelder Sonja og kongebarna. Jeg støtter «av Norge»-formen i de tilfeller den tjener en hensikt. Norsk Wikipedia skrives jo på norsk for å være rettet inn for norskspråklige brukere, og alle disse vet hvem kong Harald og dronning Sonja er. Norsk Wikipedia skal ikke og vil neppe bli en oversettelse av Engelsk Wikipedia, rett og slett fordi det ikke er mulig å oversette «originalen» ord for ord. Det tjener heller ikke noe formål å forsøke det heller, for da vil det bli oppfattet som et kunstig forsøk samtidig som det lett synes som om man skriver på engelsk med norske ord. Er det egentlig dette som er hensikten med Norsk Wikipedia? jakro64 15. des 2005 kl.07:28 (UTC)

Jeg har nå justert navnekonvensjonen i henhold til det vi her har konkludert med. jakro64 24. des 2005 kl.20:18 (UTC)

Det er bra, jeg synes den er grei nå. Jon Harald Søby 24. des 2005 kl.20:36 (UTC)

Hvem er det som har konkludert? Bare du? Det holder ikke. Obladi 25. des 2005 kl.11:22 (UTC)

Mer bråk for Wikipedia

IT-avisen, med redaktør Tore Neset, tidligere musikkjournalist i Dagbladet tror jeg, har en ny artikkel om Wikipedia hvor han skriver: «En tidligere sekretær for Robert Kennedy ble bekyldt for å ha vært involvert i begge Kennedy-drapene. Nå slår Wikipedia selv alarm. (...) Nå vil Wikipedias grunnlegger Jimmy Wales inføre tvungen registrering for de som skal kunne legge inn nye artikler. Mens de ikke-registrerte fortsatt vil ha adgang til å endre informasjon.»

I følge Neset så har «Skandalene har stått i kø for det populære nettlekskonet.» Det siste er ikke etterrettelig, og hadde vi skrevet det samme ville internkontrollen vår ha slått ned på den setningen, men studerer man de øvrige artiklene i IT-avisen ser man at konfrontasjonsteknikken er den som dyrkes.

Uansett, hele artikkelen her --Finn Bjørklid 6. des 2005 kl.16:11 (UTC)

Er det fortsatt noen som tar IT-«avisen» seriøst da? Maken til useriøs blekke finnes vel knapt i Norge. Det er flere år siden jeg sluttet å lese denne. Uansett, takk for lenken. Kjetil Ree 6. des 2005 kl.16:21 (UTC)

Forresten, er det noen som vet hvor jeg kan finne seriøs informasjon om at Jimbo Wales innfører tvungen registrering for å kunne starte nye artikler? Kjetil Ree 6. des 2005 kl.16:26 (UTC)

Jimbos bekjentgjørelse på WikiEN-l. Merk at tvungen registrering bare gjelder på en:. Einar Myre 6. des 2005 kl.16:33 (UTC)

Dette er da vitterlig samme sak som er omtalt over her, bare på norsk… Jon Harald Søby 6. des 2005 kl.16:33 (UTC)

Jo, det er samme sak som før, men IT-avisens artikkel hadde likevel en viss verdi å bli gjort oppmerksom på. Det er forresten én ting med IT-avisen som irriterer meg. De driver avskrvningsbyrå, og forrige gang, med Stoltenberg-saken, da siterer de Dagbladets artikkel, men gidder ikke oppsøke norske Wikipedia og sjekke vår pressemelding for bakgrunnsmateriale, eller for den andre parts syn, nemlig vår. Kanskje vi burde all vennlighet invitere Tore Neset på kaffe en dag? --Finn Bjørklid 6. des 2005 kl.17:08 (UTC)

Samme sak frå ein annan vinkel: Programmer.no -> Nyhet --KRISTAGA^α-ω 6. des 2005 kl.19:58 (UTC)

Denne var mye bedre. Også artig at han lenker til nynorsk-wikipedia, som har en lei tendens til å bli oversett i media. Kjetil Ree 6. des 2005 kl.20:28 (UTC)

Man driver ikke avskriving i nyhetsmedia. En kjøper en ferdig artikkel fra et byrå som man redigerer. Jeg antar et eller annet pressekontor har fanget opp pressemeldingen, redigert den og sendt den ut. Deretter har Dagbladet og IT-avisen brukt samme storyen. Om du går enkelte aviser litt nøyere etter så finner du at de skriver mindre enn 50% av stoffet selv. Noen er helt nede mot 30% — Jeblad 7. des 2005 kl.12:16 (UTC)

Man «siterer» hverandre i media, enkelte mer enn andre, og det har vært slik lenge, selv før Internettets tid. Noen kaller det misvisende for avskrift. Nevnte sak har IT-avisen sitert News.com på, jfr. IT-avisens egen sak.

Prosentpåstanden i foregående innlegg krever imidlertid dokumentasjon. Det er fremdeles slik at de fleste aviser inneholder mest stoff skrevet av avisens ansatte eller frilansere. Les avisa selv! --Frodese 8. des 2005 kl.00:34 (UTC)

Tor Bach

Vi har et problem med artikkelen Tor Bach, se Diskusjon:Tor Bach og kom med forslag om hva som bør gjøres. Jeg har slettet artikkelen midlertidig. --–Duffman 7. des 2005 kl.08:17 (UTC)

Tøff sak. Jeg kjørte et Google-søk på ham i går, men det var vanskelig å skille sak fra debatt der ute. Det er nok klokt å utlate den intil vi vet hva som som er sant og ikke. --Finn Bjørklid 7. des 2005 kl.08:54 (UTC)

I en del tilfeller så vil mennesker som får negativ omtale, eller omtale de selv oppfatter som negativ, ønske å omskrive historikken rundt sin egen person. I noen tilfeller vil de være relativt aktive for å få til dette. Selv har jeg slettet artikler i historiske arkiver hvor en som ble etterforsket og dømt for medvirkning i en drapssak ønsket å fjerne referanser til hva han selv hadde gjort. Jeg tror at en skal beholde artikler i størst mulig grad og så henvise til kilder. Hvis personen det gjelder mener noe annet så bør han kunne si hvorfor ting er feil på en saklig måte. Å si at en artikkel er «feil» uten å konkretisere blir for vanskelig å forholde seg til. — Jeblad 7. des 2005 kl.11:41 (UTC)

Jo, helt riktig, men problemet i dette tilfellet er at det var null kilder å henvise til, foruten at mengder var forsøplet med nazipropaganda. Jeg trodde utifra hva som sto der at det enest man kunne si sikkert var at han var bror av den mer kjente Back, men det ble også betvilt, og da var det ikke mye igjen. --Finn Bjørklid 7. des 2005 kl.11:44 (UTC)

Mener å huske at Monitor ble omtalt som sterkt venstrevridd. For folk ute på ytterste høyre side så er de vel kanskje det. ;) — Jeblad 7. des 2005 kl.12:20 (UTC)

Tor Bach er tidligere sympatisør av AKP og aktiv i anti-rasistisk arbeid. Har aldri hørt at han var bror av Ole Christian. Tror aldri han var medlem av AKP, sympatisør og generelt aktiv på venstresiden. Ulf Larsen 7. des 2005 kl.20:30 (UTC)

Jeg er redd for at artikkelen om Tor Bach inneholder kriminelle injurier. Jeg tror at hvis Bach ville, kunne han saksøke norsk Wikipedia og få medhold i retten. Foreligger det noen seriøs vurdering fra noen jurist som sier noe annet?

Jeg har først idag forstått at kilden til artikkelen er fra Nasjon & Kultur, som er et nynazi-blad. Det at vedkommende som la inn artikkelen ikke identifiserer seg, men bare forsvinner, + kilden + hele beskaffenheta i artikkelen (påstand om knivstikking osv) gjør at jeg syns at dette lukter av en nazisisk provokasjon mot Wikipedia.

Om folk med rare brune meninger skriver gode artikler om reinlav eller integralrekning syns jeg det er utmerka. Men om de infiltrerer Wikipedia for å drive rein, løgnaktig angrepskrig mot personlige fiender, som kan skade dem, skade norsk Wikipedias omdømme og kanskje verre enn det - er ikke da det et problem? Med beste hexer, Togrim 11 des 2005

Pondus

Jeg mener at http://no.wikipedia.org/wiki/Pondus#Hovedfigurene er ganske "uencyklopedisk"... jeg føler at det øverste er greit å ha med, mens vi kanskje kunne hatt en ekstern link til hovedfigurene. Jetro 7. des 2005 kl.08:44 (UTC)

Kanskje ikke hva man oftest finner i Gyldendals store, men jeg synes denne er helt grei. Det er mengde av artikler her som tar opp helt uinteressante og perifere tegneseriefigurer i egne artikler. Å samle Pondus-universet i én artikkel er da praktisk. At artikler om tegneserier generelt sett er tynne og stort sett består av handlingsreferater er en annen sak. --Finn Bjørklid 7. des 2005 kl.08:58 (UTC)

Public domain ebøker

En del bøker fra kjente forfattere er i public domain, eller er i ferd med å gå i public domain. Noen av disse er også tilgjengelige som ebøker for nedlasting elelr kan gjøres om til slike. Lurte litt på å laste opp noen for å se om de ble populære men kanskje en skal ta en debatt om hvor en legger de og om en skal bruke de først.

Noen av bøkene er allerede tilgjengelig fra en:Project Gutenberg.

Aktuelle forfattere er Henrik Ibsen, Mikkjel Fønhus og flere. Herlig å sette de i samme setning! (lokalpatriot!)

Kanskje legge til, tenkte å bruke OpenEbook av samme type som Global mentor bruker. De leverer en fri klient for å lese filer av typen oebzip. Dette vil laste fra serveren som mediafiler hvis ting er satt opp for dette.

— Jeblad 7. des 2005 kl.12:23 (UTC)

Prosjekt Runeberg, http://runeberg.org/, holder på med et slikt prosjekt for nordisk litteratur. Ibsens samlede verk er lagt ut på http://runeberg.org/ibsen/ --Gunnernett 7. des 2005 kl.13:07 (UTC)

Hvis det skal lastes opp noe må det blir til Wikibooks eller Wikisourse, og ikke her på Wikipedia. Det hadde vært fint å få mer norsk litteratur på de prosjektene. Cnyborg 7. des 2005 kl.13:19 (UTC)

PD-tekster hører hjemme på Wikisource. Wikibooks er for lærebøker utvikla av wikientusiaster. Jon Harald Søby 7. des 2005 kl.14:16 (UTC)

Uten å rippe opp i hele diskusjonen rundt wikisource og wikibooks, dette er ikke tekster som bør editeres da tekstene er kjent. Jeg har i den sammenheng tatt standpunktet "ingen public redigering av kjente tekster". — Jeblad 7. des 2005 kl.14:26 (UTC)

Wikisource er da heller ikke stedet å redigere tekster. Man skal legge inn originaltekster og verk som er public domain der… Jon Harald Søby 7. des 2005 kl.15:20 (UTC)

Kværner som selskap er lagt ned og verdiene overført til Aker

I følge Aftenposten har Kværner som selskap blitt lagt ned og verdiene overført til Aker ASA som holdingselskap. Vi har en blanding av artikler der og ingen om kun Aker ASA. Hva bør gjøres, skal man lage en ny eller bare endre Aker Kværner til Aker ASA? Jeg er usikker, har vært mye endringer og kan kanskje bli mer, samtidig burde det være rom for å utvide både artiklene om det gamle Kværner og Aker - er jo industriselskaper med solid historie. Ulf Larsen 7. des 2005 kl.18:00 (UTC)

Det lureste er kanskje å fryse det som står om Kværner og så i Aker ASA-henvise til Kværner-artiklen (kanskje med en eller flere topptekster i kursiv). jakro64 7. des 2005 kl.18:05 (UTC)

Forskning.no - Kan du stole på Wikipedia?

Nettsiden forskning.no har latt tre fagfolk sjekke innhold fra wiki på sine områder [1]. Resultatet ble godkjent på alle områder, noe var imponerende og Bruker:Hanno på norsk-wiki fikk skryt for sine artikler om evolusjonsbiologi. Erfaringer og oppfatninger med wikipedia blir også omtalt. Her kommer fram endel skepsis, men også utalelser som tyder på at disse fagfolkene ikke nødvendigvis har forstått hele konseptet. Wikipedia gies «null troverdighet», men er likevel en viktig kilde:

Erik Tunstad er betenkt over utbredelsen Wikipedia har fått. - Jeg sjekket Wikipedia da jeg for noen uker siden skrev en sak om pestens historie. Under arbeidet fant jeg ut at mange av de journalistene som hadde artikler liggende ute på nettstedene til BBC og New York Times nærmest hadde hentet sine saker uredigert fra Wikipedia. - Det er jo et veldig hendig oppslagsverk, understreker Sørensen.

Svart -- 7. des 2005 kl.18:40

Det er ikke vanskelig å formulere noen hypoteser om hvor mye feil Wikipedia kan ha. Dette er en likevekt mellom raten på feil som injiseres bevist eller ubevist iforhold til raten de tilsvarende feilene fjernes. Hvis en ikke gjør det enklere å påvise og fjerne feil så vil en få en andel som er "aksepterte feil" i Wikipedia. Derifra og til å kunne si det tilsvarende om hva som er faglig korrekt er verre, rett og slett fordi andelen personer som gjør sjekk av redigeringer på et bestemt fagfelt er veldig lite. Dermed kan en ha en akseptabel andel feil mens andelen faglig korrekte artikler blir forsvinnende liten. — Jeblad 7. des 2005 kl.19:14 (UTC)

Jeg er enig med Svart i at det er ting som tyder på at de ikke helt har forstått konseptet. Den siste biten, om frykten for at «artikler med min signatur fort kan få et veldig merkelig innhold» tyder på at man ikke har forstått hvordan det hele fungerer. Men ellers er det både hyggelig skryt og en del ting å ta med seg her. Cnyborg 7. des 2005 kl.19:33 (UTC)

«Nettleksikonet Wikipedia reiser mange spørsmål. Det viktigste er kanskje følgende: Hva skal du egentlig med et leksikon som kan fortelle deg at Jens Stoltenberg er pedofil?». [[2]] Det er vel problemet vårt, i et nøtteskall. For min del anbefaler jeg W til alle jeg kjenner og møter, men unnlater ikke å fortelle om at man alltid må sjekke flere kilder. Det er vel både en svakhet og en styrke; en svakhet fordi det tar tid, en styrke fordi det fostrer kritisk tenkning. Ulf Larsen 7. des 2005 kl.20:37 (UTC)

Jeg synes den voldsomme kritikken som er kommet mot Wikipedia på basis av to eller tre tilfeller av simpel vandalisme i mer eller mindre kjente personers biografier den siste tiden er merkelig. Det endrer ikke på det faktum at Wikipedia er en revolusjonerende nyvinning og en gigantisk suksess. Personer som bruker Wikipedia som eneste kilde bruker Wikipedia feil. Det som Wikipedia er god på, er å gi en første oversikt over et tema som leseren fra før ikke er kjent med. Wikipedia er så stor at mange av emnene som er dekket er slett ikke dekket andre steder på internett, og hvertfall ikke i noen systematisk og oversiktlig form. Wikipedia gir selvfølgelig ikke alltid noe tilfredsstillende svar, men gjør det i veldig mange tilfeller. Wolfram 7. des 2005 kl.20:58 (UTC)

Til tross for den spissformulerte tittelen er alle de tre fagfolkene, runelogen, biologen og historikerne, ikke spesielt negative. Jeg skjekket de eksemplene de trakk fram. Det vi har om runer er såpass kort at det knapt er mulig å bake inn feil, evolusjonsteorien fikk skryt ved at den ble passet på av en person de stoler på, nemlig Hanno som var avbildet med øyne som sa «ikke kødd med evolusjonsteorien, takk». Og så var det Kensington-steinen i USA som forlengst er blitt bevist er et falsum, men den har ikke norske Wikipedia noen artikkel om. Akademikerne er med andre ord noe upresise i sine uttalelser; det er engelske Wikipedia de forholder seg til. En tanke som slo meg er at jeg har opplevd dette før. Historisk sett har det vært reist fareflagget og slått katastrofealarm, men da var det tegneseriene på 50-tallet, at kvinner begynte å bedrive idrett på 60-tallet, den forferdelige videovolden på 70-80-tallet, og ikke minst Internett på 90-tallet, frykten for det ukjente, og som Forskning.no har merket seg og synes de måtte kommentere, og alt i alt fant de ikke den store faren, heldigvis. Og når Erik Tunstad senket guarden en smule innrømmet han faktisk at han ikke utelukket at han kunne skrive her. Egentlig er både professor Knirk (kult navn, forresten) og professor Sørensen statlig ansatt og med en informasjonsplikt for offentligheten. Man kan tenke seg at de i framtiden faktisk blir pålagt å ta ansvar for Wikipedia nettopp fordi de sitter inne med spisskompetanse. En annen ting er det som Journalist Didrik Søderlind tabloidiserer i en kommentar-artikkel på Forskning.no: en norsk høyreekstremist (med tilknytning til de mest voldelige delene av miljøet) er aktiv på det norske Wikipedia. På sin brukerside på Wikipedia skriver han at han, når han får tid, har tenkt å gyve løs på artikkelen om annen verdenskrig, som han oppfatter som ”svært dårlig”. Så rart. Her har vi en utfordring om dette er tilfelle. Demokratiet og ytringsfriheten beskytter også de som vil rive ned og ødelegge for både demokrati og ytringsfrihet, men hvis tiden kommer at vi blir nødt til være intolerante mot de intalerante, ja, det er da vi settes på prøve. --Finn Bjørklid 7. des 2005 kl.22:00 (UTC)

Jeg har mistanke om at journalisten sikter til meg med utsagnet om den norske høyreekstremisten (jeg skriver i alle fall på min brukerside at jeg oppfatter artikkelen om andre verdenskrig som svært dårlig). Jeg har skrevet en e-post til ham der jeg ber ham fjerne dette avnittet, da dette er helt vilt. Jeg er hverken høyreekstrem eller har tilknytning til noen voldelige miljøer. Jeg ble sjokkert da jeg så hva han skrev, og forstår ikke hvor han tar tar dette fra. Kjetil Ree 7. des 2005 kl.22:36 (UTC)

Det må være en misforståelse eller noen andre han tenker på. --–Duffman 7. des 2005 kl.22:45 (UTC)

Dette var meget grovt, men viser at også nettaviser som forskning.no, i likhet med Wikipedia, kan inneholde riv ruskende gale påstander om personer. For å sette det på spissen: "Hva skal du egentlig med en nettavis som kan fortelle deg at en fredelig informatikkstudent er høyreekstremist og voldelig?" Det er et dumt spørsmål, og det samme spørsmålet om Wikipedia er like dumt. Wolfram 7. des 2005 kl.23:20 (UTC)

Hvis Didrik Søderlind sikter til Kjetil er det meget ille ettersom Kjetils brukersiden ikke er til å misforstå. Det er overhodet ingenting der som tyder peker i den retningen som journalisten beskriver, men det gir iallfall Forskning.no sjangsen til det som alltid har vært Wikipedias styrke: nemlig å rette opp hvis feil har blitt begått. --Finn Bjørklid 7. des 2005 kl.23:33 (UTC)

Det finnes en kjent nynazist som har ledet minst to nynazistiske grupper som har et navn som kan minne noe om Kjetil Ree (jeg føler ikke behov for å legge det ut her, men det er Kjetil med et mellomnavn som begynner på Re…, han har et etternavn bak det igjen, men bruker oftest bare for- og mellomnavnet). Det virker sannsynlig at det er der det har blitt en sammenblanding. Ettersom han tydeligvis har lest brukersiden til vår Kjetil burde det har ringt noen bjeller; nynazister er sjelden interessert i å arbeide for psykisk utviklingshemmede… Cnyborg 7. des 2005 kl.23:49 (UTC)

Dette er alvorlige påståelser. Jeg har skrevet en e-post der jeg ber han om å forklare hvordan han kom fram til sin konklusjon. Bjarte 8. des 2005 kl.00:27 (UTC)

Artikkelen er nå endret, avsnittet sier nå at minst en person som er aktiv på norske Wikipedia leverer påstander og konspirasjonsteorier hentet rett fra ytterste høyre frynse i norsk politikk. På sin brukerside på Wikipedia skriver han at han, når han får tid, har tenkt å gyve løs på artikkelen om annen verdenskrig, som han ikke er fornøyd med. Så rart. Nå er ikke lenger påstandene like grove, men jeg er fortsatt ikke fornøyd med formuleringen om konspirajonsteorier hentet rett fra ytterste høyre frynse i norsk politikk.

Jeg regner med at det var påstanden om at Tor Bach var medlem av AKP han sikter til nå, og den feilaktige opplysningen om at Tor Bach var bror av finansmannen med samme etternavn. Javel, det er forsåvidt greit nok at han kritiserer dette, det er han i sin fulle rett til. Det jeg misliker sterkest nå er at han trekker min faglige integritet i tvil, og mer enn antyder at jeg vil vinkle artikkelen om andre verdenskrig i en eller annen (feilaktig) retning med utsagnet For å si det slik: Jeg regner med at enkelte vedtatte sannheter vil utfordres på et nettleksikon i nærheten av din PC snart.

Dette er fortsatt en stygg påstand, så jeg får sende nok en e-post til journalisten (han har ikke tatt seg bryet med å svare på min første, selv om han åpenbart har lest den og fjernet de påstandene jeg bad ham fjerne). Kjetil Ree 8. des 2005 kl.13:35 (UTC)

Forskning.no kaster sten i glasshus med sine angrep på Wikipedia og brukere her. Forskjellen på dem og oss er at vi tilstreber nøytralitet og korrekthet, og retter feil når de påpekes. Jeg ser at også Tor Bach er tilknyttet nettavisen [3], kanskje var det ingen tilfeldighet at denne artikkelen og disse horrible påstandene med addresse til Kjetil kom akkurat nå? Wolfram 8. des 2005 kl.13:52 (UTC)

Bare for å minne om en liten ting. Forskning.no er ikke vår fiende. Forskning.no er faglig tidsskrift på meget høyt nivå. Men som alle steder hvor mennesker jobber kan menneskelige feil oppstå, og spesielt journalister er hårsåre og liker ikke å innrømme feil spesielt når selve konklusjonen i en artikkel faller ut. Dessuten er Forskning.no bundet av Redaktørplakaten hvor det står: Forskning.no er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten, og på norske mediers etiske normer slik de er uttrykt i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Ansvarlig redaktør står etisk og rettslig ansvarlig for det redigerte innhold, overfor medienes selvjustis (Pressens Faglige Utvalg) og overfor lov og domstol. Dersom noen reagerer på innholdet oppfordres de til å ta kontakt med ansvarlig redaktør. Med andre ord, hvis vi har sakelig grunn til klage og vedkommende journalist ikke gjør seg tilgjengelig, skal vi på en høflig måte henvende oss til ansvarlig redaktør, Steinar Q. Andersen, og framlegge vårt syn. --Finn Bjørklid 10. des 2005 kl.13:26 (UTC)

Jeg har en fin og saklig dialog med journalisten nå, selv om han bruker lang tid på å gjøre det jeg ber ham om, og lang tid på å svare meg. Jeg håper han kan fjerne resten av påstandene sine snart, men om jeg ikke hører noe i løpet av neste arbeidsdag vil jeg ta kontakt med redaktøren. Kjetil Ree 10. des 2005 kl.18:10 (UTC)

Jeg syns du skal ringe og snakke med fyren, men ta det lungt - Svart -- 8. des 2005 kl.14:21

Det var vel ikke BARE AKP- og Ole Christian-koplingen det ble reagert på i Bach-artikkelen. Når Ree antyder at TB har forgrepet seg på mindreårige er det ikke så rart han blir mistenkt for å ha en politisk agenda bak skrivingen - eller? [[Bruker: Pål Nordseth]

Det har jeg aldri skrevet. Jeg har ingen grunn til å hevde dette om Bach. Dessverre er ikke redigeringshistoriekken tilgjengelig for alle lenger, men jeg er sikker på at en administrator (som har dette tilgjengelig) kan bekrefte at det ikke var lagt inn av meg. Kjetil Ree 8. des 2005 kl.19:02 (UTC)

Da beklager jeg! Pål Nordseth

Jeg foreslår at artikkelen gjenopprettes med tomt innhold og beskyttes, så kan historikken ligge der som dokumentasjon. Det var den opprinnelige, anonyme bidragsyteren som hevdet at TB var straffedømt. --Eddi (Snakk) 8. des 2005 kl.19:14 (UTC)

Jeg har gjenopprettet artikkelen slik at historikken er tilgjengelig for alle. --–Duffman 8. des 2005 kl.19:06 (UTC)

I og med at det ble bedt om at disse udokumenterte påstandene ble fjernet burde de versjonene av artikkelen også slettes. Det ble jo gjort i tilfellet med den amerikanske journalisten. Det kan virke som det er [4] som er kilden for endel av påstandene. De er jo ikke spesielt nøytrale, husker at Bach har drevet polemikk med utgiveren av den siden i Klassekampen tidligere i år. Wolfram 8. des 2005 kl.19:14 (UTC)

Det bør definitivt slettes når det både er feil og krenkende. Jeg tok forøvrig en titt på den første versjonen slik det ligger der nå, og kan bekrefte påstanden til Kjetil r at opplysningen om brorskap lå der før han gjorde sin første redigering i artikkelen. Dette for historikken - hvis vi sletter den igjen. Haros 8. des 2005 kl.22:48 (UTC)

Om en leter litt så finner en at det er brukere med klare holdninger som støtter ytterste høyre side inne på wp. En grei måte å identifisere disse er å slå opp på kjente personer som er omtalt i wp og så se på hva de legger til og hva de fjerner. Det samme gjelder også personer på ytterste venstre side. Hvis de bare skriver etterettelig og korrekt så har jeg ikke egentlig noen motforestillinger. Hvis de troller så troller de på lik linje som andre og bør stoppes. I noen tilfeller må en akseptere at mennesker med avvikende meninger er de eneste som sitter med førstehåndsinformasjon om de omtalte hendelser, selv om dette føles noe etisk vanskelig. Dette burde Forskning.no vite og ha et avslappet forhold til. At noen journalister ikke skjønner demokratiske spilleregler og tidvis ikke følger dem, og heller ikke gjør kildekontroll, er et problem også andre steder enn i Wikipedia. — Jeblad 8. des 2005 kl.19:29 (UTC)

Regelen om 'no original resarch' gjør at vi ikke skal ha førstehåndsinformasjon her. Den regelen er her med god grunn. En encyklopedi kan ikke bygge på at «Ryktene har gått i miljøet» eller «Jeg såg det selv». --Jorunn 8. des 2005 kl.20:15 (UTC)

Førstehåndsinformasjon kan gjerne bety at det er en fagperson som selv har observert hendelser eller som selv har kunnskaper om hendelser. Om en pilot fra Braathen skriver i WP om aerodynamikk så antar jeg han har etterettelig informasjon. Om en gammelkommunist skriver om den kommunistiske motstandskampen under WWII så ville jeg vel heller ikke avvise det. Om det som ble skrevet avvek fra andre kilder så ville jeg nok bedt vedkommende komme med referanser. «No original research» er artikler uten verifiserbart innhold fra andre kilder. — Jeblad 8. des 2005 kl.21:05 (UTC)

Men hvordan vet du at den som sier at han er gammelkommunist virkelig er gammelkommunist, og at flygeren virkelig har flydd et fly og ikke bare har lest noen bøker og er en racer på flysimulator? --Jorunn 8. des 2005 kl.21:38 (UTC)

Nå tenker jeg på personer som faktisk er en fagperson og som ikke bare sier han eller hun er en fagperson. Joda, jeg er ytterst klar over at det finnes folk på Wikipedia som ønsker å bli tillagt større vekt enn deres faglige tyngde tilsier. Det er et stadig tilbakevendende problem i alle sammenhenger. — Jeblad 9. des 2005 kl.03:39 (UTC)

Burde ikke være noe problem for en ekte fagmann å sitere et standarverk for å underbygge sine egne påstander. Fornadan^prat 9. des 2005 kl.05:00 (UTC)

Helt klart, ettersom vi skal følge prinsippet om ”no original resarch” bør alle artikler ha et avsnitt der en referer til kilder. Man kan diskutere seg fram til en fornuftig liste over unntak, for eksempel at en wikipedianer kan beskrive hjembygda eller nærmiljøet sitt uten referanser. OleLukkeøye | disk 10. des 2005 kl.10:18 (UTC)

Artikkelhistorikken på Tor Bach viser at ingen av de som gjorde redigeringer etter det første famøse innlegget kommer ut av det med særlig ære. Det vil jeg skrive på kontoen for uoppmerksomhet og generelt lite bevissthet blant bidragsytere her, og tenker da på muligheten som ligger i å utnytte biografier til å sverte folk. Når man redigerer på en kort og oversiktelig artikkel har hver bidragsyter et ansvar for å ta vekk åpenbare forsøk på uleksikalsk sladder, udokumenterbare påstander eller politisk motivert agitasjon. Man må ta vekk slike formuleringer heller enn å pakke de inn eller å nøytralisere det med mer tekst. Jeg gjorde selv en tabbe da jeg prøvde å nøytralisere et misbruk av en biografi om en kjent norsk journalist til å spre politisk propaganda og nasjonshets i stedet for å ta vekk agitasjonen. I dette tilfellet var også artikkelen bifalt (=avstubbet) slik den så ut da jeg gjorde mitt nøytraliseringsforsøk. Det er for øvrig flere ting i artikkelen som med hell kan tas vekk. Nå er det mulig noen vil skille mellom planting av desinformasjon og spredning av ondsinnet sladder og rykter, MM-artikkelen ( før, historikk nå, viser eksempel på at sladder fra tidlig i 2004 har fått leve i beste velgående i en biografi her fram til disse dager. OleLukkeøye | disk 10. des 2005 kl.10:18 (UTC)

Klassekampen har en artikkel - Kan vi tru Wikipedia? - som er inspirert av Forskning.no sin. Artikkelen omhandler Stoltenbergsaken, men forteller ikke at den var i en-wiki, "Marsdalismesaka" , intervjuer internettekspert Gisle Hannemyr og pressetalsmann for no-wiki Chris Nyborg. Min syn på dette er at det er for vanskelig å fjerne "tull" fra wikipedia, det bør være en kontakt hvor personer som mener de er feilbehandlet kan identifisere seg og legge frem saken, istedetfor å argumentere med andre anonyme og/eller ikkeverfiserbare figurer på en diskusjonsside. Svart -- 10. des 2005 kl.10:51

Jeg tror ikke vi trenger noen ny side, men vi trenger kanskje å få frem tydeligere hvor man kan henvende seg. Når det gjelder å identifisere seg er det beste kontakt med en av oss pr. e-post; jeg fikk en mail fra Marsdal, og kunne da sjekke at det faktisk var han ved å kontrollere headerne og sjekke på Attacs side at det faktisk var hans adresse. Jeg synes ikke artikkelen i Klassekampen var så verst, «siste ord» hadde en positiv innstilling. Cnyborg 10. des 2005 kl.11:45 (UTC)

Hva med en «Ombudsmann», og at mail og/eller link til Ombudsmannens side blir lagt inn på forsiden? Chris Nyborg er jo kjent, han kan f.eks være det (om han vil), men det betyr ikke at han gjør hele jobben, kan delegere ut til andre. Med en slik ordning vil det være enkelt for brukere å ha et kontaktpunkt for feilaktig omtale i Wikipedia. Ulf Larsen 10. des 2005 kl.11:50 (UTC)

Det høres ut som en god idé. --–Duffman 10. des 2005 kl.11:54 (UTC)

Satt på spissen kan det tolkes som at ansvaret skal pålegges den enkelte borger å sjekke om det er laget en artikkel med sladder og plantet desinformasjon om en selv i Wikipedia, målet for Wikipedia må være å unngå at det blir nødvendig å varsle ombudet. Men forslaget om en slik siste utvei er bra. OleLukkeøye | disk 10. des 2005 kl.12:05 (UTC)

Det høres lurt ut. For meg er det greit, ettersom jeg i praksis allerede får slike henvendelser. En ting er Marsdal; jeg har også fått både mailer og telefoner fra bidragsytere som har fått sine bidrag revertert eller slettet, og som er fortvilet over det. I de tilfellene har det bare vært å snakke litt om hva som har skjedd, slik at personen forstår hvordan han/hun skal gripe det fatt for å få inn sine bidrag, samt å gå inn og gjøre noen småredigeringer slik at ting kommer riktig frem. I flere tilfeller har det rett og slett dreid seg om at personer ikke klarer å uttrykke seg klart nok skriftlig, men ved å forklare meg hva de mener har ting blitt forståelige og NPOV. En slik jobb vil gjerne delegere seg av seg selv, fordi den i stor grad består i å sette i gang en diskusjon på rett sted, f.eks. en artikkels diskusjonsside eller Tinget. Det mange har problemer med er at de ikke vet hvor de skal skrive for å bli hørt. Cnyborg 10. des 2005 kl.12:10 (UTC)

Det er gøy om vi (som første wikipedia?) får en ombudsmann. Norge er jo et land med lange ombudsmannstradisjoner, og i de siste årene har det bredt om seg med ombudsmenn i flere medier (ombudsmannen i The Wash Post var nettopp fremme i media). Men Chris, du må si fra med én gang det blir for mye å gjøre. --–Duffman 10. des 2005 kl.12:16 (UTC)

La oss aller først se om det er greit for andre at jeg får en slik rolle. Det må presiseres at jeg mener at det ikke legges noen redaksjonell autoritet i dette, det er bare en litt formalisert kontaktperson for folk som ikke er en del av Wikipediasamfunnet, slik at folk vet at de ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å ta kontakt. Jeg tviler på om det blir så mye arbeid, fordi det nok stort sett vil dreie seg om å sette i gang en diskusjon om noe, og det tar så lite tid. En ting jeg tenker på er at det kanskje burde være to stykker – det kan forekomme at noen vil klage på noe jeg skriver eller gjør, eller at de vil klage på en av de mange artikler som omhandler Den katolske kirke og ikke stoler på at jeg kan være nøytral ettersom jeg jobber der. Cnyborg 10. des 2005 kl.12:25 (UTC)

Jeg tror du vil klare den jobben helt fint, hvis du trenger assistanse med de katolske artiklene så kan jeg godt hjelpe der ;) Svart -- 10. des 2005 kl.12:41

Jeg synes ikke det er greit, det gikk svært fort her. Ombudsmannen er en viktig rolle som krever absolutt tillit fra hele wikipediasamfunnet, hun/han er slett ikke utnevnt enda. Jeg foreslår at alle interesserte kandidater stiller seg på en liste, oppgir personalia og e-postadresse og forklarer hvorfor de vil ha rollen. Hvis det blir mange gode kandidater som ikke har vist aggressiv eller oppviglende adferd her, ikke har hatt tendenser til å spre egen politisk propaganda, ikke har samarbeidet med andre som har vist slik adferd og ellers virker nøytral i alle henseender, så tar man et valg på en av disse, for eksempel ved loddtrekning. OleLukkeøye | disk 10. des 2005 kl.13:05 (UTC)

Det er ingen som er utnevnt ennå, du må gjerne sette opp et slikt system du ønsker. --–Duffman 10. des 2005 kl.13:06 (UTC)

Jeg føler at OleLukkøye legger mer i dette enn jeg har sett for meg; det virker som om ombudsmannen skal ha en eller annen form for autoritet. Det hadde vært fint å få en beskrivelse av hva du tenker deg i en slik rolle. For meg er det greit å stille opp som en person folk vet at de kan kontakte hvis det er problemer og som hjelper dem med å nå frem, men der går grensen for meg. Jeg kan ikke helt se at det skulle være noe voldsomt kontroversielt i en slik rolle, og det hadde vært fint å få en beskrivelse av hva du tenker deg i en slik rolle. Cnyborg 10. des 2005 kl.13:16 (UTC)

Du kan kalle det autoritet om du vil. Jeg kan lage en beskrivelse av en slik rolle ut fra det som kom fram i diskusjonen over, men har ikke tid før over helga. Uansett tror jeg det er bra om det ikke tas forhastede beslutninger og at flere får komme til ordet i dette spørsmålet. OleLukkeøye | disk 10. des 2005 kl.13:28 (UTC)

Helt enig i at vi godt kan vente noen dager, det er ikke så voldsomt hastverk. Cnyborg 10. des 2005 kl.13:52 (UTC)

I form av å være pressetalsmann har jo Nyborg allerede en lignende rolle (som nevnt ovenfor), dette nye systemet vil, slik jeg ser det, bare gjøre det enklere for folk å kontakte ham. Jeg tror Nyborg er veldig godt egnet til ett slikt embete, men det ville kanskje være en fordel å ha to slike ombudsmenn. --Tokle 10. des 2005 kl.16:15 (UTC)

Jeg støtter dette forslaget, og Chris er godt egnet for rollen. Hvis det skal være to ombudsmenn, foreslår jeg at vi gjør dette til et samarbeidsprosjekt for de to norske wikipediaene, og at det finst en ombudsmann som er mest aktiv i bokmålsmiljøet og en som er mest aktiv i nynorskmiljøet. Dermed får man en løsning der det er stor sannsynlighet at i hvert fall den ene er mer eller mindre nøytral i enhver situasjon. Bjarte 13. des 2005 kl.01:08 (UTC)

Om å skrive uten peil Kjære Kjetil Ree:

Du svarte meg greit og hyggelig på spørsmål om artikkelen om Monitor. Og neida, jeg tror ikke du er nynazist, eller noen annen slags gærning heller.

Derimot lurer jeg fortsatt på hvorfor du SKREIV den artikkelen, når

1) Absolutt alt var gærent, inklusive historia om "broren til Tor Bach" detaljer om at Monitor kom fra Blitz, osv osv

2) Du i ettertid ikke har EN ENESTE KILDE, bare noe du "tror" du har hørt eller lest?

Her kommer regelen om ingen original forskning inn. Jeg kan fx mest i Norge om historia til kunstige språk - tror jeg. Men alt jeg skriver om det er publisert i kilder jeg kan vise til. Jeg traff en gang en gamling som hadde møtt Esperantos skaper dr Z i sin fjerne barndom. Fyren sa at Z slo kona si! Kan jeg skrive det i noen leksikonartikkel? Ikke i Wikipedia, fordi a) jeg har ingen kilde uavhengig av meg sjøl b) jeg veit ikke om jeg tror på det heller.

At du skriver noe du TROR du har hørt eller lest men ikke kan huske hvor, er så vidt jeg kan se mot ALLE regler for Wikipedia. Hvorfor gjorde du det da?

Dessuten viser jo denne historia at de du TRODDE var bare feil. Det er som om jeg skulle skrive en artikkel om Opera. Det faller meg ikke inn, for JEG HAKKE PEIL! Hva fikk deg til å skrive en artikkel om Monitor, når du ikke hadde peil?

Så langt om åssen du kan undergrave Wikipedia, venn Kjetil, hvis du ikke følger de ganske fornuftige regla her. Nå om åssen jeg kan gjøre det.

Jeg er kommunist, og det gidder jeg ikke skjule. Det betyr bl.a. at når jeg skriver Wikipedia-artikler, vil folk som veit det lese dem med skrått blikk for å sjekke om jeg prøver å snike inn noe rød propaganda. Det syns jeg faktisk er greit.

Jeg har mer enn nok å skrive om der sånt ikke blir noe problem. Kunstige språk, fx, som jeg liker å skrive om men ikke har fått gjort noe på på lenge.

Skal jeg skrive om pol'tikk liker jeg å gjøre det rakt fram, med skarpe meninger. Det kan jeg gjøre nok av steder, det passer hverken meg eller Wikipedia at jeg gjør det her.

For å unngå mas med det, ligger jeg unna å ENDRE politiske artikler, SJØL NÅR JEG SER DE INNEHOLDER KLARE FEIL. Jeg mener fx jeg har finni en klar og ganske grov saksfeil i artikkelen om Antirasistisk senter, som jeg fant det i artiklene om Tor Bach og Monitor. Men jeg gidder ikke ta noen debatt om at "Tron Øgrim prøver å endre på Wikipedia-artikler for fremme sitt politiske syn". Hvis jeg retter på artikkelen om Antirasistisk senter er det kanskje fordi jeg ikke hater muslimer nok? (De gjør jeg ikke, jeg kjenner muslimer jeg er veldig glad i.) Så jeg peker på feila, men hvis ingen andre er enige og vil rette dem, så får de i Allahs navn stå. Artikler som kommunisme og marxisme, eller om Demokratene eller Calle Hagen og sånt gidder jeg ikke engang kikke på. Skal jeg skrive om det blir det andre steder.

Alt dette handler, mener jeg, om gjensidig ansvar for a folk skal kunne ha tillit til Wikipedia. Jeg synes tiltaket er veldig bra, veldig verdifullt, utmerka for demokratiet i Norge. Jeg vil ikke undergrave denne dugnaden ved å gi folk grunnag for å krangle om Tron Ø driver misbruk her.

Jeg har mer å si, så derfor er det antakelig lurt å stoppe nå! God natt og beste ønsker til alle fra Togrim 11 des 2005

Norske navn på sentralbanker

Jeg har startet å skrive om verdens sentralbanker. Imidlertid er jeg usikker på navnekonvensjonen som bør brukes, særlig på sentralbanker i land som ikke har engelsk som hovedmål. Jeg ser Wolfram har flyttet Hellas' sentralbank til Den greske nasjonalbank. Skal vi legge oss på en linje der sentralbanker som har et navn som er i nærheten av forståelig på norsk blir navngitt på sitt morsmål (f.eks Eesti Pank og Národná Banka Slovenska), mens andre skal gis et norsk navn? I så fall ønsker jeg en liten diskusjon om navnestandarden på de som skal gis norsk navn. Skal National Bank of the Republic of Belarus hete «Hviterusslands sentralbank», «Hviterusslands nasjonalbank», «Sentalbanken i Hviterussland», «Nasjonalbanken i hviterussland» eller «Den hviterussiske...». Eller skal dette vurderes i det enkelte tilfelle, all den tid de ulike bankene bruker ulike engelske ord (Bank of..., National bank of... Central bank of...) Ssu 8. des 2005 kl.07:08 (UTC)

Jeg foreslår å direkteoversette så godt som mulig. Det blir lettere for personer med detaljkunnskap å gjenkjenne banken. Sentralbank er vel mer forståelig enn nasjonalbank? Eesti Pank blir Estlands Bank og høver godt ved siden av Norges Bank. Å beholde originalspråket vil nok her raskt bli forvirrrende. jakro64 8. des 2005 kl.11:54 (UTC)

Enig, men mer kjente navn bør kunne skrives på originalspråket, for eksempel Bank of England. --–Duffman 8. des 2005 kl.12:07 (UTC)

Dersom banken er etablert i Norge bør det markedsførte navnet brukes, ellers kan misforståelser oppstå. BjørnN 8. des 2005 kl.13:11 (UTC)

Enig med Duffmans innlegg, gjerne oversettelse, men enkelte kjente navn kan godt skrives på originalspråket. Cnyborg 8. des 2005 kl.14:11 (UTC)

Synes det virker fornuftig å bruke det navnet som vanligvis brukes på norsk. For noen banker (Bank of England, Bundesbank) vil det være lokal form, for andre vil det være en oversettelse. Det som uansett blir helt feil er å bruke den engelske oversettelsen av navnet til banker i land som ikke har engelsk som offisielt språk, som National Bank of the Republic of Belarus o.a. For banker med navn på språk som ikke bruker det latinske alfabet, vil det nok være mest praktisk å oversette navnet til norsk. Wolfram 8. des 2005 kl.14:26 (UTC)

Helt enig. (Til BjørnN: Vi snakker her om sentralbanker i andre land. De har meg bekjent aldri filialer i andre land.) jakro64 8. des 2005 kl.15:06 (UTC)

OK, da lager jeg først ferdig en Liste over verdens sentralbanker, med land, norsk navn og andre (utenlandske) navn, så kan denne listen ligger og modnes/bearbeides, samtidig som det blir lettere å se framdriften. Coming up! Ssu 9. des 2005 kl.07:20 (UTC)

Wikipedia låses? (viktig)

Jeg henviser til denne [5] artikkelen. Vil Wikipedia bli låst, vil dette også gjelde norske Wikipedia, eller kun den engelske? Jetro 8. des 2005 kl.19:19 (UTC)

Bare den engelske. Wolfram 8. des 2005 kl.19:24 (UTC)

Dagbladet skriver:

På lang sikt ønsker administratorene av nettleksikonet å «låse» artikler som har nådd et tilfredssitillende nivå av presisjon og korrekt informasjon. Slik vil de sikre at informasjonen ikke manipuleres, og gale opplysninger blir publisert.

Dette virker positivt synes jeg. Vi har vel diskutert noe sånt før her. Obladi 8. des 2005 kl.19:25 (UTC)

Artikler oppnår nesten aldri et slikt nivå. Det er helt urealistisk og ville være ødeleggende. Wolfram 8. des 2005 kl.19:27 (UTC)

Låsing av artikler vil kun fungere dersom noen kan si noe om en artikkels kvalitet, noe som impliserer at forfatterens etterettelighet må kunne verifiseres. Etter mye frem og tilbake så ender en med at antallet fagpersoner blir for lite til at en del artikler kan nå et veldig høyt nivå ved å kun bruke en enkel låsemodell. — Jeblad 8. des 2005 kl.19:38 (UTC)

At det nå vurderes seriøst med en slik ordning er positivt mener nå jeg. Obladi 8. des 2005 kl.19:40 (UTC)

Enig med Wolfram, en total låsing er urealistisk. Men alt her er lagret i en database, det betyr jo at en kan "låse" noe viktige bidragsytere har blitt enig om er bra, og lesere kan få det frem ved å ha en type "standard filter" på. Med en database er det jo en rekke slike muligheter. Det graderingssystemet som snart kommer vil nok og kunne bidra til en kvalitetsforbedring.

En helt annen sak; men som er koblet med dette - virker som viktige policyspørsmål blir bestemt av Wikipedia sentralt og "tredd nedover" de andre språkversjonene. Man har styret i stiftelsen, men burde det vært en rutine med å ha en høringsrunde overfor tillitsvalgte i de største nasjonale wikipedier? Eller for å si det slik, har noen i norsk W blitt spurt om å uttale seg om at anonyme brukere ikke kan opprette artikler? Jeg støtter tiltaket, men mener form og demokratisk medvirkning etterhvert vil bety endel for å holde "bevegelsen" sammen. Ulf Larsen 8. des 2005 kl.20:10 (UTC)

Dette er et vedtak som kun gjelder engelsk Wikipedia. Det er tradisjon for å la de enkelte prosjektene selv ta stilling til endel slike spørsmål. Jeg kunne se for meg at vi ville avgjort med en diskusjon og evt. en avstemning her om vi ønsket en slik løsning. Wolfram 8. des 2005 kl.20:13 (UTC)

Redaksjonell makt vil i såfall bli redusert til en forholdsvis liten krets av medarbeidere (administratorer) som har tilgang til låsemekanismen. Disse har da muligheten til å «fryse» ned en artikkel når innholdet er subjektivt «best», fra administratorens synspunkt. Dette kan lett føre til sensur. Låste artikler kan dessuten undergrave Wikipedias aktualitet, noe som til nå er kjent som en av Wikipedias sterkeste sider. BjørnN 8. des 2005 kl.20:05 (UTC)

Dette med låsing av bra artiklre er en feilsitering av Jimbo Wales. Han har aldri sagt at artikler skal låses; det han har sagt er at det skal komme et system som gjør at man kan validere artikler, og at det blir en fast lenke til «siste validerte versjon» eller noe. Låsing av gode artikler er urealistisk og rett og slett dumt. Jon Harald Søby 8. des 2005 kl.20:32 (UTC)

Modellen med fast lenke til siste validerte minner om en modell som brukes av flere open source prosjekter hvor en har development cycles og releases. Jeg tror det vil hjelpe men problemet er fortsatt at å sette validering av versjoner er ganske arbeidskrevende. Ikke selve operasjonen men valideringen av informasjonen og ikke minst, hvem skal ha rett til å avgjøre hva som er riktig. — Jeblad 8. des 2005 kl.20:56 (UTC)

Det med å låse artikler har først og fremst kommet opp i en sammenheng som ikke har vært nevnt her, nemlig utgivelse av en kvalitetssikret utgave på DVD og eventuelt på et eget nettsted. Det er mange som ønsker å lage en slik utgave, hvor man kan være sikker på at informasjonen er korrekt. om det noen gang vil skje er en annen sak, men ideen er ikke dårlig, fordi det vil gi folk mulighet til å bruke en versjon som gjennomgående er kvalitetssikret. Prisen er selvsagt at den ikke kan oppdateres, men et det som med andre oppslagsverk må lages nye versjoner eller oppdateringsfiler. Dagbladet foregriper forøvrig begivenhetenes gang litt; sperringen mot anonymes mulighet til å opprette artikler er foreløpig et eksperiment, se en:Wikipedia:Wikipedia Signpost/2005-12-05/Page creation restrictions. En mulighet som nevnes der er et system hvor anonyme brukere kan starte artikler kun fra allerede eksisterende røde lenker, mens bare innloggede kan starte farløse artikler. Cnyborg 8. des 2005 kl.23:36 (UTC)

Jeg er ikke spesiellt begeistret over dette eksperimentet på en:. Egentlig ville jeg foretrekke at vandaler oppretter tulleartikler, helst på steder der de ikke er lenket opp, enn at de ødelegger gode artikler. Det er selvsagt best å holde styr på nye sider listen og få tullet slettet, men en isolert tulleartikell gjør ikke all verdens skade hvis ingen får se den. Det er tross alt ikke Randompage fuksjonen som er standardmåten å søke etter info i et leksikon.Sjakkalle 9. des 2005 kl.12:37 (UTC)

Helt enig med Sjakkalle! Ctande 9. des 2005 kl.12:58 (UTC)

Maler og innholdsfortegnelse

Hei. Hvordan får jeg laget maler som infoboks etc. Mener det burde være en infoboks på siden til Norges Røde Kors Mount73 9. des 2005 kl.00:13 (UTC)

Skriv navnet på malen du ønsker å bruke og angi de aktuelle parametrene. Da lages det en rød lenke til en tom mal med det aktuelle navnet. For eksempel slik {{Mal:Denne malen finnes ikke}} — Jeblad 9. des 2005 kl.00:18 (UTC)

Infobokser er ment å brukes på serier av artikler hvor informasjon kan legges ut i samme format (f.eks. Mal:Infoboks slag). En infoboks på Norges Røde Kors bør vel da være en boks som passer for enten norske organisasjoner eller for Røde Kors-avdelinger i forskjellige land. Cnyborg 9. des 2005 kl.00:25 (UTC)

Nettopp det var tanken. Men jeg har letet etter mal på en del organisasjonssider. Konklusjonen er vel å lage en selv som andre også kan bruke. Og ja. Da er det viktig at den er "universal" Du kan kanskje hjelpe meg med justeringene? Mount73 9. des 2005 kl.00:50 (UTC)

Da er boksen lagt ut på Norges Røde Kors... Noen endringer dere føler bør være med? Mount73 9. des 2005 kl.01:21 (UTC)

Får ikke lagt inn bilde i boksen. Hva er galt?

Jeg tror du har valgt et utgangspunkt som er besnærende enkelt men som blir litt tungt for serveren. Det skjer en del magic på serveren som gjør problemet mindre men det blir ikke borte. Du får også stor fleksibilitet men du flytter en del vanskelige ting over til brukeren av malen din. Hold bruken av selve malen så enkel som mulig for eksempler på hvordan du kan sette opp malen så kan du se på {{Mal:Infoboks katedral}} som har alle de aktuelle teknikkene for å skjule ting du ikke bruker. Da slipepr du tekster av typen «ukjent» inne i boksen. Noen ganger er dette kjekt, andre ganger bare forvirrer det. Spør infoboks-prosjektet om råd med fargevalg så det stemmer med andre bokser som er aktuelle på disse sidene. — Jeblad 9. des 2005 kl.02:02 (UTC)

Btw, Cnyborg var forresten første jeg også tenkte på inntil jeg husket han var pressekontakt. — Jeblad 10. des 2005 kl.19:24 (UTC)

Ombudsmann for Wikipedia

Jeg mener det viktigste med en slik stilling bør være at de som bruker W har et enkelt kontaktpunkt. Rent praktisk bør det være en link på forsiden med en standard e-post adresse, f.eks ombudsmann@no.wikipedia.org - og link til en diskusjonsside, så kan de som vil ta opp en sak velge hva som er mest praktisk for de. Med hensyn til e-post adresse, den bør være nøytral - altså ikke navnet på vedkommende, ombudsmann vil vel være noe som går på omgang.

Ombudsmannen må gjerne delegere oppfølging av saker (som vandalisering, feilinformasjon i artikler osv) men vil sikre at saken følges, og at det er enkelt for brukerne å få kontakt om hun/han har noe å klage på. Slik jeg ser det bør det ikke bli mye arbeid, spesielt dersom vedkommende som påtar seg det delegerer så mye som mulig. Altså:

• Ombudsmannen har e-post adresse og lenke til sin side plassert lett synlig på forsiden.
• Ombudsmannen delegerer så mye som mulig.
• Ombudsmannen sørger først og fremst for at «menige» brukere av norsk wikipedia har et enkelt kontaktpunkt for klager og eventuelle problemer.

Om man skal ha et valg er greit for min del, men syns Chris Nyborg virker som en grei kandidat. Ulf Larsen 10. des 2005 kl.16:08 (UTC)

Syns dette så greit ut. Om det ikke er mulig å ha en e-post med no.wikipedia.org er det mulig å lage en på gmail. Undertegnede har mulighet til å sende invitasjoner til den personen som har bruk for det. Adressen kunne da være ombudsmann.wikipedia.no@gmail.com f.eks. --Nina 10. des 2005 kl.16:21 (UTC)

Fin idé! Likte den. Men med all respekt for Cnyborg (eneste utover Nina jeg har hilst på!), en ombudsmann bør være et nøytralt punkt i forhold til resten av oppgavene her inne. Det er vel hvordan folk oppfatter den typen vaktbikkje. Jeg tror derfor at en bør ha rollen som vaktbikkje som sin primære oppgave og ikke samtidig være pressekontakt. Samtidig bør det være en av tungvekterne som har vært med lenge og som ikke er redd for å fremme egne meninger. Lenge betyr nok mer enn ett år i den her sammenhengen. — Jeblad 10. des 2005 kl.19:22 (UTC)

Jeg skjønner ikke helt hva som er ment her. Noe av dette høres ut som en ren redaktørrolle (delegering osv.). Det kan selvsagt være fint med et kontaktpunkt for klager fra brukere som ikke er fortrolig med Wikipedia, og Chris er allerede kontaktperson for pressen, så dette kunne sikkert løses ved å lage en ekstra lenke eller tilføyelse på kontaktsiden hvor han allerede står, hvis han er enig i det. Wolfram 10. des 2005 kl.19:32 (UTC)

En annen ting: Jeg synes lenken til dette bør stå under prosjektportalen, og ikke på forsiden i noe tilfelle. Wolfram 10. des 2005 kl.19:34 (UTC)

En pressekontakt er en pressekontakt, mens en ombudsmann vel tar vare på brukernes interesser. Kan være det er en fordel å ikke blande roller, men jeg ser ikke det helt store problemet med at Chris har begge hatter. Synes imidlertid vi bør ha en lenke på forsiden, så langt jeg kan se så er det minst to steg til info om Chris som pressekontakt. Info om en ombudsmann bør være så tilgjengelig som mulig, om en mener det er viktig - og jeg tror det kan være viktig av flere grunner. Viktig for brukerne, at de lett kan gi tilkjenne misnøye. Men og viktig for oss - for å vise at vi tar kritikk på alvor og gjør vårt beste for raskt å rette begrunnnet kritikk. Diskusjonen rundt Marsdal tyder på at vi har en jobb å gjøre for at det blir enklest mulig for misfornøyde brukere å nå frem. Ulf Larsen 10. des 2005 kl.21:30 (UTC)

Den korrekte måten å ta opp ting med oss er å gjøre det på en diskusjonsside. Jeg regner med at det her er snakk om tilfeldige lesere som er misfornøyd med noe de finner i Wikipedia, og ikke kjenner til hvordan Wikipedia fungerer. Wolfram 10. des 2005 kl.21:33 (UTC)

De.wikipedia har en pressekontaktadresse som går til en e-postliste. Kanskje vi kunne vurdere et lignende opplegg med en kontaktadresse som går til en slik liste. Dermed kan lesere som ikke vet hvordan Wikipedia fungerer henvende seg dit, og folk vil kunne dele på å hjelpe dem. Samme personen kan jo ikke være tilgjengelig til enhver tid, og det er antagelig for mye forlangt å be én person påta seg hele ansvaret. Wolfram 10. des 2005 kl.21:46 (UTC)

Jeg har sjekket litt på nettet om dette med ansvarlighet. Det ser ut til at i USA er ikke Wikipedia ansvarlig for innholdet i artiklene, det blir mer som et nettforum - Is Wikipedia safe from libel liability?. Siden norsk wikipedia er et norskspråklig del av en amerikansk organisasjon, gjelder vel amerikansk lov for norsk wiki? For å unngå problemer er det viktig at ombudsmannsrollen blir definert slik at han ikke får noe som ligner på redaktøransvar. Svart -- 12. des 2005 kl.10:45

Jeg ble bedt om å skrive noe om ombudsmannsrollen, bidraget er Wikipedia:Ombudsmann og Wikipedia:Ombudsmannens oppgaver. Dette er 100% copyleft, alle kan fritt slette, endre, forbedre, endre navn, forkaste, kritisere m.m. Har prøvd å fange opp synspunktene i debatten over. Noen bør også vurdere om en ombudsmannsordning kan settes i gang uten godkjenning fra WP-styret. Se også en:Wikipedia:Ombudsmen, så langt jeg ser var dette ment kun for interne forhold.

Jeg tror alle som selv har lyst og som viser interesse for Wikipedia-prosjektet er kvalifisert for rollen. I tillegg mener jeg vedkommende bør stå fram med navn for å skape nødvendig tillit utad. Vedkommende bør være mer diplomat enn kverulant og har gjerne gjort forsøk på konfliktmegling heller enn alltid å tvinge gjennom egne synspunkter. Lang fartstid eller etablert ”sjef” her gir ikke nødvendigvis ekstra kvalifikasjoner, heller tvert i mot fordi tidligere selvoppfattet autoritet kan friste til å utvide rollen. Ettersom mange er opptatt med eksamen og andre juleforberedelser kan en kanskje vente et par uker for å se hvor mange som melder seg.

Bør Wikipedia:Generelle_forbehold være tilgjengelig med en link nederst på alle artikkelsider?, og hadde ventet å finne en norsk Privacy (personvern) som linkes fra alle sider, bør det lages en link til den engelske innen en norsk side er på plass? OleLukkeøye | disk 14. des 2005 kl.08:51 (UTC)

Quisling

Magefølelsen sier meg at en:Vidkun Quisling ikke er som den bør være. Kan noen historiekyndige ta en titt før en eller annen journalist gjør det? --Samuelsen 10. des 2005 kl.19:07 (UTC)

Har sett på den, er absolutt ingen ekspert på Q men har endret den tilbake, er en signatur der som har gjort en mengde endringer, og virker som en med en politisk agenda som er ute etter å vri artikkelen. Vil imidlertid være en fordel om noen med kunnskap om Q kan «ta denne ballen». Artikkelen slik den var kunne etter min mening ikke stå slik den var. Ulf Larsen 10. des 2005 kl.20:02 (UTC)

Har sett på signaturen, det burde jeg forøvrig gjort med en gang, og Arno M. Daastøl er så langt jeg vet en kjent norsk revisjonst. [[6]] - så det forklarer det meste om hvordan artikkelen var inntil nå. Ulf Larsen 10. des 2005 kl.20:06 (UTC)

Har og lagt inn en melding om endringen jeg gjorde på talksiden. Der fant jeg imidlertid henvisning til et prosjekt [[7]], og det interessante der er at at det så godt som ikke er noen brukersignatur på de innlegg som er der. Kan være at det er en større revisjonistisk offensiv på gang. Mulig engelsk Wikipedia bør se på det på en bredere basis. Ulf Larsen 10. des 2005 kl.20:25 (UTC)

Jeg har også støtt på det prosjektet og det virker noe spesielt. Noen historiekyndig bør definitivt ta en titt på arbeidet deres. — Jeblad 11. des 2005 kl.00:22 (UTC)

Artikler under utvikling

Har oversatt noen artikler fra en.wp som er noe små, tildels ufullstendige og med feil i innholdet. La på {{under utvikling|Wikipedia:Underprosjekter/Kirker}} med kirkeprosjektet angitt som parameter da det er fler enn meg som skriver på disse artiklene. Nå går forespørselen til meg om status på disse og det blir vel litt feil. Problemet med denne måten å gjøre ting på er at Wikipediarommet lekker inn i hovedrommet, men kun for en tid håper jeg. — Jeblad 11. des 2005 kl.04:11 (UTC)

C eller K

Hei. Jeg har jobbet en del med artikkele om Henri Dunant. I artikkelen kommer det frem at han levde under Calvinismen. Og det jeg egentlig lurer på er om dette skal skrives med C eller K. Calvin som startet bevegelsen skriver jo navnet sitt med C, men jeg ser at noen linker til Kalvinismen, altså med K. Hva er korrekt for Wikipedia? Original eller fornorsking? Vet at vi bruker det norske navnet på stedsnavn, men personnavn er det vel noe annet med? Mount73 11. des 2005 kl.14:12 (UTC)

Det er ikke personnavnet som fornorskes, men en avledning av det. Tror det er riktig med K. Google gir 185 sider med K, 25 med C. Jon Harald Søby 11. des 2005 kl.14:15 (UTC)

Bokmålsordboka har kun kalvinisme, ikke calvinisme. Cnyborg 11. des 2005 kl.15:29 (UTC)

Takker... Korrigerer straks :) Både på siden og på ønskelisten Mount73 11. des 2005 kl.16:24 (UTC)

Veldig enkel modell for dokumentkontroll

Prøvde å lage en veldig enkel modell for dokumentkontroll som en følge av Tor Bach blant annet. Dokumentkontroll har ikke noe med en redaktørrolle, det har med at noen brukere følger opp en artikkel for å verifisere fakta og påstander i denne. Det kan være alt fra helt banale ting til komplekse matematiske modeller.

I sin enkleste utgave er noe slikt ikke noe annet enn en utskrift av et dokument som noen får til gjennomlesing. På Wikipedia fungerer dette dårlig så jeg fikk en idé om å bruke «gule lapper» som anga hva som var problemet med de enkelte utsagn.

Funksjonelt er dette et sted mellom {{nøyaktighet}} og {{:en:mediation}}.

Jeg aner ikke om dette vil fungere, det er kun et eksperiment. Er det uhensiksmessig så sletter vi de aktuelle sidene og malene. En side som beskriver hvordan en bruker dette er på Wikipedia:Dokumentkontroll og en eksempelartikkel på Høre stavkirke. Vi har litt problemer med å bli uenige om noe som helst i artikkelen så den er et noe dårlig eksempel.

Farger og plassering av ymse maler er det ikke lagt mye arbeid i.

— Jeblad 11. des 2005 kl.20:57 (UTC)

Har sett på det, er litt usikker på hvordan det vil fungere i praksis, er enkelt - men er det enkelt nok...? En annen sak, er det løsningen på problemet? Forekommer meg at artikler blir bra fordi noen brenner for de, og er man engasjert så er det vel kanskje mer iveien enn til hjelp?

For meg ser det ut som vårt hovedproblem er at nok artikler systematisk blir fulgt via overvåkingslister, av rimelig nøytrale bidragsytere. Som Quisling artikkelen på engelsk wikipedia. Har tenkt en stund på at en burde se på et system for å vise at en artikkel ikke står på overvåking, ha lister med artikler som ikke er overvåket, og ha et system som graderer overvåkere. Dvs at om f.eks «Wolfram» overvåker en artikkel så får hans overvåking høyere rating enn en som ikke har vært med lenge, ikke er admin, osv. Med et slikt system så kan jeg se en artikkel og raskt vurdere kvaliteten på oppfølging fra andre - eller ta inn en artikkel jeg kommer over som andre ikke overvåker.

Dette var kanskje noe på siden, men det har vel en viss kobling med forslaget om dokumentkontroll, og uansett syns jeg en kan fortsette forsøk med det. Ulf Larsen 12. des 2005 kl.18:07 (UTC)

Dette er nok ikke så godt egnet for vanlige redigeringer men er først og frems et fungerende hjelpemiddel der det er åpen diskusjon om hva som er riktig og feil i en artikkel av noe størrelse. — Jeblad 21. des 2005 kl.19:11 (UTC)

Eksempelet på Høre stavkirke er ryddet så artikkelen kan gjøres ferdig. — Jeblad 21. des 2005 kl.19:11 (UTC)

Hvordan finner man frem til riktig kategori

Jeg har gitt noen få bidrag til Wikipedia, men har egentlig ikke forstått så mye av kategoriseringen. Hvorfor er det så mange kategorier ? Hvordan finner jeg den riktige?? Det er jo side opp og side ned. Tusenvis, og mange av dem virker for meg svært smale - for ikke å si sære. Må man virkelig bare bla seg gjennom hele listen fra begynnelsen og håpe at man ikke overser en brukbar kategori? Går det an å laste ned hele listen? Bkv 11. des 2005 kl.22:34 (UTC)

Du kan begynne på Kategori:Kategorier og enten velge en av hovedkategoriene (det meste bør passe innenfor en av dem) eller, hvis du har lyst, kan du bla deg videre ned i systemet til du finner en kategori som passer enda bedre. --–Duffman 11. des 2005 kl.22:42 (UTC)

Et par andre muligheter, som jeg ofte bruker når jeg er usikker, er enten å finne en lenke i artikkelen som går til et relatert tema, og så velge se om den har kategorier som passer (f.eks. da jeg tidligere i dag omkategoriserte gjeldsfengsel fulgte jeg lenken til fengsel for å se hvilke kategorier den ligger i), eller man kan forsøke seg på å finne en overordnet kategori og så sjekke hvilke underkategorier som ligger der uten å måtte starte helt på toppen (f.eks. hvis man skal kategorisere en norsk maler kan man gå til Kategori:Kunstnere, hvor man finner Kategori:Kunstnere etter nasjonalitet osv.). Cnyborg 11. des 2005 kl.23:07 (UTC)

Enig med deg Bkv. Det er ikke lett å kategorisere mange artikler. Har hatt store problemer selv. Særlig hvis man skriver artikler om mere generelle ting. Geografi, politikk, personer, kunst og vitenskap lar seg for eksempel lett kategorisere. Men hva med: Gåte, Kjøpekontrakt, Frihet, Misunnelse .....? En trøst er det vel neppe at no:wiki ikke er verre ann andre wikier... Sannsynligvis burde en eller annen fra starten av på internasjonal wikipedia ha gjort en kjempejobb med å bygge opp et hierarkisk system. Slik forholdet nå engang er, må vi bare gjøre det beste ut av det og forsøke å finne en kategori som er i nærheten av hva vi føler som riktig. --Friman 11. des 2005 kl.23:22 (UTC)

Jeg synes kategorisystemet på no:wp er aldeles glimrende. I min første tid på Wikipedia brydde jeg meg ikke om kategorier, og det trenger ingen å gjøre hvis de ikke vil. Er man usikker kan man godt droppe å legge til kategori, eller skrive {{ukategorisert}}. --–Duffman 11. des 2005 kl.23:31 (UTC)

Noe av det som er vanskelig med kategorisystemet er at det nødvendigvis vil bli noe forskjellige på de ulike wikipediaer fordi artikkelmassen varierer. Vi er fininndelte på Norge fordi vi har mye der, men har et mye grovere nett på f.eks. Spania; spansk wikipedia har den motsatte tilstanden. Det fungerer ikke særlig bra å legge opp hele nettet av kategorier på forhånd, fordi det da vil bli en masse tomme kategorier som bare skaper mer forvirring, og fordi man underveis ser nye behov. Jeg synes det er en trøst at vi har et bedre system enn mange andre wikipediaer. Det er et tegn på at vi har fulgt nokså godt med det og gjort justeringer underveis; på en del andre prosjekter har man mer eller mindre mistet kontrollen med det. nn: har et kategoriproblem fordi de har en masse kategorier som ikke er kategorisert (se f.eks. http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Spesial:Categories&limit=500&offset=2000 og legg merke til hvor mye rødt det er), noe som fører til at de ikke kan få oversikt gjennom kategoritrefunksjonen som er laget; her har vi klart å holde tritt med det slik at det er mulig å manøvrere. {{ukategorisert}} er også et glimrende redskap, fordi den gjør andre oppmerksomme på artikler som ikke er kategorisert, slik at man sette flere hjerner på vriene artikler. Cnyborg 11. des 2005 kl.23:57 (UTC)

Normalt er jeg enig med deg her Cnyborg, og det er mulig at no:wp er bedre en de fleste andre wp'er, men jeg forstår veldig godt at mindre erfarne forfattere føler frustrasjon når de skal kategorisere en ny artikkel som de har laget. I starten følte jeg meg ihvertfall temmelig ukomfortabel her når jeg skulle prøve å få artikler inn i riktig kategori. Sannsynligvis burde jeg bare ha skrevet {{ukategorisert}} og håpet at andre med bedre kunnskaper om dette ville vært behjelpelige i etterkant. Min erfaring er imidlertid at dette virker heller dårlig, men det er mulig at jeg tar feil. La meg ta et par eksempler: Gåte. Dette var en av de første artikler som jeg redigerte. Nåværende kategori er «litteratur». Hmmm... På grunn av mine kunnskaper har jeg senere laget noen artikler om hva jeg betegner som dokumenter (Skjøte, målebrev, skylddelingsforretning, m.v.) som jeg mener burde høre inn under en underkategori under «samfunn», kalt «dokumenter». Eventuelt: Samfunn\Eiendom\Dokumenter. Jeg har flere artikler jeg kunne tenke å skrive i en slik kategori («Kjøpekontrakt», «Festekontrakt», «Pant» o.l.). Det er uklart for meg hvordan man oppretter en slik underkategori. --Friman 12. des 2005 kl.00:50 (UTC)

Du oppretter en underkategori rett og slett ved å skrive inn navnet på den i artikkelen, og så følge den røde pekere som har kommet og legge inn kategorier der. Jeg tror ikke Dokumenter vil fungere helt etter planen, fordi den lett vil bli tatt i bruk for andre tng enn disse dokumentene (f.eks. historiske dokumenter). Den bør kanskje heller kalles noe slikt som Eiendomsdokumenter, så det blir entydig (vi kan ikke ha flere kategorier med samme navn, selv om de ligger under forskjellige hovedkategorier - det er et kunstig hierarki som bestemmes av lenker og ikke av en egentlig hierarkisk struktur. La oss si at du oppretter kategorien med det navnet (det er bare et forslag på rappen, så jeg kan lage et eksempel): Du går da inn på Skjøte og legger inn [[Kategori:Eiendomsdokumenter]]. Etter å ha lagret får du en rød lenke til kategorien. Gå dit, og legg inn f.eks. [[Kategori:Eiendom]]. Da får du enda en ny rød lenke; følg den og legg inn [[Kategori:Samfunn]]. Fordelen med en slik organisering av hierarkiet er at ingen kategorier er limt fast noe sted, slik at det er enkelt å flytte dem dersom man etterhvert utvider eller endrer strukturen. Hvis det f.eks. opprettes en mer generell Kategori:Dokumenter kan man legge Kategori:Eiendomsdokumenter, Kategori:Historiske dokumenter osv. inn i den uten å måtte ta hensyn til hvilket nivå de ellers ligger på.

Kategorier skal helst ikke opprettes dersom det er mindre enn 5-6 artikler (med noen unntak, som f.eks. Kategori:Byer i (Land); alle land skal ha slike kategorier selv om vi bare har en artikkel i den). Evt. kan man opprette kategorien med bare et par artikler dersom man er helt sikker på at man i løpet av en dag eller to får nok artikler i den, og vil slippe å måtte flytte ting rundt når den tid kommer, eller hvis det er en fornuftig kategorisering av noe som ellers ikke ville passet inn i noen kategori.

Gåte er kinkig; jeg la til Kategori:Underholdning på den. På en: har de den i en:Category:Puzzles, som vi vel også kunne lage noe tilsvarende til (vi har f.eks. Sudoku og Kakuro som passer i en slik kategori, og vi bør få artikler om kryssord, rebus og andre slike ting). Akkurat hva man skal kalle en slik kategori på norsk er jeg usikker på. Cnyborg 12. des 2005 kl.01:18 (UTC)

Ser forresten nå at vi har Kategori:Grunneiendom; Kategori:Eiendomsdokumenter eller hva den nå enn blir hetende kan vel være en underkategori til den. Den kategorien bør kanskje plasseres litt annerledes. Cnyborg 12. des 2005 kl.01:20 (UTC)

Det hender jeg kikker på en: eller en annen wiki med samme artikkel og ser hvordan det er organisert der. Ellers så må jeg bare si meg enig i bruk av {{ukategorisert}}. Man trenger ikke føle noen forpliktelse til å kategorisere artikler hvis man ikke er «inne» i kategorisystemet. Harald Hansen 12. des 2005 kl.05:52 (UTC)

Takk, da ser det mye bedre ut for meg. Jeg hadde ikke funnet frem til den hierarkiske fremstillingen av kategoriene.Bkv 12. des 2005 kl.13:13 (UTC)

Magasinet Monitor

På grunn av den tidligere forhistorien gikk jeg gjennom Magasinet Monitor. Noen forhold ble tonet ned, andre fikk litt mer oppmerksomhet. En del referanser til medarbeidere ble fjernet da jeg mener en bør ha mer enn en håndfull artikler på web'en for å få en oppføring på Wikipedia. Jeg har i det store og hele problemer med å finne informativ omtale om hva de er fra andre enn dem selv. — Jeblad 12. des 2005 kl.02:32 (UTC)

Note-Fotnote -parene er litt vanskelige å bruke når artikkelen blir for liten til at funksjonen er tydelig. I og med at dette er referanser som brukes for å understøtte teksten så er det ikke tilfeldige eksterne lenker. Kanskje en burde lage en mal for dette hvor en la på en nummerert eksternlenke. — Jeblad 12. des 2005 kl.02:43 (UTC)

Jeg synes Magasinet Monitor slik den står nå, er en grei artikkel. Det eneste som er helt unødvendig å ha med er setningen "Bladet ved redaktøren er blitt sitert noe i media". Samtidig liker jeg ikke måten fotnotene er satt opp på. På så korte artikler holder det med eksterne lenker uten at det er spesifisert til hvilke poenger i artikkelen lenken er knyttet til. På lengre artikler mener jeg at fotnotene bør stå i nummerert rekkefølge. Jeg synes oppsettet som er brukt nå er rotete. Floyd 13. des 2005 kl.00:37 (UTC)

De som hevder å representere redaksjonen deres brukte «Bladet har vært hyppig sitert i media, og dets medarbeidere har deltatt flittig i det offentlige ordskiftet.» dette er et meget ambisiøst utsagn slik jeg ser det og det var et forsøk på å tone det ned uten å fjerne det helt. Noen alternativ formulering?

Formen på fotnotene er en annen sak, og så lenge artikkelen er debattert synes jeg en skal la det være klart hva utsagnene støtter seg på. En annen sak er om en kan komme opp med en løsning som håndterer referanser skikkelig, men samtidig litt mere elegant enn nå. det er en helt annen diskusjon. — Jeblad 13. des 2005 kl.01:03 (UTC)

Jeg ser ikke poenget med å ha setningen med, men skal den være med kan den sikkert stå slik den gjør nå eventuelt kan du skrive "Bladet har ved enkelte anledninger blitt sitert i andre medier".

Fotnotedebatten kan vi komme tilbake til. Det viktigste er at vi har et system, så får vi bli enige om formen etterhvert. Floyd 13. des 2005 kl.02:24 (UTC)

Først og frems så virker det som det er Tor Bach som blir sitert og presentert som redaktøren av Magasinet Monitor. — Jeblad 13. des 2005 kl.04:51 (UTC)

Utkast til retningslinjer for avstemninger

Et utkast til retningslinjer for avstemninger er satt opp på Wikipedia-diskusjon:Avstemninger. Det pågår diskusjon, men foreløpig ingen avstemning :D. --Eddi (Snakk) 12. des 2005 kl.02:49 (UTC)

Problemet vårt er at det ikke vil være mulig å stemme over retningslinjene før de er vedtatt ;-) Cnyborg 12. des 2005 kl.10:15 (UTC)

Hehe. Vi kan vel gjøre et unntak denne gangen. Kanskje vi bør ta en avstemning på det. En avstemning angående unntak fra avstemningsregler angående avstemning om avstemningsregler. Hmm. Jon Harald Søby 12. des 2005 kl.10:39 (UTC)

Wikipedia joker eats humble pie

BBC: Wikipedia joker eats humble pie. Dagbladet: Beklager Wikipedia-spøk --–Duffman 12. des 2005 kl.20:31 (UTC)

Problem ved låsing utvalgt artikkel

I artikkelen om tørrfisk på forsiden er det en «rød lenke» til handelsflåten. Jeg så det og laget en artikkel om samme, men forsiden oppdateres ikke, lenken er fortsatt rød der. Foreslår at man ikke legger inn tekst med «røde lenker» på forsiden, i og med at den er låst. Ulf Larsen 12. des 2005 kl.20:59 (UTC)

Du må trykke på http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hovedside&action=purge for å få den til å oppdatere seg. Wolfram 13. des 2005 kl.00:42 (UTC)

Forøvrig kan malen der den røde lenka faktisk ligger, redigeres av alle og enhver; Wikipedia:Ukens artikkel/2005. Jon Harald Søby 13. des 2005 kl.07:29 (UTC)

Nyopprettet amerikansk "class action suit" mot WP

Denne organisasjonen ønsker å saksøke WP i en "class action suit" (hva er det på norsk?) På denne tråden på MetaFilter finnes en del pekere til mer informasjon. Samme person eller personer som driver en litt lyssky "veledig organisasjon" kalt QuakeAid står bak dette nye tiltaket. Jeg får inntrykket at bakmennene ikke helt tåler dagens lys. Vi må kanskje være klare før tabloidene kaster seg over dette? Harald Hansen 13. des 2005 kl.07:23 (UTC)

En definisjon på «Class Action Suit» finner man jo selvfølgelig på Wikipedia [8]. I følge en artikkel på CNET i forbindelse med saken om falske biografiske opplysninger så er Wikipedia ganske sikker på å unngå problemer i dette, så det er neppe noe vi trenger bekymre oss om - med mindre noen lovendring skulle komme. Ulf Larsen 13. des 2005 kl.07:43 (UTC)

Slike saker tror jeg også bare vil få Wikipedia-samfunnet til å gå tettere sammen. Mest sannsynlig tror jeg også en del advokater vil tilby gratis hjelp til Wikipedia. Det må da være noen advokater som driver med WP også, ikke sant? Jon Harald Søby 13. des 2005 kl.07:50 (UTC)

Om ikke annet har man rettighetsorganisasjoner som EFF, som burde være interessert i å trå til. Jeg er ikke så bekymret for selve søksmålet, hvis det noensinne kommer, men heller hva som står i våre lokale tabloider. Harald Hansen 13. des 2005 kl.08:07 (UTC)

Er det egentlig så nøye hva de skriver? (Og gidder de i det hele tatt å skrive om noe så fåfengt som et gruppesøksmål mot wp?) --–Duffman 13. des 2005 kl.08:12 (UTC)

Tabloidmedia har kildekritikk på ungdomsskolenivå, så det hender de blir revet med når en eller annen starter et korstog mot noe. I WP sitt tilfelle kan vi jo nevne Wikipedia-Watch (www.wikipedia-watch.org), drevet av en bitter eks-spammer og full av personangrep. Han har blitt sitert i flere medier, også med sin Google-Watch (www.google-watch.org). Harald Hansen 13. des 2005 kl.08:18 (UTC)

Et godt norsk ord vil være gruppesøksmål ¨¨¨

Ett ord, flere betydninger.

Jeg ønsker å legge ut en ørliten artikkel om Demo, et tidsskrift ved Universitetet i Oslo. Dette ordet har allerede en stubb tilknytta seg. Hvordan lager man to forskjellige artikler på samme ord?

Du kan skrive den nye artikkelen på f.eks. Demo (tidsskrift), så kan jeg ordne resten. --–Duffman 13. des 2005 kl.10:39 (UTC)

Da er det gjort, se Demo (tidsskrift). Takk for hjelpen! Brevbombe 13. des 2005 kl.10:52 (UTC)

Operasjoner i andre verdenskrig

Jeg vil foreslå at det i forbindelser med operasjoner i andre verdenskrig (og andre kriger) at kun kodenavnet settes i «», slik at f.eks. operasjon Overlord skrives operasjon «Overlord», og ikke «Operasjon Overlord», da operasjon er et godkjent, norsk ord. Øystein Liland 14. des 2005 kl.02:41 (UTC)

Ofte kan det være slik at "Operasjon..." er en del av navnet. "Operasjon barnevakt", for eksempel... Jetro 14. des 2005 kl.07:56 (UTC)

Vel, nå er "operasjon barnevakt" den norske tittelen på en (amerikansk) film (med Vin Diesel i hovedrollen, som jeg forøvrig ikke har sett....) og blir kanskje ikke helt sammenlignbart her. Selv om barnevakt er et gjengse norsk ord i seg selv, er det ikke noe problem å lage det til «kodeord» og skrive operasjon «Barnevakt». Forøvrig ville jeg ikke innledet en samtale om operasjon Overlord med bare å si «Overlord». Det jeg mente var at det i selve artiklene burde skrives som operasjon «Overlord», mens artikkelen selvfølgelig burde hete «operasjon Overlord», og at pekeren(lenken) skulle skrives operasjon [[operasjon Overlord| «Overlord»]]
og vises som operasjon «Overlord». Øystein Liland 31. des 2005 kl.00:18 (UTC)

Kosovo

Kan noen som har peiling på emnet gå 158.36.79.215 litt etter i sømmene? Harald Hansen 14. des 2005 kl.15:37 (UTC)

Noen som kan sjekke art om Monica Kristensen Solås?

Er endel påstander i den artikkelen som kanskje er noe over kanten, noen som kjenner saken og kan se på artikkelen om henne Monica Kristensen Solås, det bør ihvertfall legges ved noen kildehenvisninger. Ulf Larsen 15. des 2005 kl.00:48 (UTC)

Mye av det som som står i det siste avsnittet (som vel er det eneste problematiske) kan dokumenteres, men tonen i det er etter min mening for krass og ensidig, og når man tar med kritikk må den også forklares nærmere. Å skrive at hun fikk kritikk etter dødsfall får det til å virke som det har ligget strødd med lik i hennes fotspor, men det det dreier seg om er vel en tragisk ulykke under en ekspedisjon hun ledet, hvor hun fikk kritikk for å ikke ivareta sikkerheten på en forsvarlig måte. Disse tingene skal det vel gå an å slå opp, men jeg er for trøtt til å skrive noe fornuftig nå. Jeg "blanket ut" avsnittet; det bør skrives om før det blir direkte tilgjengelig for leserne. Cnyborg 15. des 2005 kl.00:56 (UTC)

Jeg har nå gått gjennom og skrevet om det som stod, slik at det er en mer nøytral fremstilling (å få kritikk betyr ikke alltid at man har gjort noe galt). Cnyborg 15. des 2005 kl.10:18 (UTC))

Blåtann/Bluetooth

Umiddelbart virker navnevalget på artikkelen merkelig. Jeg vil foreslå at den flyttes til teknologiens formelle navn mens det opprettes en artikkel på hva begrepet dekker. Jeg skrev en kommentar på Diskusjon:Blåtann.

Utover å observere at navnet virker merkelig så har jeg ingen formening om hva som er «rett». Vil en være formelt korrekt er det kanskje best å bruke navnet som brukes på standardiseringsdokumentene.

— Jeblad 15. des 2005 kl.06:56 (UTC)

Lisens

Hei. Jeg (falluke-elskeren) har laster opp noen bilder, og fått beskjed om at jeg må ha lisens på de. Problemet er at jeg ikke vet (hundre prosent) om disse bilden er i ”Public Domain”. Jeg vet at man må sikre tillatelse fra rettighetshaverne, men jeg har funnet alle (bortsett fra OperaensHemmelighed) på nettet på mange forskjellige sider og har der for antatt at det er fritt fram med bruk av disse bildene så lenge man ikke trykker de. Hvis jeg har tatt feil kunne jeg godt ha slettet bildene, men kan ikke finne en ”slett” knapp. --Falluke-elskeren 15. des 2005 kl.08:09 (UTC)

Hvis du kommer til at det ikke finnes en lisens på dem som kan brukes her legger du inn {{hurtigsletting}} på bildesiden, og skriver en kort forklaring. Dersom du er usikker på status for bildene kan du legge inn {{bilde-slett}} og starte en slettediskusjon på Wikipedia:Sletting/bilder; da vil andre også kikke på det. Sletteknappen er kun tilgjengelig for administratorer. Cnyborg 15. des 2005 kl.09:53 (UTC)

Balansert mediaomtale

Tidskriftet Nature har hatt en blindtest av WP mot Britannica. Av 42 testede artikler var det like mye alvorlige feil i begge, mens WP har litt mer småfeil. Harald Hansen 15. des 2005 kl.09:57 (UTC)

Litt overraskende positive resultater. Det var en hyggelig nyhet. Vibeke 15. des 2005 kl.10:15 (UTC)

Vedr. innloggingssiden

Helt til høyre på innloggingssiden står det «Du må godta informasjonskapsler (cookies) for å kunne logge inn på Wikipedia.» Teksten er grei, men plasseringen er dårlig ettersom teksten bare er synling dersom man gjør nettleservinduet veldig bredt. Jeg vet ikke hvordan man får redigert innloggingssiden, men det hadde vært fint om noen plasserte teksten slik at den alltid blir synlig. –Peter J. Acklam 15. des 2005 kl.11:17 (UTC)

På min nettleser står det under loginknappen, og vises selv om jeg gjør siden så smal at den ikke viser passordboksen i sin fulle bredde engang...(?) OPus- (mld, film) 15. des 2005 kl.11:18 (UTC)

Hvordan får jeg sett kildekoden til innloggingssiden? –Peter J. Acklam 15. des 2005 kl.11:36 (UTC)

Du finner de enkelte elementer på Mal:All_system_messages. Selve koden til innloggingssiden er jeg ikke helt sikker på; den varierer vel ut fra hvilket skin man bruker. Cnyborg 15. des 2005 kl.12:45 (UTC)

Den der har ikke blitt oppdatert på halvannet år. MediaWiki-bekjeder (der alt slik ligger), kan lese på Spesial:Allmessages. Jon Harald Søby 15. des 2005 kl.14:19 (UTC)

Wikipedia like bra som Britannica

For de som har blitt lettere bekymret over siste ukes negative oppslag om Wikipedia i fra IT-avisen til Klassekampen, kan det nå nevnes at nå har faktisk IT-avisen klart å hoste opp en artikkel som ikke gjentar tidligere negative vendinger, stort sett iallfall: «Wikipedia er mye bedre enn sitt etter hvert frynsete rykte. Det viser en fersk undersøkelse.» Hele artikkelen

Det naturvitenskapelige tidsskriftet Nature har publisert en undersøkelse som viser at Wikipedia faktisk ikke har stort høyere feilprosent enn det britiske leksikonet Encyclopædia Britannica. Ingen er feilfrie, og undersøkelsen fant mange småfeil, villedende opplysninger og grove utelatelser: 162 av dem i i Wikipedia og 123 i Britannica!

Ah, nå føler jeg meg mye bedre! --Finn Bjørklid 15. des 2005 kl.16:12 (UTC)

Det står om dette over her også… Godt nytt! Jon Harald Søby 15. des 2005 kl.16:56 (UTC)

Ser nå at det er nevnt over. Jeg må ha sklid på albuen og satt nesen fast i tastaturet da jeg skrollet nedover. Beklager. Saken er forøvrig også nevnt i Digi.no. Godt at «gode» saker også blir spredt. --Finn Bjørklid 16. des 2005 kl.11:29 (UTC)

Undersøkelsen blir nå omtalt i dagens «Verdt å vite» på NRK P2. Finnes på nettradio og podcast. –Wintermute 16. des 2005 kl.11:26 (UTC)

Her er artikkelen "Internet encyclopaedias go head to head" i Nature [9]. –Bruker:Celvin11 16. des 2005 kl. 12:46

«Under arbeid» tag

Hvordan brukes egentlig den grønne: under arbeid merkingen? Har sett at en del artikler har slik merking på tross av at det er flere uker siden noen har forandret siden. Er det meningen at disse skal være en slags reservasjon for ubestemt tid mot at andre forandrer på siden? Eller er det noe man skal sette på en artikkel mens man jobber med den rimeligelig ofte (nesten hver dag)? Når er det greit å fjerne en slik merking og eventuelt endre på artikkelen? jeanine 15. des 2005 kl.17:46 (UTC)

Nei, det er ikke meninga at den skal funke som en reservasjon. Om det ikke har vært endringer på en artikkel på to–tre dager kan man anse det trygt å endre den, og eventuelt fjerne merkinga. Det er ikke meninga at den skal stå lenge. Jon Harald Søby 15. des 2005 kl.17:51 (UTC)

Hvis man bruker taggen rett skal man vel helst skrive en liten setning om når man forventer å fullføre arbeidet sitt, og også skriver brukernavnet sitt i taggen så det er mulig å kontakte den som jobber med artikkelen...(?) OPus- (mld, film) 16. des 2005 kl.06:31 (UTC)

Artiklers tidshorisont

Innenfor hvilken tidshorisont skal en artikkel skrives?

Jeg har sett artikler som

• • hevder at noen BOR i Oslo
  • noen bestemte riksveier ER grusveier
  • artister som SKAL HA konsert i ...

osv

--SL 16. des 2005 kl.08:05 (UTC)

Er det noe galt i de eksemplene? --–Duffman 16. des 2005 kl.08:11 (UTC)

Eksemplene jeg har funnet (uten å lete) er potensielt uriktige i det øyeblikket de leses. Bør ikke en artikkel skrives slik at den kan leses om en stund (en måned, ett år) og fremdeles være korrekt? Jeg har desverre ikke funnet noen gode retningslinjer for dette.

--SL 16. des 2005 kl.08:27 (UTC)

Hvordan mener du en leksikonartikkel skal skrives? --–Duffman 16. des 2005 kl.08:45 (UTC)

I noen artikler vil det være naturlig å bruke relative tidsangivelser, f.eks. om begivenheter som skal skje i fremtiden (valg osv.). Disse artiklene må man sørge for å oppdatere etter hvert. Dersom det er mulig, er det en fordel å bruke faste tidsangivelser, men det passer ikke like bra i alle tilfeller. I eksemplene over kunne man lagt inn at NN bor bor (pr. 2005) i Oslo, slik vi gjør med befolkningstall og andre typer data. Wolfram 16. des 2005 kl.08:59 (UTC)

ST har selvsagt et poeng, og Wolfram anskuliggjør det godt. At vedkommende bor i Oslo, at vegen er en grusveg etc er fakta som rimeligvis kan være sanne i uoverskuelig framtid og er da ikke kontroversielt å nevne. Men, jeg korrigerte nylig en artikkel om et korps hvor det sto at korpset hadde kjøpt lokalet fra kommunen for to år siden... Da ble det vanskelig, to år fra når da? I den grad vi kan unngå relative tidshenvisninger bør vi gjøre det, men det er samtidig en vurderingssak. --Finn Bjørklid 16. des 2005 kl.11:36 (UTC)

Om Statens petroleumsfond - er det rett?

Fant denne artikkelen om Statens petroleumsfond, hvor det påstås at det er Statens pensjonsfond. Hvis en går til nettsidene til Norges Bank og ser på Statens petroleumsfond der så finner jeg ikke noe om at det er et pensjonsfond. At det faktisk fungerer slik, betyr vel ikke at man kan skrive at det er det?

Dette virker feil så langt jeg kan se. Noen med greie på saken som kan se på det? Ulf Larsen 16. des 2005 kl.22:33 (UTC)

Navnet ble endret igår var det vel. --–Duffman 16. des 2005 kl.22:50 (UTC)

Det stemmer. Les om vedtaket på Stortinget.no. Zerblatt 16. des 2005 kl.22:56 (UTC)

Det har jo vært en del i media også... --–Duffman 16. des 2005 kl.22:58 (UTC)

Loven er ikke behandlet i Lagtinget så endringen kan ikke ha vært satt i kraft. [10] Tskoge 16. des 2005 kl.23:03 (UTC)

Ja, det var på bakgrunn av medieoppslagene at jeg endret i går. Så får vi bare krysse fingrene for at et lovforslag for en gangs skyld passerer gjennom Lagtinget uten altfor mye støy og mange innsigelser. Zerblatt 16. des 2005 kl.23:07 (UTC)

Hvis navneendringen ikke er endelig vedtatt ennå, så bør den egentlig ikke flyttes... --–Duffman 16. des 2005 kl.23:12 (UTC)

Nei, jeg kan være enig i det. Da jeg hørte det på radioen i går antok jeg at loven var ferdigbehandlet. Det var litt korttenkt, med tanke på at det var torsdag i går, men det er en annen sak. Hvorvidt endringen bør reverseres får du vurdere. En annen ting jeg lurte på i den forbindelse, var om Oljefondet burde stå i fet skrift, slik det gjør nå, ettersom det aldri har vært noe offisielt navn. På #wikipedia-no mente man det, men jeg lurer på om «Oljefondet» kan være riktigere. Zerblatt 16. des 2005 kl.23:25 (UTC)

Jeg antok det samme da jeg hørte det på Politisk kvarter igår. For min del kan du beholde artikkelen på det nye navnet. --–Duffman 16. des 2005 kl.23:33 (UTC)

Det var der jeg hørte det også, gitt. Jeg ser at Tskoge nå har endret artikkelen litt, så det må være greit at det blir stående slik frem til loven sanksjoneres. Zerblatt 16. des 2005 kl.23:38 (UTC)

Artikkelen må forresten utvides noe i og med den nye loven. Ifølge Ot.prp. nr. 2 skal Statens pensjonsfond være en konstruksjon over det tidligere Petroleumsfondet og det tidligere Folketrygdfondet. Jeg skal se på det etter hvert. Zerblatt 16. des 2005 kl.23:41 (UTC)

Etter Odelstingets vedtak skal Statens petroleumsfond endres til Statens pensjonsfond - Utland. Samtidig skal Folketrygdfondet endres til Statens pensjonsfond - Norge. Disse to skal samlet utgjøre Statens pensjonsfond. Slik sett blir det skjevt å omdøpe bare den ene av de to artiklene. Enten bør artiklene slås sammen, eller så bør Statens pensjonsfond være en helt ny artikkel som henviser videre til de to andre. En sammenslåing kan per idag synes unaturlig med bakgrunn i de to institusjonenes helt forskjellige historie og handlingsmønster. Forøvrig bør det påpekes i minst en av artiklene at Statens pensjonskasse er noe helt annet. --Eddi (Snakk) 16. des 2005 kl.23:48 (UTC)

Da er kanskje det beste å opprette en helt ny? --–Duffman 16. des 2005 kl.23:50 (UTC)

Jeg ser for meg at artikkelen Statens pensjonsfond med egne kapitler om Statens pensjonsfond – Norge og Statens pensjonsfond – Utland ville være mest oversiktlig. Skulle de bli for lange i fremtiden kan kanskje en oppdeling bli aktuelt. På den annen side har de to fondene lite med hverandre å gjøre, annet enn, så vidt jeg forstår, en felles på papiret-kontstruksjon over seg. Men dette, og hva som synes mest naturlig, kan det ses nærmere på når artiklene skal bearbeides.

Samtidig kan jeg som et lite apropos nevne at SV-representant Olav Gunnar Ballo i det samme kveldsmøtet i Odelstinget refererte til dansk Wikipedia for en definisjon av hva et stamhus er for noe, i forbindelse med Innstilling fra justiskomiteen A) Om lov om oppløsning av stamhuset Ekeberg: «I henhold til det danske nettleksikonet Wikipedia er et stamhus ‘et gods der udelt skulle arves af ældste søn. Det var skattefritaget, men til gengæld kunne det ikke sælges’. I det samme leksikonet påpekes det at dette har vært en gammel ordning som i Danmark ble avviklet i 1919. I Norge har vi altså den typen stamhus ennå. De finnes omtalt i Norges Lover, både i lov av 1888 og i lov av 1927, og i lov av 1927 omtales stamhusene Rosendal og Jarlsberg.» Zerblatt 17. des 2005 kl.00:26 (UTC)

Referanser

I forbindelse med debatten om artikkelen Magasinet Monitor dukket det opp en annen debatt på siden av dette, hvordan referanser bør merkes i artikkelen. Jeg liker ikke opsettet slik de er i den nevnte artikkelen. Jeg synes det blir forvirrende å lese artikler på den måten. Etter min mening trengs ikke fotnoter i teksten for artikler som er rundt 20 linjer og kortere. Der kan referansene stå etter at brødteksten er ferdig. For lengre artikler mener jeg det holder med tall nummerert fra 1 og oppover som peker til den aktuelle fotnoten under brødteksten i artikkelen. Floyd 17. des 2005 kl.00:19 (UTC

Jeg vil foreslå at en bruker en metodikk med navngitte fotnoter og at disse nummereres automatisk. Dette gjør navnene kortere, og teksten mer lesbar og mindre forvirrende for brukere som ikke er vant med å lese referanser på denne formen. De som er vant med å lese forskningsrapporter føler seg nok mer hjemme med lengre navn men det føles vel uvant for folk flest.

De omtalte nummerene bør føres på automatisk og på en slik måte at om denne omskrivingen ikke kan gjøres så brukes de lange navnene. Dette kan gjøres med Javascript men jeg tror det er bedre å gjøre det på serveren for derved å unngå sikkerhetsproblemene med Javascript. En slik endring i serveren er ganske triviell. Formen blir for å unngå forvirring [[Note:Ole Olsen 1905]] (ref. bildetag) som vil rendres noe ala

<sup id="noteOle Olsen 1995" title="Ole Olsen 1995" style="margin:0px 1px 0px 1px;">[[#fotnoteOle Olsen 1995|42]]</sup>

Legg merke til en tooltip som angir notens fulle navn. Derved blir referanser i en lang tekst lettere å gjenkjenne for en som kan stoffet. Formen på den redrede versjonen kan sikkert diskuteres.

For å gjøre fotnoten tilsvarende lesbar settes det inn numre som angir hvilken noter den referer til. Formen bør være mest mulig lik noten slik at en får høyest mulig gjenkjenningseffekt. Hvis den genererte koden tillater det så kan en bruke ordered lists og la nummerene følge nummerene i teksten. Jeg tror imidlertid det er enklere og mer pålitelig å skrive ut nummerene eksplisitt.

Her er den løpende teksten

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.⁴²

Her er oppføringen under referansene

42 Ole Olsen, Masse tull og tøys, 1995, ISBN:1234-56-7890

(Dette gir litteraturhenvisninger som er «formelle henvisninger» i henhold til Håndbok i Norsk fra Kunnskapsforlaget)

— Jeblad 17. des 2005 kl.00:43 (UTC)

Skal glatt innrømme at jeg ikke forsto halvparten av det du skrev, men eksempelet ditt så fornuftig ut. Floyd 17. des 2005 kl.01:31 (UTC)

Innrømmer glatt at jeg sjelden skjønner hva jeg har skrevet selv 14 dager senere.. ;) — Jeblad 17. des 2005 kl.01:44 (UTC)

På en: brukes malene en:template:ref og en:template:note for hhv. referansene (i artikkelteksten) og notene (selve noteteksten). Hvert par av referanse og note gis navn som må sendes til malene for riktig kobling. Nummereringen skjer automatisk i den løpende teksten men dessverre ikke i notelisten, men ellers blir det omtrent som JEB skisserer. For nærmere omtale se en:template talk:ref (felles instruksjonsside for de to malene). --Eddi (Snakk) 17. des 2005 kl.01:57 (UTC)

Vi har tilsvarende maler her (Mal:Note og Mal:Fotnote). Manuell nummerering fungerer bra i en kort artikkel hvor det ikke blir gjort større redigeringer senere, men så fort den begynner å bli lang og det blir gjort en del flytting av tekst og innsetting av fotnoter mister man fort oversikten. Derfor hadde det vært en stor fordel om vi finner frem til et system som nummererer automatisk. En mulighet er at man i uoversiktlige artikler hvor det er fotnoter legger inn en kommentarlinje øverst for å minne bidragsytere på at de må være forsiktige, men det hjelper selvsagt ikke når noen går rett inn på en seksjon for å redigere. Cnyborg 17. des 2005 kl.02:07 (UTC)

Forskjellen på en:template:ref og no:mal:note ser ut til å være at den engelske malen presenterer linken til fotnoten som en full URL i hakeparentes, som dermed nummereres automatisk i den løpende teksten som alle fulle URLer i hakeparentes, f.eks. denne: [11]. Men det ser ikke ut som de har løst problemet med autonummer i listen nedenfor. Kan kikke gjennom maldiskusjonen og se om de har noen videre planer. --Eddi (Snakk) 17. des 2005 kl.02:18 (UTC)

Foreløpig er det trøbbel med autonummer på en:. Regner med at det jobbes med saken. Men hvis det kommer noen glimrende ideer herfra blir de sikkert ønsket hjertelig velkommen. --Eddi (Snakk) 17. des 2005 kl.02:36 (UTC)

Noe av problemet en står ovenfor er at den løpende teksten burde organiseres nummerisk mens lista i bunnen burde ordnes enten utfra publiseringsdato, utfra forfattere eller utfra nummerering i den løpende teksten. Hva som er den mest naturlige organiseringen endres på bakgrunn av hva som omtales i teksten. Gjelder teksten et fagfelt vil en gjerne ha en alfabetisk ordning fordi forfatterene presenterer forskjellig syn på saken. Gjelder teksten historiske forhold vil en gjerne ha en kronologisk ordning for å gjenskape rekkefølgen på hendelsene. Er teksten bestemmende vil en telle opp indeksene fra teksten og ikke som i de to foregående ifra referanselisten.

Problemet kan synes trivielt i små artikler men når artiklene blir større, noe de vil bli over tid, så blir problemet ikke-trivielt. Grensen for når numeriske id'er uten noe støtteapparat er praktiske er ~10. Skal en ha noe vesentlig mere så trenger en noe funksjonalitet for å organisere lista. — Jeblad 17. des 2005 kl.02:54 (UTC)

Jeg glemte å ta med at [[Note]] må ha en mulighet for å bruke en ekstra parameter for å angi hvor i publikasjonen en referer til. For eksempel som [[Note:Ole Olsen 1905|Side 42]]. Dette er det antakeligvis enklest å formidle i tooltip'en og ikke ta med i referanselista da denne fort eksploderer i størrelse. Referansen i teksten bruker da ett og samme nummer for å vise til referanselista selv om det kan gjelde forskjellige sider.

Her er den løpende teksten

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.⁴²

— Jeblad 17. des 2005 kl.03:09 (UTC)

Jeg liker overhodet ikke den måten det gjøres på i Monitor. Det blir fullstendig uoversiktlig og rotete (jeg har en trang til å sette {{opprydning}} på den slik den er nå). Det jeg lurer på er hvem man skal ta hensyn til – redaktørene, de som korrekturleser, eller de vanlige leserne som leter etter informasjon? For meg er det helt klart den siste gruppa som er viktigst. Referanser på måten det er gjort i Monitor er bare forvirrende og rotete, og bør skys med alle midler. Jon Harald Søby 18. des 2005 kl.11:05 (UTC)

Enig med Jhs. Vanlige fotnoter (1, 2, 3) er det eneste som nytter, dette her blir bare rot. --–Duffman 18. des 2005 kl.13:31 (UTC)

Det bør være mulig å gjøre alle til lags, vi er jo tross alt i 2005! Hva om man lager CSS/js som gjør at vanlige lesere kun ser et løpennr, mens avanserte lesere ser full referanse? --ZorroIII 18. des 2005 kl.13:37 (UTC)

Slik jeg ser det så har note-fotnote -paret fått en form som ikke viser koblingen mellom disse. Noe må gjøres for å få denne koblingen tilbake. Jeg mener en bør følge en formell notestruktur fordi denne er kjent i forskningsmiljøer og derfor inviterer til bruk blant folk som kommer fra disse miljøene. Bruk av referanser på artikler som ikke skrives av folk fra disse miljøene glimrer med sitt fravær på alt annet enn artikler hvor en av en eller annen grun er nødt til å sette på referanser, typisk på grunn av at artikkelen har påstander som er diskutert. Numeriske fotnoter fungerer som jeg sa tidligere opp til ~10 referanser. Etter det blir det mye rot og vanskelig å vedlikeholde. — Jeblad 18. des 2005 kl.17:52 (UTC)

Jeg synes godt man kan bruke full referanse, men da bær det gjøres i parentes og ikke som liten, hevet tekst. Det vanlige i akademiske tekster er enten nummererte fotnoter (evt. med symboler i eldre tekster) eller referanse bestående av forkortelse eller forfatternavn (+ evt. utgivelsesår) i parentes. Å kombinere de to ved å skrive den fulle referansen som en fotnoteangivelse blir uheldig, fordi det gir et rotete inntrykk. Cnyborg 18. des 2005 kl.18:00 (UTC)

Nå har jeg endret Mal:Note til å bruke løpenummer. Hvis man refererer til samme fotnote flere ganger, bør Mal:Note byttes ut med Mal:Note num, som tar fotnotenummeret som ekstra parameter. Referanselistene kan endres til nummererte lister, som i så fall må settes i nummerrekkefølge i henhold til forekomst i artikkelen. Nummererte lister er ikke strengt tatt nødvendig, for merkelappene vises uansett når man svever over lenkene. Artikler som allerede bruker Mal:Note kan således stå urørt hvis det er ønskelig. Et eksempel på nummerert liste og bruk av begge note-malene er gitt i Magasinet Monitor. --Eddi (Snakk) 18. des 2005 kl.20:15 (UTC)

Det er flere problemer her. De viktigste er at en forfatter i liten grad ser at en note allerede er i bruk om han ikke selv har skrevet hele artikkelen. Det andre, og den primære grunnen til at vi startet å bruke formelle noter i noen kirkeartikler, var at formen som nå er brukt på Magasinet Monitor medfører at en feilplassert note vil bli tilordnet feil nummer i referanselisten. Jeg kan ikke se at det er mulig å få skikk på dette på noen annen måte enn å legge inn funksjonalitet for dette i serveren. — Jeblad 18. des 2005 kl.20:22 (UTC)

Jeg kan ikke uttale meg om de problemene som nevnes over, men som leser er jeg fortsatt ikke helt fornøyd med måten det ser ut på. Med en gang det legges inn en fotnote økes linjeavstanden, noe som får det til å se rotete ut. Finnes det en måte å legge inn fotnoter på, uten at det går utover linjeavstanden? Floyd 22. des 2005 kl.10:18 (UTC)

Counter Vandalism Unit

Kopierte maler for {{Bruker CVU1-no}} og {{Bruker CVU2-no}}. Den ene logoen (den første) er ikke på commons men jeg har spurt om den blir kopiert dit. Det er en liten stubb-side som henviser til den engelske siden. Jeg har ikke opprettet kategorier.

I og med at dette er et prosjekt som sies å dekke hele Wikipedia så har jeg ikke gjort noe forsøk på å oversette navnet. — Jeblad 17. des 2005 kl.23:22 (UTC)

Ditt og datt i populærkultur

Vi har et fenomen på en: som går på at på mange artikler skrives det om emnet "in popular culture". Noen ganger blir dette kapittelet et av de lengste i artikkelen. Personlig synes jeg det gir artikkelen veldig lite at man kan lese f.eks. at maskinpistolen MP5 brukes i filmen Die Hard, TV-serien Stargate og spillet Battlefield 2 (i tillegg til en lang rekke andre steder). Noen ganger blir dette så langt at det tas ut av hovedartikkelen, for eksempel Hitler_in_popular_culture. Der kan jeg lese meg fram til at Linda Lovelace sin katt het Hitler... Noen som har noen meninger om hvor lista burde ligge for slikt på no:? Harald Hansen 19. des 2005 kl.18:53 (UTC)

Jeg synes seksjonen ofte kan inneholde nyttige fakta, som for eksempel om skjønnlitterære verk angående emnet, og filmatiseringer og lignende. En del av informasjonen på MP5 kan være nyttig, men at Linda Lovelaces katt het Hitler er vel heller uinteressant trivia.

Jeg har imidlertid litt problemer med hva seksjonen som standard burde hete på norsk. «… i populærkultur» klinger ikke så godt i mine ører. Jon Harald Søby 19. des 2005 kl.21:41 (UTC)

Jeg synes trivia, uansett hvor uinteressant det kan virke, er med på å styrke en artikkel eller et emne, så jeg synes at en bør være ganske åpen for slike ting. Det bør som hovedsak skilles ut fra hovedartikkelen som trivia. Jeg synes en bør passe seg for å være for nerdete, samtidig som det trivielle ikke bør dominere i artikler. Jeg synes heller ikke ordet populærkultur er så ille. Floyd 19. des 2005 kl.22:05 (UTC)

Jeg lurer på om det oppramsingen som irriterer meg. En punktliste er mindre givende enn prosa som «MP5 er mye brukt på film og i dataspill, for eksempel suksessfilmen Die Hard og det populære spillet Battlefield 2. Fram til 1980-tallet brukte Hollywood-produksjoner mest amerikanske våpen, med MP5 og Uzi som unntak». Da det begynner å gå side opp og side ned med filmer, tegneserier og dataspill synes jeg det er mindre interessant. Harald Hansen 20. des 2005 kl.09:58 (UTC)

Norsk vs original

I arbeidet med Panmunjom har følgende problemstilling dukket opp. I 2000 endret Sør-Korea systemet for romanisering fra McCune-Reischauer til en ny revidert romanisering, der ovennevnte sted nå blir stavet «Panmunjeom» mot før den som står over. Blant annet Stavanger Aftenblad bruker den nye skrivemåten (Dagstur til ondskapens akse), menNorsk Språkråd skriver på sitt nettsted at byen heter Panmunjom på norsk. De andre Wikipediaene med denne artikkel (engelsk, tysk, fransk og italiensk) benytter den nye stavingen («Panmunjeom»). Jeg var fristet til å gjøre det samme, men falt til slutt ned på det som har vært benyttet i Norge fram til nå «Panmunjom». Dette vil trolig dukke opp flere ganger så derfor er mitt spørsmål om dette er en riktig vurdering? --Frodese 20. des 2005 kl.00:02 (UTC)

Jeg foreslår at du beholder Panmunjom ettersom det er så innarbeidet og knyttet til Koreakrigen. Men med andre byer og stedsnavn foreslår jeg bruk av det nye romaniseringssystemet. Det vil langsomt men sikkert trenge inn i folks bevissthet. Kanskje kan det være noen andre steder av "Panmunjom"-type, evt. nedlagte baser, eller Inchon når landgangen der omtales, osv. Ctande 20. des 2005 kl.00:21 (UTC)

Wikipedia:Hendelser - bilder

Wikipedia:Hendelser/September og Wikipedia:Hendelser/Oktober begynner med "tripp-trapp-bilder". Det gjør ikke f.eks. Wikipedia:Hendelser/Januar. Skyldes dette størrelsen på bildene? Har det noe å si? (I tillegg hender det at sider ikke har bilder, det er bare rød tekst, selv om jeg prøver å laste inn siden igjen. Jeg prøver så å bytte til et nytt bilde, noen bilder virker, andre ikke. Og plutselig kan det gamle bildet være tilbake igjen.) Tskoge 20. des 2005 kl.09:50 (UTC)

De sidene du nevner er bare til bruk for vedlikeholdsformål. De skal lette oppdateringen av malene som brukes av "I dag"-seksjonen på forsiden. Tripp-trapp-visningen skyldes ganske riktig bildenes høyde. Hvis man laster opp eller legger til et bilde kan det være man må skrive &action=purge bak adressen for å oppdatere serverens forhåndslagrede versjon (cache). Wolfram 20. des 2005 kl.09:57 (UTC)

Savner en mal for Fletting / Merge

Engelsk Wikipedia har en mal for at en artikkel foreslås flettet (dvs merged) inn i en annen. Mulig jeg er blind på det ene øyet, eller begge, men har ikke sett det samme her. Denne artikkelen Kvarkteori ser da ut til at den burde inngå i denne; Kvark. Noen som er sterke på kjernefysikk? Hvorfor nevne dette her? Jo, min tynne begrunnelse er da at første artikkel som er nevnt bør da slettes. --Finn Bjørklid 19. des 2005 kl.18:00 (UTC)

• Foreslår denne:

Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med Sletting. (Diskusjon).

Egentlig er Wikipedia:Tinget stedet for slikt. BjørnN 19. des 2005 kl.20:50 (UTC)

Flott, legger du den inn under maler? (Og jo, jeg skjønte halvveis ned i skriving at jeg presset folks tålmodighet, jfr tynne begrunnelse.) --Finn Bjørklid 20. des 2005 kl.00:07 (UTC)

• Hvis en artikell flettes skal det legges igjen en redirect. GFDL krever at forfatterene nevnes hvis benytter oss av det de har skrevet. Det er teknisk mulig å flette sammen historikkene (Etter man har flettet artikell 1 inn i artikell 2, sletter man artikell nummer 2 for å «rydde vei», flytter artikell 1 til der artikell 2 sto, gjenopprett de slettede revisjonene av artikell 2 og tilbakestiller til den flettede versjonen), men det gjøres vel helst bare i unntakstilfeller. Sjakkalle 21. des 2005 kl.15:41 (UTC)

Hva skal man bruke på siden man ønsker å flytte den flettede teksten til? Skal den brukes på begge sidene? Ikke si noe som helst? Tskoge 30. des 2005 kl.19:41 (UTC)

Year of the Wiki

Google har sluppet sin årlige statistikk over søkeord, kalt Google Zeitgeist. På denne siden står utviklingen av søkeordet Wikipedia. Grafen taler sitt tydelige språk. :) Harald Hansen 21. des 2005 kl.07:58 (UTC)

Matte er gøy, statistikk også! Spesielt moro er det med grafer uten y-akse ;). Den viser nå heldigvis en tendens iallefall. Men y-aksen er stadig betydelig savnet. Synd vi ikke har skrivetilgang der!/--Tor Stein 21. des 2005 kl.08:21 (UTC)

Enig i at dataene blir veldig halvveis, men det er grunn til å tro at y-aksen er jevn og dermed ser man i det minste at selv toppene i første halvår bare når omtrent halvveis til toppene i andre halvår, og at det samme gjelder sånn omtrent for gjennomsnittet. Det er en veldig positiv utvikling. Cnyborg 21. des 2005 kl.11:48 (UTC)

Y-aksen er nok lineær, men spørsmålet er hvor 0-punktet ligger. Trenden er uansett positiv. :) /--Tor Stein 21. des 2005 kl.12:11 (UTC)

Kåringer

Hva med å få til en kåring av "månedens bidragsyter" eller noe lignende, etter nominering og avstemning? Froy 21. des 2005 kl.13:45 (UTC)

Jeg ser dessverre ikke hensikten med dette. Jeg ser heller ikke hvordan man skal kunne vurdere objektivt hvem som har vært den «beste» bidragsyteren. Og hvilke kriterier skal man gå etter? Kvantitet? Kvalitet? Begge deler? Og hvem har tid til å sette seg inn i alt som er skrevet at de mulige kandidatene for så å vurdere hvem som fortjener å bli kalt «månedens bidragsyter»? Tanken er sikkert god, men jeg ser ikke hvordan dette skal kunne gjennomføres i praksis. –Peter J. Acklam 21. des 2005 kl.13:59 (UTC)

Du får gjøre som Minto og lage dine egne kåringer over folk som har gjort ting du syns er bra:) OPus- (mld, film) 21. des 2005 kl.14:05 (UTC)

Det blir selvfølgelig helt subjektivt og en blanding av både kvantitet, kvalitet, hyggelige kommentarer, m.m. Det var bare et forslag, jeg skal ikke forstyrre dere mer. Froy 21. des 2005 kl.14:07 (UTC)

Ikke gi deg så fort - jeg synes det er en god idé. Og siden folk er så negative kan du gjøre alt selv uten avstemning, tilsvarende Barnstar som de har på flere wikipediaer. Obladi 21. des 2005 kl.14:27 (UTC)

«Folk»? Vi sa vel stort sett det samme som deg, at Froy kan stå for det selv, uten avstemning. Det å gi ros/hyggelige kommentarer til folk blir vel aldri sett negativt på, og jeg synes selv det er en strålende idé. Har forøvrig allerede mottatt en barnstar her på no:, visstnok fra en utenlandsk bruker, men siden bildene ligger på commons er det jo ikke noe problem å gjøre slikt her heller... :) OPus- (mld, film) 21. des 2005 kl.14:30 (UTC)

«Jeg ser dessverre ikke hensikten med dette» er jantelov-tankegang. Obladi 22. des 2005 kl.09:10 (UTC)

Jeg synes det er en god idé å gi ros, og en enda bedre idé å gjøre det uten avstemning. Hva om man blir nominert til å få ros, men ikke når helt opp? Vi burde kanskje bruke noen annet enn låvestjerna her på no:, da det ikke er noen tradisjon for den i Norge. Hva om noen tegner en "stjerne i margen" og laster den opp? Harald Hansen 21. des 2005 kl.14:49 (UTC)

Glinsende klistremerker er klassikere. Kanskje noen føler for å animere en stjerne? Jon Harald Søby 21. des 2005 kl.14:53 (UTC)

Jeg er enig i at en avstemming av månedens bidragsyter ikke er av det gode. Da blir det en konkurranse, og det vil være uheldig. Ros derimot er det ikke for mye av. Kanskje vi burde hatt en side hvor det var mulig å si Jeg synes NN har gjordt en god innsats med XX artikkelen/XX området. Det er nå engang slik at ros har en positiv virkning og kanskje er det lurt å gi det offentlig, ikke bare gi det på NNs diskusjonsside. Haros 21. des 2005 kl.16:43 (UTC)

Dette virker som en god idé. Jeg støtter dette og håper at noen lager et stilig system for stjerne-i-margen. Vibeke 21. des 2005 kl.19:26 (UTC)

Gi ros, dropp avstemming. WP er ikke demokratisk og kommer aldri til å bli det. Enhver gir ros til den han eller hun mener fortjener det. — Jeblad 21. des 2005 kl.20:08 (UTC)

De har et godt system på sv:Wikipedia:Utmärkelser. Obladi 22. des 2005 kl.09:10 (UTC)

Utkast til stjerne i margen

Bruker:Ola Nordmann, du får denne rosen på grunn av det fine arbeidet du har gjort med å sørge for at det nå finnes en ordentlig artikkel om alle verdens land her på Wikipedia. Fortsett med det gode arbeidet! Hilsen Bruker:Kjetil r

Sånn, da har ingeniøren (altså meg) tegnet en foreløpig stjerne i margen. Kanskje noen som kan tegne kan lage en bedre? I mellomtiden går jeg og deler den ut til noen som fortjener det! :) Harald Hansen 22. des 2005 kl.09:41 (UTC)

Kanskje du kan forklare hvordan den fungerer? --–Duffman 22. des 2005 kl.10:46 (UTC)

Vel, som med en barnstar: Putt den på diskusjonssiden til noen som fortjener det, med en begrunnelse i bildeteksten. Personene kan da selv velge hva som skjer med den etterpå. Noen har de på brukersiden sin, andre lar de havne i arkivet. Harald Hansen 22. des 2005 kl.13:11 (UTC)

Jeg synes absolutt om tanken å gi ros, og har faktisk forsøkt å gi det noen ganger til enkelte brukere. Egentlig bør vi alle være flinkere til det, også i privatlivet. Men, en tanke her: hva med en mal, og kanskje med et bilde med en rose (jfr. ros) slik at det er enkelt å legge inn på brukersiden til en person (sammen med en personlig kommentar) man vil gi en klapp på skulderen? --Finn Bjørklid 23. des 2005 kl.09:42 (UTC)

Du kan gjerne utvide Wikipedia:Stjerne i margen til noe mer. --–Duffman 23. des 2005 kl.09:48 (UTC)

Det er jo ikke så vanskelig å lage en liten hilsen uten bruk av mal. Slik kan man jo variere rose-bildet ;-) Det er i alle fall nok av bilder av roser å velge mellom på commons. Kjetil Ree 23. des 2005 kl.13:28 (UTC)

Til de som mopper ut trollene

Kom på at man gjerne kan ha en liten utmerkelse til de som bruker mest tid på revertering av vandalisme. De gjør en kjempeinsats! Profoss, ZorroIII, Nina, Cnyborg, Wolfram, jhs, Silje, Harms, Opus,... og en masse andre jeg sikkert ikke har sett og fått med meg... Til og med trollene ser dere! — Jeblad 23. des 2005 kl.20:56 (UTC)

Ros er veien å gå, over alt. Man får liksom litt lite igjen for å skrive artikelr på wikipedia. Jeg mener... Man kan ikke finne ut hvor mange som leser artiklene du skriver, om noen gjør det i det hele tatt. På de større tingenge jeg jobba med, Steigen Sagaspill spesielt, var det jo et par folk som hjalp til med artikkelen og sa den var bra skrevet, sånt er motiverende. Men på stort sett alt litt mindre man skriver vil man aldrig få noen tilbakemelding, og med det at de fleste som skriver på wikipedia (de fleste som jobber med gratisprosjekter) jobber egentlit ikke helt gratis eller uselfisk - de jobber for å hjelpe andre, og da den gleden man selv får fra det. Eller tar jeg helt feil? Tatt at jeg har rett så er det vel selvsagt at ros og mer tilbakemeldinger - ikke bare korreksjoner, men også tør å skrive hva som var bra - vil hjelpe mye på motivasjonen for å fortsette å jobbe med Wikipedia? :) Man trenger ikke bruke roser eller barnstars, og om man bruker en mal blir det like tørt som velkommingen av nye brukere. En tekst skrevet spesielt om en ting er verdt så mye mer. Ikke sant? Thor-Rune Hansen 25. des 2005 kl.01:08 (UTC)

Det å få vite at dette ble lest, og satt pris på vil helt sikkert bli satt pris på uansett hvem som mottar den. Det tror jeg ikkedet er noen grunn til å være i tvil om. Haros 25. des 2005 kl.13:55 (UTC)

Steward-valg

Vil bare informere at det er valg til Stewards for øyeblikket. Alle som har vært aktive på et Wikimedia-prosjekt i mere enn tre måneder, og er rimelig aktive på Meta, kan stille. Jon Harald Søby 21. des 2005 kl.14:32 (UTC)

Spesial:Unwatchedpages

Det finnes nå en spesialside som lister opp alle artikler som ikke er på noens overvåkningsliste. Vi bør kanskje ha som mål at alle kommer på overvåkningslister? På den måten vil man lettere oppdage vandalisme og/eller feilinformasjon. En annen ting er at vi alle burde krysse av på «Overvåk side» når vi lager en ny side, så ikke nye sider kommer til på den lista. Jon Harald Søby 21. des 2005 kl.16:55 (UTC)

Det letteste er å velge i innstillingene at alle sider man redigerer skal overvåkes, så skjer avkrysningen automatisk. Wolfram 21. des 2005 kl.17:31 (UTC)

Spesial:Unwatchedpages blir vel ikke så veldig lang, for dem som har lov å lese den. Jeg tror at en Spesial:Poorlywatchedpages kunne vært mer nyttig, der man kunne få en liste over sider som var overvåket av færre enn et visst antall aktive brukere, gjerne med en valgfri parameter som f.eks. Spesial:Poorlywatchedpages/5. Hvis det ikke finnes noe slikt, er jeg fristet til å bestille det – til allmenn benyttelse. --Eddi (Snakk) 21. des 2005 kl.19:56 (UTC)

Ja, gjør gjerne det! En annen ting som Jimbo snakka om på IRC, er at man kunne trenge en måte å se sider som kun blir overvåka av inaktive brukere også. Systemet er ikke perfekt, men det er en stor forbedring fra slik det har vært.

Kan ikke alle se Spesial:Unwatchedpages? Den står ikke under «Spesialsider for administratorer» på Spesial:Specialpages… Jon Harald Søby 21. des 2005 kl.20:01 (UTC)

Handlingen du har prøvd å utføre kan kun utføres av bruker med «unwatchedpages»-rettigheter. Se Wikipedia:Administratorer. Eneste treff på "unwatchedpages" er imidlertid MediaWiki:Unwatchedpages både på en: og meta, men ingen forklaring på «unwatchedpages»-rettigheter. --Eddi (Snakk) 21. des 2005 kl.20:55 (UTC)

Det er vel egentlig logisk ikke å la vandaler få se hvilke sider som ikke bevoktes. Forøvrig er det bare 1000 sider der, og det er nesten bare årstall. Jeg antar det betyr at genereringen ikke er fullstendig. Haros 21. des 2005 kl.23:49 (UTC)

Like logisk å la alle se listen, så kan man raskere få flere overvåkere. Vandalismen er likevel ikke plagsom, og med mindre du legger en lenke fra forsiden er det ikke mange som uforvarende kommer over denne funksjonen. --Eddi (Snakk) 22. des 2005 kl.00:22 (UTC)

Umiddelbart virker det som en drømmeside for en vandal men den vil jo uansett dukke opp i siste endringer. Kanskje en mellomløsning er å sperre den for anonyme brukere? De vil vel uansett ikke ha en intensjon om å overvåke noen sider, tror jeg. — Jeblad 22. des 2005 kl.03:34 (UTC)

Anonyme brukere har uansett ikke mulighet til å overvåke, ettersom man ikke får en overvåkingsliste uten brukernavn, så forslaget om å åpne den for registrerte brukere virker fornuftig, synes jeg. Jeg tror faren for at vandaler bruker siden er liten; de fleste ser ut til å velge enten artikler om kjente personer, om sitt hjemsted, eller en helt tilfeldig en. Bare de virkelig "proffe" vil bruke en slik liste, og de finner utveier uansett. Cnyborg 22. des 2005 kl.03:41 (UTC)

Hvorfor slutter listen plutselig ved 1000? --Tokle 22. des 2005 kl.19:05 (UTC)

Wikipedia:Stilmanual for kommuner

Er det en løsning å skrive en stilmanual for større artikkelserier? Jeg har lagt inn en del informasjon på kommuneartikler og ser at disse spriker veldig mye. Kanskje kan en dreie disse i en felles retning om en lager en overordnet stil.

Det jeg tenkte meg var en mal på siden som sier at denne artikkelserien har en stilmal og med lenke til denne. Jeg tror denne bør være veldig synlig. Vedlikehold av slike stilmaler bør gjøres av de enkelte underprosjektene. Stilmalen for kommuner vil derfor havne i underprosjektet for kommuner, stilmal for kirker under kirkeprosjektet, og så videre hvis det er definert et underprosjekt.

Jeg tror det er viktig at en stilmal ikke blir en tvangstrøye men en idébank hvor skribenter kan hente informasjon om hvordan de strukturerer og hvor de finner bagrunnsmateriale. Kanskje er dette allerede løst på underprosjektenes sider?

— Jeblad 22. des 2005 kl.06:29 (UTC)

Personlig syns jeg stilmanualen din var kjempebra. Slike stilmanualer ser jeg at vi godt kan ha bruk for innen emner der det skrives mange artikler, som nettopp kommuner og land feks. Hvorvidt den bør være veldig synlig i selve artikkelen stiller jeg meg mer tvilsom til. Det er en mulighet å legge den inn som en kommentar øverst i artikkelen, slik at den vises veldig godt hvis man forsøker å redigere en kommuneartikkel, og evt også på diskusjonssiden. Det er også en mulighet å legge inn en liten lenke i infoboksen, men jeg syns ikke den bør være for dominerende. De fleste brukerne er vel, som nevnt tidligere av en del andre, leserne, og ikke forfatterne? OPus- (mld, film) 22. des 2005 kl.06:38 (UTC)

Tenkte at det skulle være lett å se at det fantes en stilmanual. Men hva om det dukket opp en tekst om en slik på redigeringssiden? Da ville den vel nå riktig målgruppe? Plassen ved siden av redigeringsknappene ville være midt i smørøyet. Jeg er ikke sikker på om dette er trivielt eller vanskelig for en må vel teste på eksistensen av en kategori eller noe. Kanskje la kategorinavnet være navnet på stilmanualen. — Jeblad 22. des 2005 kl.06:47 (UTC)

Jeg synes dette ser meget fornuftig ut. Det er best at lenke til stilmanualen ligger på redigeringssiden istedenfor på artikkelsiden. Jeg synes også at info om infoboksen kan legges inn i stilmanualen, men det er kanskje noe du har tenkt å gjøre etterhvert? Floyd 22. des 2005 kl.07:32 (UTC)

Jeg var litt usikker på info om infoboksen i dette tilfellet da mye av dette er generert fra bot'er (?) og derfor ikke er opp til den enkelte skribent. Jeg tenkte at malen til infoboksen ble dokumentert på mal-siden og at en bare lenket til denne. Ellers er jo dette bare et eksempel så kanskje bør en beskrivelse av infoboksen inn? — Jeblad 22. des 2005 kl.14:22 (UTC)

Det holder sikkert med en lenke. Floyd 22. des 2005 kl.15:00 (UTC)

Lagde en variant over {{opprydning}} som jeg kalte {{ryddetips}}. Denne tar en parameter som er en lenke til den aktuelle stilmanualen. Dette er vel bare en av flere måter å gjøre dette på. Jeg la den inn på Røros som et eksempel. — Jeblad 22. des 2005 kl.19:54 (UTC)

God jul

Før jeg tar juleferie vil benytte anledningen til å ønske alle på Wikipedia – både bidragsytere og lesere – en riktig god og fredelig jul. –Peter J. Acklam 23. des 2005 kl.13:31 (UTC)

Jeg stemmer i – god jul til alle! --–Duffman 23. des 2005 kl.13:35 (UTC)

Beste jul til dere alle! --Finn Bjørklid 23. des 2005 kl.13:52 (UTC)

Det samme her, god jul til alle! Jon Harald Søby 24. des 2005 kl.13:49 (UTC)

Trenger bilder

Jeg trenger bilder til artikkelen Enheduanna. Alle mesepotanere, sumere, og oldtidsforskere må gjerne kontakte meg på min brukerside. --Finn Bjørklid 24. des 2005 kl.14:13 (UTC)

Flere låsemuligheter

Nå har låsemekanismen blitt utvida, slik at det er mulig med låsing på flere nivåer. Man kan med andre ord hindre at anonyme og ferske brukere endrer artikler, mens helt vanlige, men mer erfarne, brukere fortsatt kan redigere dem. Dette er imidlertid ikke tilgjengelig for alle Wikipediaer – man må spørre utviklerne om de kan fikse den delen med registrerte brukere for oss. Skal vi gjøre det her? Jeg veit det ville vært ille kjekt på blant annet Jens Stoltenberg… Se forøvrig en:Wikipedia:Semi-protection policy. Jon Harald Søby 24. des 2005 kl.20:35 (UTC)

Med de retningslinjer som ligger for slik «halvbeskyttelse» på en: tror jeg det er en god idé. Ettersom den ikke bare dekker anonyme men også de med nye brukerkontoer nytter det ikke bare å registrere seg og så herje videre, men samtidig har vi mange gode bidragsytere som ikke er administratorer som det er dumt at blir stengt ute fra artikler. Med den beskyttelsen som finnes i dag i bakhånd for de ekstreme tilfellene der også en registrert bruker er med i en redigeringskrig burde dette fungere bra. Cnyborg 24. des 2005 kl.23:16 (UTC)

Det virker fornuftig, spesielt for Stoltenberg-artikkelen, men vi må passe på å bruke det meget forsiktig og på så få artikler som mulig. Wolfram 25. des 2005 kl.01:04 (UTC)

Har ikke lest de engelske retningslinjene ennå, men jeg ser for meg at brukerne etter diskusjon og evt. avstemning kan sette en side på «halvbeskyttelse», utført av administratorer. Men administratorene må jo som før kunne totalbeskytte i akutte tilfeller, og så får en eventuell diskusjon om «halvbeskyttelse» komme i etterkant. --Eddi (Snakk) 25. des 2005 kl.16:58 (UTC)

Reglene er klare på at halvbeskyttelse ikke skal brukes preventivt, men som en nødløsning når det ikke nytter på annen måte å få slutt på en redigeringskrig. Kriteriene for å bruke funksjonen er dermed like strenge som for full beskyttelse, men konsekvensene er ikke like store. Selv om hvert prosjekt kan lage sine egne regler, er det nevnte en generell regel som ikke skal fravikes (se Meta:Semi-protection). En varig beskyttelse av en utsatt artikkel synes for meg å falle utenfor dette; det bør bare være slik i en periode hvor man veldig ofte har vandalisme på artikkelen. Stoltenberg-artikkelen kan nok komme innenfor, men det gir seg vel etterhvert det også. Cnyborg 25. des 2005 kl.17:38 (UTC)

Vedr. Bilde:Salten.jpg

Meget mulig jeg nettopp har gjort noe riv ruskende galt nå, men bildet (som jeg i hvert fall tilsynelatende har lastet opp) vises ikke.. Har lagt til fotograf-kreditt og en copyright-tag; forstod det slik at det var i den ruten jeg skulle gjøre det.

Bildet er tiltenkt brukt i artikkelen om OVDS, underpkt. hurtigbåter. --Kim. 26. des 2005 kl.01:34 (UTC)

Det ser veldig bra ut nå! /--Tor Stein 26. des 2005 kl.08:04 (UTC)

Mal:Note og plainlinks

Det er blitt lagt inn <span class="plainlinks">...</span> rundt fotnotereferansen på Mal:Note, som i prinsippet jo er en god idé. Bivirkningen er derimot ugrei: hos meg dukker det opp et område med whitespace bak referansen, og dette er ikke særlig vakkert. Se eksempel i artikkelen Røkelse, eller en fiktiv fotnote, der kommaet dukker opp alt for langt etter fotnotereferansen.

Denne effekten opptrer med Opera og MSIE, men av en eller annen grunn ikke med Firefox (tør jeg gjette at Bruker:Eddideigel, som la inn plainlinks, bruker FF?)

CSS for plainlinks og for generell markup av <a> er alt for dypt nede i systemet til at vanlige dødelige kan gjøre noe med det. Men jeg henstiller til de som har mulighet til å gjøre noe med dette å gjøre det. -mats 26. des 2005 kl.12:16 (UTC)

Det hvite feltet maskerer den store blå pilen som ellers vises ved fulle URL-er, som er en del av note-malen (det er slik løpenummerne blir laget). Men at det hvite feltet vises i stedet for å klappe sammen, er imidlertid særegent for no: − i hvert fall sammenlignet med en: og nn: − og har ikke så mye å gjøre med hvilken nettleser man bruker. Jeg regner med at det ordner seg ved oppdatering av programvaren. --Eddi (Snakk) 26. des 2005 kl.13:12 (UTC)

Jeg liker ikke bruken av plainlinks. Jeg tror det er lurt å være veldig tydelig på hva som er Wikipedia og hva som er sider en linker til utenfor Wikipedia. At det overhodet er lagt inn en mulighet til å omgå dette ser jeg på som en bug. — Jeblad 27. des 2005 kl.20:26 (UTC)

Jeg tror at class=plainlinks ble opprettet for å kunne vise kompliserte internlenker (f.eks. med action=edit, diff, osv.), eller mindre kompliserte internlenker skrevet som fulle URL-er, og lenker mellom søsterprosjekter, som interne lenker. At denne klassen også kan brukes for å kamuflere reelle eksterne lenker kan kanskje ses på som en bug, ja. --Eddi (Snakk) 28. des 2005 kl.18:21 (UTC)

Rutiner for oppdatering av ukens artikkel

Lurer på om der er noen faste rutiner for oppdatering av ukens artikkel. Jeg syns det er litt flaut når dette ikke er gjort så seint som 13.00 selv om vi er midt i en ferie. Det er sikkert en del som har hørt om Wikipedia og som er innom nå når det er ferie for å undersøke hva vi gjør og kvaliteten på leksikonet. --Nina 26. des 2005 kl.22:31 (UTC)

Forkludrende robotaktivitet

Jeg vet ikke om det er noe spesielt nå for tiden eller om dette er generelt, men jeg synes det er mye aktivitet fra roboter som typisk ikke gjør annet enn Tilføyer: en Endrer: fr. Jeg har aldeles ikke noe imot den jobben robotene utfører, men de forkludrer Spesial:Watchlist for meg i den forstand at jeg ikke ser skogen for bare trær. Jeg er vanligvis lite opptatt av å sjekke hvilke endringer roboter gjør. Er det mulig å skjule robotaktivitet i overvåkningslisten, slik at kun endringer gjort av levende mennesker vises? -mats 26. des 2005 kl.22:57 (UTC)

Roboter som YurikBot og Zwobot merker alle sine endringer som m(inor) (eller U(viktige) på nynorskwikipediaen). Du går inn i brukerinstillingene dine og krysser av for å skjule minor edits. Ellers burde de fleste roboter man etterhvert stolert på, få et spesielt flagg (eller hva det heter på godt norsk) slik at de ikke forkludrer "siste endringer". --84.48.91.145 27. des 2005 kl.00:02 (UTC)

Man kan skjule roboter og mindre endringer i "Siste endringer", men ikke i overvåkningslisten, så vidt jeg kan se. Harald Hansen 27. des 2005 kl.11:55 (UTC)

Ja, det er overvåkningslista som blir kludra opp, ikke siste endringer. Kanskje det står noe om det på bugzilla. Sjekker der. Jon Harald Søby 27. des 2005 kl.11:58 (UTC)

Årstall vs. beskjeftigelse

Viser til Duffmans diskusjonsside. Jeg mener jeg har sett en debatt om dette tidligere, men jeg klarer ikke å finne den. Etter min mening bør det stå hovedbeskjeftigelse i parantes etter personer med samme navn, mens årstall bør står dersom to personer av samme navn har samme beskjeftigelse. Årsaken er at det for de fleste er mye enklere å gå rundt å huske på beskjeftigelse enn på fødselsårstall. Jeg skal innrømme at det er bare et fåtall kjente personer jeg vet når er født. Derimot vet jeg stort sett hva de driver med. Noen er også født nesten på samme tid, og da blir det i alle fall forvirrende. Floyd 27. des 2005 kl.04:10 (UTC)

Hvorfor må du gå rundt og huske når de er født? --–Duffman 27. des 2005 kl.06:07 (UTC)

Godt spørsmål :). Litt knotete formulert, men håper folk skjønner hva jeg mener. Floyd 27. des 2005 kl.06:12 (UTC)

Jeg skjønner det ikke. --–Duffman 27. des 2005 kl.06:15 (UTC)

Når vanlige folk skal søke etter personer der de vet at flere har samme navn, tror jeg det vil være mer naturlig å søke etter beskjeftigelse enn etter fødselsårstall. Floyd 27. des 2005 kl.06:22 (UTC)

For det første er jeg uenig i utgangspunktet ditt, jeg tror flere søker etter årstall enn et yrke; for det annet tror jeg folk heller går rett til pekersiden, som jo er det enkleste; og for det tredje er det jo umulig å vite hvilket yrke folk har satt inn i parentesen (ta Sverre Mitsem, som ble kalt pressemann og ikke journalist). --–Duffman 27. des 2005 kl.06:27 (UTC)

Vi er uenige om utgangspunktet mitt, men jeg er enig med deg om at de fleste vil gå til pekersiden. Derfor er ikke dette noen stor sak, men det er greit at vi blir enige om hva vi gjør. Når det gjelder hva personer blir kalt, er det viktig å bruke de faglige uttrykkene. Journalist vil jeg regne for å være det, pressemann er det ikke. På samme måte som man bør bruke jurist, ikke advokat. Politiker, ikke finansminister, transportarbeider, ikke lastebilbilsjåfør. Osv. Floyd 27. des 2005 kl.06:37 (UTC)

Hvorfor er ikke advokat et «faglig uttrykk»?? --–Duffman 27. des 2005 kl.06:41 (UTC)

Profesjon om du vil Floyd 27. des 2005 kl.06:48 (UTC)

Advokat er da en profesjon?

(Du ser at det allerede nå er forvirring om hvilke ord man skal bruke? Det beste er derfor å unngå misforståelser ved å ikke bruke et subjektivt valgt ord.) --–Duffman 27. des 2005 kl.07:01 (UTC)

Jeg tenkte mer at man er utdannet jurist men jobber som advokat. Uansett får ikke litt "morgenkrangling" om begreper med en jurist, meg til å skifte syn. Floyd 27. des 2005 kl.07:28 (UTC)

Ser du ikke at det bare blir uenighet når folk subjektivt får velge hvilket ord som skal stå i parentes? Artikler vil bli flyttet frem og tilbake når noen er uenig i beskrivelsen av en persons yrke. Dessuten har alle mer enn én beskjeftigelse, så det vil kunne oppstå uenighet om hvilken beskjeftigelse som skal settes i parentes. Alt dette kan unngås ved å bruke årstall, som er helt objektivt. --–Duffman 27. des 2005 kl.07:33 (UTC)

Jeg tror ikke det blir forvirrende, jeg mener den diskusjonen over her egentlig er litt sær. Dessuten finnes det personer med samme navn som er født på omtrent samme tid. I så måte tror jeg årstall blir vel så forvirrende fordi det er noe folk ikke har forhold til på samme måte. Floyd 27. des 2005 kl.07:47 (UTC)

Husk at utgangspunktet er at ingen skal ha beskjeftigelse i artikkelnavnet. Det er kun for å skille to artikler med likt navn fra hverandre at man bruker parentes. Formålet er derfor ikke å gi en ekstra beskrivelse eller forklaring, kun å skille artiklene fra hverandre. De kunne derfor like gjerne vært nummerert 1, 2, 3 osv. Hadde det vært teknisk mulig skulle artiklene hatt samme navn.

Argumentet om like årstall blir irrelevant, fordi to personer med likt navn ofte også har hatt samme beskjeftigelse. --–Duffman 27. des 2005 kl.07:53 (UTC)

Årstall er definitivt bra: Det er (nesten alltid) entydig; én person kan gjerne ha flere yrker, og flere generasjoner i samme slekt har ofte samme yrke. -- Olve 27. des 2005 kl.08:14 (UTC)

Hva skal Mads Eriksene flyttes til? Tskoge 27. des 2005 kl.16:53 (UTC)

Årstall og/eller fødselsdato er enklere å få entydig enn profesjon og vil også være enklere å forholde seg til. En person har normalt bare ett fødselsår (om det ikke er tvil om fødselsåret) men han kan listes under flere profesjoner.
Sagt på en annen måte, en bruker navnet til personen som hovedoppslagsfrase og så legger en til tilleggsopplysnigner for å begrense utfallsrommet til en enkelt oppføring. Hvis tilleggsopplysningen blir for lite spesifikk så vil den ikke avskjære utfallsrommet tilstrekkelig.
Enkelte profesjoner har så mange yrkesutøvere at det er vanskelig å bruke de til noe fornuftig. Befal (militæret) og agronom (gårdbruker) er eksempler på slike.
Hvis Mediawiki hadde støttet komplekse søk hadde dette vært et mindre problem enn det er i dag men det fungerer akseptabelt slik det er. — Jeblad 27. des 2005 kl.20:25 (UTC)

Forsøk på et definitivt svar: I de gamle kortkatalogene i bibliotekene brukte man alltid fødsels- og dødsår for å skille to personer med samme navn. På den måten ble alle kartotekkortene for bøkene til forfatteren Jonas Lie listet først, deretter bøkene til politikeren, sønnesønnen med samme navn. M. Haugen 28. des 2005 kl.10:04 (UTC)

Støttes. Hvis en fortsatt får problemer så får en ta det når det dukker opp. — Jeblad 3. jan 2006 kl.16:49 (UTC)

Encyklopedisk?

Jeg har nettopp lagt inn en liste med misforståelser og oppklaringer i artikkelen om global oppvarming – men lurer litt på om slikt egentlig er encyklopedisk? Noen som mener at det bör ut igjen? Hanno 27. des 2005 kl.15:02 (UTC)

Gitt at det holder faglig mål, synes jeg det må være ok med slike oppklaringer. Dette kan nettopp være det en leser kommer hit for å finne svaret på. At en tradisjonell encyklopedi ikke kunne formulere seg slik er en annen sak. Haros 27. des 2005 kl.15:13 (UTC)

P.s. Den er vel ikke veldig kort lenger. Haros 27. des 2005 kl.15:22 (UTC)

Jeg tittet på det og synes det var greit. Lange artikler kan gjerne bryte litt på normen hvis formalia er dekket tidlig (innledningsvis) i artikkelen. --Finn Bjørklid 27. des 2005 kl.23:06 (UTC)

Syns det punktet om misforståelser ble vel langt. Foreslår du legger det inn i en egen artikkel. Undres og om «misforståelser» kan oppfattes noe arrogant (de som er uenig med meg har misforstått...). Det er uansett så mye diskusjon om dette at en egen artikkel om diskusjonen rundt emnet vel kan forsvares. Ser at de har en sak om samme på engelsk W - en ledende klimaforsker som har måttet argumentere mye for å slå igjennom. Viktig emne, men synes som sagt at en egen artikkel om uenighet om klimaendring er bedre. Ulf Larsen 28. des 2005 kl.09:41 (UTC)

Sjangeren Påstand og svar virker kanskje fremmed for leksikonet, men vi er godt innenfor norsk leksikalsk tradisjon ved å forholde oss helt konkret til konkrete spørsmål. Spesielt Gyldendals leksikon (siste utgave ca 1970, senere en del av Store Norske) hadde et rykte for å være meget to-the-point og brukervennlig. M. Haugen 28. des 2005 kl.09:57 (UTC)

Siden vi diskuterer denne artikkelen; Norge har en pågående forskning på klima som hevder seg internasjonal, f.eks. RegClim (utvikling av scenarier for klimautvikling i Norden, omkringliggende havområder og deler av Arktis ved en global oppvarming) og andre. Kanskje det kunne nevnes - enten i artikkelen eller som en tilleggsartikkel? Og litt pirk; vi bruker ikke mellomrom mellom tall og prosenttegnet. --Finn Bjørklid 29. des 2005 kl.03:07 (UTC)

For aa ta pirket först: Ifölge baade Spraakraadet og vaar egen stilmanual skal det vaere mellomrom mellom tall og prosenttegn – det var det jeg forholdt meg til. (For aa hevne meg med litt mer pirk: Etter "Og litt pirk" skal det staa kolon, ikke semikolon :))
Ellers takk for tilbakemeldinger. Da tenker jeg at det kan staa inntil videre. Jeg har ogsaa sett at de paa tysk wikipedia (tror jeg det var) har en egen side om klimaskepsis. Dit kunne man jo evt flytte den listen. Men jeg tror ikke det er like brukervennlig. (Faa vil slaa opp der, og selve tittelen er villedende. Dessuten gjör det i mine öyne ikke noe at listen er lang, i og med at den staar sist i artikkelen og det ikke er meningen at man leser hele listen, men kan klikke paa den paastanden i innholdsoversikten som man maatte vaere interessert i.)
Jeg skjönner ogsaa arroganse-bekymringen (at andre syn paa saken defineres som misforstaaelser), men mener at jeg har vaert forsiktig nok. Problemet med de fleste av paastandene er jo ikke at de er kontroversielle, men at de (selv om de nevnes regelmessig paa norske avisers debattsider) er fullstendig irrelevante for klimapolitikken. Hanno 29. des 2005 kl.10:56 (UTC)

Hanno! Din luring! Slå meg i hodet med en stilmanual. Vel, det skal bli vanskelig for en gammel rev som meg å lære en ny måte å bryte inn i hønsegården på, - for i typografi er mellomrom iallfall gærnt (grunnet linjeskift), men jeg innser at det ikke har samme betydning på Internett. Var uansett godt ment. Unnskyld meg mens jeg går og banker hodet i veggen. :-) --Finn Bjørklid 29. des 2005 kl.23:21 (UTC)

Hanno har rett i at mellomrom mellom tall og prosenttegn er korrekt. MEN Finn har også rett: Det skal ikke være vanlig mellomrom mellom tall og prosenttegn på grunn av problemer med linjeskift. Løsningen er at man bruker et ikkebrytende mellomrom, som kodes slik: «100&nbsp;%». Slik sikres både mellomrommet og tvungen sammenholding av elementene ved linjeskift. -- Olve 30. des 2005 kl.03:46 (UTC)

Hvis disse punktene i det hele tatt hører med på Wikipedia bør vi ha en egen artikkel, du bruker artikkelen til å argumentere for ditt syn og velger ut motargumenter som ikke nødvendigvis dekker de argumentene klimaskeptikerne har. F.eks så aviser ikke Bjørn Lomborg at det er en menneskeskapt klimaeffekt, men sier at det er lite kostnadseffektivt å senke CO2 utslippene så mye som det er nødvendig, og at pengene kan anvendes bedre til andre tiltak. Påstanden «De fleste påstandene er imidlertid bygget på misforståelser eller til og med bevisst feilinformasjon» er svært drøy og bør i det minste modereres. Jeg har ikke noe standpunkt i den aktuelle saken, men mener at det er viktig at Wikipedia ikke utvikler seg til å bli et meningsforum, selv om meningene i dette tilfelle er politisk korrekte, og resultatet av konsensus blant FNs klimaforskere. Svart -- 29. des 2005 kl.10:58

Jeg skal tenke litt over en alternativ formulering. Argumentet du refererer til, har jeg ikke mött i den norske debatten, og det var denne jeg hadde i tankene, baade naar jeg valgte ut paastandene og naar jeg skrev at disse er bygget paa misforstaaelser. Saann sett er artikkelen paa trygg grunn slik den staar naa. (Ogsaa med tanke paa at, som du selv sier, Lomborgs kritikk nettopp ikke er skepsis mot global oppvarming som fenomen, som jo er artikkelens tema. At han er uenig i den raadende klimapolitikken maa evt nevnes i artikkelen om klimapolitikk. Den offentlige debatt i Norge har, saa vidt jeg kunne se, ikke kommet saa langt at det faktiske grunnlaget for klimapolitikken er akseptert.) Men, som sagt, du har et generelt poeng som jeg skal se litt naermere paa.
Naar du sier at jeg argumenterer for mitt syn og at utvalget av motargumenter er partisk, er jeg svaert spent paa dokumentasjon av din paastand. Hvis det skulle ha havnet noe kontroversielt i artikkelen, er jeg takknemlig for et lite hint, saa vil jeg endre det. Men jeg kommer altsaa ikke paa noe. Og hvis jeg har utelatt et viktig motargument (mot global oppvarming, vel aa merke, ikke mot klimapolitikk), er det bare aa före det opp i listen. Hanno 29. des 2005 kl.22:40 (UTC)

Et eksempel på kritikk som du ikke har kommentert er den mot den såkalte «hockeykølla», og diskusjonen om historisk temperaturutvikling på globalt nivå i forhold til den nordlige halvkule ev Europa. Europa hadde f.eks en varmeperiode med middeltemperatur 2-3 grader over dagens i deler av steinalderen (7000-2000 f.Kr?) i denne perioden var det ikke breer norge eller Europa så vidt jeg vet.
I forhold til Lomborgs kritikk er det viktig å merke seg at selv forholdsvis radikale utslippsreduksjoner vil få svært liten effekt de nærmeste 100 år, selv om han ikke er fremme i den norske debatten har han viktige argumenter. Kanskje bør vi tilpasse oss eventuelle klimaendringer? Du kan si at dette er mer klimapolitikk enn oppvarming, men hvis du ser på punktene dine så er det ganske mye klimapolitikk der. Det er også dette om at vi var på vei inn i en ny istid som kanskje oppvarming kan forsinke. Når det gjelder havnivå så er det fremdeles et diskusjonstema [13] om det skjer noen økning og hvor mye.
Svart -- 30. des 2005 kl.00:29

La meg kommentere tre ting:

• Mitt opprinnelige spörsmaal var om selve sjangeren Misforstaaelser er uleksikalsk, ikke om min haandtering av misforstaaelsene var bra. Saa langt konkluderer jeg at sjangeren ser ut til aa vaere godtatt.
• Du har saa langt ikke dokumentert det du insinuerte först, nemlig at jeg "bruker artikkelen til å argumentere for [m]itt syn".
• Motargumenter som saa langt ikke er nevnt, kan som sagt tilföyes av den som maatte önske. Jeg kan vurdere aa skrive noe om hockeykölla. Men diskusjonen om historisk temperaturutvikling har jeg nevnt, i og med at det staar at det "for omlag tusen år siden var en mindre varmeperiode, der det i Europa kan ha vært like varmt som i dag", mens den "globale gjennomsnittstemperaturen [...] mest sannsynligvis [var] lavere den gang enn det siste tiåret." Ogsaa eemtidens ca. 2°C varmere klima er nevnt. Som tredje eksempel kunne man ha nevnt borealtidens ca. 1°C varmere klima (rundt 6000 f.kr.), som du er inne paa. Enhver som mener at to eksempler ikke er nok, staar fritt til aa tilföye ett eller to eller tre til. Til slutt har du et poeng i at man kan vurdere aa flytte noen av argumentene til siden om klimapolitikk, naar denne har faatt en tilsvarende liste. Kanskje jeg gjör det ved en anledning. Hanno 30. des 2005 kl.20:52 (UTC)

Navigasjon

Navigasjonsforslag

I designet er det en boks som heter «navigasjon», som inneholder lenker til hovedsida, prosjektportalen, siste endringer og så videre. De fleste har nok sett den. Det er mulig å forandre den på MediaWiki:Sidebar, noe de blant annet har gjort på tysk Wikipedia. Tidligere i dag gjorde jeg en liten forandring på den, og tok et skjermskudd (sett til høyre). Spørsmålet mitt blir med andre ord, skal vi gjøre denne forandringen (eventuelt med noen forandringer)? Siden jeg foreslår det, synes jeg det, fordi det er et par ekstra lenker som kan være kjekke å ha der, pluss en oppdeling mellom vanlig navigasjon og navigasjon for bidragsytere. Jon Harald Søby 29. des 2005 kl.11:14 (UTC)

Bra forslag, jeg er enig i skillet mellom navigasjon for brukere og navigasjon for bidragsytere. --–Duffman 29. des 2005 kl.11:19 (UTC)

Mye bedre enn dagens versjon! mali 29. des 2005 kl.11:48 (UTC)

Enig med de to foregående talerne. Floyd 29. des 2005 kl.11:53 (UTC)

Enig i forslaget. Wolfram 29. des 2005 kl.13:43 (UTC)

Er enig, men siden vi ser på forsiden, hva med å la gå inn på hvordan tysk W arrangerer informasjon på bunn av forsiden, tenker på søsterprosjekter som commons etc. Det er idag en boks som dekker en «kolonne», foreslår at vi lar den dekke begge som på andre wikier. Ulf Larsen 29. des 2005 kl.13:35 (UTC)

Synes det er bedre med en slik oppdeling av menyen. Men «Søk» bør kanskje være over disse boksene, så slipper brukeren som kun skal slå opp et ord å lese igjennom den prosjektrelaterte menyen for å søke opp en artikkel. «Donasjoner» er vel egentlig ikke prosjektrelatert? Og «Ny bruker?» er vel prosjektrelatert? Foreslår følgende innhold/rekkefølge på menyen: Elisabethd 29. des 2005 kl.13:59 (UTC)

• Søk
• Navigasjon
  • Hovedside
  • Om Wikipedia
  • Alle artikler
  • Nye artikler
  • Tilfeldig artikkel
  • Donasjoner
• Prosjektrelatert
  • Prosjektportal
  • Siste endringer
  • Tinget
  • Hjelp
  • Ny bruker?
• Verktøy
  • osv

Spesialsider og Last opp fil kan med fordel flyttes til Prosjektrelatert-boksen. Søkeboksen bør enten ligge helt øverst, eller mellom Navigasjon og Prosjektrelatert. 139.115.80.167 29. des 2005 kl.14:28 (UTC)

Søke- og verktøyboksene går det ikke an å gjøre noe med. Jon Harald Søby 29. des 2005 kl.14:30 (UTC)

Ubehagelige POP-up's

Jeg vet ikke om jeg er alene om dette, men når jeg logger inn på Wikipedia, resulterer det i at jeg får et par tåpelige pop-ups (Casino m.v.) Jeg bruker Mozilla Firefox som browser. Er det andre som som har samme problem? --Friman 30. des 2005 kl.00:51 (UTC)

Jeg får ikke noe sånt (og kan garantere at slikt ikke kommer fra Wikipedia). Skaff deg Spybot Search & Destroy og Adaware om du ikke har dem installert allerede. Jon Harald Søby 30. des 2005 kl.10:26 (UTC)

Firefox har innebygd popup stopper, velg Tools | Options | Content - og kryss av for Block popups. Om det er noen spesielle nettsteder du trenger popups for (som banker) så kan du legge inn de i en egen liste der, virker meget bra. Ulf Larsen 30. des 2005 kl.10:51 (UTC)

Jeg bruker Opera (som også har en popup-stopper) og har heller ikke merket dette. Hvis popup'ene er for kasinoer o.l. er JHSs tips om å søke på pc'en smart. Adaware er et annet program som gjør det samme. --Finn Bjørklid 30. des 2005 kl.19:19 (UTC)

Sjekk maskinen din. Du har fått inn rask som henger seg på når du legger inn nye sider. Forslagene til jhs er absolutt brukbare. Likevel spørs det om du klarer å bli kvitt disse for du har sannsynligvis installert dem via ordinære programmer. En typisk vei inn er via onlinespill av forskjellig slag. Ofte de spillene som unger er glad i. Sjekk om noen småprogrammer er lagt til siste tiden. Hvis du bruker firefox og problemet kun er der så ville jeg laste ned en ny install av denne og kun legge den på maskinen uten å pakke den ut. Deretter ville jeg avinstallere firefox og så installere fra scratch. problemet er da at du mister bokmerker og annet om du ikke lagrer dette separat. Hvordan du gjør dette finner du i dokumentasjonen for Firefox. — Jeblad 31. des 2005 kl.14:46 (UTC)

Fragmentering av ubehagelig omtale

I enkelte artikler har ubehagelig omtale av personer eller organisasjoner blitt fragmentert, noe som gjør tilgang til informasjonen vanskelig. Nå sist har dette skjedd med Rød Ungdom hvor det er opprettet en egen artikkel for å omtale Krystallnatten og bråket rundt denne. Omtalen her er lagt til Oslo Rød Ungdom som i bunn og grunn ikke inneholder mer enn den negative omtalen. Såvidt jeg kan se så finnes det ingen omtale av noe annet lokallag for Rød Ungdom så siden, slik den fremstår, er en konstruksjon for å fjerne negativ omtale fra hovedoppslaget om Rød Ungdom.

Det jeg lurer på er om dette er en akseptabel løsning på sikt. Det er nok ikke siste tilfellet og en kan tenke seg flere betente saker i partier som kan dukke opp og som kan løses på denne måten.

— Jeblad 31. des 2005 kl.16:31 (UTC)

Synes denne saken er blåst opp. Rød Ungdom i Oslo har eksistert i over 30 år - i forhold til det er det lite mening i å skrive så mye om noe som betyr så lite over et så kort tidsperspektiv. Så jeg foreslår man sletter det. For ordens skyld er jeg tidligere AKP medlem og i dag sterk motstander av Rød Ungdom - og støtter klart Israels rett til å eksistere. Ulf Larsen 1. jan 2006 kl.21:05 (UTC)

Jeg er enig i at det er et problem at artikkelen om Oslo Rød Ungdom nesten ikke inneholder annet enn omtalen av denne saken. Men i "krystallnattsaken" er det et distriktslag, ikke Rød Ungdom sentralt som er innblandet. Dersom Rød Ungdom fungerer som andre politiske ungdomsorganisasjoner, så styrer lokal- og fylkeslag i stor grad selv over hva de skal mene i aktuelle politiske saker. Jeg mente først at det burde holde at det sto under Rød Ungdom, men da det først kom en artikkel om Oslo Rød Ungdom syntes jeg det passet best at det sto der. Jeg synes imidlertid at innledningen til avsnittet i artikkelen om Rød Ungdom sentralt er noe snål. Det blir en slags bortforklaring før en har kommet til saken. Et alternativ er å flytte innholdet om Oslo Rød Ungdom inn i Rød Ungdom-artikkelen, og slette artikkelen om Oslo Rød Ungdom. En forutsetning bør da være at avsnittet om krystallnattmarkeringen står under punktet om Oslo Rød Ungdom, og ikke om sentralorganisasjonens historie. Jeg uenig med forrige taler om at det bør slettes, men jeg synes godt at omtalen om saken kan redigeres noe ned i lengde. Floyd 1. jan 2006 kl.22:08 (UTC)

Brutte omdirigeringer

Etter flyttingen av endel konger er det oppstått mange brutte omdirigeringer. Fint om folk hjelper til å rette dem: Spesial:DoubleRedirects. Wolfram

Det er fortsatt uenighet om navnekonvensjonene for kongelige, og derfor om de flyttingene som er gjort. Vi burde vel ha fått avklart dette først. På den andre siden burde jo den som flytter en side være ansvarlig for å omgjøre alle omdirigeringssider. --Tokle 1. jan 2006 kl.00:57 (UTC)

Godt nyttår

• La meg være den første til ønske alle det beste for det nye året. Av gode ønsker for året må være at vi 2006 vil holde regionale julebord i kommende desember, kanskje med innlagt opplesning fra Wikipedia og utdeling av hjemmebrente CDer med "the best of" norske Wikipedia... Uansett, godt nyttår! --Finn Bjørklid 1. jan 2006 kl.00:36 (UTC)

Rediger

Jeg er ny her og har redigert 1 side og lagt inn 1 ny side. Det heter seg at man skal kunne redigere alle sider, men mange lar seg ikke redigere fordi ordet Rediger mangler. Den nye jeg la inn heter Snekker. Etter et par redigeringer forsvant muligheten til å redigere den,- jeg kan nå bare redigere linken........ Hva er galt? Eller hvorfor viser ikke ordet: Rediger? Shark 1. jan 2006 kl.20:54 (UTC)

Så langt jeg kan se er det mulig å redigere den. Prøv å tømme minnet på nettleseren. Ved redigering er det ikke alltid databasen får med seg det siste som har skjedd. Har selv lagt inn artikler jeg etterpå ikke "kunne se...". Ulf Larsen 1. jan 2006 kl.21:53 (UTC)

I går kveld hadde databasen problemer i rundt tre timer, bla. ble mange kategorier ikke vist, tildels ble de vist som Kategorier: 0 | 1 | 2 , slikt skjer av og til, det beste man kan gjøre er da å smøre seg med tålmodighet. BjørnN 2. jan 2006 kl.11:37 (UTC)

Nei jeg kommer fortsatt ikke innpå igjen for å redigere denne og diverse andre sider. Noen, som f.eks. denne diskusjonsiden står det Rediger over, og er grei å komme inn på. Har tømt hukommelsen, startet maskinen på ny etc. til ingen nytte. Nå har jeg også prøvd fra en annen maskin som aldri har vært brukt på Wiki, og det er akkurat det samme. På siden Snekker kan jeg komme inn og redigere linken nederst, men ikke noe mer. Jeg SKAL ikke redigere denne siden mer pr idag, men det er det samme på en del andre sider, så derfor bør jeg jo kunne få det til... Laget f.eks. nettopp en side om Ask og kommer ikke inn på den igjen heller. Har jo gjerne lyst å justere ting man oppdager etterpå. Shark 2. jan 2006 kl.19:35 (UTC)

Det høres for meg ut som om du trykker på knappen for å bare redigere en seksjon av siden. Prøv å trykke på "rediger"-knappen helt øverst på siden, mellom "diskusjon"- og "historikk"-knappene. Einar Myre 2. jan 2006 kl.19:53 (UTC)

Hva skjer hvis du klikker her? --–Duffman 2. jan 2006 kl.19:55 (UTC)

Da kom jeg inn med en gang, men hvorledes skal jeg klare det selv? For det står virkelig ikke ordet/knappen Rediger over alle sidene, og ikke på de jeg har laget selv i alle fall. Shark 2. jan 2006 kl.20:09 (UTC)

Da er det noe galt med PCen din. Inntil du finner ut av feilen kan du bruke linken http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Snekker&action=edit og bytte ut ordet Snekker med artikkelens navn. --–Duffman 2. jan 2006 kl.20:14 (UTC)

Takk skal du (og dere andre) ha. Dette fungerte selv om det var litt mer tungvindt. Men som du ser så kommer jeg jo greit innpå for å redigere akkurat denne siden vi diskuterer på nå. Så hva som er feil vet jeg ikke, og det var det samme på den andre maskinen min som beskrevet ovenfor. Men nå har jeg i alle fall en måte å gjøre det på. Shark 2. jan 2006 kl.20:23 (UTC)

Har du endret skin i instillingene på Wikipedia? Og hvilke knapper ser du øverst på artiklene du vil redigere? --–Duffman 2. jan 2006 kl.20:27 (UTC)

Der var løsningen. Nå har jeg endret tilbake til Standard. Det første jeg gjorde når jeg registrerte meg var å endre til Chick, den syntes jeg så mest liketil ut. Siden har jeg ikke tenkt mer på det. Men nå fikk jeg plutselig Rediger og flere valgknapper...... Så takk igjen. Shark 2. jan 2006 kl.20:46 (UTC)

Flott, skins er noe herk. --–Duffman 2. jan 2006 kl.21:23 (UTC)

Notenavn

Er det noe fast «regel» for hvordan man skal skrive notenavn på Wikipedia? Praksisen er litt varierende. Noten B♭ kan for eksempel både skrives B♭, B eller H♭. Likeså med E♭ - skal man skrive E♭, eller Ess, og F# - skal man skrive F# eller Fiss? Hva med tilfeller med dobbeltkryss, skriver man F## eller Fississ? Andreashjortland 1. jan 2006 kl.21:42 (UTC)

Formen «H♭» har jeg aldri sett - en pussig konstruksjon. Er denne virkelig i bruk noe sted? -mats 2. jan 2006 kl.11:46 (UTC)

Jeg har støtt på den et par ganger, men det har vært på håndskrevne notatark, så om formen er i bruk ut over min begrensede krets, vet jeg ikke. Det er likevel en slags logikk i den. B er jo i realiteten en ♭ for H, og skal man bruke denne tegnvarianten, passer det bedre inn i «skjemaet» å skrive «H♭» enn «B». Andreashjortland 2. jan 2006 kl.17:44 (UTC)

Dette har neppe noen tatt stilling til ennå. Wolfram 1. jan 2006 kl.21:44 (UTC)

Vi burde bruke det internasjonale systemet, med B♭, og ikke bruke noten H. Ess og Fiss (et al.) er bare muntlig og blir vel bare sjeldent skrevet. --Tokle 1. jan 2006 kl.21:54 (UTC)

Å kalle systemet «internasjonalt» er nok litt drøyt, det er vel heller engelsk/amerikansk. I Tyskland brukes H. I Frankrike heter samme tonen Ti. Uansett er jeg tilbøyelig til å være enig med deg, men ser gjerne at det kommer noen flere synspunkter. Andreashjortland 2. jan 2006 kl.08:59 (UTC)

Flere av systemene er internasjonale, så det finnes ikke noe «det internasjonale systemet». Uansett har Norge, som Skandinavia for øvrig og Tyskland, lange tradisjoner for å bruke kalle halvtonene nedover fra C: H, B, A … Jeg ser ikke noen grunn til at norsk Wikipedia skal avvike fra dette. –Peter J. Acklam 2. jan 2006 kl.09:45 (UTC)

Det er lett å bli usikker når man ser «B» i en tekst, på grunn av de mange ulike systemene som finnes. For å unngå forvirring, kan det være en fordel å skrive B♭ når det er det man mener. Men da blir spørsmålet om man skal skrive «H» eller «B» når man snakker om tonen som ligger en halvtone over. Andreashjortland 2. jan 2006 kl.17:44 (UTC)

Det er ikke noe internasjonalt med B♭. Her i landet brukes H; jeg mener å ha sett betegnelsen "europeisk notasjon/besifring" på dette. Notasjonsprogrammet jeg selv bruker gir meg et fem-seks valg på type notasjon. Man bør ellers benytte kortest mulige notasjonsform - altså F#, ikke Fiss, og G♭♭, ikke Gessess - rett og slett fordi det da er mulig å få plass til dette på et ellers trangt noteark. (Det finnes forøvrig et unntak til B♭/H-problematikken: ved notasjon av Jazz er det mest vanlig å bruke B♭, selv i Norge.) -mats 2. jan 2006 kl.11:46 (UTC)

Dette bringer et annet spørsmål inn i diskusjonen. Jeg tenkte i utgangspunktet på hva som er «riktig» i en setning som «altsaksofonen er stemt i Ess» - da har man jo ingen plassproblemer. Velger man denne «lange» varianten, er det likevel kanskje grunn til å velge en annen modell hvis man skal skrive sangtekster eller lignende med besifring. Og det er kanskje ikke helt heldig at man opererer med to ulike systemer i et og samme leksikon. Det klareste, tror jeg, er å skrive C, H, B♭, A, A♭ og så videre, og C, C#, D, D# og så videre (tilsvarende for dobbelkryss og dobbel-♭). Andreashjortland 2. jan 2006 kl.17:44 (UTC)

Er enig i at dette er et annet spørsmål. I tekstlig omtale av en (grunn-)tone, eller akkord bør vi bruke Ass/A/Aiss, B/H/Hiss. —I notasjon derimot blir det noe annet. Har nå slått opp i notasjonsprogrammet mitt (Finale), der de (i tillegg til obskure greier som Solfeggio, Nashville A og B samt Roman) opererer med en rekke varianter: Standard (A♭/A/A♯, B♭/B/B♯); Europeisk (A♭/A/A♯, B♭/B♮/B♯); Tysk (As/A/Ais, B/H/His) og Skandinavisk (A♭/A/A♯, B♭/H/H♯). Bortsett fra at jeg er vant med med å notere B♭ som B er nok sistnevnte form den jeg selv er mest familiær med (bortsett fra i Jazz, som nevnt), og er den formen jeg vil anbefale her på WP. -mats 2. jan 2006 kl.22:56 (UTC)

Da tror jeg at både du og jeg og Finale er enige. – Andreas Grimne Hjortland, 3. jan 2006 kl.15:42 (UTC)

«altsaksofonen er stemt i Ess» – eller burde den være stemt i «ess» (med liten e)? Det er ikke noe egennavn... Selv har jeg nok stort sett brukt stor forbokstav, men det spørs nå om det er feil, da! -mats 2. jan 2006 kl.22:56 (UTC)

Jeg vet ikke. Vi skriver jo rene toner med stor bokstav (E). Det er en slags logikk i å kun tilføye endelser (-iss, -(e)ss), uten å forandre på «hovednavnet». – Andreas Grimne Hjortland, 3. jan 2006 kl.15:42 (UTC)

Feil i bunntekst

Hvordan kan man redigere bunnteksten (vet ikke helt hva det heter) på sider, som for eksempel tabellen på bunn av siden om Askvoll og andre kommuner i Sogn og Fjordane, som grupperer kommunene etter fjordene. Alle vet jo at Bremanger hører til Nordfjord og ikke Sunnfjord..

Slike ting irriterer meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal endre på det.

Deallus 2. jan 2006 kl.15:57 (UTC)

Det du ser er en mal. Du finner den igjen i Wiki-koden som {{Sognogfjordane}}. Den aktuelle malen kan du redigere på Mal:Sognogfjordane. Andreashjortland 2. jan 2006 kl.17:46 (UTC)

Nykomling

Hei, jeg er ny her. Tar nok litt tid å komme seg inn i det, men jeg har allerede brukt W mye mht. skolearbeid og egen nyskjerrighet.

Jeg har et par spørsmål/forandringsforslag. Jeg har ikke skjekket om dette har vært diskutert tidligere...

• En enkel måte å skifte språk når vi søker, for eksempel: <<en:Shakespeare>> for å søke på Shakespeare på engelsk
• Et kort resymé av lengre artikler i starten (eller hyperlinket, eller i slutten el.). Noen ganger lurer man på et enkelt spørsmål og kan bli frustrert over å måtte lese en lang artikkel

Godt nyttår alle sammen forresten

Haakon (18) 2. jan 2006 kl.19:18 (UTC)

Idéer til det tekniske nytter nok ikke å ta opp her. Slik det er nå må man nesten lete i én språkversjon av gangen. Når det gjelder resyméer er det noe vi forsøker å få folk til å lage når de skriver artikler. Wolfram 2. jan 2006 kl.19:46 (UTC)

Angående å hoppe til et annet språk, kan du gjøre det ved å erstatte alt etter /wiki/ i adresselinja med «en:Shakespeare». Jon Harald Søby 3. jan 2006 kl.09:46 (UTC)

Fagernes (andre betydninger)

Beklager. Jeg klarte å ødelegge en side med dette navnet. Kan noen hente frem den forrige versjonen? Bkv 2. jan 2006 kl.21:17 (UTC)

Ikke noe problem. Det er fikset. --Tokle 2. jan 2006 kl.21:22 (UTC)